Gitt at du kjenner prisen. Gitt at du har alt du kan ønske deg av smarthusstyring.
1) Du kjenner ikke prisen i fremtid, hvordan kan du planlegge? 2) Hvor mye kan du egentlig regulere på? Det skal være varmt vann i dusjen og el-bilen skal være ferdigladet til etter frokost.
En vil trenge store akkumulatortanker eller store elektriske akkumulatorer for utjevning, ingen av delene er billige.
1) Du trenger ikke ha så mye oversikt over elpriser i fremtiden. Med AMS er det store effektuttak som vil bli høyest priset uansett, så man bør forsøke å ha et så lavt og jevnt uttak som mulig.
2) Man kan regulere på mye.
a) Du er står opp kl 06:00 og forventer at det er varmt vann i dusjen. Når du går på jobb kl 07:00 og barna forsvinner ut døren for å dra til skolen, så behøver du ikke varmt vann igjen før kl 16:00 eksempelvis. Man kan spare mye på å ha et system som lar en VP jobbe på lavt effektnivå for å bruke lang tid på å varme opp VVB. Likeens behøver man gjerne ikke å heve temperaturen i huset noe særlig før kl 16:00. Varmesystemet kan derfor bli mer effektivisert til å holde lave effektverdier store deler av døgnet.
b) Når familien er hjemme igjen kl 16:00 har varmesystemet hatt lang tid til å varme opp både bolig og varmtvannstank. Et system bestående av store akkumulatorer for varmtvann og varmeanlegg kan således vedlikeholdes med lavt effektpådrag gjennom de resterende timene av døgnet.
c) Kl 23:00 eksempelvis settes huset i nattsenking, hvor temperaturen sakte vil begynne å falle. Varmesystemene forblir inaktiv de første timene av natten, og våkner til live igjen x antall timer før man forventer å stå opp. Kl 06:00 har systemet sørget for at både varmtvannstank og akkumulatortanker er oppvarmet, og at badet har grei komforttemperatur om morgenen.
d) Det samme gjelder mye for elbil. Et smarthussystem / AMS system kan sørge for at elbilen er ferdig ladet til du skal på jobb kl 07:00. Når du kommer hjem fra jobb kl 16:00 har du gjerne ikke behov for bilen mer den dagen. Et trykk på smarttelefonen gjør at ladeprosessen blir utsatt til kl 23:00. Når varmeanlegget settes i nattsenkingsmodus frigjør man en del effekt, slik at ladeprosessen til elbilen kan starte uten å oppnå et større effektutdrag. Ladeprosessen reduseres mot slutten av ladetiden, hvor varmeanlegget med varmepumpe aktiveres for å få opp temperaturen på akkumulatortanker og varmtvannstank igjen.
Dette mønsteret vi mest sannsynligvis gjenta seg - nøkkelen til suksess er jo å forutse mønsteret. Predikering. Værvarsel kan jo være en faktor å ta med seg; sol betyr gratis energi/lokal produksjon i enkelte områder. Finnes det lokale forhold som tilsier store forbrukere som drar den lokale nettleia opp, eller tar den ned i gitte tilfeller?
2)
Man kan bl.a. regulere elbilen sin, slik at denne lader maks når tariffen er på bunn. Det samme kan en gjøre med batteriparken sin, dersom man går for en slik type løsning. Eventuelt akkumulator med vann, eller andre løsninger.
Man kan regulere produksjon i varmtvannstank/akkumulatortank - slik at denne går på maks når tariffen er lav/det ikke er varslet om sol neste dag. Ved å predikere antatt energibehov ut fra tidligere historikk, kan en kanskje anslå hvor mye energi man trenger å ha lagret opp på forhånd - samt se på muligheten for å få mest mulig gratis fra sola.
Er det meldt snøstorm bør man kanskje ta høyde for å lagre seg opp mye energi når tariffen er lav på natta - klar for dagens utfordringer?
Er man god på å energieffektivisere, så vil jo disse tiltakene gi bedre uttelling. En kan også tenke seg at støpte gulvflater kan akkumulere mye energi, sammen med f.eks. betongkonstruksjoner i bygninger. Ved å se på værvarsel kan en også si noe om det antatte behovet: Om man ikke treffer 100% - så treffer man kanskje 70% - noe som gir rom for besparelse.
Datafangst, dataanalyse og bruk av analysene blir jo stikkord. Dette kommer jo i stor grad til å bli softwarebasert, men en trenger noe mellom det imaginære i software og det fysiske i hardware. Her kommer smarthuset inn, med sine sensorer og aktuatorer. Og i dette ligger det et stort markdet - er jeg overbevist om. Men det tar nok tid før dette modnes - som så alt annet.
Hva var Internett for 20 år siden? Smarttelefon 10 år tilbake? Elbil for 5 år siden? Osv...
Mulig dere har rett, men jeg er ikke så overbevist om at noe særlig regulering er mulig, ev at det tar mange år.
De fleste hus er bygget, uten store vvb, uten vbv, uten smarthus. Mange har ikke plass til akkumulatortanker. Det skal endel til før folk begynner å investere ut over enkle timere og termostater. Mange moderne hus bygges nå med nedstøpt vbv, trege greier og nattsenking er lite aktuelt. Ingen elbiler bygges i dag med toveis ladere. Det kommer kanskje.
Gitt et hus med betong vbv og stor vvb. En kan klare seg med et nær flatt effektuttak. Kanskje kan en vinne litt med effektregulering, men hvor mye? Er det regningssvarende?
I en lang rekke boligblokker erstattes lokalt fyringsanlegg med fjernvarme for oppvarming og vv - helt frikoblet fra AMS.
Jeg forstår mulighetene, men er ikke overbevist om effekten.
Nattsenking med vbv er ingen problem. Om man benytter varmekabler eller vbv så vil eventuell maks temperatur for gulvet være begrensende for hvor stort effektpådrag man kan tilføre. Det er ingen problem å kjøre varmesløyfer med 60*C tur temperatur for rask temperaturheving. Om gulvet har godt av det, er jo en annen sak, og situasjonen er akkurat den samme om det blir benyttet varmekabler.
Det er jo ingen problem å skru av VVB eller VBV/varmekabler i et betongstøpt gulv i en time eller to, uten at dette merkes på komforten. Så kan disse skrus på igjen når tariffen er lavere.
Utfordringen er helt klart den eksisterende bygningsmassen - og det er her markedet er: De som kan lage en løsning som lett lar seg implementere. Vi som bygger nytt eller renoverer bør jo ha tankene 10 år frem i tid, og ikke se på hva besteforeldrene våre gjorde når de bygde hus.
EDIT: Med større innslag av solceller og solfangere, gjelder det jo å ha "plass til" mest mulig solenergi - når værmeldinga og kalkulert innstrålt solenergi tilsier det. Da er det dumt å fylle opp lagrene med energi på natta, til tross for at tariffen kanskje er lav.
Det som dere prater om her, S0 og LED som blinker, gir jo nesten ingen mening når man sitter på en AMS måler: Man kan riktignok se forbruket sitt, men man får jo ingen indikasjon på hva den momentane strømprisen er. Og dersom man har planer om å utnytte mulighetene som ligger i et smarthus, så bør man jo ha kontroll på hva den faktiske strømkostnaden er.
For all del, men det har litt med hva dagens smarthus-systemer greier å integrere mot også. Jeg skulle gjerne hatt mye mer data inn og brukt dette til å styre forbruket basert på parametere som aktuell strømpris etc, men de aller fleste smarthus-systemer i dag kan forholde seg til S0-pulser og fast strømpris. Det er jo også vesentlig bedre enn ingenting... Er dessverre ganske pessimistisk med tanke på forbedring innen 2019 når AMS kommer, men kan jo bli positivt overrasket
Hva er definisjonen på dagens smarthus systemer, liksom? Hvor mener du begrensningen ligger? Og hvorfor ikke se fremover - hvorfor snakker alle alltid om dagens og gårsdagens?
Hva er definisjonen på dagens smarthus systemer, liksom? Hvor mener du begrensningen ligger? Og hvorfor ikke se fremover - hvorfor snakker alle alltid om dagens og gårsdagens?
Man skal alltid være forsiktig med å være for bastant, men jeg har ennå ikke sett noen smarthus-systemer som har integrasjon mot AMS.
For xComfort (som sannsynligvis er det mest utbredte trådløse systemet i Norge) finnes det to sentrale styringssystemer, enten Smart Home Controller eller Sensio - ingen av disse støtter andre grensesnitt enn S0 og ingen av dem kan ta inn oppdatere strømprisen basert på data fra AMS.
Grunnen til at jeg snakker om dagens systemer er at jeg faktisk kunne tenke meg å styre strømforbruket i dag - ikke bare i fremtiden. Med planer om hybel i kjelleren (med induksjonstopp etc) og ny elbil kommer inntaket mitt på 56A 3fas til å bli litt snaut, men med skikkelig styring bør det gå helt greit.
Det er mye man kan gjøre av styring, når en har timespris på kraft og evt nettleie, samt løpende prisinfo gjennom ams. Men det spørs, som kjellG sier, hva som er lønnsomt. I prinsippet er det vel slik at hvis nettleia blir så høy, for en kunde i et relativt nytt hus, at han vurderer dyre buffer/reguleringstiltak - bør nettet heller bygges ut.
1) Du kjenner ikke prisen i fremtid, hvordan kan du planlegge?
2) Hvor mye kan du egentlig regulere på? Det skal være varmt vann i dusjen og el-bilen skal være ferdigladet til etter frokost.
En vil trenge store akkumulatortanker eller store elektriske akkumulatorer for utjevning, ingen av delene er billige.
2) Man kan regulere på mye.
a) Du er står opp kl 06:00 og forventer at det er varmt vann i dusjen. Når du går på jobb kl 07:00 og barna forsvinner ut døren for å dra til skolen, så behøver du ikke varmt vann igjen før kl 16:00 eksempelvis. Man kan spare mye på å ha et system som lar en VP jobbe på lavt effektnivå for å bruke lang tid på å varme opp VVB. Likeens behøver man gjerne ikke å heve temperaturen i huset noe særlig før kl 16:00. Varmesystemet kan derfor bli mer effektivisert til å holde lave effektverdier store deler av døgnet.
b) Når familien er hjemme igjen kl 16:00 har varmesystemet hatt lang tid til å varme opp både bolig og varmtvannstank. Et system bestående av store akkumulatorer for varmtvann og varmeanlegg kan således vedlikeholdes med lavt effektpådrag gjennom de resterende timene av døgnet.
c) Kl 23:00 eksempelvis settes huset i nattsenking, hvor temperaturen sakte vil begynne å falle. Varmesystemene forblir inaktiv de første timene av natten, og våkner til live igjen x antall timer før man forventer å stå opp. Kl 06:00 har systemet sørget for at både varmtvannstank og akkumulatortanker er oppvarmet, og at badet har grei komforttemperatur om morgenen.
d) Det samme gjelder mye for elbil. Et smarthussystem / AMS system kan sørge for at elbilen er ferdig ladet til du skal på jobb kl 07:00. Når du kommer hjem fra jobb kl 16:00 har du gjerne ikke behov for bilen mer den dagen. Et trykk på smarttelefonen gjør at ladeprosessen blir utsatt til kl 23:00. Når varmeanlegget settes i nattsenkingsmodus frigjør man en del effekt, slik at ladeprosessen til elbilen kan starte uten å oppnå et større effektutdrag. Ladeprosessen reduseres mot slutten av ladetiden, hvor varmeanlegget med varmepumpe aktiveres for å få opp temperaturen på akkumulatortanker og varmtvannstank igjen.
La oss lage et fiktivt døgn:
00:00 - 0,30 kWt
01:00 - 0,25 kWt
02:00 - 0,20 kWt
03:00 - 0,20 kWt
04:00 - 0,20 kWt
05:00 - 0,40 kWt
06:00 - 1,50 kWt
07:00 - 2,00 kWt
08:00 - 4,00 kWt
09:00 - 4,00 kWt
10:00 - 4,00 kWt
11:00 - 4,00 kWt
12:00 - 4,00 kWt
13:00 - 3,00 kWt
14:00 - 2,00 kWt
15:00 - 1,00 kWt
16:00 - 1,00 kWt
17:00 - 6,00 kWt
18:00 - 3,00 kWt
19:00 - 3,50 kWt
20:00 - 3,00 kWt
21:00 - 2,50 kWt
22:00 - 2,00 kWt
23:00 - 1,00 kWt
Dette mønsteret vi mest sannsynligvis gjenta seg - nøkkelen til suksess er jo å forutse mønsteret. Predikering. Værvarsel kan jo være en faktor å ta med seg; sol betyr gratis energi/lokal produksjon i enkelte områder. Finnes det lokale forhold som tilsier store forbrukere som drar den lokale nettleia opp, eller tar den ned i gitte tilfeller?
2)
Man kan bl.a. regulere elbilen sin, slik at denne lader maks når tariffen er på bunn.
Det samme kan en gjøre med batteriparken sin, dersom man går for en slik type løsning. Eventuelt akkumulator med vann, eller andre løsninger.
Man kan regulere produksjon i varmtvannstank/akkumulatortank - slik at denne går på maks når tariffen er lav/det ikke er varslet om sol neste dag. Ved å predikere antatt energibehov ut fra tidligere historikk, kan en kanskje anslå hvor mye energi man trenger å ha lagret opp på forhånd - samt se på muligheten for å få mest mulig gratis fra sola.
Er det meldt snøstorm bør man kanskje ta høyde for å lagre seg opp mye energi når tariffen er lav på natta - klar for dagens utfordringer?
Er man god på å energieffektivisere, så vil jo disse tiltakene gi bedre uttelling. En kan også tenke seg at støpte gulvflater kan akkumulere mye energi, sammen med f.eks. betongkonstruksjoner i bygninger. Ved å se på værvarsel kan en også si noe om det antatte behovet: Om man ikke treffer 100% - så treffer man kanskje 70% - noe som gir rom for besparelse.
Datafangst, dataanalyse og bruk av analysene blir jo stikkord. Dette kommer jo i stor grad til å bli softwarebasert, men en trenger noe mellom det imaginære i software og det fysiske i hardware. Her kommer smarthuset inn, med sine sensorer og aktuatorer. Og i dette ligger det et stort markdet - er jeg overbevist om. Men det tar nok tid før dette modnes - som så alt annet.
Hva var Internett for 20 år siden? Smarttelefon 10 år tilbake? Elbil for 5 år siden? Osv...
De fleste hus er bygget, uten store vvb, uten vbv, uten smarthus. Mange har ikke plass til akkumulatortanker. Det skal endel til før folk begynner å investere ut over enkle timere og termostater.
Mange moderne hus bygges nå med nedstøpt vbv, trege greier og nattsenking er lite aktuelt. Ingen elbiler bygges i dag med toveis ladere. Det kommer kanskje.
Gitt et hus med betong vbv og stor vvb. En kan klare seg med et nær flatt effektuttak. Kanskje kan en vinne litt med effektregulering, men hvor mye? Er det regningssvarende?
I en lang rekke boligblokker erstattes lokalt fyringsanlegg med fjernvarme for oppvarming og vv - helt frikoblet fra AMS.
Jeg forstår mulighetene, men er ikke overbevist om effekten.
Utfordringen er helt klart den eksisterende bygningsmassen - og det er her markedet er: De som kan lage en løsning som lett lar seg implementere. Vi som bygger nytt eller renoverer bør jo ha tankene 10 år frem i tid, og ikke se på hva besteforeldrene våre gjorde når de bygde hus.
EDIT: Med større innslag av solceller og solfangere, gjelder det jo å ha "plass til" mest mulig solenergi - når værmeldinga og kalkulert innstrålt solenergi tilsier det. Da er det dumt å fylle opp lagrene med energi på natta, til tross for at tariffen kanskje er lav.
For all del, men det har litt med hva dagens smarthus-systemer greier å integrere mot også.
Jeg skulle gjerne hatt mye mer data inn og brukt dette til å styre forbruket basert på parametere som aktuell strømpris etc, men de aller fleste smarthus-systemer i dag kan forholde seg til S0-pulser og fast strømpris. Det er jo også vesentlig bedre enn ingenting...
Er dessverre ganske pessimistisk med tanke på forbedring innen 2019 når AMS kommer, men kan jo bli positivt overrasket
Man skal alltid være forsiktig med å være for bastant, men jeg har ennå ikke sett noen smarthus-systemer som har integrasjon mot AMS.
For xComfort (som sannsynligvis er det mest utbredte trådløse systemet i Norge) finnes det to sentrale styringssystemer, enten Smart Home Controller eller Sensio - ingen av disse støtter andre grensesnitt enn S0 og ingen av dem kan ta inn oppdatere strømprisen basert på data fra AMS.
Grunnen til at jeg snakker om dagens systemer er at jeg faktisk kunne tenke meg å styre strømforbruket i dag - ikke bare i fremtiden. Med planer om hybel i kjelleren (med induksjonstopp etc) og ny elbil kommer inntaket mitt på 56A 3fas til å bli litt snaut, men med skikkelig styring bør det gå helt greit.