Vi bygger i disse dager nytt hus, og har nå kommet dit at vi bør bestemme oss for gulvvarmeløsning. Det blir parkett i alle tørre rom. Vi beregner gulvarme i hele 1 etg(100 kvm), og kun på bad i 2 etg(15-20kvm tilsammen). Så omtrent 120 kvm totalt. 

Vi ser skikkelig mørkt på å måtte ut med minst 100 000 ekstra for VBV, men vi blir rådet til dette av flere. Argumentene er mye det sammen - "Jeg ville aldri bygd nytt i dag uten", "Det er fleksibelt, tenk om strømmen blir kjempedyr"

Jeg tenker risiko store deler av dagen, og har tenkt at huset vårt er helt nytt med et ganske moderat oppvarmingsbehov. Vi har vedovn og egen skog, vi kan fyre med ved så mye vi vil - helt gratis. Vi legger parkett, og det er faktisk ikke grusomt å gå på parkett uten gulvvarme. Det er bare ikke like komfortabelt. Det vil bli kaldt på føttene om vi skrur av varmekablene på bad og vaskerom. Skulle vi komme dit at vi ser at vi må skru av varmekablene på 20 kvm, når nattsenking også er aktiv, da må strømmen være SYKT dyr. Da ser jeg for meg at omtrent 75% av Norges befolkning lever under fattigdomsgrensen og brenner bildekk på kjøkkenet. Hvis det er situasjonen, er kanskje ikke tøfler på badet det som velter lasset? 

Jeg setter stor pris på at jeg kan koble til en ny og kulere ting til vannrørene i gulvet som reduserer strømregningen min med 15%, men jeg vet ikke om jeg er villig til å legge ut masse ekstra penger for det, når jeg ikke helt ser hvor mye penger jeg kan spare i løpet av en 20 års periode? Etter 20 år er irrelevant. Verden beveger seg alt for fort til at man kan ta høyde for det, og skulle ting fortsette i samme tralten, så har vi god råd om 20 år, og da driter jeg i om jeg bruker 5000 kr mer i året på strøm. 

Ja, jeg har egentlig tenkt å gå for elektrisk varme, men det er fordi jeg har til gode å høre spesielt gode grunner til å velge noe annet. Til nå er det snakk om enorme investeringer for minimale besparelser langt frem i tid. Det må legges til at vi er unge med barn. Det er nå vi trenger god økonomi, ikke om 20 år.