317
4
3
Verdien av solceller for privatpersoner i Norge, et forskningsprosjekt
2
0
[ltr]Hei! Mitt navn er Alexander Berglind og jeg begynner dette semesteret på min masteroppgave innen kybernetikk hos NTNU, hvor jeg skal analysere og vurdere verdien av solceller for privatpersoner i Norge.[/ltr]
[ltr]Hvis du eller noen du kjenner har solceller på huset sitt og ønsker å være med på et forskningsprosjekt som skal vurdere nytten og verdien av solcellene som er installert, ta gjerne kontakt med meg enten her eller på mail: alexberg@stud.ntnu.no. Ingen anlegg er for store eller små til å være med på prosjektet![/ltr]
Selve oppgaven er ikke helt spikret, men foreløpige det jeg ønsker å oppnå er:
Med dette ønsker jeg da å komme med et objektivt syn på saken som ikke er motivert av økonomisk gevinst. Håper dette ga et litt bedre bilde på hva jeg skal. Hvis ikke, si gjerne ifra om hva som er uklart, så skal jeg prøve å fordype mer:)
Ikke helt uavhengig av det første spørsmålet: Vil du ta i betraktning beredskaps-effekten - at du med en batteribank f.eks. ved et lengre strømbrudd kan få ladet mobiltelefoner og PCer, drive nettverksrutere, og ha noe "nødlys"? (Naturligvis er det også mulig å konvertere 12VDC fra batteribanken til 230VAC, slik at du kan plugge inn et nettadapter som gir deg 12VDC!)
Hvis du også forholder deg til opplegg med 12/24VDC, vil du vurdere verdien (evt. problemet!) i at en konsument ikke behvøver å tilkalle en autorisert installatør for å sette opp et nytt lyspunkt?
Ellers en kommentar til ditt punkt:
Forskjellen mellom "best" og "optimalt" er at "best" betyr at det er ett eneste objektivt og udiskutabelt svar, mens "optimalt" er et svar som er avhengig av hva du har optimalisert med hensyn på. Annen vekting av vurderings-faktorer kan gi et helt annet svar. Særlig når du også vil vurdere verdier andre enn i en ren investeringsanalyse (som gjerne gir ett eneste svar med to streker under og av mange behandles som Sannheten, Hele Sannheten og Intet Annet Enn Sannheten ),
Skulle gjerne sett den ferdige modellen - men jeg kunne lett ramse opp et dusin ulike faktorer som kunne inngå i optimaliseringen, og jeg ville helst kunne justere vekten av hver enkelt av dem! Dessuten, forutsatt at du vil lage en modell som også kan ha verdi også for privatpersoner (dvs. svært småskala-vureringer), må det selvsagt være mulig å legge inn fysiske begrensinger som tilgjengelig tak-areal og orientering (kompassretning og takvinkel).
Fra yr.no/Meteorologisk institutt kan du hente faktisk vær-informasjon langt tilbake i tid, slik at du kan kan integrere faktisk solinnstråling slik den var, for å beregne hva et gitt solpanel kunne gitt i sum for 2021, 2020, ... nær sagt hvor som helst i landet. Jeg er ikke sikker på om du finner snødybden på yr.no, men det er tilgjengelig andre steder. Det må naturligvis samholdes med temperatur etc.: I går ville jeg ikke fått én eneste milliwatt ut fra solceller på mitt tak, men temperaturer opp i 7-8°C i hele dag har ført til at hver eneste snøflekk har forsvunnet fra taket mitt.
Det jeg aldri har klart å finne tall for i noe datablad: Hvor retningsfølsomme solpaneler er. Standardiserte målinger av utbytte gjøres med lyset vinkelrett på panelet. Ved skrått innfallende lys har du naturligvis det geometriske tapet gitt av cos(v) (det er det ingenting å gjøre med!), men mange kilder hevder at utbyttet faller raskere enn det når v krysser en grense, angivelig fordi på mikro-nivå ligger det aktive elementet i en "grop", og ved en viss v "går sola ned bak fjellsiden". Produsentene er ikke spesielt ivrig etter å pushe på deg informasjon om det. Kanskje du har tilgang til lab-utstyr der du faktisk kan måle det for et utvalg ulike paneler!
Du får heller ikke spesielt mye informasjon fra leverandørene om utbyttet i diffust lys. Dessuten kan diffust lys være så mye; du kan ikke anta at "overskyet vær" impliserer et visst strålingsnivå. Svarte tordenskyer er noe helt annet enn at sola smetter bak en hvit skydott på en eller klar himmel! Jeg tror ikke at yr.no tilbyr logg over faktisk strålingsnivå, men får du informasjon om typen skydekke kan du naturligvis sette inn en estimert "finger-opp-i-været" verdi for hvor strålingsnivået trolig lå, når du summerer for faktiske verdier.
For de økonomiske vurderingene må du jo innhente strøm-priser på spot-markedet fra NordPool, som er tilgjengelig time for time mange år bakover i tid - men det forutsetter jo at din hypotetiske kunde har spotpris-avtale. Du må ha mulighet for å legge inn andre typer avtaler. Du skal ikke så mange år tilbake før du kunne finne gamle prislister fra både kraft- og nett-selskaper på papir. I dag blir jo fjorårets priser og betingelser kastet i minnehullet med det samme nettsiden blir oppdatert ... Jeg gjetter på at om du kontakter et par-tre av de store, kan de klare å hoste opp noen gamle tariffer så du kan få beregnet hva strømmen faktisk ville kostet, og hvor mye av det du ville ha spart gjennom sol-anlegget, i de foregående år. Så får du legge inn alternative framtidige scenarier for utviklingen av strømprisen. (Allerede denne vinteren fortoner jo situasjonen seg ganske dramatisk annerledes når du sitter på NTNU i Trondheim og ikke på UiO nede på Østlandet!)
La oss få følge med på det arbeidet du gjør! Jeg skulle likt å se både hva du forkaster og hva du kommer opp med som sluttresultat i avhandlingen din!
Som poster over meg, så hadde det vært veldig gøy å lese hva du kommer frem til. Er i tenkeboksen på å investere nå.