Det er ikke så mange som ligger slik til at elv/vann er et aktuelt alternativ. Mange entreprenørfirmaer har boret drøssevis med brønner, men aldri forankret en kjøleslange på en elvebunn. Det er vel ikke bare å kaste den uti, hvis strømmen er sterk!
Det kan jo hende at skoleledelsen/kommunen ble presentert for alternativene, og at det var de som følte seg tryggere med et mer uttestet alternativ, og var redde for å være "prøvekaniner" for entreprenørens første forsøk på å bruke elva som energikilde.
Ikke usannsynlig. Det er også en variant av "Gammel vane", selv om det ikke entreprenøren som står for vanetenkingen.
Eventuelt en blanding av gammel vane og "Men går det an, da? Vi har aldri før hørt om elv-til-vann VP!" Mitt inntrykk er at ikke-fagfolk flest har hørt om borehull og ingenting annet. Selv det å legge ut horisontale kjølerør under plenen på en meters dyp er ganske ukjent for mange. (Og halvparten som har hørt om det, skriker opp: Det kan gi permafrost i plenen din! - det er hva de vet.)
Et anbud - særlig i tilknytning til et offentlig bygg som en skole - bør utformes av folk med noe mer peiling enn "mannen i gata", men du kan ikke forvente at de har full fagkunnskap. De er kunder, med fokus er på å spesifisere hvilke behov de vil ha dekket, uten detaljert oversikt over alle ulike teknologier, og skriver "energibrønn" eller "borehull" uten å ane at det kan utelukke bedre alternativer.
For maaange år siden, da jeg var gymnasiast med sommerjobb i kommunens tekniske etat, fikk jeg gjøre litt "sekretærjobbing" på etpar anbud. Der ble det i blant ettersendt tillegg til anbudet med opplysninger var framkommet etter at innbydelsen ble sendt ut. De konkrete tilfellene jeg var borti var nye opplysninger om grunnforhold, men tilsvarende ville det vært helt rimelig, hvis f.eks. en av respondentene hadde spurt om det kunne brukes elvevann istedetfor å bore brønn, at det ble sendt ut et tillegg til alle som hadde meldt sin interesse med melding om at elvevann var likeverdig. (Det var en tidsfrist for tillegg, slik at alle skulle ha en rimelig mulighet for å vurdere tilleggene før anbudsfristen.)
Det er mulig man ikke kjører anbudsinnbydelser på den måten i dag (men jeg synes den har noe for seg). Det kan også hende at muligheten er der, men for det første er det ikke sikkert at noen av entrprenørene foreslo elve-alternativet, og for det andre kan det hende at kommunens folk tenkte "Nei, det blir for eksperimentelt for oss - vi holder oss til den opprinnelige teksten". Vi følger gammel vane.
Jeg har følelsen av at energi fra elv ble seriøst vurdert. Husker ikke begrunnelsen, men en var usikker på stabiliteten av anlegget. Mulig det var variasjon av elvebunnen (deltadannelse) over tid som var usikkerheten.
Det er ikke så mange som ligger slik til at elv/vann er et aktuelt alternativ. Mange entreprenørfirmaer har boret drøssevis med brønner, men aldri forankret en kjøleslange på en elvebunn. Det er vel ikke bare å kaste den uti, hvis strømmen er sterk!
Det kan jo hende at skoleledelsen/kommunen ble presentert for alternativene, og at det var de som følte seg tryggere med et mer uttestet alternativ, og var redde for å være "prøvekaniner" for entreprenørens første forsøk på å bruke elva som energikilde.
Eventuelt en blanding av gammel vane og "Men går det an, da? Vi har aldri før hørt om elv-til-vann VP!" Mitt inntrykk er at ikke-fagfolk flest har hørt om borehull og ingenting annet. Selv det å legge ut horisontale kjølerør under plenen på en meters dyp er ganske ukjent for mange. (Og halvparten som har hørt om det, skriker opp: Det kan gi permafrost i plenen din! - det er hva de vet.)
Et anbud - særlig i tilknytning til et offentlig bygg som en skole - bør utformes av folk med noe mer peiling enn "mannen i gata", men du kan ikke forvente at de har full fagkunnskap. De er kunder, med fokus er på å spesifisere hvilke behov de vil ha dekket, uten detaljert oversikt over alle ulike teknologier, og skriver "energibrønn" eller "borehull" uten å ane at det kan utelukke bedre alternativer.
For maaange år siden, da jeg var gymnasiast med sommerjobb i kommunens tekniske etat, fikk jeg gjøre litt "sekretærjobbing" på etpar anbud. Der ble det i blant ettersendt tillegg til anbudet med opplysninger var framkommet etter at innbydelsen ble sendt ut. De konkrete tilfellene jeg var borti var nye opplysninger om grunnforhold, men tilsvarende ville det vært helt rimelig, hvis f.eks. en av respondentene hadde spurt om det kunne brukes elvevann istedetfor å bore brønn, at det ble sendt ut et tillegg til alle som hadde meldt sin interesse med melding om at elvevann var likeverdig. (Det var en tidsfrist for tillegg, slik at alle skulle ha en rimelig mulighet for å vurdere tilleggene før anbudsfristen.)
Det er mulig man ikke kjører anbudsinnbydelser på den måten i dag (men jeg synes den har noe for seg). Det kan også hende at muligheten er der, men for det første er det ikke sikkert at noen av entrprenørene foreslo elve-alternativet, og for det andre kan det hende at kommunens folk tenkte "Nei, det blir for eksperimentelt for oss - vi holder oss til den opprinnelige teksten". Vi følger gammel vane.