Spennende lesning dette her. Er i samme situasjon selv. Husleverandør prøver å frelse meg med el-varmekabler, mens ALLE andre prøver å frelse meg med vannbåren enten om det er snakk om el-kasett, bereder, vann/luft pumpe eller jordvarme. Heller nok mot vannbåren pga. muligheter i fremtiden. Muligens med vann/luft pumpe. Har ikke fått no pris enda, men interresant å lese hva dere har fått
Det er en spennende prosess, og jeg har bare tre råd. Alltid tenk alternativkostnad, husk at små tillegg blir mange penger til slutt og husk at vannbåren varme fyrt med ren strøm er dyrere enn varmekabel. Du bør planlegge alternativ oppvarming på sikt, eller så kan du legge kabel.
TS; Du skriver at du har egen skog og at du gjerne fyrer med ved.
Det finnes jo en del tråder her om vedovn med vannkappe. Har du/dere vurdert den muligheten?
Ikke noe ekspert på området, men slik jeg forstår det kan du da fyre og lagre varme (fordele til øvrige deler av huset). Der er det kanskje også noe enovastøtte å hente?
Ang. effektivitet mellom VBV og el, hvor nevneverdig er det i praktisk bruk (kostnader)? Evn varmetap i rør på vei til rommene tilføres vel huset uansett.
Det er jo mange som argumenterer for vannbåren varme mtp. komfort (jevn temperatur uten av/påslag, ingen hotspots).
Men muligheten for for eks. luft/vann-varmepumpe er vel kanskje det største argumentet. Da kan man også redusere energibehovet til vann samtidig.
Det kan også være kostnadsbesparende ved å utføre noe selv, og da kan man sikkert spare en del penger ift varmekabler ettersom rør er billig.
Jeg heller fortsatt mot VBV på nytt hus (240kvm), men er fortsatt ikke sikker på lønnsomheten (eks. DIY) på et TEK-17 hus med noe annet enn elkolbe. Det kan jo endre seg når jeg ser det faktiske forbruket. Også kan jo strømprisene endre seg, da er det fint med muligheten. Luftkjøling er også mulig med slike løsninger (for eks. innebygget viftekonvektor).
Angående vedovn med vannkappe ; det koster mer enn det smaker. Det ender fort på 75 000 og det er varmepumpepris. Enkelt valg.
Egeninnsats er bra, men i nytt hus er det klønete ift godkjenning. Det er ikke veldig mye å spare.
Når det kommer til pris på oppvarming, regn 100 000 for en god luft vann, ferdig montert. Så deler du strømregningen på 3. Bør nedbetales innen 10 år, eller så er det usikkert om det er lønnsomt.
Jeg prøver å finne ut av det samme som TS, dog ifb med oppussing ikke nybygg. Jeg heller mot å legge vannbåren varme og vurderer energibrønn eller avtrekksvarmepumpe. Lurer på om vedovnen indirekte kan hjelpe en evt avtrekksvarmepumpe, istedet for å installere en ovn med vannkappe.
Jeg har forsøkt å sette ting litt i sammenheng for min egen del for å se alternativene målt mot hverandre. Det er sikkert folk her inne som er smartere enn meg som kan påpeke om jeg har tabbet meg ut med utregningene eller tallgrunnlaget.. Kanskje dette kan være til hjelp for andre, for å se kostnader og besparelser i sammenheng med hverandre..
Grafen under er basert på følgende:
Årlig energibehov tilsvarende 30.000,- årlig prisstigning på strøm satt til 3,5%
Varmekabler installasjonskostnad på 60.000,-
Energibrønn med COP på 4, installasjonskostnad på 358.000,- + 4000,- årlig til service.
Avtrekksvarmepumpe med COP på 2, installasjonskostnad på 150.000,- + 1000,- årlig til service.
I dette tilfelle vil avtrekksvarmepumpe lønne seg etter 7 år og energibrønn lønne seg etter 13 år sammenliknet med ren elektrisk oppvarming. Dog vil det ta 25 år før energibrønn ville lønne seg sammenliknet med avtrekksvarmepumpe.
Nå ser jeg på priser på nytt hus, men det burde vel være noenlunde likt? For eks bergvarme:
Varmepumpe ca 100k Energibrønn ca 70k
100k ble nevnt ovenfor før rør (fikk selv pris på 220,-/kvm, men så kommer nødvendig utstyr og arbeid i tillegg).
Det skulle bli ca 270k. Så kommer Enova tilskudd, besparelse på varmtvannstank og kanskje litt på elektrikker (totalt strømbehov til bolig reduseres).
40 000 per 10 år i service høres også dyrt ut ift. det jeg blir fortalt (av selgere)....er jo «bare et filter/nærmest vedlikeholdsfritt/noe man kan gjøre selv .
Hva er det jeg glemmer som forklarer differansen? Lagt i plater fremfor mur?
Jeg la inn 200 000 (trukket fra varmtvannstank og varmekabler jeg skal ha uansett) i en lånekalkulator over 25 år med 5% rente.
Med 40% besparelse (ser noen opererer med enda høyere tall) på et årlig forbruk på 25 000 Kwh ved 1 kr per kWh, koster lånet marginalt mindre enn besparelsen. Mao. man går marginalt i pluss hver måned.
Da har jeg ikke tatt høyde for rentefradrag, økt boligverdi og estimert 3,5% stigning strømpriser.
Muligheter frikjøling på kjøpet. Og bor man der virkelig lenge, er borehullet nedbetalt om 25 år.
Ergo virker det faktisk som det kan forsvares med bergvarme selv på nytt TEK-17 hus straks det er av litt størrelse og man uansett tenker varme gulv.
40 000 per 10 år i service høres også dyrt ut ift. det jeg blir fortalt (av selgere)....er jo «bare et filter/nærmest vedlikeholdsfritt/noe man kan gjøre selv .
Iom at utstyret er så kostbart ville jeg tatt høyde for at evt reparasjoner og vedlikehold også har sin pris. Synes det er greit å prise inn litt ekstra der. Hvis der blir billigere er det jo evt bare en bonus.
Jeg la inn 200 000 (trukket fra varmtvannstank og varmekabler jeg skal ha uansett) i en lånekalkulator over 25 år med 5% rente. Med 40% besparelse (ser noen opererer med enda høyere tall) på et årlig forbruk på 25 000 Kwh ved 1 kr per kWh, koster lånet marginalt mindre enn besparelsen. Mao. man går marginalt i pluss hver måned.
Jeg la ikke inn noen kost ift å låne i min vurdering og det endrer jo selvfølgelig en del på regnestykket for din del ja.. Blir vel en vurdering om du helst vil gi pengene til banken eller til strømleverandøren din..
Under har jeg gjort et kjapt forsøk på å sette COP i system. Jeg har inntrykk av at selgere ikke helt har tatt inn over seg hvordan dette blir i praksis. F.eks i tabellen viser COP på 3 at du bruker ca 0.33 kW strøm for 1 kW varme, det er en besparelse på 67%, men bare 16% bedre enn en COP på 2.
COP
Forbruk/1kW
Besparelse
Endring
1.0
1.0
0%
2.0
0.5
50%
50.00%
3.0
0.33
67%
16.67%
4.0
0.25
75%
8.33%
5.0
0.2
80%
5.00%
(Ble veldig rart med formatterningen når jeg la inn en tabell...) Jeg fikk akkurat "tilbud" på væske/vann varmepumpe installert for 358.000,- (COP på ca 5), evt luft/vann for 250.000,- (COP på 3.6). Forskjellen mellom COP på 3.6 og 5 er ca 8% og da blir 100.000,- i prisforskjell vanskeligere å rettferdiggjøre .
Jeg har ingen erfaring med dette, men ser og hører alt fra 0 til 500,- per år i vedlikehold. Det skal jo være fordel numero unero med bergvarme, lave driftskostnader.
Første 5 årene er man også dekket av reklamasjonsrett, og for eks Nibe har visst ordning der man betaler noen tusenlapper for en 20 års forsikring.
Man kan selvsagt legge på 80 000/tilsvarende en ekstra pumpe over en 20 års periode bare «i tilfelle , men det kan man jo også gjøre med et elektrisk anlegg i form av defekt elektronikk, brudd i varmekabler og årlige vedlikeholdsavtaler...bare i tilfelle. Og likedann på luft-pumper som i tillegg har en stor viftedel stående utsatt for vær og vind.
Fordelen med å betale til banken fremfor strømselskapet er de elementene i regnestykket som har lengre levetid enn lånet, for eks. energibrønn og rør. Når de er nedbetalt, så jobber de gratis.
Den dagen huset skal selges, så vil også taksten bli høyere og huset får vel en høyere energiklassifisering som vil gjøre det mer attraktivt.
Men, jeg tror ikke dette er et glitrende godt regnestykke på en ny enebolig om man ikke har et stort hus/høyt varmtvannsbehov, men selv om man går i 0 så har man en god forsikring mot økte strømpriser og super komfort (sommer og vinter) uten dårlig samvittighet/faktura-frykt hver gang man drar på litt ekstra.
I fremtiden kan man også slenge på noen solceller og et batteri, og med så lavt forbruk være selvforskynt...også ved en krise slik myndighetene advarer mot.
Men nå bor vi i et land der folk gjerne svir av 250 000 ekstra på kjøkken med 0,- ROI (return of investment) bare for å få litt fetere profiler på frontene, samtidig som de sparer der det spares kan på ALT som kan gjøre innemiljø bedre (akustikk, klima, lys etc), så ser ikke for meg at slike løsninger vil bli noe mer populært i årene som kommer.
Prisdifferansen jeg har fått på luft/vann vs vann/vann, har blitt estimert til ca. 30-40k. Slipper brønn, men dyrere pumpe pga utedel.
Husk også kortere levetid, økte driftskostnader og støy på en lite pen utedel.
Men spennende debatt. Med 100k differanse hadde jeg tenkt meg om to ganger også (eller...akkurat det tenker jeg på uansett). Rart at det skal være så stor forskjell ettersom borehull oppgis til under 100k her inne, og vann/vann-pumpen skal være billigere.
Cerveza (ja, den tabellen din forstyrrer formatteringen, så jeg siterer den ikke! ):
"Law of diminshing returns" ... For meg som IT-mann er den noe man har fått inn med morsmelka, ja. Men som vi stadig ser ungsauer som ikke har forstått. Høst de lavthengende fruktene først, det er et godt prinsipp.
Jeg har et lite eksempel på det hos meg: Jeg skjønte ikke hvordan jeg klarte å bruke 150 liter vann pr dag, selv om en pakning i sisternen på toalettet ikke var tett så de sildret jamt. Jeg skiftet ut pakingen, og nå er forbruket mitt på rundt 50 liter pr dag. Så mens jeg i fjor fordelte fastavgiften på kr 1336 over 54 kbm vann, blir det år fordelt på 18 kbm vann: Med fjorårets forbruk ville vannet kostet vannet meg pr kbm kr 24,74 fast pr kbm + 28,55 / kbm = 53,29 kr. Med årets forbruk koster 1 kbm vann meg 74,22 fast pr kbm + 28,55 / kbm = 102,77 kr/kbm. Hvis jeg sparer ytterligere på vannet, går prisen pr kubikkmeter ytterligere opp! Så hvorfor skulle jeg spare på vannet?
Selvsagt skyldes det at jeg har et vannforbruk langt under en normal-familie. Med 500 kbm forbruk (som man kanskje har med tre tenåringsbarn, stor kjøkkenhage og nyvasket bil flere ganger i uka) utgjør fastleddet 7,42 kr/kbm istedetfor 74,22 kr.
Overført til et annet felt... (beskyld meg gjerne for avsporing, men i mine øyne er det relevant):
Var det Mark Twain som etablerte uttrykket "You have lies. Then you have damn lies. And then comes statistics"? Kantina på jobben har en stund kjørt en "Reduser matsvinn"-kampanje. På kantinebordene får vi servert budskapet "Den maten som kastes globalt kunne livært alle jordas sutende fire ganger". Det slo meg at hvis vi i landene som har et sult-problem innfører nye type høyt-ytende matkort som gir halvparten av de sultende den maten de trenget, antallet sultende i verden blir halvert, da kan det hevdes at "maten som kastes kunne livnært jordas sultende åtte ganger". Ble antallet sultende redusert til tidelen, da kunne maten vi kaster livnært dem førti ganger! Hva ville det fortalt oss om matsvinnet - ville det da ha øket dramatisk?
Når vi har en fast mengde, enten det er mat som kastes eller fastleddet i vann- eller strømforsyning, kan det ha dramatisk betydning hvor mange enheter fastleddet fordeles over. I mange tilfeller (som med mitt vannforbruk) har det null hensikt å endre livsstil for å redusere vannforbruket ytterligere. Og i samme gate: Når en VP er oppe på COP 3-4. da blir diskusjoner om 3,5 eller 3,6 i klasse med "Min er lengre enn din!". Ikke spesielt viktig for funksjonen, med andre ord.
Det finnes jo en del tråder her om vedovn med vannkappe. Har du/dere vurdert den muligheten?
Ikke noe ekspert på området, men slik jeg forstår det kan du da fyre og lagre varme (fordele til øvrige deler av huset). Der er det kanskje også noe enovastøtte å hente?
Det er jo mange som argumenterer for vannbåren varme mtp. komfort (jevn temperatur uten av/påslag, ingen hotspots).
Men muligheten for for eks. luft/vann-varmepumpe er vel kanskje det største argumentet. Da kan man også redusere energibehovet til vann samtidig.
Det kan også være kostnadsbesparende ved å utføre noe selv, og da kan man sikkert spare en del penger ift varmekabler ettersom rør er billig.
Jeg heller fortsatt mot VBV på nytt hus (240kvm), men er fortsatt ikke sikker på lønnsomheten (eks. DIY) på et TEK-17 hus med noe annet enn elkolbe. Det kan jo endre seg når jeg ser det faktiske forbruket. Også kan jo strømprisene endre seg, da er det fint med muligheten. Luftkjøling er også mulig med slike løsninger (for eks. innebygget viftekonvektor).
Egeninnsats er bra, men i nytt hus er det klønete ift godkjenning. Det er ikke veldig mye å spare.
Når det kommer til pris på oppvarming, regn 100 000 for en god luft vann, ferdig montert. Så deler du strømregningen på 3. Bør nedbetales innen 10 år, eller så er det usikkert om det er lønnsomt.
Jeg har forsøkt å sette ting litt i sammenheng for min egen del for å se alternativene målt mot hverandre. Det er sikkert folk her inne som er smartere enn meg som kan påpeke om jeg har tabbet meg ut med utregningene eller tallgrunnlaget.. Kanskje dette kan være til hjelp for andre, for å se kostnader og besparelser i sammenheng med hverandre..
Grafen under er basert på følgende:
Årlig energibehov tilsvarende 30.000,- årlig prisstigning på strøm satt til 3,5%
Varmekabler installasjonskostnad på 60.000,-
Energibrønn med COP på 4, installasjonskostnad på 358.000,- + 4000,- årlig til service.
Avtrekksvarmepumpe med COP på 2, installasjonskostnad på 150.000,- + 1000,- årlig til service.
I dette tilfelle vil avtrekksvarmepumpe lønne seg etter 7 år og energibrønn lønne seg etter 13 år sammenliknet med ren elektrisk oppvarming. Dog vil det ta 25 år før energibrønn ville lønne seg sammenliknet med avtrekksvarmepumpe.
Nå ser jeg på priser på nytt hus, men det burde vel være noenlunde likt? For eks bergvarme:
Varmepumpe ca 100k
Energibrønn ca 70k
100k ble nevnt ovenfor før rør (fikk selv pris på 220,-/kvm, men så kommer nødvendig utstyr og arbeid i tillegg).
Det skulle bli ca 270k. Så kommer Enova tilskudd, besparelse på varmtvannstank og kanskje litt på elektrikker (totalt strømbehov til bolig reduseres).
40 000 per 10 år i service høres også dyrt ut ift. det jeg blir fortalt (av selgere)....er jo «bare et filter/nærmest vedlikeholdsfritt/noe man kan gjøre selv .
Hva er det jeg glemmer som forklarer differansen? Lagt i plater fremfor mur?
Jeg la inn 200 000 (trukket fra varmtvannstank og varmekabler jeg skal ha uansett) i en lånekalkulator over 25 år med 5% rente.
Med 40% besparelse (ser noen opererer med enda høyere tall) på et årlig forbruk på 25 000 Kwh ved 1 kr per kWh, koster lånet marginalt mindre enn besparelsen. Mao. man går marginalt i pluss hver måned.
Da har jeg ikke tatt høyde for rentefradrag, økt boligverdi og estimert 3,5% stigning strømpriser.
Muligheter frikjøling på kjøpet. Og bor man der virkelig lenge, er borehullet nedbetalt om 25 år.
Ergo virker det faktisk som det kan forsvares med bergvarme selv på nytt TEK-17 hus straks det er av litt størrelse og man uansett tenker varme gulv.
Men mulig jeg regner noe feil her?
Iom at utstyret er så kostbart ville jeg tatt høyde for at evt reparasjoner og vedlikehold også har sin pris. Synes det er greit å prise inn litt ekstra der. Hvis der blir billigere er det jo evt bare en bonus.
Jeg la ikke inn noen kost ift å låne i min vurdering og det endrer jo selvfølgelig en del på regnestykket for din del ja.. Blir vel en vurdering om du helst vil gi pengene til banken eller til strømleverandøren din..
Under har jeg gjort et kjapt forsøk på å sette COP i system. Jeg har inntrykk av at selgere ikke helt har tatt inn over seg hvordan dette blir i praksis. F.eks i tabellen viser COP på 3 at du bruker ca 0.33 kW strøm for 1 kW varme, det er en besparelse på 67%, men bare 16% bedre enn en COP på 2.
(Ble veldig rart med formatterningen når jeg la inn en tabell...)
Jeg fikk akkurat "tilbud"
Første 5 årene er man også dekket av reklamasjonsrett, og for eks Nibe har visst ordning der man betaler noen tusenlapper for en 20 års forsikring.
Man kan selvsagt legge på 80 000/tilsvarende en ekstra pumpe over en 20 års periode bare «i tilfelle , men det kan man jo også gjøre med et elektrisk anlegg i form av defekt elektronikk, brudd i varmekabler og årlige vedlikeholdsavtaler...bare i tilfelle. Og likedann på luft-pumper som i tillegg har en stor viftedel stående utsatt for vær og vind.
Fordelen med å betale til banken fremfor strømselskapet er de elementene i regnestykket som har lengre levetid enn lånet, for eks. energibrønn og rør. Når de er nedbetalt, så jobber de gratis.
Den dagen huset skal selges, så vil også taksten bli høyere og huset får vel en høyere energiklassifisering som vil gjøre det mer attraktivt.
Men, jeg tror ikke dette er et glitrende godt regnestykke på en ny enebolig om man ikke har et stort hus/høyt varmtvannsbehov, men selv om man går i 0 så har man en god forsikring mot økte strømpriser og super komfort (sommer og vinter) uten dårlig samvittighet/faktura-frykt hver gang man drar på litt ekstra.
I fremtiden kan man også slenge på noen solceller og et batteri, og med så lavt forbruk være selvforskynt...også ved en krise slik myndighetene advarer mot.
Men nå bor vi i et land der folk gjerne svir av 250 000 ekstra på kjøkken med 0,- ROI (return of investment) bare for å få litt fetere profiler på frontene, samtidig som de sparer der det spares kan på ALT som kan gjøre innemiljø bedre (akustikk, klima, lys etc), så ser ikke for meg at slike løsninger vil bli noe mer populært i årene som kommer.
Prisdifferansen jeg har fått på luft/vann vs vann/vann, har blitt estimert til ca. 30-40k. Slipper brønn, men dyrere pumpe pga utedel.
Husk også kortere levetid, økte driftskostnader og støy på en lite pen utedel.
Men spennende debatt. Med 100k differanse hadde jeg tenkt meg om to ganger også (eller...akkurat det tenker jeg på uansett). Rart at det skal være så stor forskjell ettersom borehull oppgis til under 100k her inne, og vann/vann-pumpen skal være billigere.
"Law of diminshing returns" ... For meg som IT-mann er den noe man har fått inn med morsmelka, ja. Men som vi stadig ser ungsauer som ikke har forstått. Høst de lavthengende fruktene først, det er et godt prinsipp.
Jeg har et lite eksempel på det hos meg: Jeg skjønte ikke hvordan jeg klarte å bruke 150 liter vann pr dag, selv om en pakning i sisternen på toalettet ikke var tett så de sildret jamt. Jeg skiftet ut pakingen, og nå er forbruket mitt på rundt 50 liter pr dag. Så mens jeg i fjor fordelte fastavgiften på kr 1336 over 54 kbm vann, blir det år fordelt på 18 kbm vann: Med fjorårets forbruk ville vannet kostet vannet meg pr kbm kr 24,74 fast pr kbm + 28,55 / kbm = 53,29 kr. Med årets forbruk koster 1 kbm vann meg 74,22 fast pr kbm + 28,55 / kbm = 102,77 kr/kbm. Hvis jeg sparer ytterligere på vannet, går prisen pr kubikkmeter ytterligere opp! Så hvorfor skulle jeg spare på vannet?
Selvsagt skyldes det at jeg har et vannforbruk langt under en normal-familie. Med 500 kbm forbruk (som man kanskje har med tre tenåringsbarn, stor kjøkkenhage og nyvasket bil flere ganger i uka) utgjør fastleddet 7,42 kr/kbm istedetfor 74,22 kr.
Overført til et annet felt... (beskyld meg gjerne for avsporing, men i mine øyne er det relevant):
Var det Mark Twain som etablerte uttrykket "You have lies. Then you have damn lies. And then comes statistics"? Kantina på jobben har en stund kjørt en "Reduser matsvinn"-kampanje. På kantinebordene får vi servert budskapet "Den maten som kastes globalt kunne livært alle jordas sutende fire ganger". Det slo meg at hvis vi i landene som har et sult-problem innfører nye type høyt-ytende matkort som gir halvparten av de sultende den maten de trenget, antallet sultende i verden blir halvert, da kan det hevdes at "maten som kastes kunne livnært jordas sultende åtte ganger". Ble antallet sultende redusert til tidelen, da kunne maten vi kaster livnært dem førti ganger! Hva ville det fortalt oss om matsvinnet - ville det da ha øket dramatisk?
Når vi har en fast mengde, enten det er mat som kastes eller fastleddet i vann- eller strømforsyning, kan det ha dramatisk betydning hvor mange enheter fastleddet fordeles over. I mange tilfeller (som med mitt vannforbruk) har det null hensikt å endre livsstil for å redusere vannforbruket ytterligere. Og i samme gate: Når en VP er oppe på COP 3-4. da blir diskusjoner om 3,5 eller 3,6 i klasse med "Min er lengre enn din!". Ikke spesielt viktig for funksjonen, med andre ord.