Det er helt sikkert mulig, men det skaper flere utfordringer og hever kostnadene.. Da må jeg ha noe form for styring som sikrer at ikke solvarmen begynner å sirkulere vannet gjennom varmepumpen og omvendt.
Hei. Det her blir jo uansett bra, det vi snakker om er kun optimeringer. Med det sagt, får du lagt hele eller deler av retur fra noe av det vannbårne du har gjennom "underkjølingsveksler". Ser eksempelvis her http://e-logger.se/pub?Dykjelsletta4&p=1 at retur på gulvvarmen er ned på 25 grader. Sløyfe midt i tanken deres er opp mot 40. Det kan det kanskje være på din Dalatank også? De 15 gradene vil grovt regnet gi din VP en forbedring i COP på 1,012^15=1,19, 19%.
Å sette returen fra gulvvarmen inn som underkjøling er ikke noe dum ide. Det er forholdsvis enkelt å koble om og temperaturen der er normalt rundt 25grader. Det sirkulerer alltid vann her også siden gulvvarmen på badet alltid står på.
Det er ikke fare for at "all" energi blir tilført denne returen fremfor den øvre delen av tanken?
Jeg regner med (og her skinner kanskje min lille kunnskap gjennom) at når vannet inn på kondensator holder la oss si 45grader, så vil trykket og dermed temperaturen i kjølemediet stige tilsvarende og føre til "energi overskudd" på denne varmeveksleren også?
Siden jeg har denne pumpen selv, så har jeg litt kunnskap om den. Den er et glimrende utgangspunkt for artige hjemmeprosjekt.
Denne pumpen har en enorm driftkondensator i utedelen. Du høyne effektiviteten på hele skiten ved å:
1. Fjerne driftkondensator og koble kompressoren til trefasedrift. (Kontaktorstyrt)
2. Effektivisere avriming. Denne pumpen avrimer unødvendig og da er varmekabler i bunnpannen i drift, det betyr sløsing av energi. Avrime kun når fordamperen er full av is.
3. Lage et tak over utedelen slik at regn/snø ikke blir blåst inn mot fordamperen. Dette vil fryse fast.
Det er ikke fare for at "all" energi blir tilført denne returen fremfor den øvre delen av tanken?
Det vil jo kunne skje om det ikke tas ut energi i første veksler. Med en inntemperatur på la oss si kondensatveksler på vannet der på 40 grader og tilstrekkelig volumstrøm vil den avgi all kondensatvarme, og noe underkjøling er ikke til å unngå der heller.
Jeg regner med (og her skinner kanskje min lille kunnskap gjennom) at når vannet inn på kondensator holder la oss si 45grader, så vil trykket og dermed temperaturen i kjølemediet stige tilsvarende og føre til "energi overskudd" på denne varmeveksleren også?
Har problem med å forstå hva det er du spør om. Det er samme trykk i systemet mellom utgangen på kompressor til ekspansjonsventilen, (Kun et marginalt trykkfall grunnet strømningsmotstand, men ikke verdt å hensynta i den her diskusjonen). Det skjer ikke noe med trykket. Det vil variere mellom hvor kaldt det er ute og hvor mhye du tar ut, men det er altså likt "over alt" på trykksiden ved et gitt effektuttak
Det finnes metode for å beregne effekter ja, men kanskje du her spør om "feil" sak i og med regner med det er et trykkfall på trykksiden avhengig av temperatur på mediet som varmes?
2. Hvordan kan avrimingen automatiseres slik at den avrimer kun når det er nødvendig..? å gå ute å se etter hver dag blir litt mye styr.
Jeg er ikke sikker på hvordan den styrer det her, men det er en eller annen timerstyring og en temperaturføler (Mekanisk bimetallsak?) som styrer. Så slik ut på Zibro som Jula selger og er on/off. Når du tenker å konvertere til trefas og kontaktor, så har du snart kontroll på hele pumpen. Det du trenger da er å ta styring på 4-veisventilen som må veksle på defrost. Så du må vell inn med en PLS eller et "logisk rele", eksempelvis http://www.farnell.com/datasheets/1445900.pdf Deretter inn med to tempfølere som plasseres på røret ut av fordamper og en som leser utetemperturen. Dette brukes til input for å bedømme behov for defrost samt når defrostcycle skal stoppe. En siste mulighet du har er å sette på en fotocele som "ser gjennom" registeret. Er det is, så brytes fotocellen og det må defrostes. Men, du har mange andre saker å jobbe med før du når til Checkpunkt Defrost på "tasklist".
Det var bare "enkel" varmepumpeteori jeg ville ha avklaring på. Hvordan vet varmepumpen at vannet som kommer inn er feks 40grader og at temperatur på kjølemedie må være over dette. Men tror jeg skjønte det selv nå.
Når vannet som kommer inn i kondensator holder 40grader, vil trykket i kondensator stige til hva enn kjølemediets trykk er ved 40grader. Siden energi ikke forsvinner av seg selv må temperaturen stige tilsvarende den energien kompressoren tilfører kondensator. Denne energien blir tilført vannet og hvor høy temperaturen da blir er avhengig av effektuttaket, eller enklere sagt flow på vannet. Riktig?
Jeg må bare ta i betraktning hvordan jeg skl styre dette, ellers blir bare hele prosjektet lagt på is midt under byggingen. Men har tenkt å ta opp igjen Atmel AVR programmereren og se hva jeg husker fra dette, det begynner å bli veldig mange år siden jeg fiklet med dette.
Kjølemediets temperatur er et resultat av den energi som er tatt opp i utedelens og det trykk og volum av gass fra kjølemediet r410a som kompressor har komprimert. En slik varmepumpes design er slik at temperatur på trykksiden alltid vil være over 50 grader på trykksiden, noe av "poenget" med den. Trykket har ikke noe med hvor varmt eller kaldt det mediet som tar ut energien er. Problem kan oppstå om det er varmere, men da er det tempføler som stopper varmepumpen. (Ingen vits i å fyre da!) Den her varmepumpen har maks 4 kW, og dimensjoner deretter. Det er som du sier, flow som er viktig. Sikt f.eks på en dT på 5 for veksler for kondensering, da trenger du en flow på 10-12 liter/min. Selv om du sender inn 45 grader vann så får du ikke mer enn 50 ut og systemet fungerer. Eventuell restenergi som ligger i gassfase og ikke tatt ut i kondensatorveklser tas ut i underkjølingsveklser der det er 25 grader vann, (Flow der kan du ha ned på 2-3 liter, du får ut ca 1 kW maks der på det jevne uten at jeg har regnet på det. )
Noen som har ide til pumper å bruke? Jeg har sett på Grundfos 15-50 til kondensatoren i allefall, men til underkjølingen er jeg usikker,2-3L/min er lite.. Der holder det sikkert med en enkel "rør-i-rør" varmeveksler også på underkjølingen, får eksperimentere litt med størrelsen tenker jeg.
Noen som har ide til pumper å bruke? Jeg har sett på Grundfos 15-50 til kondensatoren i allefall, men til underkjølingen er jeg usikker,2-3L/min er lite.. Der holder det sikkert med en enkel "rør-i-rør" varmeveksler også på underkjølingen, får eksperimentere litt med størrelsen tenker jeg.
Jeg har rør-i-rør på underkjøling på min L/L, 2 meter, 1.5l/min, og får ut 500-1000W alt etter hvor hardt pumpen går. Bruker jula sin sirkulasjonspumpe på trinn 1.
Hei.
Det her blir jo uansett bra, det vi snakker om er kun optimeringer. Med det sagt, får du lagt hele eller deler av retur fra noe av det vannbårne du har gjennom "underkjølingsveksler".
Ser eksempelvis her http://e-logger.se/pub?Dykjelsletta4&p=1 at retur på gulvvarmen er ned på 25 grader.
Sløyfe midt i tanken deres er opp mot 40. Det kan det kanskje være på din Dalatank også?
De 15 gradene vil grovt regnet gi din VP en forbedring i COP på 1,012^15=1,19, 19%.
Det er ikke fare for at "all" energi blir tilført denne returen fremfor den øvre delen av tanken?
Jeg regner med (og her skinner kanskje min lille kunnskap gjennom) at når vannet inn på kondensator holder la oss si 45grader, så vil trykket og dermed temperaturen i kjølemediet stige tilsvarende og føre til "energi overskudd" på denne varmeveksleren også?
Finnes det noen måte å beregne dette?
Siden jeg har denne pumpen selv, så har jeg litt kunnskap om den. Den er et glimrende utgangspunkt for artige hjemmeprosjekt.
Denne pumpen har en enorm driftkondensator i utedelen. Du høyne effektiviteten på hele skiten ved å:
1. Fjerne driftkondensator og koble kompressoren til trefasedrift. (Kontaktorstyrt)
2. Effektivisere avriming. Denne pumpen avrimer unødvendig og da er varmekabler i bunnpannen i drift, det betyr sløsing av energi. Avrime kun når fordamperen er full av is.
3. Lage et tak over utedelen slik at regn/snø ikke blir blåst inn mot fordamperen. Dette vil fryse fast.
My 5 cents
2. Hvordan kan avrimingen automatiseres slik at den avrimer kun når det er nødvendig..? å gå ute å se etter hver dag blir litt mye styr.
3. Tak er jo en enkel og grei affære.
Det vil jo kunne skje om det ikke tas ut energi i første veksler.
Med en inntemperatur på la oss si kondensatveksler på vannet der på 40 grader og tilstrekkelig volumstrøm vil den avgi all kondensatvarme, og noe underkjøling er ikke til å unngå der heller.
Har problem med å forstå hva det er du spør om. Det er samme trykk i systemet mellom utgangen på kompressor til ekspansjonsventilen, (Kun et marginalt trykkfall grunnet strømningsmotstand, men ikke verdt å hensynta i den her diskusjonen). Det skjer ikke noe med trykket. Det vil variere mellom hvor kaldt det er ute og hvor mhye du tar ut, men det er altså likt "over alt" på trykksiden ved et gitt effektuttak
Det finnes metode for å beregne effekter ja, men kanskje du her spør om "feil" sak i og med regner med det er et trykkfall på trykksiden avhengig av temperatur på mediet som varmes?
Jeg er ikke sikker på hvordan den styrer det her, men det er en eller annen timerstyring og en temperaturføler (Mekanisk bimetallsak?) som styrer. Så slik ut på Zibro som Jula selger og er on/off.
Når du tenker å konvertere til trefas og kontaktor, så har du snart kontroll på hele pumpen. Det du trenger da er å ta styring på 4-veisventilen som må veksle på defrost. Så du må vell inn med en PLS eller et "logisk rele", eksempelvis http://www.farnell.com/datasheets/1445900.pdf
Deretter inn med to tempfølere som plasseres på røret ut av fordamper og en som leser utetemperturen.
Dette brukes til input for å bedømme behov for defrost samt når defrostcycle skal stoppe.
En siste mulighet du har er å sette på en fotocele som "ser gjennom" registeret. Er det is, så brytes fotocellen og det må defrostes.
Men, du har mange andre saker å jobbe med før du når til Checkpunkt Defrost på "tasklist".
Hvordan vet varmepumpen at vannet som kommer inn er feks 40grader og at temperatur på kjølemedie må være over dette.
Men tror jeg skjønte det selv nå.
Når vannet som kommer inn i kondensator holder 40grader, vil trykket i kondensator stige til hva enn kjølemediets trykk er ved 40grader. Siden energi ikke forsvinner av seg selv må temperaturen stige tilsvarende den energien kompressoren tilfører kondensator. Denne energien blir tilført vannet og hvor høy temperaturen da blir er avhengig av effektuttaket, eller enklere sagt flow på vannet.
Riktig?
Jeg må bare ta i betraktning hvordan jeg skl styre dette, ellers blir bare hele prosjektet lagt på is midt under byggingen. Men har tenkt å ta opp igjen Atmel AVR programmereren og se hva jeg husker fra dette, det begynner å bli veldig mange år siden jeg fiklet med dette.
En slik varmepumpes design er slik at temperatur på trykksiden alltid vil være over 50 grader på trykksiden, noe av "poenget" med den.
Trykket har ikke noe med hvor varmt eller kaldt det mediet som tar ut energien er. Problem kan oppstå om det er varmere, men da er det tempføler som stopper varmepumpen. (Ingen vits i å fyre da!)
Den her varmepumpen har maks 4 kW, og dimensjoner deretter.
Det er som du sier, flow som er viktig. Sikt f.eks på en dT på 5 for veksler for kondensering, da trenger du en flow på 10-12 liter/min.
Selv om du sender inn 45 grader vann så får du ikke mer enn 50 ut og systemet fungerer.
Eventuell restenergi som ligger i gassfase og ikke tatt ut i kondensatorveklser tas ut i underkjølingsveklser der det er 25 grader vann, (Flow der kan du ha ned på 2-3 liter, du får ut ca 1 kW maks der på det jevne uten at jeg har regnet på det. )
Jeg har sett på Grundfos 15-50 til kondensatoren i allefall, men til underkjølingen er jeg usikker,2-3L/min er lite..
Der holder det sikkert med en enkel "rør-i-rør" varmeveksler også på underkjølingen, får eksperimentere litt med størrelsen tenker jeg.
Jeg har rør-i-rør på underkjøling på min L/L, 2 meter, 1.5l/min, og får ut 500-1000W alt etter hvor hardt pumpen går.
Bruker jula sin sirkulasjonspumpe på trinn 1.