Jeg har en 7 år gammel varmepumpe. Den skal kunne produsere 50 graders vann med COP 3.1, alle sirkulasjonspumper inkludert. Det klarer den ikke. Ligger nok på 2.9 eller deromkring. Kanskje faktisk bare 2,8. Nyere varmepumper har imidlertid ingen problemer med å produsere 50 graders vann med COP langt over 3.
I praksis er det nok ofte ikke slik, fordi brukeratferd påvirker resultatet ift teori og beregninger. Du har langt over gjennomsnittet innsikt i hvordan både VP og varmesystem fungerer, og kan derfor få "trimmet produksjon mot forbruk optimalt. Slik er det ofte ikke ellers.
Selvom en VP fint klarer en ok cop på 50C så blir dette som regel tilleggsoppvarmet i berederen med el-kolbe opp til 65-70 grader for å få nok VV ut av berederen til en badeglad familie. Dermed bidrar ikke VP med hele VV-produksjonen, og reell totalcop på VV faller lett mot 2.
Utover vinteren/våren har mange nokså iskalde brønner som reduserer COP ift oppgitt, som dkt850 sier eksempelvis 2,6% for hver grad.
Mange varmepumper er også såpass overdimensjonert at de får veldig korte driftstider sommerstid. Dette knuser fort også reell gjennomsnittlig drifts-cop.
Kostnaden til å legge til solvarme avhenger også av hvordan eksisterende VP-løsning er bygget opp. Er det en "alt-i-ett"-VP hvor det trengs både tank, styring og mye ekstra sammenkobling så blir det fort dobbelt så dyrt som når en stor nok akkumulator allerede er installert mot VP.
Jeg sier ofte ærlig til kunder, med eksisterende VP, som henvender seg at det vil bli mer "for moro skyld" enn økonomi i det, men like ofte så blir det også såpass mange ulike variabler og hensyn som likevel gjør det fornuftig nok. Jeg nevnte eksempelet med frosne energibrønner, andre variabler er økt forbruk etter at VP ble installert (økt komfortnivå), utbygginger, svømmebasseng, eller at det rett og slett fortsatt er et nokså høyt el-forbruk ift forventet, og at netto restforbruk er fortsatt såpass høyt at det er rom for å senke en god del til med solvarme.
Er en husstand allerede under 10-15.000kwt/år med VP så må det nye behov til for å se noe god nytte i det, men mange er fortsatt over 15.000, og da er det normalt noe somm lett blir regningssvarende.
Jeg skal ikke påstå noen andel over hvor mange det er lurt eller dumt for, mitt poeng er at vi ikke generaliserer, fordi absolutt ingen husstander og utgangspunkt er like.
Normalt regner man ca 2% forbedring i COP for en grad lavere kondenseringsremperatur. Dette ved 50 grader ut og 0 grader inn. Hvis man derimot har +1 grad inn blir regnestykket også ganske likt men ikke helt.
Selv topper jeg varmtvannet med berederen. Så COP blir ikke 3, men heller ned mot 2,5 for varmtvannsproduksjon, men bruker jeg mye tappevarmtvann så rekker ikke berederen å gjøre så mye fra eller til og da stiger COP mot 3 igjen.
Uansett: Hva om vi tar skikkelig i og sier at COP er helt nede på 2 for varmtvannsproduksjon? Om strømprisen da er ei krone, må solvarmen avskrives med 50 øre for hver kWh solavarmen produserer.
Vel, selv med 2 i COP, blir dette vanskelig. For dagens fakum er jo at det er vanskelig å få økonomi i mange solfangeranlegg selv med direkte avskrivning krone for krone for hver kWh produsert.
Når man har problemer å få økonomi i prosjektet med 1 til 1 avskrivning, ser det håpløst ut når man bare kan avskrive med halve prisen pr. kWh.
Hadde solfangere vært økonomisk gulkantet, hadde hvert eneste hus hatt taket fullt av solfangere. Slik er det jo ikke. Dette er Norge, ikke Hellas. Her er strøm billig og sol mangelvare.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Ja, majoriteten av solvarmeanlegg som installeres er i utgangspunktet for lite lønnsomme, derfor gir Enova tilskudd, slik de gjør til VP, som heller ikke alltid er særlig lønnsomt.
Jeg er vel den eneste i solenergibransjen som vil fjerne Enova-tilskuddet fordi det indirekte støtter altfor mange ineffektive produkter og løsninger. Det finnes overhodet ikke noe mål og mening med tilskuddsordningen slik den er idag, og det kan være lønnsomt nok uten tilskudd.
Forbruket og utgangspunktet for hver enkelt avgjør det regnestykket, men mange av anleggene vi har levert er tjent inn på 5-10 år med nåværende strømpriser som ligger +/- 1kr totalt sett. Med 50 øre så er det altså 10-20 år, på nivå med hva VP og bergvarme ligger på. Forskjellen er hva som bør forventes av levetid og utskiftninger etter 10-20 år. Sola skinner nok trolig lenger enn hva en kompressor gjør
Sola vil nok fortsette å skinne ja, og slike solfangere lever vel dobbelt så lenge som en kompressor? Men varmen fra borehullet vil jo også fortsette å varme så lenge det finnes varmt grunnvann, så alt jeg trenger å gjøre etter 20 år er å få meg en ny varmepumpe. Jeg liker å tro at denne varmepumpa da har COP på 5 når den tid kommer - og at den koster halvparten av dagens varmepumper. Er jo ikke kritisk til alt og alle hele tiden, veit du
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Ja, jeg følger deg i den tanken, og kanskje andre alternativer som er enda bedre ;)
Ingen varmekilder, og da tenker jeg på system, har hatt "evig liv" i markedet. Først kull,koks ved, deretter olje/parafin, så ren elektrisitet og nå varmepumper. Det har normalt kun holdt som "best" i 10-20 år.
Jeg tror vel igrunn Vp også vil være tidsbegrenset på markedsandel for varmekilder. Det vil fremtidige krav til energiforbruk i boliger sørge for.
For at et system derfor skal få "evig liv" må det kunne være fleksibelt og enkelt nok å legge til, endre eller forbedre selve kilden. Derfor nærmest trygler jeg folk om å gjøre seg tjenesten med å fokusere på det fremfor hva de skal velge. Det er hvordan som kanskje blir viktigst
Jeg er også fullt klar over at jeg må redusere den økonomiske gevinsten fra et solvarmeanlegg pga. a VP. Når vi likevel har et forbruk på over 20kWh/år, tror jeg faktisk det kan være økonomi i å utvide anlegget (for vårt hus). Noe av grunnen er at vi ikke har etterisolert 70-tallshuset vi bor i og velger heller å "fyre for kråka" (med VP). Heller dette enn å sponse Glava/Rockwool.
Når det gjelder VV benytter jeg samme metode som deg, Tom. VP mater eksisterende OSO-bereder med varmt vann. Jeg har målt forbruket med Clas Ohlson-måler. Det ligger på ca 5kWh/døgn -> 1825kWh/år bare i 1-1 strøm til varmtvann.
Enova og TEK-byråktrater (samt en del lobbyister) ser ut til å glorifisere etterisolering, nybygg, passivhus o.l. istedtefor å se på det totale energiregnskapet. Dette er spesielt aktuelt for eksisterende hus (som det finnes en del av ). Å rive et gammelt hus og erstatte det med et nytt, moderne passivhus vil (energiøkonomisk) neppe lønne seg. Dette irriterer meg, men er sikkert egnet for en egen tråd med tittel: "Hvor mye bruker Glava/Rockwool på lobbyvirksomhet?".
Edit: Ellers er jeg stort sett en rolig fyr på sørlandet som ikke pleier å konspirere så mye ...
Signatur
En gang trodde jeg at jeg ikke hadde rett, men jeg tok feil...
Energiresultatene i mange nye bygg, selv passivhus er skremmende dårlig, nettopp fordi det kun er tatt hensyn til beregninger "på papiret" av energibehov, fremfor de faktiske realiteter av hva slags forbruk en familie trenger å dekke til ønsket varme og varmtvann.
Det blir ikke varme fliser på badet sommerstid av en halvmeter isolasjon i gulv og tak, det trengs mer tilført energi.
Det hjelper ikke at ventilasjonen kan gjenvinne 90% når huset er varmt og badegulvet fortsatt ønskes varmt. Varmen må ventileres rett ut til kråka.
Det faktiske bildet er derfor at energibehovet er tilnærmet det samme hele året, og solvarme dermed kunne dekket en langt høyere andel, om det hadde blitt prosjektert ift faktisk behov, og ikke beregnet behov.
Det "beregnede behovet" er så lavt at solvarme blir absolutt uøkonomisk. Det skal typisk "kun dekke varmtvann sommerstid". Solvarme blir derfor normalt valgt bort som alternativ, selv i passivhus, der det i utgangspunktet "etter boka" skal utnyttes.
Den reelle energidekningen kunne omfattet både varme og varmtvann hele sommerhalvåret, og en betydelig andel også vinterstid, noe som tvert om ville blitt absolutt økonomisk interessant!
Ekstrakostnaden alle lavenergi- og passivhus-tiltak medfører ville alene finansiert et overdimensjonert solvarmeanlegg som ville sørget for langt bedre nettoresultat enn de passive tiltakene.
Vi har nok av både referanser og eksempler som beviser dette, men skal det bli noen endringer i myndighetenes krav må fokuset på den omtalte lobbyen settes foran hver enkelt kundes behov. Det kommer aldri til å skje fra min side...
Videre er det slik at jo mindre utnyttelse du har av varmepumpe/borehull, jo dårligere avkastning på investeringen får du.
Så det du mener, er at når man først har investert i borehull og V/V VP, så bør den gå mest mulig for å få bedre avkastning? :o
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
En oversikt i det minste: http://www.sfinxsolar.com/index.php?controller=attachment&id_attachment=5
COP ser i snitt ut til å endres 2,6% for hver grad ved levert 50 grader.
I praksis er det nok ofte ikke slik, fordi brukeratferd påvirker resultatet ift teori og beregninger. Du har langt over gjennomsnittet innsikt i hvordan både VP og varmesystem fungerer, og kan derfor få "trimmet produksjon mot forbruk optimalt. Slik er det ofte ikke ellers.
Selvom en VP fint klarer en ok cop på 50C så blir dette som regel tilleggsoppvarmet i berederen med el-kolbe opp til 65-70 grader for å få nok VV ut av berederen til en badeglad familie. Dermed bidrar ikke VP med hele VV-produksjonen, og reell totalcop på VV faller lett mot 2.
Utover vinteren/våren har mange nokså iskalde brønner som reduserer COP ift oppgitt, som dkt850 sier eksempelvis 2,6% for hver grad.
Mange varmepumper er også såpass overdimensjonert at de får veldig korte driftstider sommerstid. Dette knuser fort også reell gjennomsnittlig drifts-cop.
Kostnaden til å legge til solvarme avhenger også av hvordan eksisterende VP-løsning er bygget opp. Er det en "alt-i-ett"-VP hvor det trengs både tank, styring og mye ekstra sammenkobling så blir det fort dobbelt så dyrt som når en stor nok akkumulator allerede er installert mot VP.
Jeg sier ofte ærlig til kunder, med eksisterende VP, som henvender seg at det vil bli mer "for moro skyld" enn økonomi i det, men like ofte så blir det også såpass mange ulike variabler og hensyn som likevel gjør det fornuftig nok.
Jeg nevnte eksempelet med frosne energibrønner, andre variabler er økt forbruk etter at VP ble installert (økt komfortnivå), utbygginger, svømmebasseng, eller at det rett og slett fortsatt er et nokså høyt el-forbruk ift forventet, og at netto restforbruk er fortsatt såpass høyt at det er rom for å senke en god del til med solvarme.
Er en husstand allerede under 10-15.000kwt/år med VP så må det nye behov til for å se noe god nytte i det, men mange er fortsatt over 15.000, og da er det normalt noe somm lett blir regningssvarende.
Jeg skal ikke påstå noen andel over hvor mange det er lurt eller dumt for, mitt poeng er at vi ikke generaliserer, fordi absolutt ingen husstander og utgangspunkt er like.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Selv topper jeg varmtvannet med berederen. Så COP blir ikke 3, men heller ned mot 2,5 for varmtvannsproduksjon, men bruker jeg mye tappevarmtvann så rekker ikke berederen å gjøre så mye fra eller til og da stiger COP mot 3 igjen.
Uansett: Hva om vi tar skikkelig i og sier at COP er helt nede på 2 for varmtvannsproduksjon? Om strømprisen da er ei krone, må solvarmen avskrives med 50 øre for hver kWh solavarmen produserer.
Vel, selv med 2 i COP, blir dette vanskelig. For dagens fakum er jo at det er vanskelig å få økonomi i mange solfangeranlegg selv med direkte avskrivning krone for krone for hver kWh produsert.
Når man har problemer å få økonomi i prosjektet med 1 til 1 avskrivning, ser det håpløst ut når man bare kan avskrive med halve prisen pr. kWh.
Hadde solfangere vært økonomisk gulkantet, hadde hvert eneste hus hatt taket fullt av solfangere. Slik er det jo ikke. Dette er Norge, ikke Hellas. Her er strøm billig og sol mangelvare.
Jeg er vel den eneste i solenergibransjen som vil fjerne Enova-tilskuddet fordi det indirekte støtter altfor mange ineffektive produkter og løsninger. Det finnes overhodet ikke noe mål og mening med tilskuddsordningen slik den er idag, og det kan være lønnsomt nok uten tilskudd.
Forbruket og utgangspunktet for hver enkelt avgjør det regnestykket, men mange av anleggene vi har levert er tjent inn på 5-10 år med nåværende strømpriser som ligger +/- 1kr totalt sett. Med 50 øre så er det altså 10-20 år, på nivå med hva VP og bergvarme ligger på. Forskjellen er hva som bør forventes av levetid og utskiftninger etter 10-20 år. Sola skinner nok trolig lenger enn hva en kompressor gjør
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Ingen varmekilder, og da tenker jeg på system, har hatt "evig liv" i markedet. Først kull,koks ved, deretter olje/parafin, så ren elektrisitet og nå varmepumper. Det har normalt kun holdt som "best" i 10-20 år.
Jeg tror vel igrunn Vp også vil være tidsbegrenset på markedsandel for varmekilder. Det vil fremtidige krav til energiforbruk i boliger sørge for.
For at et system derfor skal få "evig liv" må det kunne være fleksibelt og enkelt nok å legge til, endre eller forbedre selve kilden. Derfor nærmest trygler jeg folk om å gjøre seg tjenesten med å fokusere på det fremfor hva de skal velge. Det er hvordan som kanskje blir viktigst
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jeg er også fullt klar over at jeg må redusere den økonomiske gevinsten fra et solvarmeanlegg pga. a VP. Når vi likevel har et forbruk på over 20kWh/år, tror jeg faktisk det kan være økonomi i å utvide anlegget (for vårt hus). Noe av grunnen er at vi ikke har etterisolert 70-tallshuset vi bor i og velger heller å "fyre for kråka" (med VP). Heller dette enn å sponse Glava/Rockwool.
Når det gjelder VV benytter jeg samme metode som deg, Tom. VP mater eksisterende OSO-bereder med varmt vann. Jeg har målt forbruket med Clas Ohlson-måler. Det ligger på ca 5kWh/døgn -> 1825kWh/år bare i 1-1 strøm til varmtvann.
Enova og TEK-byråktrater (samt en del lobbyister) ser ut til å glorifisere etterisolering, nybygg, passivhus o.l. istedtefor å se på det totale energiregnskapet. Dette er spesielt aktuelt for eksisterende hus (som det finnes en del av
Edit: Ellers er jeg stort sett en rolig fyr på sørlandet som ikke pleier å konspirere så mye ...
Carrier New Heat 60 C9
180 brønn
17mm pex i gulvet + 2 viftekonvektorer
Prosjekt: Frikjøling
Prosjekt: Vaskerom i kjelleren
Block Watne fra 1969
Energiresultatene i mange nye bygg, selv passivhus er skremmende dårlig, nettopp fordi det kun er tatt hensyn til beregninger "på papiret" av energibehov, fremfor de faktiske realiteter av hva slags forbruk en familie trenger å dekke til ønsket varme og varmtvann.
Det blir ikke varme fliser på badet sommerstid av en halvmeter isolasjon i gulv og tak, det trengs mer tilført energi.
Det hjelper ikke at ventilasjonen kan gjenvinne 90% når huset er varmt og badegulvet fortsatt ønskes varmt. Varmen må ventileres rett ut til kråka.
Det faktiske bildet er derfor at energibehovet er tilnærmet det samme hele året, og solvarme dermed kunne dekket en langt høyere andel, om det hadde blitt prosjektert ift faktisk behov, og ikke beregnet behov.
Det "beregnede behovet" er så lavt at solvarme blir absolutt uøkonomisk. Det skal typisk "kun dekke varmtvann sommerstid". Solvarme blir derfor normalt valgt bort som alternativ, selv i passivhus, der det i utgangspunktet "etter boka" skal utnyttes.
Den reelle energidekningen kunne omfattet både varme og varmtvann hele sommerhalvåret, og en betydelig andel også vinterstid, noe som tvert om ville blitt absolutt økonomisk interessant!
Ekstrakostnaden alle lavenergi- og passivhus-tiltak medfører ville alene finansiert et overdimensjonert solvarmeanlegg som ville sørget for langt bedre nettoresultat enn de passive tiltakene.
Vi har nok av både referanser og eksempler som beviser dette, men skal det bli noen endringer i myndighetenes krav må fokuset på den omtalte lobbyen settes foran hver enkelt kundes behov. Det kommer aldri til å skje fra min side...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Så det du mener, er at når man først har investert i borehull og V/V VP, så bør den gå mest mulig for å få bedre avkastning? :o
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.