1,207    4    1  

Hvordan regne ut nedbøying av furubjelke på 48*198 mm

 123     0
Hei, 
Jeg skal bygge et laftebasseng der trykket nederst kan være opptil 15kN/m2. 
Nå står jo bjelkene tett i tett, (c/c 198), men spørsmålet er jo hvor stor lysåpningen kan være. 

Så lurte jeg på hvordan jeg beregner nedbøying av furu med gitt lysåpning. 

Takk for hjelpen! 


  (trådstarter)
   #1
 123     0
Nedenfor har jeg vist nedbøyningsformel fra Mecanica.
For furu skal visst konstanten E være 9GPa, men hvordan regner jeg arealmomentet I for 198mm*48mm furubjelken ?

Dersom lengde L på spennet er 7 meter og trykket (q) på bjelken 3kN/m, går det vel an å regne ut nedbøyingen?

Hvordan regne ut nedbøying av furubjelke på 48*198 mm - Formel for nedbøying av stålbjelke.JPG - magnato
   #2
 338     Nesodden     0
Nedenfor har jeg vist nedbøyningsformel fra Mecanica.
For furu skal visst konstanten E være 9GPa, men hvordan regner jeg arealmomentet I for 198mm*48mm furubjelken ?

Dersom lengde L på spennet er 7 meter og trykket (q) på bjelken 3kN/m, går det vel an å regne ut nedbøyingen?

Hvordan regne ut nedbøying av furubjelke på 48*198 mm - Formel for nedbøying av stålbjelke.JPG - magnato

Nedenfor har jeg vist nedbøyningsformel fra Mecanica.
For furu skal visst konstanten E være 9GPa, men hvordan regner jeg arealmomentet I for 198mm*48mm furubjelken ?

Dersom lengde L på spennet er 7 meter og trykket (q) på bjelken 3kN/m, går det vel an å regne ut nedbøyingen?

Hvordan regne ut nedbøying av furubjelke på 48*198 mm - Formel for nedbøying av stålbjelke.JPG - magnato

Hei
Fint oppsett.

Hvor kom 210000 fra?
Signatur
wth
   #3
 267     NA     0
210000 er e-modulen til stål, for tre er ikke e-modul en fast verdi, men avhengig av lasttype (varighet) og klima.

I for en rektangulær bjelke er bh^3/12.

Det var en annen tråd for litt siden om laftet basseng, hvor det er flere formler og utregninger.
   #4
 322     Sørlandet     1
Generelt for nedbøying av bjelke (Euler-Bernoulli):

1. Finn et uttrykk for moment ved x, der x er mellom 0 og L (lengden på bjelken).

I fallet med fritt opplagt bjelke og utbredd last Q får vi supportreaksjonene vertikalt fra jevnvekt:
Av = Bv = QL/2
Momentjevnvekt ved x gir:
M(x) = Av*x - (1/2)Qx^2 = (1/2)*Q*(Lx-x^2)

2.
Integrere M(x) to ganger med hensyn til x, først for å få helling w', sen nedbøying w.
*De må også multipliseres med stivhetskonstanten R = -1/EI

w'(x)= R * (Q(Lx^2/4 - x^3/6) + C )                 (1)
w(x) = R * (Q(Lx^3/12 - x^4/24) + Cx + D)       (2)

3. For å få vekk integrasjonskonstantene trenges grensebetingelser.
De blir ulike for ulike lastfall og supporter.  For fallet med fritt opplagt bjelke:
- Nedbøying i x=0 er 0 -> D = 0, trivialt fra (2) da alle termer inneholder x unntatt D.     (4)
- Helling i midten av bjelke (x=L/2) er 0 fra symmetri.
w'(L/2) = 0 = R * (Q(L^3/16 -  L^3/48) + C) -> C = - Q(L^3/24)     (5)

4. Nå har vi uttrykket for nedbøying fra (2), (4) og (5)
w = RQ((Lx^3/12 - x^4/24) - (L^3/24)*x)

5.
Hvis en vil vite nedbøying halvveis, så setter en x = L/2 og får da det som tabellen sier:
w = - RQ* (5/384) * L^4, setter inn uttrykket for R så blir det:
w = 5QL^4/(384EI )


Denne måte å finne nedbøying er langt mer omstendlig enn tabeller, men gir mulighet å finne nedbøyingen for enhver lastfall (gitt en masse forutsetninger som at bjelken er lang, at materialet er linjært elastisk etc.).