Så, hva koster V/V installasjon uten basseng, versus med basseng? Da vet du hva en L/V kan koste. Det som er helt sikkert er at en L/V er mer effektiv enn en V/V. Så du vil bruke mindre penger på strøm med L/V. Eneste du sitter igjen med da er differanse i anskaffelseskostnad, og vedlikeholdet. Skal jeg gjette så er L/V rimeligere enn 100 meter mer borehull, den ekstra brine, og de 200 meter mer rør (ned/opp). Om du bruker 4000kWh på elkolben, så kan du spare 3000. Kanskje 18000kWh/året. Varmtvannproduksjon sparer du 3-4000 på også i året. Så da har du 22.000,- spart. kr 1/kWh. Bassenget vil kreve 4-5 kW døgnet rundt om du vil holde dT på 18 grader. Ca 30 kWh/døgn med VP, V/V eller 20 på L/V. Ca 6000,- kr/år spart med VP. Du sparer 28000 på året, så tar det 15 år omtrent å betale ned. Men, hva koster anlegget uten å bore for bassengvarme?
Hvis du går til rørlegger og sier at du vil ha pumpe koblet til bassenget så tipper jeg:
- 5-6' i pool kit, om du har nibe - sikkert tilsvarende for andre merker. - 10'+ for varmeveksler som tåler saltvann (regner med at du har klotinator) - Minst 5' til for ytterligere rør og ventiler etc, avhengig av hvor langt unna ting er. - Minst en dags arbeid, både rør og litt elektro for styring av pumper etc. - Kanskje noe påkost for bassenget, mulig du må opp i større flow gjennom veksleren enn det dagens sirkulasjonspumpe leverer.
+ kostnadene du nevner med dypere borehull etc.
Hvis varmebehovet bare er 4kw så koster en enkel on-off av grei kvalitet litt over 10' med installasjon du fikser selv.
Så er spørsmålet hvor mye du er villig til å shoppe rundt og gjøre selv. Rørleggeren din har sannsynligvis ikke levert mange bassenganlegg og det er ikke umulig å skaffe seg endel kompetanse selv.
Takk for innspill alle sammen. Jeg vet enda ikke hva valget vil falle på, så det får jeg tenke mer på. Høres ut som at V/V vil koste mer enn det smaker. Jeg får ta en prat med rørlegger og bassengleverandør når arkitekten er ferdig, så må anlegget dimensjoneres riktig. Da kommer jeg sikkert tilbake til dere på denne tråden
Spørsmålet er vel om bergvarmepumpe kan være fornuftig til boligen din. Bergvarmepumpen vil ha større besparelse på boligen enn en luft/vann pumpe. Jo kaldere det er hos deg på vinterhalvåret jo større grunn er det til å gå for bergvarme. Det er en mer elegant installasjon også. Neste spørsmålet er om du velger bergvarmepumpe, om du skal bruke den pumpen for å varme bassenget. I tillegg til dette kan du vurdere hvordan du skal varme selve bassenget. Henter du vannet du skal varme fra skimmer vil du hente den delen av vannet som kanskje er varmest, henter du heller vannet fra bunn så kan det tenkes at det er noe kaldere og man vil klare seg med lavere temperatur på varmepumpen (uavhenig av typen), Men du må jo ha sirkulasjon gjennom skimmer også for å ha rent vann. En annen ting du kan vurdere er å legge vannbåren varme i bunnen av bassenget, gjelder støpt basseng. Da kan du kanskje varme direkte istedet for varmeveksler. Kanskje kan du varme parallelt med boligvarmen på den måten.
Jeg prøver å lære meg litt ting nå men det er jammen ikke lett
Vi har ikke noe basseng i dag, så det er snakk om å sprenge ut fjell og bygge. Vi skal også ha et annex i hagen som jeg ønsker å ha vintervarmt til gjester (og oss selv). Oppvarminsbehovet blir ca 220m2 hus (i 2 bygg) + 35m3 vann om sommeren.
Estetisk tilsier det at bergvarme blir dem mest fornuftige løsningen, men det er også svært mye mer kostbart enn luft/vann pumpe. Trolig så mye dyrere at vi aldri kan tjene inn igjen merkostnaden målt mot luft/vann.
Det irriterer meg litt at bassengleverandørene ikke sier noe om dette på nettsidene sine. De vil bare selge dedikerte bassengpumper til meg, men da må jeg ha to anlegg gående. Det er uaktuelt.
Desidert dyrest sier du, dette har du sjekket eller antar du det? Det er flere ting som påvirker regnskapet på dette, beliggenhet er en av de. Jo kaldere vintere du har jo større argument er det for bergvarme. Generelt om alle varmepumper er det at jo høyere du skal løfte temperaturen jo dårligere virkningrad har de. Men husk også at det produseres flere kwt når det er kaldest. Eksempelvis henter du typisk 4-6 grader fra bergvarme året rundt mens på en luftpumpe henter du gjerne fra minusgrader til 10-15 pluss. Det er med andre ord ikke ett nøyaktig regnestykke du får på besparelsen. Men la oss si at du har cop på 3 med luft/vann og cop på 4,5 på bergvarme, altså sparer du 66% av oppvarmingskostnadene med luft/vann og 78% med bergvarme. Dette er ganske realistiske tall. Strømforbruket ditt avgjør hvor stor forskjellen utgjør. Kanskje sparer du 13000,- i året med luft/vann og 15500,- med bergvarme. Altså 2500,- besparelse i året med bergvarmepumpe. Hva koster så herligheten? La oss si at luft/vann installasjon kommer på 200.000,- og bergvarme 275.000,- Da har man en invistering på 75.000,- mot en redusert utgift på 2500,- i året. Med dagens rente går dette i pluss, stiger renten til 5% går det i minus. Når det er sagt får man altså på kjøpet mulighet for å kjøle huset rimelig, en diskre installasjon og mest sannsynlig en varmepumpe som lever lengre. Neste gang man skal inn med ny varmepumpe er gjerne utgiften den samme siden man ikke borrer nytt hull.
Når jeg selv vurderte varmepumpe var det estetiske viktig, jeg ville ikke ha noe varmepumpe montert på husveggen eller inntil husveggen da jeg har 4 sider av huset som skal passeres. Hadde jeg gått for luft/vann ville jeg gått for split-type og plassert den ett stykke unna boligen, men kostnadene hadde dratt på seg der og. I tillegg har man lyd fra vifter, is under utedelen som skal håndteres og gjerne litt rengjøring av utedelen hvis det er mye trær i område. Jeg har ikke fasiten til hva som er best for deg. Men jeg anbefaller deg å innhente pris på begge deler og være realistisk med tanke på strømbesparelse. Vær også obs på at endel forhandlere anbefaller luft/vann monoblokk fordi det er enklere å installere (lettere tjente penger for forhandler). Ett siste tips, ikke kjøp Nibe...
Har luft til vann monoblokk fra nibe og egentlig relativt fornøyd her
Men, oppvarming av basseng er en annen øvelse enn oppvarming av huset.
Hvis man skal bruke husvarmepumpen må man ha en varmeveksler, gjerne i titan om man har saltvannsbasseng. Disse er perverst dyre.
Videre trenger man relativt høy tur-temperatur ut fra pumpa. De fleste vil jo ha 30 grader i bassenget og siden man ikke kjører alt vannet gjennom varmeveksler hver time så må vannet ut av veksler være endel varme, la oss si 40 grader. For å få vannet i bassengkretsen til å bli 40 så må man ha endel mer på vp-siden, kanskje opp mot 50. Må begynner det å bli en vesentlig forskjell på de 4 gradene man henter fra brønnen...
Selvsagt kan man gjøre noen triks, feks støpe ned rør under bassenget etc, men likevel vil bassengoppvarming være krevende for husets VP.
En dedikert VP vil ha en enklere jobb og har den skitdyre varmeveksleren innebygget. Denne skal jo bare hente varme fra luft og over til bassengvannet, ergo den kan greie seg med 40 heller enn 50 grader og dermed få bedre cop.
Montro om det finnes en bassengvarmepumpe som kan kobles til brønn heller enn luft, da får du bare en boks til i teknisk rom og det beste fra begge verdener...
Ville prøvd å finne ut mer om varmebehovet ditt til bassenget, er det inne eller ute feks? Hvordan er det isolert under, på sidene, oppå? Hvor mye skal det dekkes til etc etc. Hvis du får deg noe fall her er det enklere å dimensjonere.
Dette var nyttige innspill, takk for hjelpa så langt. Jeg skal tygge litt på alternativene og se om jeg får laget en oversikt over oppvarmingsbehov og kostnader osv etter hvert.
Levetiden på varmepumpen som regel kun er garantert til 5 år. Estimert iflg. Enova er 10-15 år. Du finner eksempler på både kortere og lengere.
Driftskostnader må kalkuleres.
Kjøling blir nevnt. Snakket med flere rørleggere, og samtlige estimerte ca. 15 000 per rom (viftekonvektor, installasjonsmateriell, rør/installasjon). Så tilkommer diverse. Kom fort opp i 100`for mitt hus for kjøling.
Til slutt, kapitalkostnader. Selv om man er 100% gjeldsfri, kunne pengene vært plassert et annet sted.
Ettersom primero uno argument for slike løsninger gjerne er lønnsomhet, så bør jo nettopp lønnsomhet (og risiko ift. levetid og uforutsette kostnader) kalkuleres. Teknologi har en iboende risiko, noen pumper støyer og tar plass. Følgelig bør lønnsomheten være et signifikant stykke over "break even" eller noen få tusenlapper i året. Etter min mening.
Det at de som pusher "pengemaskiner" til mange hundre tusen, men nekter å bruke 30 minutter på å regne på lønnsomheten til kundene sine, virker å være gjennomgående for bransjen.
Jeg oppdaget jo hvorfor bransjen kun bruker kalkulatorer til å regne på marginer når jeg gjorde øvelsen selv (da uten svømmebasseng, bare så det er sagt).
At man ikke skal stole på regnestykke til forhandler er jeg enig i, men at varmepumpe har en levetid på 5 år må du lengre ut på landet med! Særlig når varmepumpen står tørt og fint innomhus!
Da vet du hva en L/V kan koste.
Det som er helt sikkert er at en L/V er mer effektiv enn en V/V. Så du vil bruke mindre penger på strøm med L/V. Eneste du sitter igjen med da er differanse i anskaffelseskostnad, og vedlikeholdet.
Skal jeg gjette så er L/V rimeligere enn 100 meter mer borehull, den ekstra brine, og de 200 meter mer rør (ned/opp).
Om du bruker 4000kWh på elkolben, så kan du spare 3000. Kanskje 18000kWh/året. Varmtvannproduksjon sparer du 3-4000 på også i året. Så da har du 22.000,- spart. kr 1/kWh. Bassenget vil kreve 4-5 kW døgnet rundt om du vil holde dT på 18 grader. Ca 30 kWh/døgn med VP, V/V eller 20 på L/V. Ca 6000,- kr/år spart med VP. Du sparer 28000 på året, så tar det 15 år omtrent å betale ned.
Men, hva koster anlegget uten å bore for bassengvarme?
- 5-6' i pool kit, om du har nibe - sikkert tilsvarende for andre merker.
- 10'+ for varmeveksler som tåler saltvann (regner med at du har klotinator)
- Minst 5' til for ytterligere rør og ventiler etc, avhengig av hvor langt unna ting er.
- Minst en dags arbeid, både rør og litt elektro for styring av pumper etc.
- Kanskje noe påkost for bassenget, mulig du må opp i større flow gjennom veksleren enn det dagens sirkulasjonspumpe leverer.
+ kostnadene du nevner med dypere borehull etc.
Hvis varmebehovet bare er 4kw så koster en enkel on-off av grei kvalitet litt over 10' med installasjon du fikser selv.
Så er spørsmålet hvor mye du er villig til å shoppe rundt og gjøre selv. Rørleggeren din har sannsynligvis ikke levert mange bassenganlegg og det er ikke umulig å skaffe seg endel kompetanse selv.
Neste spørsmålet er om du velger bergvarmepumpe, om du skal bruke den pumpen for å varme bassenget.
I tillegg til dette kan du vurdere hvordan du skal varme selve bassenget. Henter du vannet du skal varme fra skimmer vil du hente den delen av vannet som kanskje er varmest, henter du heller vannet fra bunn så kan det tenkes at det er noe kaldere og man vil klare seg med lavere temperatur på varmepumpen (uavhenig av typen), Men du må jo ha sirkulasjon gjennom skimmer også for å ha rent vann.
En annen ting du kan vurdere er å legge vannbåren varme i bunnen av bassenget, gjelder støpt basseng. Da kan du kanskje varme direkte istedet for varmeveksler. Kanskje kan du varme parallelt med boligvarmen på den måten.
Vi har ikke noe basseng i dag, så det er snakk om å sprenge ut fjell og bygge. Vi skal også ha et annex i hagen som jeg ønsker å ha vintervarmt til gjester (og oss selv). Oppvarminsbehovet blir ca 220m2 hus (i 2 bygg) + 35m3 vann om sommeren.
Estetisk tilsier det at bergvarme blir dem mest fornuftige løsningen, men det er også svært mye mer kostbart enn luft/vann pumpe. Trolig så mye dyrere at vi aldri kan tjene inn igjen merkostnaden målt mot luft/vann.
Det irriterer meg litt at bassengleverandørene ikke sier noe om dette på nettsidene sine. De vil bare selge dedikerte bassengpumper til meg, men da må jeg ha to anlegg gående. Det er uaktuelt.
Det er flere ting som påvirker regnskapet på dette, beliggenhet er en av de. Jo kaldere vintere du har jo større argument er det for bergvarme. Generelt om alle varmepumper er det at jo høyere du skal løfte temperaturen jo dårligere virkningrad har de. Men husk også at det produseres flere kwt når det er kaldest. Eksempelvis henter du typisk 4-6 grader fra bergvarme året rundt mens på en luftpumpe henter du gjerne fra minusgrader til 10-15 pluss.
Det er med andre ord ikke ett nøyaktig regnestykke du får på besparelsen. Men la oss si at du har cop på 3 med luft/vann og cop på 4,5 på bergvarme, altså sparer du 66% av oppvarmingskostnadene med luft/vann og 78% med bergvarme. Dette er ganske realistiske tall. Strømforbruket ditt avgjør hvor stor forskjellen utgjør. Kanskje sparer du 13000,- i året med luft/vann og 15500,- med bergvarme. Altså 2500,- besparelse i året med bergvarmepumpe.
Hva koster så herligheten? La oss si at luft/vann installasjon kommer på 200.000,- og bergvarme 275.000,-
Da har man en invistering på 75.000,- mot en redusert utgift på 2500,- i året. Med dagens rente går dette i pluss, stiger renten til 5% går det i minus.
Når det er sagt får man altså på kjøpet mulighet for å kjøle huset rimelig, en diskre installasjon og mest sannsynlig en varmepumpe som lever lengre. Neste gang man skal inn med ny varmepumpe er gjerne utgiften den samme siden man ikke borrer nytt hull.
Når jeg selv vurderte varmepumpe var det estetiske viktig, jeg ville ikke ha noe varmepumpe montert på husveggen eller inntil husveggen da jeg har 4 sider av huset som skal passeres. Hadde jeg gått for luft/vann ville jeg gått for split-type og plassert den ett stykke unna boligen, men kostnadene hadde dratt på seg der og. I tillegg har man lyd fra vifter, is under utedelen som skal håndteres og gjerne litt rengjøring av utedelen hvis det er mye trær i område. Jeg har ikke fasiten til hva som er best for deg. Men jeg anbefaller deg å innhente pris på begge deler og være realistisk med tanke på strømbesparelse. Vær også obs på at endel forhandlere anbefaller luft/vann monoblokk fordi det er enklere å installere (lettere tjente penger for forhandler). Ett siste tips, ikke kjøp Nibe...
Men, oppvarming av basseng er en annen øvelse enn oppvarming av huset.
Hvis man skal bruke husvarmepumpen må man ha en varmeveksler, gjerne i titan om man har saltvannsbasseng. Disse er perverst dyre.
Videre trenger man relativt høy tur-temperatur ut fra pumpa. De fleste vil jo ha 30 grader i bassenget og siden man ikke kjører alt vannet gjennom varmeveksler hver time så må vannet ut av veksler være endel varme, la oss si 40 grader. For å få vannet i bassengkretsen til å bli 40 så må man ha endel mer på vp-siden, kanskje opp mot 50. Må begynner det å bli en vesentlig forskjell på de 4 gradene man henter fra brønnen...
Selvsagt kan man gjøre noen triks, feks støpe ned rør under bassenget etc, men likevel vil bassengoppvarming være krevende for husets VP.
En dedikert VP vil ha en enklere jobb og har den skitdyre varmeveksleren innebygget. Denne skal jo bare hente varme fra luft og over til bassengvannet, ergo den kan greie seg med 40 heller enn 50 grader og dermed få bedre cop.
Montro om det finnes en bassengvarmepumpe som kan kobles til brønn heller enn luft, da får du bare en boks til i teknisk rom og det beste fra begge verdener...
Ville prøvd å finne ut mer om varmebehovet ditt til bassenget, er det inne eller ute feks? Hvordan er det isolert under, på sidene, oppå? Hvor mye skal det dekkes til etc etc. Hvis du får deg noe fall her er det enklere å dimensjonere.
Driftskostnader må kalkuleres.
Kjøling blir nevnt. Snakket med flere rørleggere, og samtlige estimerte ca. 15 000 per rom (viftekonvektor, installasjonsmateriell, rør/installasjon). Så tilkommer diverse. Kom fort opp i 100`for mitt hus for kjøling.
Til slutt, kapitalkostnader. Selv om man er 100% gjeldsfri, kunne pengene vært plassert et annet sted.
Ettersom primero uno argument for slike løsninger gjerne er lønnsomhet, så bør jo nettopp lønnsomhet (og risiko ift. levetid og uforutsette kostnader) kalkuleres. Teknologi har en iboende risiko, noen pumper støyer og tar plass. Følgelig bør lønnsomheten være et signifikant stykke over "break even" eller noen få tusenlapper i året. Etter min mening.
Det at de som pusher "pengemaskiner" til mange hundre tusen, men nekter å bruke 30 minutter på å regne på lønnsomheten til kundene sine, virker å være gjennomgående for bransjen.
Jeg oppdaget jo hvorfor bransjen kun bruker kalkulatorer til å regne på marginer når jeg gjorde øvelsen selv (da uten svømmebasseng, bare så det er sagt).