Skjønner ikke problemstilling, du bruker en luft vann varmepumpe til å varme basseng og så er planen å tappe varme fra bassenget med en V-V eller V-L varmepumpe ?

Energien må jo komme fra den 1. varmepumpen så du kan like godt ta varmen direkte fra denne. På Island med varme kilder er det fornuftige tanker, har jeg ikke misforstått så er det ikke gjennomtenkt.

Du bruker altså bassenget som akkumulatortank?

Hadde TS hatt termiske solfangere så hadde jo det vært en fornuftig mulighet.

Mine planer - som ikke har kommet ut av planstadiet selv etter flere år - er å varme et 60 kbm basseng med termiske solfangere om sommeren (dog: indirekte via en stor "vannbod"). Bassenget er plasser inne i en vinterhage, og skal bli ekstra godt isolert. Dessuten, både for sikkerhet, mindre varmetap og mindre fuktighet, skal det dekkes av en forseglingsduk når det ikke er i bruk. Bassenget vil ikke bli brukt i vintersesongen (og jeg vurderer å få laget isolete "lemmer" som vinterstid blir liggende over forseglingsduken).

Jeg vil ikke normalt bruke bassenget som energikilde, men legger opp til at det kan overføres varme fra basseng til vannbod (som er en alternativ energikilde for VPen) hvis vinteren er ekstremt lang og kald, og bassenget fortsatt ikke er så kaldt at det er risiko for frysing/frostsprenging. Jeg har gjort noen enkle beregnnger over varmetap gjennom vinteren, som tilsier at det ikke er noen sigifikant risiko for frysing om det ikke tappes varme, men naturligvis: Får vi tretti blå kontinuerlig fra første søndag i advent til midten av mars, da må jeg være mer forsiktig. Og jo mindre varme jeg tapper, jo tidligere får vårsola temperaturen opp til å kunne starte badesesongen igjen.

Jeg har ingen illusjoner om å spare penger med denne løsningen min, selv ikke på mange års sikt. Men hvis jeg ikke bruker pengene jeg nå har på å redusere strømregningen i framtida, vet jeg med meg selv at jeg heller ikke kommer til å spare de pengene til jeg blir pensjonist, for å betale strømmen da! Jeg kommer til å bruke pengene på noe annet. Så selv om det ikke lønner seg totalt sett, kan det gi meg bedre økonomi i framtida likevel.

HSt Tuesday, February 28, 2017

Skjønner ikke problemstilling, du bruker en luft vann varmepumpe til å varme basseng og så er planen å tappe varme fra bassenget med en V-V eller V-L varmepumpe ?

Tror trådstarter mener å bruke vannet i bassenget direkte som VBV - ikke noe ytterligere pumping. Som Daruu sier: Som en akkumulatortank.

Det betinger at bassengvannet holdes på tilstrekkelig høy temperatur. Det vil vel si 28-30 grader minimum, eller kanskje over 30 grader. Det blir ganske varmt for å svømme i, ihvertfall for oss som svømmer (jeg er klar over at bevegelseshemmede har behov for varmere vann, pga. mindre fysisk muskelbruk). Hvis temperaturen heves ti grader fra det som ellers er normalt, vil det også øke fordampingen vesentlig. Om det ikke blir tatt hånd om, gir det en øket risiko for fuktskader i huset.

Høyere temperatur vil også øke varmetap mot grunn/naborom, og hvis det ikke er isolert med tanke på så høye temperaturer kan varmetapet gå vesentlig opp, og/eller naborommene til bassenget (trolig i kjeller) kan bli oppvarmet mer enn hva som er ønskelig.

Det kan være lurt å regne litt på varmekapasitet: Vannmengden er rundt 25 kbm. Hver grad vannet gir fra seg utgjør 25 kWt. Kan du varme det til 32 grader på forhånd, og bruke det til golvvarme ned til 26 grader, da har du tappet ut 150 kWt. Det er naturligvis "noe", men ikke noen stor andel av energien du bruker til oppvarming for hele vinteren. Tenker du å bruke en VV-VP som kan kjøle ned bassenget fra 32 til 2 grader, da snakker vi om 750 kWt - men da sitter du med en nær-isklump i huset ditt. Da bør bassenget definitivt være godt isolert (med et godt isolerende "lokk" på toppen).

Som HSt skriver: Hvorfor ikke bruke direkte den VPen som varmer bassenget? Eneste fordelen ved å la varmen gå via bassenget er at det kan fungere som en energi-buffer i sprengkulde-perioder der en luft-til-vilkårklig-VP får svært lav virkningsgrad. Men jeg tror ikke helt på at det gjør det verd det!

(Som nevnt over: Jeg har planer for noe ganske lignende selv, men det er mange detaljer som gjør mitt prosjekt adskillig mer realistisk enn trådstarters.)

Keal: Hvorfor ikke heller bruke penger på en energibrønn? Du kan til og med begynne badesesongen tidligere om du spanderer litt strøm til vp.

Det er minimum 45 meter ned til fast fjell her jeg bor. Jeg skal uansett heve plenen med omlag en meter over et areal på ca. 300 kvm, og når jeg skaver av matjorda før jeg legger på nye masser legger jeg ut en jordsløyfe som blir liggende på en drøy meters dyp. Det koster meg ingen ekstra graving, og blir en del billigere enn en brønn. Og det krever mindre ståk - jeg behøver ikke kalle inn noe borefirma etc.

Angående vannbod: For det første er 300 kvm jordsløyfe litt i underkant. For det andre er det interessant å se hvor lite jeg kan bruke VP: Når min godt isolerte vannbod utpå høsten holder 40+ kan varmeveksleren til golvvarmen hente det den trenger der, uten pumping, til en energikostad begrenset til sirkulasjonspumpa. Først når solfangerne ikke klarer å holde temperaturen oppe på 32-33 grader, er det nødvendig å starte VP. Golvkretsenes varmeveksler i vannboden er stadig innkoblet og tar "forvarming" av golvkretsene; VPen tar bare sluttoppvarmingen (+ varmtvann). Tidlig høst er jordkretsens 'kalde side' - da er grunnen stadig ganske lun (ikke minst fordi all overskuddsvarme gjennom sommeren er ført ned i jordkretsen: Det siste som skjer med mediet i solkretsen før det sendes på en ny rundtur i solfangerene er at det avleverer sin siste energi til jordkretsen, og får derfor en tur-temperatur på trolig 8-10 grader hele sommeren gjennom). Har vi en solfylt høst vil solfangerne "etterfylle" vannboden.

VP bør ikke ha varm side over 20 grader, men når vannboden har falt dit, kan VP bruke den som "kald" side - ikke særlig kald, med høy COP. Er det stadig sol, vil solfangerne bidra til å holde temperaturen oppe. Først når solfangerne ikke klarer å holde tritt med VPens energi-uttak, og vannbod er kjølt ned under jordsløyfe-temperatur, går VP tilbake til jordsløyfe som kald side. I en lang og kald vinter kan det hende at jordsløyfa blir frosset. Men samtidig har all vintersol bidratt til å heve temperaturen i vannboden, og VP kan gå tilbake til den som kald side. Hvis boden holder f.eks. 5 grader på det kaldeste, betyr det at tur-temperatur til solfangerne også blir 5 grader. Det skal ikke allverdens sol til for å varme opp til mer enn det, og bringe varmen ned i boden! Ganske tidlig på våren vil solfangerne ha varmet vannboden til godt over jordsløyfe-temperatur, og VP kan gå tilbake til vannboden som kald side, med høy COP. Sola midt i mars har halve styrken av midtsommers, og vannboden har blitt varm nok til at VP kan slås av og golvkretsene varmes "passivt", med varmeveksler i vannboden uten videre pumping.

Litt avhengig av lokale forhold vil en borebrønn holde 4-7 grader. Vesentlige deler av oppvarmings-sesongen vil jordkrets og/eller vannbod holde høyere temperatur, med høyere COP for VP. Dessuten bidrar solvarme og vannbod til at VP startes senere på høsten, og stenges av tidligere på våren, fordi solvarme tar hand om både golvkretser og varmtvann.

Hvis vinteren blir så hard at jordkretsen er frosset og vannbod går ned mot frysepunktet, samtidig som bassenget stadig holder en akseptabel temperatur (f.eks. et sted mellom 10 og 20 grader - jeg regner med at på slutten av badesesongen går all overskytende solvarme til å varme det opp til langt opp på 20-tallet), kan siirkulasjonspumpa til varmeveksleren i vannboden (som normalt varmer badevannet) startes opp slik at varmen går andre veien: Vannboden henter varme fra bassenget, og kjøler det. Siden bassenget ikke er frostsikkert vil jeg ikke kjøle det under 5-8 grader på denne måten - men starter vil på 20 grader or går ned til 5 grader, er det utløst 900 kWt fra badevannet. (Sirkulasjonspumpene i bassenget kan naturligvis holde vannet i bevegelse og utsette frysing, om det blir hel-krise, men det forventer jeg absolutt ikke!)

Vannboden er mer eller mindre frostsikker: Hvis vannet blir så kaldt at det danner seg isnåler ved varmeveksleren fra VP, mot bunnen av vannboden, er de "ferdig ekspanderte" når de flyter opp til overflaten: De vil ikke sprenge utover. Hvis de fryser fast til veggen og det dannes et fast "lokk" over vannet kan videre ising nedenfra gi et overtrykk. Først: Varmerør i øverste delen av veggene i boden kan kobles inn for å smelte is helt inntil veggen - det er tilstrekkelig å smelte en liten millimeter for at "lokket" skal løsne og flyte opp. Dernest: En "overtrykksventil" i bassenget, et ∩-formet rør fra bunnen av vannboden, over veggen til naborommet med sluk i golvet, kan avlaste overtrykket.

Det blir ikke problemer før både de initielle 1000 kWt i vannboden (25 kbm×25 grader), pluss varmen fra jordkretsen, pluss 900 kWt fra bassenget (60 kbm×15 grader), pluss det tilskuddet sol gir til vannboden gjennom vinteren, pluss energien for å drive VPens kompressor, pluss røfft regnet 1500 kWt fra frysing av 3/4 av vannet i vannboden... Da begynner frysingen i boden å nærme seg varmeveklserne som ligger på bunnen. Det er lite ønskelig. Da må vi til med å bruke el-kassetten for å tilføre ekstra energi. Det er mange år siden vi har hatt en så hard vinter at vi har vært i nærheten av noe slikt her i Trondheim!

Selvsagt er framstillingen her høyst idealisert og teoretisk. Men jeg er ivrig på å se hvor teoretisk den er, se hvor praksis sier noe helt annet, hvor den forsvinner, den energien jeg håpet å fange. Om det virkelig går an å utnytte så mye solvarme som jeg håper på, fordi jeg har en VP som suger ut energien av varmebæreren før den sendes på en ny rundtur opp i solfangerne.

Jeg kan, som du sier "spandere litt strøm til VP", og starte badesesongen tidligere. Det er et lite eksperiment: Hvor tidlig kan jeg starte, bare på solvarme? Jeg kan la VP løpe for å varme golv og VV utover senvinteren, med jordkrets som kald side, slik at all solvarme legges i boden, klar til å varme badevannet. Det gir noe dårligere COP for VP enn om den brukte boden som kald side (og på den måten er å "spandere litt strøm"), og det tar lengre tid før jeg kan avslutte VP-sesongen. Det er nettopp slike ting jeg har lyst til å eksperimentere med. Vannboden gir meg stor fleksiblitet, siden den løser (/unngår) tette koblinger mellom solfangere, golvvarme, VP, basseng, ... Det er fritt fram for varme-kilder og -sluk å definere seg som det (gjerne vekslende over året), uten å behøve å forholde seg til andre kilder og sluk.

Så var det bare å få ut fingeren (hvor den nå måtte befinne seg...) og få satt igang folk til å gjøre jobben for meg!

Har ikke tallene i hodet, men det er veldig lite effekt pr meter i en grunn jordkollektor.

Nå blir det jo noen meter når man dekker 300 kvm med sløyfer, da! De vanlige anbefalingene går ut på 3-400 kvm for en enebolig. Og så kan vi diskutere va som er en "grunn" jordkollektor, og en ikke-"grunn". Mye avhenger også av jordsmonnet, fuktighet etc., og naturligvis av klimaet og normal teledybde.

Uansett er er jeg noe i underkant for å være fulldekket med en jordsløyfe. Med den alene ville det sikkert blitt en del støtte fra el-patronen i harde vintere. Hos meg blir det med sterk støtte fra termiske solfangere. Jeg frykter slett ikke at det skal bli for lite, i min situasjon.

Men selv uten støtte fra sol: Det behøver ikke være noe mål at man skal klare alle de mest ekstreme kuldetoppene med VPen alene (uten el-patronen). VP stor nok til hele spisslasten er sjelden en ideell løsning. Selv har/får jeg vedovn og rentbrennende peis, og har (til diverse annet bruk) et par portable 4,5 kW propan stråleovner. Selv om jordsløyfa alene ikke ville klare fjorten dager med 30 blå, vil det ikke være noe problem med en håndfull alternative spisslast-løsninger og "støttesystemer" (som eksempelvis sol / vannbod).

Nettopp fordi jeg har flere alternative løsnnger er det slett ingen krise om jeg ikke får så mye varme fra jordsløyfa. Derfor kan jeg tillate meg å eksperimentere med det, se hvor mye varme jeg kan tappe ut før utbyttet faller, uten at jeg behøver å fryse. Hvis jeg observerer at 400 m kollektor på 300 kvm areal, en drøy meter under plenen, er langt fra tilstrekkelig, da kan jeg på empirisk grunnlag protestere mot anbefalingene som sier at 3-400 kvm er tilstrekkelig for en enebolig. Det kan hende det blir konklusjonen. Men jeg vil finne den empirisk, ikke basert på skrivebords-beregninger.

Hei flott med innspill
Prøve å forklar min ide litt dypere .Har hat ute basseng siden 1999.
og lært mye og prøvd ut veldig mye. Startet med tebassenget med en 10 kw elektrisk varmeelement. var så dyrt at strømselskapet ringte meg på sommeren og trodde det var noe galt med strøm hos meg .Forbruket var ca 40% mere på sommer en vinterO:)

Kjørte så varme sløyfer under takstein på ca 100 m2 tak.Det funket meget bra hadde det sån til 2010. Så investerte jeg i en luft til vann varmer .Bruker ca 1 kw og gir 13 kw.

Så kom planen med et innebasseng , Laget et teknisk rom i kjeller der alt står til og med luft til vann varmeren .Romet der den står får tilgang av varmluft fra bassengrommet.Så teknisk rom holder jevnt 19 til 22 grader .Slet litt i begynelsen på teknisk rom at luft til vann pumpa fikk for lite ny luft (den bruker jo mye).måte sete inn mere lufte kanaler.

Som sagt tidligere luft til vannpumpa bruker ca 1 kw.Renseanleget til basenget ca 800 watt. det er ca 1.8 kw .opholdsommet rundt bassenget er på ca 28 m2.rommet holer konstant 34 til 36 grader. På denne tråden kommer alle sikkert til å si hva med fuktproblemer i rommet:)). Var problem det .Det ble løst med en danterm luftavfukter som dekker 80 m2.Den bruker ca 1 kw. og gir tilbake varme ca 2 kw. Luftfuktigheten i oppholdsrom og basseng ligger på mellom 60 til 70 på måling. Ikke dugg på vinduer og behagelig luft:D Vannet i bassenget regulerer jeg fra 33 grader til 35 grader. denne temp går i vannbåren varme i gulv .Dekker vann overflate til med boble varme duk og vann minking er minnimal. Så håper på en er godt i matte kan regne ut om lurt elle ikke .Strøm forbruket mitt er i null nå .Så spendene å se når rest av m2 gulvvarme er på plass.