Hvis du skrur opp lokket foran mikrofonen på telefonrøret så får du ut en kapsel, ruller du den frem og tilbake på ugjevnt underlag, eller banker på den vil en del kullkorn som har som har klompa seg, løsne opp og det kan bli bedre du kan også banke langs kanten for å få til det samme.
Kuriosa: Det gamle uttrykket "å slå på tråden" het opprinnelig "å slå på røret". Hensikten med å slå på telefonrøret før man gjorde en samtale var nettopp for å løse opp kullkorn som hadde klompet seg, for at lyden skulle bli bedre.
Den legendariske "1967-modellen" hadde dynamisk mikrofon, ikke kullkorns-mikrofon, men jeg er ikke sikker på at det var den første. Ihvertfall er det 50+ år siden det var nødvendig å slå på tråden/røret for å få god kvalitet (om du da ikke satt på gammelt utstyr).
Men en må som sagt beregne at en kan drepe utgangen den er koblet til siden belastningen på linjen kan være for stor med gamle apparater. Trolig utgjør vel ikke dette noen sikkerhetsrisiko annet enn at tlf vil slutte og virke og utstyret som gir summetone må byttes. Men det kan jo koste litt ekstra nr en insisterer på å bruke gammelt utstyr.
Den legendariske "1967-modellen" hadde dynamisk mikrofon, ikke kullkorns-mikrofon, men jeg er ikke sikker på at det var den første. Ihvertfall er det 50+ år siden det var nødvendig å slå på tråden/røret for å få god kvalitet (om du da ikke satt på gammelt utstyr).
Det var en av verdens første telefoner med noe annet enn kullkornmikrofon. Sel USA som fikk toneknappvalg (med transistorer) på begynnelsen av 60 tallet, fortsatte med kullkornsmikrofoner til langt ut på 80-tallet.
Men en må som sagt beregne at en kan drepe utgangen den er koblet til siden belastningen på linjen kan være for stor med gamle apparater. Trolig utgjør vel ikke dette noen sikkerhetsrisiko annet enn at tlf vil slutte og virke og utstyret som gir summetone må byttes. Men det kan jo koste litt ekstra nr en insisterer på å bruke gammelt utstyr.
Det ikke selve samtalen som overbelaster Som moderne utstyr begrenser strømmen til til en eller annen verdi under 35 mA, (1953 modellen skal fungere fra 18 mA, men tåle 50mA). Det er ringeklokka som kan gi overbelastning. Som du har nevnt tidligere også senere modeller kan ha en ganske betydelig belastning. Av likevel 1953 modellen som er brukt i denne tråden er ganske "snill" i motsetning til en del andre telefoner med ringeklokke. Det er bra at du advarer mot risikoen, men en vei rundt er beskrevet på http://www.britishtelephones.com/pstconv1.htm Den som skjematisk ligner mest på 53 modellen er: Bell Manufacturing Co. - Diagram ST132 Da er jo merkingen ulik, men det er bare punkt 3 som er viktig, og tilpasset 53 modellen vil den da se ut slik: Connect 3.3k resistor between 2 and 3
Så er man redd for dette sett inn en motstand på 3300 ohm mellom skruene 2 og 3 i stedet for den bøylen som allerede står der.
Takk for mere info. Det er bare litt kjedelig og kan være ganske dyrt å ta livet av analog utgangen på utstyret en har, derfor tar jeg med advarselen. En kan også få problemer med at tlf ikke alltid ringer, dsk har jo da fortalt oss hvorfor. Har hatt problemet hos en bruker som hadde tastafon med slike kjempestore tall å ringe med, da har det en litt mer fornuftig årsak til å forsøke å tyne ut hva analogutgangen kan gi. En vil sannsynligvis ikke få dekket en slik feil heller ved reklamasjon når det bare er analog utgangen som har gått. Andre feil pleier å ta innganger på utstyr.
Det er mange morsomme vrier på deg gamle uttrykket slå på tråden, og det opprinnelige var en gjerrigknarkløsning, flere naboer på samme linje på de manuelle sentralene. Man sveivet på en generator og da fikk man ringesignal på sentralen (og de andre telefonene) men da kostet samtalen penger. Lyden forplantet seg en bit i metalltråden på isolatorene hvis man dæljet til med en kjepp, og så var det bare å løfte av røret og prate.
Det stemmer forøvrig at kullkornmikrofonene av og til ble bedre med litt risting og banking, men dette var ikke allmenn kunnskap. Kullkornmikrofonen ble erstattet av dynamisk mikrofon og 2 transistorer når det grå telefonapparatet kom i 1967 i Norge. Resten av verden holdt på med kullkornmikrofoner i nye telefoner i 20 år til. Til og med min første mobiltelefon hadde kullkornmikrofon på begynnelsen av 80 tallet.
Jeg har nå fått i stand en utgammal telefon fra 1911! som virker hjemme, men må innrømme at kullkornmikrofonen er erstattet med en moderne sak med transistorer.
Man sveivet på en generator og da fikk man ringesignal på sentralen (og de andre telefonene) men da kostet samtalen penger.
I min tidlige barndom delte vi linje med naboen, med sveiv og generator. Men det var kun på innkommende samtaler det ringte i begge/alle apparatene (ett ring til naboen, to til oss). Utgående ringing fra naboen hørte vi ikke, så det kunne hende at når vil løftet av røret hørte vi en annen samtale som var i gang. Da måtte vi bare legge på og vente en stund og prøve på nytt.
En annen ting den gang: Lokalsamtaler var inkludert i fastabonnementet. Vi betalte ekstra bare for rikssamtaler. Sveiving på generatoren måtte jo gjøres også for lokalsamtaler, så det i seg selv selv kostet ingenting.
Det kan godt hende at andre private telefonselskaper hadde en annen praksis og apparater som oppførte seg annerledes (vi hadde faktisk private aktører helt fram til 1974!), men jeg vil tro at Televerket hadde samme praksis over hele landet.
Da telefonen ble automatisert var det et ramaskrik fordi det da ble innført avgift også på lokalsamtaler, ett "tellerskritt" (uansett varighet). Jeg mener å huske at fastavgiften ble satt noe ned for å kompensere for dette. På den annen side: For manuelt oppsatte rikssamtaler betalte man for tre-minutters "perioder", uansett hvor kort samtalen var. Da automatiske rikssamtaler kom, med ett tellerskritt pr 30 sek, ble korte samtaler adskillig billigere. (Men siden operatøren ikke lenger var der for å bryte inn etter tre minutter med sitt "Vil De ha en periode til?", kunne en lang samtale ende opp med å bli enda lengre )
Til og med min første mobiltelefon hadde kullkornmikrofon på begynnelsen av 80 tallet.
Jøsseball! Hva slags fabrikat/modell var det?
Den het NEC det var en stor kasse på rundt 10 liter, med en elktronikkenhet, antenne, og 2 bly-batterier type motorsykkelbatterier. Kjempetung, trengete batterilader på et par kilo og batteriene holdt 5-6 timer i på posisjon så vi avtalte f. eks at folk kunne ringe mellom 12 og 13, eller så var den avslått.
Det var display på den også så vi kunne se hva vi taste før vi trykket på send. Forøvrig ingen nytte av displayet.
Kuriosa: Det gamle uttrykket "å slå på tråden" het opprinnelig "å slå på røret". Hensikten med å slå på telefonrøret før man gjorde en samtale var nettopp for å løse opp kullkorn som hadde klompet seg, for at lyden skulle bli bedre.
Den legendariske "1967-modellen" hadde dynamisk mikrofon, ikke kullkorns-mikrofon, men jeg er ikke sikker på at det var den første. Ihvertfall er det 50+ år siden det var nødvendig å slå på tråden/røret for å få god kvalitet (om du da ikke satt på gammelt utstyr).
Det var en av verdens første telefoner med noe annet enn kullkornmikrofon. Sel USA som fikk toneknappvalg (med transistorer) på begynnelsen av 60 tallet, fortsatte med kullkornsmikrofoner til langt ut på 80-tallet.
Det ikke selve samtalen som overbelaster Som moderne utstyr begrenser strømmen til til en eller annen verdi under 35 mA, (1953 modellen skal fungere fra 18 mA, men tåle 50mA). Det er ringeklokka som kan gi overbelastning. Som du har nevnt tidligere også senere modeller kan ha en ganske betydelig belastning. Av likevel 1953 modellen som er brukt i denne tråden er ganske "snill" i motsetning til en del andre telefoner med ringeklokke. Det er bra at du advarer mot risikoen, men en vei rundt er beskrevet på http://www.britishtelephones.com/pstconv1.htm
Den som skjematisk ligner mest på 53 modellen er: Bell Manufacturing Co. - Diagram ST132
Da er jo merkingen ulik, men det er bare punkt 3 som er viktig, og tilpasset 53 modellen vil den da se ut slik: Connect 3.3k resistor between 2 and 3
Så er man redd for dette sett inn en motstand på 3300 ohm mellom skruene 2 og 3 i stedet for den bøylen som allerede står der.
En vil sannsynligvis ikke få dekket en slik feil heller ved reklamasjon når det bare er analog utgangen som har gått. Andre feil pleier å ta innganger på utstyr.
Det stemmer forøvrig at kullkornmikrofonene av og til ble bedre med litt risting og banking, men dette var ikke allmenn kunnskap. Kullkornmikrofonen ble erstattet av dynamisk mikrofon og 2 transistorer når det grå telefonapparatet kom i 1967 i Norge. Resten av verden holdt på med kullkornmikrofoner i nye telefoner i 20 år til. Til og med min første mobiltelefon hadde kullkornmikrofon på begynnelsen av 80 tallet.
Jeg har nå fått i stand en utgammal telefon fra 1911! som virker hjemme, men må innrømme at kullkornmikrofonen er erstattet med en moderne sak med transistorer.
Jøsseball! Hva slags fabrikat/modell var det?
I min tidlige barndom delte vi linje med naboen, med sveiv og generator. Men det var kun på innkommende samtaler det ringte i begge/alle apparatene (ett ring til naboen, to til oss). Utgående ringing fra naboen hørte vi ikke, så det kunne hende at når vil løftet av røret hørte vi en annen samtale som var i gang. Da måtte vi bare legge på og vente en stund og prøve på nytt.
En annen ting den gang: Lokalsamtaler var inkludert i fastabonnementet. Vi betalte ekstra bare for rikssamtaler. Sveiving på generatoren måtte jo gjøres også for lokalsamtaler, så det i seg selv selv kostet ingenting.
Det kan godt hende at andre private telefonselskaper hadde en annen praksis og apparater som oppførte seg annerledes (vi hadde faktisk private aktører helt fram til 1974!), men jeg vil tro at Televerket hadde samme praksis over hele landet.
Da telefonen ble automatisert var det et ramaskrik fordi det da ble innført avgift også på lokalsamtaler, ett "tellerskritt" (uansett varighet). Jeg mener å huske at fastavgiften ble satt noe ned for å kompensere for dette.
På den annen side: For manuelt oppsatte rikssamtaler betalte man for tre-minutters "perioder", uansett hvor kort samtalen var. Da automatiske rikssamtaler kom, med ett tellerskritt pr 30 sek, ble korte samtaler adskillig billigere. (Men siden operatøren ikke lenger var der for å bryte inn etter tre minutter med sitt "Vil De ha en periode til?", kunne en lang samtale ende opp med å bli enda lengre
Den het NEC det var en stor kasse på rundt 10 liter, med en elktronikkenhet, antenne, og 2 bly-batterier type motorsykkelbatterier. Kjempetung, trengete batterilader på et par kilo og batteriene holdt 5-6 timer i på posisjon så vi avtalte f. eks at folk kunne ringe mellom 12 og 13, eller så var den avslått.
Det var display på den også så vi kunne se hva vi taste før vi trykket på send.
Forøvrig ingen nytte av displayet.
dsk