Enig i at et effektledd må inn, men hvordan er det ment at jeg som forbruker skal kunne justere mitt forbruk? Eydybdal antyder at AMS skal kontrollere elbillading vha pilottonen. Hva med vannvarmer, gulvvarme, gjennomstrømningsvannvarmeren og komfyren - et helt orkester?
Her er du inne på det helt essensielle: Et Smarthussystem som integrerer alle systemer. Kombinert med f.eks. en akkumulatortank og solfangere står man da mye bedre rustet til å møte dette fremtidsscenaroiet.
Et bra orkester trenger en dyktig dirigent, kan man vel kanskje oppsummere med.
Lyse har valgt AMS målere med smarthusintegrasjon som standard. De fleste AMS målere vil ha slik integrasjon som standard, mens enkelte nettselskapet vil antagelig ha slik integrasjon som en tilleggstjeneste.
Føler dog at KjellG henger seg veldig opp i min forklaring om at AMS skal kontrollere el-bil-lading via pilotsignalet. Slik integrasjon vil komme som en del av AMS etter hvert, og når det blir lansert så er det med henblikk på egne tariffer eller maksimaleffekt-påslag for elbillading på dagtid. Ut over dette er det et felles mål at AMS skal bidra til å gi økt effektbesparelse for boliger, økt kontroll over eget forbruk, og utvidede muligheter for effektstyring og effektbegrensing. I forhold til el-biler er ambisjonene større, og foreløpig ikke fastsatt.
Jeg ser ikke egentlig noe rart med at man betaler i forhold til den toppeffekten man drar, i tillegg til mengden, men syns det blir litt drøyt slik det er fremsatt i artikkelen. Det burde gå an å få til en mellomting, som ikke tredobler regninga om man er uheldig og varmtvannstanken og en del andre ting kobler inn samtidig og overlapper i 2 minutter.
"men har du en vinterhytte med bastu, varmovner, induksjonstopper og uttak til elbil, så kan den ta ut over 20 kW"
Da vil jeg påstå at man ikke har en "hytte"
Fredrikstad nett har timesoppsøsning på effekt/energi-målingene, hvis jeg forstår det riktig. Man blir altså ikke straffet for 2-minutterspeaker. Det blir så tatt et gjennomsnitt av de tre timene med høyest energibruk i den aktuelle måneden. Nå har fredrikstad energinett også bestemt at disse tre timene ikke kan være på samme dag. Det er jo en forbedring.
Jeg spør om noen har noen formening om hvordan AMS skal styre og velge f.eks. mellom el-billading og varmtvann til frokost.
Lyse sin info her synes primært å angi at en får fjernavlesning av måleren. Videre at en øyensynlig endrer fra oppløsning med kWh/mnd til kWh/h.
Lyse sin info sier lite om styring ut over noe om smarthus. Er Smarthus så standardisert at de som har investert i slikt i dag kan la Lyses kommunikkasjonsmodul overta som "hjerne i anlegget"? De som ikke har investert i Smarthus, hva for "vvb" med hva for Smarthuslogikk bør de satse på å kjøpe i dag for å være fremtidsrettet? Kan dagens ladestasjoner kommunisere med Lyses kommunikasjonsmodul? Jeg vet at enkelte kan kommunisere seg imellom, men er protokollen standardisert? Jeg synes ikke Lyse er tydelige mhp effektstyring og ev effektkontroll.
Er Lyses kommunikasjonsmodul, eller annen AMS egnet som dirigent for orkesteret?
Fredrikstad nett har timesoppsøsning på effekt/energi-målingene, hvis jeg forstår det riktig. Man blir altså ikke straffet for 2-minutterspeaker. Det blir så tatt et gjennomsnitt av de tre timene med høyest energibruk i den aktuelle måneden. Nå har fredrikstad energinett også bestemt at disse tre timene ikke kan være på samme dag. Det er jo en forbedring.
Noen som har formening om hvordan AMS varsler meg/mitt system om at jeg er i ferd med å "produsere" en ny kritisk effekttime?
Jeg har heller ikke inntrykk av det er lagt opp til at AMS skal være så inngripende som det eydybdal skriver. Fjernstyrt utkobling/effektjustering fra netteier, vil bare være aktuelt for kunder som har tegnet avtale om dette, tror jeg. Disse kundene får da typisk en avtale med lavere tariff, fordi netteier betaler for den fordelen de har av utkoblbar effekt.
Lyse sin info sier lite om styring ut over noe om smarthus. Er Smarthus så standardisert at de som har investert i slikt i dag kan la Lyses kommunikkasjonsmodul overta som "hjerne i anlegget"? De som ikke har investert i Smarthus, hva for "vvb" med hva for Smarthuslogikk bør de satse på å kjøpe i dag for å være fremtidsrettet? Kan dagens ladestasjoner kommunisere med Lyses kommunikasjonsmodul? Jeg vet at enkelte kan kommunisere seg imellom, men er protokollen standardisert? Jeg synes ikke Lyse er tydelige mhp effektstyring og ev effektkontroll.
Er Lyses kommunikasjonsmodul, eller annen AMS egnet som dirigent for orkesteret?
Alt er avhengig av hvilke gatewayer og moduler som blir bestykket i AMS måleren. De fleste smarthussystemer vil nok få ulike gateway-moduler for kommunikasjon mot AMS måleren. Det foreligger krav fra myndighetene at AMS måleren skal være tilgjengelig for kunde/forbruker via eget grensesnitt.
Mange nettselskaper vil nok velge en del AMS målere med moduler som kan fungere som et selvstendig smarthussystem for mindre installasjoner. Likevel skal kravet om grensesnitt-tilgang oppfylles, slik at om AMS måleren har egen logikkmodul for smarthus-styring, så skal man likevel kunne integrere AMS måleren i et eksisterende smarthus-system.
"Måleverdier som registreres og lagres i måleren skal kunne hentes ut lokalt fra AMS til eksternt utstyr som for eksempel pc, tv, energidisplay eller mobile enheter. Dette forutsetter at det eksterne utstyret som henter ut måleverdier og annen informasjon fra AMS må tilknyttes et standardisert IP-basert datagrensesnitt i AMS. I dette grensesnittet skal det være mulig å tilkoble ulike typer kommunikasjonsmoduler slik at det for eksempel er mulig å overføre måleverdier fra AMS til eksternt utstyr. På denne måten kan sluttbruker få informasjon om sitt elektrisitetsforbruk i sanntid, og vil på den måten ha adgang til å lagre historiske data om eget forbruk. Sluttbruker vil slik kunne gi leverandører av energitjenester (inkl. kraftleverandører) tilgang til de data som er nødvendig for å tilby tilleggstjenester innen for eksempel styring av forbruk og energirådgivning."
Jeg har heller ikke inntrykk av det er lagt opp til at AMS skal være så inngripende som det eydybdal skriver. Fjernstyrt utkobling/effektjustering fra netteier, vil bare være aktuelt for kunder som har tegnet avtale om dette, tror jeg. Disse kundene får da typisk en avtale med lavere tariff, fordi netteier betaler for den fordelen de har av utkoblbar effekt.
Det er nok helt riktig at netteier ikke kan foreta fjernstyrt utkobling av effekt, uten samtykke fra kunde/forbruker. Poenget er at AMS blir bygget ut for at nettselskapene skal få økt oversikt over forbruket i boliger, samt økt mulighet for fjernstyring. AMS systemet har tross alt fått navnet Avansert Måle- og Styringssystem av en grunn.
Når AMS systemet er kommet i drift, så vil dette åpne nye muligheter for nettselskapene. AMS systemet blir også innført som en konsekvens av det stadig økende forbruket til norske husholdninger. Når dette systemet er kommet i drift vil det gi tilsvarende muligheter som benyttes i næringstariffene, hvor man har ulike tariffer for effektuttak, og muligheter for fjernstyring. NVE ønsker å balansere effektuttaket i det norske strømnettet, for å unngå at ny monster-master må settes opp på kryss og tvers av landet - som en konsekvens av det stadig økende behovet.
Pr. i dag er spotprisen for elkraft billig i Norge. Mange mener nok at kraftprisen er dyr, og at strømregningene er langt høyere enn hva de burde være. Spotprisen for elkraft i Norge er såpass lav, at flere vindkraftverk går med underskudd. Det koster mer å produsere strøm med vindkraft enn hva markedet er villig til å betale, pga det finnes så mange rimelige kraftleverandører. På sikt vil kraftprisen gå opp, pga økt etterspørsel, som en konsekvens av økt forbruk.
På sikt er det kraftnettet i Norge som vil gi de store utfordringene, med distribusjon av elkraft rundt i landet. Med AMS systemet vil nettleverandørene kunne gi ulike nettleietariffer for elkraftuttak, slik det praktiseres for næring. Nettleietariffene vil på sikt kunne fremprovosere at kunder/forbrukere velger tariffavtaler hvor nettselskapet kan foreta utkobling av store laster ved kapasitetsproblemer i nettet. Slik utkobling kan eksempelvis være elbiler, hvor man ser stadig økt effekt for elbilladere.
Hvordan dette kommer til å bli er vanskelig å si.
AMS skulle vært innført i 2015, men er som nevnt utsatt til 1. januar 2019. Ambisjonene og visjonene for AMS systemet vil øke betraktelig i de neste årene. I starten var AMS systemet med størst henblikk på fjernavlesning og tilgjengelighet for nettselskapet. I de senere årene har man ambisjonene og visjonene for styringsdelen vokst eksponentielt, hvor el-bil-lading nå begynner å bli et større diskusjonstema i forhold til AMS.
Er Lyses kommunikasjonsmodul, eller annen AMS egnet som dirigent for orkesteret?
Lyse satser jo blant annet på et egenutviklet smarthussystem basert på Xcomfort. På boligmessa i Stavanger i dag stod det ikke mindre enn 3 utstillere av smarthus - alle med hvert sitt egenutviklede system: Smart HDL, Future Home og Lyse. Hvilke tanker de har - og løsninger de kan tilby skal jo bli spennende. Så langt er det lite som har vært banebrytende - det fables fortsatt om å skru av kaffetrakteren, nå når trenden er kaffemaskiner som uansett skrur seg av automatisk (EU-krav.) - hvor blir det av integrasjonsbiten?
Slik jeg ser for meg å løse dette på eget smarthussystem, som er KNX-basert, er å ha en M-bus (et ukjent grensesnitt for meg, men som Lyse har opplyst at deres nye AMS målere vil være bestykket med) - KNX gateway mellom AMS og KNX-anlegg, samt bruke Loxone til å lage styringslogikk som videre går mot elbillading og andre store forbrukere/spisslaster.
Tanken er da å kunne styre høyt forbruk inn på lav-tariff. På sikt kompletteres nok også dette med solceller på garasjetak (når denne bygges ny) + batteriløsning (bare fordi det går an, rett og slett.) Hvordan fremtiden blir her - blir ikke godt å spå, men at vi får differensiert nettleie er ihvertfall helt sikkert. Og da vil vi nok få et enda større fokus på ENØK, hvordan vi bruker strøm - og når vi bruker strøm.
Det finnes nok ingen "bunny out of the box" løsing på markedet per dags dato - men her er jeg sikker på at det finnes et enormt potensiale. Det som suger er imidlertid at alle aktørene skal finne opp hjulet hver bidige gang - og når butikken går konk så skylder de på et smarthus-marked som ikke er modent. Og hvorfor er ikke markedet modent? Jeg tipper det er på grunn av manglende standarisering: Hvem gidder å investere titusener, hundretusener i et smarthussystem fra én eneste produsent? Hva skjer når den går dukken?
Dessuten - ved å bruke KNX-kompatible løsninger får man et mye mer modulært system, som ikke er produsentavhengig. Dessverre koster dette noe mer, men jeg har ingen oversikt over merkostnaden vs konkurrerende systemer. Hvorfor KNX ikke kan holde mer konkurransedyktige priser aner jeg ikke.
Så noe nøyaktig svar har jeg ikke, men kanskje du fikk input på noen flere nyanser?
Hvor mye kan egentlig"Lyse" vente seg av dette? Enhver er seg selv nærmest:
- Om jeg hadde elbil ville jeg primært satt den på saktelading om natten. Rett etter middag: til det lommeboka tåler, men kun de to gangene i året at det er så bråttom. Lite å hente her. - Dusje gjør jeg sjeldent, så vvb er alltid varm, med lite energibehov, lite å hente. - oppvarmingen er elektrisk. Varmer bare opp rom jeg bruker til moderat temperatur, lite å hente her. - Dingser. Har noen, men totaleffekten er vel ikke noe å snakke hjem om? - vasker noe tøy, men det er heller ikke allverden. Tørker sjeldent tøy i tørketrommel.
Poenget her er en vanlig, litt sparsomlig husstand, trolig som de fleste. Hvor skal AMS slå av? Kan seff glatte litt, men vil vi og Lyse få igjen for alt styret? Jeg lurer.
Det sies mye om elbil og muligheten for i fremtiden å kunne bruke den som et lokalt energilager. Ok, -20 ute, panelovnen koker og alle skal lade max for kalde batteriene gir kortere kjørelengde. Er det mye å kene på bilbatterinettstøtte?
På hytta derimot kan det kanskje være et poeng å vurdere delvis tilbakegang til gass for å unngå "Fredrikstadsyndromet". Leaf-batteripakke-prosjekt er neppe lønnsom.
Lyse har valgt AMS målere med smarthusintegrasjon som standard. De fleste AMS målere vil ha slik integrasjon som standard, mens enkelte nettselskapet vil antagelig ha slik integrasjon som en tilleggstjeneste.
http://www.lysenett.no/AMS/
Føler dog at KjellG henger seg veldig opp i min forklaring om at AMS skal kontrollere el-bil-lading via pilotsignalet. Slik integrasjon vil komme som en del av AMS etter hvert, og når det blir lansert så er det med henblikk på egne tariffer eller maksimaleffekt-påslag for elbillading på dagtid. Ut over dette er det et felles mål at AMS skal bidra til å gi økt effektbesparelse for boliger, økt kontroll over eget forbruk, og utvidede muligheter for effektstyring og effektbegrensing. I forhold til el-biler er ambisjonene større, og foreløpig ikke fastsatt.
Fredrikstad nett har timesoppsøsning på effekt/energi-målingene, hvis jeg forstår det riktig. Man blir altså ikke straffet for 2-minutterspeaker. Det blir så tatt et gjennomsnitt av de tre timene med høyest energibruk i den aktuelle måneden. Nå har fredrikstad energinett også bestemt at disse tre timene ikke kan være på samme dag. Det er jo en forbedring.
Lyse sin info her synes primært å angi at en får fjernavlesning av måleren. Videre at en øyensynlig endrer fra oppløsning med kWh/mnd til kWh/h.
Lyse sin info sier lite om styring ut over noe om smarthus. Er Smarthus så standardisert at de som har investert i slikt i dag kan la Lyses kommunikkasjonsmodul overta som "hjerne i anlegget"? De som ikke har investert i Smarthus, hva for "vvb" med hva for Smarthuslogikk bør de satse på å kjøpe i dag for å være fremtidsrettet? Kan dagens ladestasjoner kommunisere med Lyses kommunikasjonsmodul? Jeg vet at enkelte kan kommunisere seg imellom, men er protokollen standardisert? Jeg synes ikke Lyse er tydelige mhp effektstyring og ev effektkontroll.
Er Lyses kommunikasjonsmodul, eller annen AMS egnet som dirigent for orkesteret?
Noen som har formening om hvordan AMS varsler meg/mitt system om at jeg er i ferd med å "produsere" en ny kritisk effekttime?
Alt er avhengig av hvilke gatewayer og moduler som blir bestykket i AMS måleren. De fleste smarthussystemer vil nok få ulike gateway-moduler for kommunikasjon mot AMS måleren. Det foreligger krav fra myndighetene at AMS måleren skal være tilgjengelig for kunde/forbruker via eget grensesnitt.
Mange nettselskaper vil nok velge en del AMS målere med moduler som kan fungere som et selvstendig smarthussystem for mindre installasjoner. Likevel skal kravet om grensesnitt-tilgang oppfylles, slik at om AMS måleren har egen logikkmodul for smarthus-styring, så skal man likevel kunne integrere AMS måleren i et eksisterende smarthus-system.
Det står litt om det her ser jeg:
http://www.energinorge.no/getfile.php/FILER/NYHETER/MARKED%20OG%20SALG/Elmaalere%20og%20AMS/AMS%20horingsnotat%20NVE%20endelig%20versjon.pdf
"Måleverdier som registreres og lagres i måleren skal kunne hentes ut lokalt fra AMS til eksternt utstyr som for eksempel pc, tv, energidisplay eller mobile enheter.
Dette forutsetter at det eksterne utstyret som henter ut måleverdier og annen informasjon fra AMS må tilknyttes et standardisert IP-basert datagrensesnitt i AMS. I dette grensesnittet skal det være mulig å tilkoble ulike typer kommunikasjonsmoduler slik at det for eksempel er mulig å overføre måleverdier fra AMS til eksternt utstyr.
På denne måten kan sluttbruker få informasjon om sitt elektrisitetsforbruk i sanntid, og vil på den måten ha adgang til å lagre historiske data om eget forbruk. Sluttbruker vil slik kunne gi leverandører av energitjenester (inkl. kraftleverandører) tilgang til de data som er nødvendig for å tilby tilleggstjenester innen for eksempel styring av forbruk og energirådgivning."
Det er nok helt riktig at netteier ikke kan foreta fjernstyrt utkobling av effekt, uten samtykke fra kunde/forbruker. Poenget er at AMS blir bygget ut for at nettselskapene skal få økt oversikt over forbruket i boliger, samt økt mulighet for fjernstyring. AMS systemet har tross alt fått navnet Avansert Måle- og Styringssystem av en grunn.
Når AMS systemet er kommet i drift, så vil dette åpne nye muligheter for nettselskapene. AMS systemet blir også innført som en konsekvens av det stadig økende forbruket til norske husholdninger. Når dette systemet er kommet i drift vil det gi tilsvarende muligheter som benyttes i næringstariffene, hvor man har ulike tariffer for effektuttak, og muligheter for fjernstyring. NVE ønsker å balansere effektuttaket i det norske strømnettet, for å unngå at ny monster-master må settes opp på kryss og tvers av landet - som en konsekvens av det stadig økende behovet.
Pr. i dag er spotprisen for elkraft billig i Norge. Mange mener nok at kraftprisen er dyr, og at strømregningene er langt høyere enn hva de burde være. Spotprisen for elkraft i Norge er såpass lav, at flere vindkraftverk går med underskudd. Det koster mer å produsere strøm med vindkraft enn hva markedet er villig til å betale, pga det finnes så mange rimelige kraftleverandører. På sikt vil kraftprisen gå opp, pga økt etterspørsel, som en konsekvens av økt forbruk.
På sikt er det kraftnettet i Norge som vil gi de store utfordringene, med distribusjon av elkraft rundt i landet. Med AMS systemet vil nettleverandørene kunne gi ulike nettleietariffer for elkraftuttak, slik det praktiseres for næring. Nettleietariffene vil på sikt kunne fremprovosere at kunder/forbrukere velger tariffavtaler hvor nettselskapet kan foreta utkobling av store laster ved kapasitetsproblemer i nettet. Slik utkobling kan eksempelvis være elbiler, hvor man ser stadig økt effekt for elbilladere.
Hvordan dette kommer til å bli er vanskelig å si.
AMS skulle vært innført i 2015, men er som nevnt utsatt til 1. januar 2019. Ambisjonene og visjonene for AMS systemet vil øke betraktelig i de neste årene. I starten var AMS systemet med størst henblikk på fjernavlesning og tilgjengelighet for nettselskapet. I de senere årene har man ambisjonene og visjonene for styringsdelen vokst eksponentielt, hvor el-bil-lading nå begynner å bli et større diskusjonstema i forhold til AMS.
Lyse satser jo blant annet på et egenutviklet smarthussystem basert på Xcomfort. På boligmessa i Stavanger i dag stod det ikke mindre enn 3 utstillere av smarthus - alle med hvert sitt egenutviklede system: Smart HDL, Future Home og Lyse. Hvilke tanker de har - og løsninger de kan tilby skal jo bli spennende. Så langt er det lite som har vært banebrytende - det fables fortsatt om å skru av kaffetrakteren, nå når trenden er kaffemaskiner som uansett skrur seg av automatisk (EU-krav.) - hvor blir det av integrasjonsbiten?
Slik jeg ser for meg å løse dette på eget smarthussystem, som er KNX-basert, er å ha en M-bus (et ukjent grensesnitt for meg, men som Lyse har opplyst at deres nye AMS målere vil være bestykket med) - KNX gateway mellom AMS og KNX-anlegg, samt bruke Loxone til å lage styringslogikk som videre går mot elbillading og andre store forbrukere/spisslaster.
Tanken er da å kunne styre høyt forbruk inn på lav-tariff. På sikt kompletteres nok også dette med solceller på garasjetak (når denne bygges ny) + batteriløsning (bare fordi det går an, rett og slett.) Hvordan fremtiden blir her - blir ikke godt å spå, men at vi får differensiert nettleie er ihvertfall helt sikkert. Og da vil vi nok få et enda større fokus på ENØK, hvordan vi bruker strøm - og når vi bruker strøm.
Det finnes nok ingen "bunny out of the box" løsing på markedet per dags dato - men her er jeg sikker på at det finnes et enormt potensiale. Det som suger er imidlertid at alle aktørene skal finne opp hjulet hver bidige gang - og når butikken går konk så skylder de på et smarthus-marked som ikke er modent. Og hvorfor er ikke markedet modent? Jeg tipper det er på grunn av manglende standarisering: Hvem gidder å investere titusener, hundretusener i et smarthussystem fra én eneste produsent? Hva skjer når den går dukken?
Dessuten - ved å bruke KNX-kompatible løsninger får man et mye mer modulært system, som ikke er produsentavhengig. Dessverre koster dette noe mer, men jeg har ingen oversikt over merkostnaden vs konkurrerende systemer. Hvorfor KNX ikke kan holde mer konkurransedyktige priser aner jeg ikke.
Så noe nøyaktig svar har jeg ikke, men kanskje du fikk input på noen flere nyanser?
Hvor mye kan egentlig"Lyse" vente seg av dette? Enhver er seg selv nærmest:
- Om jeg hadde elbil ville jeg primært satt den på saktelading om natten. Rett etter middag: til det lommeboka tåler, men kun de to gangene i året at det er så bråttom. Lite å hente her.
- Dusje gjør jeg sjeldent, så vvb er alltid varm, med lite energibehov, lite å hente.
- oppvarmingen er elektrisk. Varmer bare opp rom jeg bruker til moderat temperatur, lite å hente her.
- Dingser. Har noen, men totaleffekten er vel ikke noe å snakke hjem om?
- vasker noe tøy, men det er heller ikke allverden. Tørker sjeldent tøy i tørketrommel.
Poenget her er en vanlig, litt sparsomlig husstand, trolig som de fleste. Hvor skal AMS slå av? Kan seff glatte litt, men vil vi og Lyse få igjen for alt styret? Jeg lurer.
Det sies mye om elbil og muligheten for i fremtiden å kunne bruke den som et lokalt energilager. Ok, -20 ute, panelovnen koker og alle skal lade max for kalde batteriene gir kortere kjørelengde. Er det mye å kene på bilbatterinettstøtte?
På hytta derimot kan det kanskje være et poeng å vurdere delvis tilbakegang til gass for å unngå "Fredrikstadsyndromet". Leaf-batteripakke-prosjekt er neppe lønnsom.
Blir spennende å se fasiten om 10-15 år.