Ville satt varmepumpa den plassen i huset hvor den kan spre varmen til størst mulig bruksareal. I stua kan du kosefyre med ved når dere trenger det.

Både varmepumpe og vedovn i stua er overkill i ett nytt hus, og varmepumpa er jo ikke akkurat kos, som en vedovn er.

Alt etter planløsning, få varmepumpa vekk fra bruksareal. Ser at mange har den i entreen, og det er jo ikke så dumt hvis det samtidig sprer varmen godt i huset.

Hadde vært kjekt med litt mer info om huset. Men jeg kan jo synse litt siden jeg selv bygger hus med soverom nede og stue/kjøkken oppe.

Hvis det er snakk om et nytt/nyere hus så vil en vedovn i overetasjen i Rogaland være stort sett for peiskos. En ganske standard vedovn avgir fort 4-8kw varme med rett fyring, noe som blir alt for mye i lengden. Dvs man kan fyre men pga varmen blir det korte perioder eller fyring med lufting som ikke blir særlig økonomisk. Er huset av eldre dato og veldig dårlig isolert så kan peis være kjekt. Ved nybygg er det krav til at en del av oppvarmingen skal kunne dekkes av annen energi enn fra strøm eller olje, noe som gjør at peis ofte blir installer for å dekke dette kravet.

Når det gjelder varmepumpen så ville jeg muligens satt den i underetasjen hvis den er ment for å redusere strømutgiftene. Da vil den holde god temperatur nede mens en del varme vil stige oppover og bidra med varme der. Altså dekker varmepumpen en større del av totaloppvarmingen. Men dette kommer ann på hvilken planløsning du har. Er det ikke nok varme som kommer opp så har du jo peisen der til å hjelpe med. Hvis varmepumpen står i overetasjen så vil varmen holde seg der og uneretasjen vil trenge full oppvarming elektrisk.

Jeg har selv gått for vannbåren varme nedstøpt i betongen i min bolig da dette koster ca det samme som varmekabler og er mer fleksibelt i ettertid. Hvis du bygger nytt ville jeg sjekket hva det koster å ta ut varmekablene og erstatte den med rør for vannbåren varme.

Flyboy

Takk for svar! :D

Flyboy: Huset er ikke helt ferdig tegnet, men det er skråtomt og hovedentreen vil da komme inn på hovedplan. Stue og kjøkken er tenkt i front og høyre del av huset der vi får mest sol inn, venstre del av hovedetg vil være bad, grovkjøkken og kontor. Nede får vi bod/vaskerom og bad i tillegg til 3 soverom og kjellerstue.

Løsningen med å ha varmepumpa i entreen er jo absolutt en mulighet; da dette er omtrent midt på langsiden av huset, nær trapp, stue og kjøkken.

Vil ikke balansert ventilasjon gjøre at varmen fra varmepumpen sirkuleres ned i underetg? Eller er det mer "logisk" å tenke at varmepumpa er nede og varmen sirkuleres opp?  ???

Skal undersøke i forhold til vannbåren varme, men fikk inntrykk av at dette var i 300.000 kroners klassen - og det er ikke særlig aktuelt.

Hei har et litt annet spørsmål...

Kan man ha en 90 grader bend immelom ventilfeste og lydfelle??

Lydfellene jeg monterte er så fleksible at bend ikke er nødvendig, om ikke jeg misforstår.

Filiokus Sunday, March 6, 2011

Takk for svar! :D

Flyboy: Huset er ikke helt ferdig tegnet, men det er skråtomt og hovedentreen vil da komme inn på hovedplan. Stue og kjøkken er tenkt i front og høyre del av huset der vi får mest sol inn, venstre del av hovedetg vil være bad, grovkjøkken og kontor. Nede får vi bod/vaskerom og bad i tillegg til 3 soverom og kjellerstue.

Løsningen med å ha varmepumpa i entreen er jo absolutt en mulighet; da dette er omtrent midt på langsiden av huset, nær trapp, stue og kjøkken.

Vil ikke balansert ventilasjon gjøre at varmen fra varmepumpen sirkuleres ned i underetg? Eller er det mer "logisk" å tenke at varmepumpa er nede og varmen sirkuleres opp?  ???

Skal undersøke i forhold til vannbåren varme, men fikk inntrykk av at dette var i 300.000 kroners klassen - og det er ikke særlig aktuelt.

Vel det høres ut som vi har lignende løsninger på husene våre med soverom, kjellerstue og vaskerom  nede. Jeg har også entreen nede ca midt på langsiden.

Du har selvsagt rett i at ventilasjonsanlegget vil flytte litt varme til underetasjen hvis du plasserer varmepumpen i overetasjen, men det er forsvinnende lite vi snakker om. Her er litt info fra Systemair/villavent som leverer mye ventilasjonsanlegg til boliger:


Kjøling av boliger

Et boligventilasjonsanlegg installeres hovedsakelig for å oppnå god luftkvalitet, samt for å unngå fuktskader i bygning i form av mugg, sopp o.a. Luftmengdene som benyttes ved boligventilasjon har svært liten betydning for regulering av romtemperatur. Dette gjelder både mht. oppvarming og kjøling. Til sammenligning kan nevnes at anlegg med kjøling i næringsbygg vanligvis har luftmengder som er ca. 10 ganger større enn boligventilasjonsanlegg. Dvs. 12 -15 m3/m2 i næringsbygg og 1,2 -1,5 m3/m2 i boliger.

Noen eksempler:

• Nødvendig luftmengde i bolig med kjølebehov på 3,6 kW (dvs. solinnstråling gjennom
ca. 6,0 m2 vindu) og tillluft med 9 C undertemperatur (vha. kjølemaskin): min. 1 200 m3/h.

• Kjøleeffekt ved tilførsel av 150 m3/h (boligventilasjonsanlegg) med 9 C undertemperatur (vha. kjølemaskin): 450 W. Tilsvarer solinnstråling gjennom vindu på ca. 1,0 m2.

• Kjøleeffekt ved tilførsel av 150 m3/h (boligventilasjonsanlegg) med 3 C undertemperatur (luft fra skyggeside): 150 W

• Kjøleeffekt ved tilførsel av 50 m3/h (dobbel soverom) med 3oC undertemperatur (luft fra skyggeside): 50 W. Varmeavgivelse fra 2 personer tilsvarer 100 – 150 W.

Anbefalt løsning:

Generelt anbefales ikke at kjølebehovet dekkes vha. ventilasjonsanlegg i boliger. Dagens
”luft/luft” varmepumper er som kjent blitt veldig bra rent teknisk, samtidig som prisene er redusert. Dersom man ikke velger en ”billig-løsning” fås produkter med gode energi- og støyegenskaper. Ved å installere ”luft/luft” varmepumpe oppnås løsning med god kjøleeffekt. Samtidig får man glede av energieffektiv oppvarming. Det finnes svært mange modeller å velge i, men modeller hvor innedelen plasseres på gulv gjør seg kanskje best i boliger.
For ordens skyld: Slike varmepumper bytter ikke luft, og har ingen ting med ventilasjon å gjøre. Mange tror dessverre det, - men det er kun selve romluften som blir oppvarmet eller avkjølt.

Her refereres det mest til kjøling, men det blir samme greia med oppvarming. Så lenge tilført mengde luft er liten, som det er med et ventilasjonsanlegg og forskjellen i temperatur på luften man skal varme opp og tilført luft er liten, vil effekten bli marginal.

Det jeg har merket meg i mitt hus som har åpning fra entreen nede opp gjennom trappehullet til stua oppe, er at en enkel vifteovn nede på holder hele huset varmt. Dette er fordi den varme luften kan stige fritt opp trappehullet og spre seg i andre etasje. Hvis jeg setter vifteovnen oppe så blir det kun varmt oppe og rimelig kjølig nede. Altså mye varm luft stiger opp trappehullet, men veldig lite varme blir spredd ned av ventilasjonsanlegget. Hvis du har en lignende løsning og bare ønsker en varmepumpe så ville jeg plassert den i entreen nede. Det beste er jo å bare legge klar strøm for varmepumpe på et par aktuelle steder og eksperimentere første vinteren med en vifteovn og se hvilken plassering som fungerer best. Så vidt jeg vet har de fleste varmepumper nå tilkobling for strøm på utedelen så plasser utestikk med tanke på dette. En fordel med å ha pumpen nede er mindre viftestøy i stua.

Jeg synes også at det bør nevnes at det i nye godt isolerte boliger kan bli ekstremt varmt på sommeren, spesielt i overetasjen. Hvis du ikke liker ekstrem varme eller full gjennomtrekk fra åpne vinduer så kan det godt være at en varmepumpe i overetasjen er praktisk med tanke på kjøling om sommeren.

Kort sagt anbefaler jeg å legge opp strøm til fremtidig(e) varmepumpe(r) på flere steder du tror det kan bli aktuelt. Bo i boligen første året uten og finn ut hvilken plassering som er best egnet for å spre varmen best om vinteren og om du trenger ekstra kjøling om sommeren. De få kronene det koster å fyre elektrisk ett år er vell verdt å bruke på å få en optimal varmepumpeinstallasjon. Eventuelt får du klarhet i om du onsker/trenger en varmepumpe nede og en oppe.

Når man nevner vannbåren varme og priser så er det mange som refererer til komplette anlegg gjerne med varmepumpe og diverse reguleringssystemer inkludert. Det du må sjekke prisen på når du bygger nytt er bare å få lagt rørene i gulvet der du ønsker varme. Dette er rimelige greier som ikke er verken dyrere eller vanskeligere å legge enn varmekabler. Det er rett slett bare plastrør som vann kan pumpes gjennom, verken mer eller mindre. Alt annet som har med vannbåren varme å gjøre kan man ordne på et senere tidspunkt. Hvis du ønsker at den vannbårne varmen skal varme baderomsgulvene dine med strøm så trenger du en sirkulasjonspumpe og en elkassett som varmer vannet med strøm. Ønsnker du senere å varme vannet med varmepumpe, ved, pellets, solvarme eller noe annet, så står du fritt til det senere. Det er det som er fordelen kontra varmekabler som låser deg til kun strøm.

Håper det er noe informasjon i skribleriene mine som er av nytte.

Flyboy

Jeg glemte å nevne at jeg betalte 24.000,- for vanbåren varme i ca 80m2 støpt gulv. Totalt 7 sløyfer/soner fordelt på 6 rom. Store rom kan trenge flere sløyfer.

Dette er helt normal rørleggerpris så du bør få ca samme pris per m2 som meg.

Flyboy

Takk for utfyllende svar Flyboy! Mye nyttig info for en amatør! ;D
Og den prisen var slettes ikke ille nei. Hva vil omtrentlig pris være på elkassett og sirkulasjonspumpe da?

Er forresten prisen for å bruke vannbåren varme med strøm ca lik som med el. varmekabler?

Her har du et priseksempel på elkassett:
http://www.topvvs.no/art-8.asp?id=67&iPageID=26

Og en sirkulasjonspumpe fra samme sted:
http://www.topvvs.no/art-8.asp?id=153&iPageID=35

Som alt annet kommer disse tingene i alskens prisklasser. Du finner nok både rimeligere og dyrere utstyr enn dette.

Strømforbruket på vannbåren varme oppvarmet elektrisk er ca det samme som med varmekabler.

Flyboy

Takk igjen Flyboy!

Da  har jeg litt å ta utgangspunkt i