1. Virkningsgraden vil øke på motoren. Dvs mer arbeid blir utført pr tilført watt. Noe av grunnen til dette er fordi du fjerner en kondensator som selvfølgelig har et tap som øker med kvadratet av strømmen, pc = i^2x Xc 2. startmomentet vil bli høyere Har ikke å mye å si her) 3. sakkingen vil bli mindre da tilgjengelig dreiemoment øker. dvs høyere turtall.
Høyere turtall med det Forbehold at det er nok gass i anlegget. Har sett gamle kuldemontører som fyller gass i anlegget til motoren trekker merkestrøm.
Har stått stille dette prosjektet en stund nå. Er på ferie for tiden, men på nyåret setter jeg igang igjen, har fått tak i de fleste kobber/messingbitene jeg manglet, samt noe elektrisk, som kontaktor, rele etc.
Hondaen (eller andre elektrikere): Hva blir gevinsten av å koble om motoren til 3fas? vil den gå raskere og dermed sende mer kjølemedium gjennom pumpa, eller vil den bruke mindre energi på å flytte samme mengde kjølemedium? En god forklaring hadde jeg satt pris på! :D
Hei. Jeg lurer på om hvordan dette er kvalitetssikret? Jeg hadde en kompressor som kondensatoren hadde røket. Og da startet ikke kompressoren. Men når jeg kortsluttet kondensatoren og fikk i gang motoren så gikk alt som normalt. Altså kondensatoren var for å starte motoren......???? Har du konkrete bevis på at en fase motor kan brukes som trefase? Og da hvilen vei vill motoren gå? Jeg bare spør fordi dette er veldig interessant. MVN Bluesman
Dette står i elektrobøker på vk1 nivå. Fagbøker er vel kvalitetssikring nok.
Du har drifkondensator som tåler å stå innkoblet hele tiden og startkondensator som kun er innkoblet for å øke startmoment og få motoren til å dreie. Når motoren har kommet opp i turtall så kobles den vekk.
Du får trøbbel med å starte en asynkronmotor med kun to faser. Hvis du derimot fjerner en fase under full drift, vil den forsatt spinne, hvis lastmomentet er lavt nok.
Rotasjonen kan gå begge veier på to faser. Ved bruk av kond. Så blir det hvordan du kobler faser og kond. Over viklinger.
Koblingen kalles forresten steinmetz, oppkalt etter en berømt ingeniør.
Ok. Så da sitter det en trefase motor i v.pumpa. Og den sitter koblet som steinmetz.(enfase med kondensator) Men å koble en en-fase motor om til trefase det går vel ikke. Og hvordan ser man dette? Altså om det er en en-fase eller tre motor? BM
Jeg er ny her på nettforumet og kom over denne siden og ble utrolig begeistret av alle fine innlegg om dette evnet ang ombygging av luft luft til luft vann varmepumpe. Jeg har jobbet i kuldefaget i 24 år og håper jeg kan tilføre dere ideer og kunnskaper om dette evnet. Jeg har også jobbet som oppfinner å produktutvikler av luft vann varmepumper i 10 år i Norge og jeg blir glad over å lese at det finnes engasjerte mennesker som har denne hobbyen av å utforske teknologien. Jeg startet selv med luft til luft varmepumpe inverter i 2003 der jeg bygget om systemet til luft vann ja en plass må man starte så dette var det naturlige valget jeg tok. Jeg har en travel værdrag men skal prøve å hjelpe dere så godt jeg kan og håper dere kan være tålmodig for det er ikke hver dag jeg vil ha tid til å besøke dette forumet.
Sikkert eit helt idiotisk og dumt spørsmål. men hadde det ikkje vert en enkel sak og bygge om ei L/L pumpe til V/L eller V/V?
For å få varmeoverføring vfå kuldebæraren til varmepumpa kunne man enkelt berre bygge en trang kassett rundt ute-radiatoren så sirkulerte kuldebæraren rundt og forbi radiatoren og tilbake til sjø, jord eller fjell/berg.
På denne måten kan man få ei V/L pumpe om man vil, som er meget effektiv i -20 blå.
Selv om dette prosjektet er meget interessant, så vil jeg si at det er for spesielt interesserte som har godt med tid og ikke ser så stort på økonomien i dette.
I en hektisk hverdag så kan det faktisk være enklere å bare kjøpe noe ferdig, med mindre man vil ha det som en slags hobby man kan drive på i lang tid.
Det er heller ikke gitt at dette hjemme-mekk systemet faktisk gir gode resultater. Når det er snakk om en teknisk innretning som skal jobbe i åresvis, så er faktisk COP veldig viktig når kwh begynner å gå.
Jeg kjøpte denne som ren impulshandling, og bygger den om bare fordi jeg vil prøve siden jeg ikke vil ha noe vifteovn på veggen, og det er jo en ypperlig måte å tilegne seg noe mer kunnskap innen VP-faget.
Har forøvrig stått stille i byggingen, fordi det har vært 2måneder med nesten kontinuerlig temperaturer kaldere enn -15, og da er det lite trivelig å være i garasjen..
Det som driver folk i noko slikt, er selvfølgelegvis interesse, og tilfredstillelsen av å få ting til å faktisk fungere. Økonomi kjem som oftast i neste rekke.
Tar denne opp igjen. Hva er status for prosjektet?
Er ikke kuldemontør, men når jeg leser denne tråden så virker det som om så mye underkjøling som mulig er bra. Er det riktig? Noe underkjøling gir høyere COP, men hvor mye er gitt av fordampningsentalpien til kjølemediet. For R410a mener jeg at maks COP får man med rundt 8-10 grader underkjøling. Denne artikkelen gir teoretisk bakgrunn og gjør teoretiske beregninger + eksperimentell sjekk av dette.
Underkjølingen er vel forøvrig måten man sjekker om VP har riktig mengde medium i et system med elektronisk eksp.-ventil.
Tar denne opp igjen. Hva er status for prosjektet?
Er ikke kuldemontør, men når jeg leser denne tråden så virker det som om så mye underkjøling som mulig er bra. Er det riktig? Noe underkjøling gir høyere COP, men hvor mye er gitt av fordampningsentalpien til kjølemediet. For R410a mener jeg at maks COP får man med rundt 8-10 grader underkjøling. Denne artikkelen gir teoretisk bakgrunn og gjør teoretiske beregninger + eksperimentell sjekk av dette.
Underkjølingen er vel forøvrig måten man sjekker om VP har riktig mengde medium i et system med elektronisk eksp.-ventil.
Bra link. Det kan fort bli for mye av det gode. En utfordring med konvertering og i andre "rimelige" L/V pumper er at det er for lite underkjøling, som både reduserer COP og maks effekt. Legg merke til kurvene i rapporten. Den har et toppunkt på rundt 8 grader (For driftstilstanden studert i rapporten), og så avtagende COP igjen. Men opp til 14-15 grader er COP over ren kondensering. I og med økt COP reduseres flow av kjølemediet. Dvs, pumpen får økt kapasitet. En kan få ut mer energi på samme maskin, og da på samme COP.
Så, det med underkjøling er todelt, økt COP, økt kapasitet.
Hei. Jeg lurer på om hvordan dette er kvalitetssikret? Jeg hadde en kompressor som kondensatoren hadde røket. Og da startet ikke kompressoren. Men når jeg kortsluttet kondensatoren og fikk i gang motoren så gikk alt som normalt. Altså kondensatoren var for å starte motoren......????
Har du konkrete bevis på at en fase motor kan brukes som trefase? Og da hvilen vei vill motoren gå?
Jeg bare spør fordi dette er veldig interessant.
MVN Bluesman
Du har drifkondensator som tåler å stå innkoblet hele tiden og startkondensator som kun er innkoblet for å øke startmoment og få motoren til å dreie. Når motoren har kommet opp i turtall så kobles den vekk.
Du får trøbbel med å starte en asynkronmotor med kun to faser. Hvis du derimot fjerner en fase under full drift, vil den forsatt spinne, hvis lastmomentet er lavt nok.
Rotasjonen kan gå begge veier på to faser. Ved bruk av kond. Så blir det hvordan du kobler faser og kond. Over viklinger.
Koblingen kalles forresten steinmetz, oppkalt etter en berømt ingeniør.
Men å koble en en-fase motor om til trefase det går vel ikke.
Og hvordan ser man dette? Altså om det er en en-fase eller tre motor?
BM
Jeg er ny her på nettforumet og kom over denne siden og ble utrolig begeistret av alle fine innlegg om dette evnet ang ombygging av luft luft til luft vann varmepumpe.
Jeg har jobbet i kuldefaget i 24 år og håper jeg kan tilføre dere ideer og kunnskaper om dette evnet.
Jeg har også jobbet som oppfinner å produktutvikler av luft vann varmepumper i 10 år i Norge og jeg blir glad over å lese at det finnes engasjerte mennesker som har denne hobbyen av å utforske teknologien.
Jeg startet selv med luft til luft varmepumpe inverter i 2003 der jeg bygget om systemet til luft vann ja en plass må man starte så dette var det naturlige valget jeg tok.
Jeg har en travel værdrag men skal prøve å hjelpe dere så godt jeg kan og håper dere kan være tålmodig for det er ikke hver dag jeg vil ha tid til å besøke dette forumet.
Med hilsen
Lars Hansen
Polar Energi
For å få varmeoverføring vfå kuldebæraren til varmepumpa kunne man enkelt berre bygge en trang kassett rundt ute-radiatoren så sirkulerte kuldebæraren rundt og forbi radiatoren og tilbake til sjø, jord eller fjell/berg.
På denne måten kan man få ei V/L pumpe om man vil, som er meget effektiv i -20 blå.
I en hektisk hverdag så kan det faktisk være enklere å bare kjøpe noe ferdig, med mindre man vil ha det som en slags hobby man kan drive på i lang tid.
Det er heller ikke gitt at dette hjemme-mekk systemet faktisk gir gode resultater. Når det er snakk om en teknisk innretning som skal jobbe i åresvis, så er faktisk COP veldig viktig når kwh begynner å gå.
Jeg har tatt noen slike runder... ;D
Jeg kjøpte denne som ren impulshandling, og bygger den om bare fordi jeg vil prøve siden jeg ikke vil ha noe vifteovn på veggen, og det er jo en ypperlig måte å tilegne seg noe mer kunnskap innen VP-faget.
Har forøvrig stått stille i byggingen, fordi det har vært 2måneder med nesten kontinuerlig temperaturer kaldere enn -15, og da er det lite trivelig å være i garasjen..
og tilfredstillelsen av å få ting til å faktisk fungere.
Økonomi kjem som oftast i neste rekke.
Er ikke kuldemontør, men når jeg leser denne tråden så virker det som om så mye underkjøling som mulig er bra. Er det riktig? Noe underkjøling gir høyere COP, men hvor mye er gitt av fordampningsentalpien til kjølemediet. For R410a mener jeg at maks COP får man med rundt 8-10 grader underkjøling. Denne artikkelen gir teoretisk bakgrunn og gjør teoretiske beregninger + eksperimentell sjekk av dette.
Underkjølingen er vel forøvrig måten man sjekker om VP har riktig mengde medium i et system med elektronisk eksp.-ventil.
Bra link. Det kan fort bli for mye av det gode. En utfordring med konvertering og i andre "rimelige" L/V pumper er at det er for lite underkjøling, som både reduserer COP og maks effekt.
Legg merke til kurvene i rapporten. Den har et toppunkt på rundt 8 grader (For driftstilstanden studert i rapporten), og så avtagende COP igjen. Men opp til 14-15 grader er COP over ren kondensering. I og med økt COP reduseres flow av kjølemediet. Dvs, pumpen får økt kapasitet. En kan få ut mer energi på samme maskin, og da på samme COP.
Så, det med underkjøling er todelt, økt COP, økt kapasitet.