Tenker tråden trenger litt fakta. TS spør på temodynamikk og fysikkunnskap, og jeg mener å ha noe av det. Vet ikke eksakt den rusfrie legeringen som er tenkt på, men et greit tall for varmegjennomgang for rustfri krom-nikkel stållegering er 14 W/mK. For Pipleife sim PEM 40 er det 0,4 W/mK. Tykkelsne er 3,7mm på PEM, mot 1,5 som TS tenker på for rusfritt. Tenker vi kan se bort fra varmeovergangstall, da det vil være god fart på brine og sjøen har bevegelse i vannet. For rør er varmegjennomgangen gir av Q = 2 π L (ti - to) / [ln(ro / ri) / k] Trenger å vite Ytre og indre temperatur, indre og ytre rørdiameter og varmegjennomgangstallet for rørveggen. I tilbud TD har er det oppgitt en rørlengde på I stedet for å regne på varmeovergangen med integralreginng, så kan en sett opp forholdet mellom alternativene. Litt langt å skrive her, men forholdet for oppgitte data blir. L_plast/L_ss=35. Altså, en sløyfe av 45mm rustfritt rør med 1,5 mm rørvegg vil ta opp/avgi samme varme som et 40mm plastrør med veggtykkelse 4,7mm 1/35 av lengden av plast. Så de 623 meter med plast kan varmeteknisk erstattes med 17,8 meter.
Siden Ø45 stålrøret har større tversnitt enn PEM40 så blir det ikke samme forhold med tanke på mengde brine. Du trenger ikke 123 liter, men 21 ganger mindre, omtrent 6 liter.
Når det gjelder vameveksler mot sirkulasjon av sjøvann forhørte jeg meg med status for sjøvannet på jobb. Det pumpes opp fra 60m dyp. Inntaket må renses to ganger for året pga av groe. Det gror ikke ikke i rør og veksler da det er stor fart på vannet. Dog er det et "bio-belegg" på veklser fordi Trondhiemfjorden har kloak! Litt for mye næringsstoffer for at det vokser på et tynt belegg av noe "liv". Han jeg snakket med anbbefalte kollektor ofr private. For den er det bare å legge ut og "glemme". Drøftet ikke type material. Men for min egen del kan jeg legge til at korrosjon og utmattingpronelamitkk for stål i saltvann gjør at det ikke ville vært førstevalget. I saltvann har ikke stål noen nedre utmattigsgrense. Så før eller siden vil det sprekke.
Tenker tråden trenger litt fakta. TS spør på temodynamikk og fysikkunnskap, og jeg mener å ha noe av det. Vet ikke eksakt den rusfrie legeringen som er tenkt på, men et greit tall for varmegjennomgang for rustfri krom-nikkel stållegering er 14 W/mK. For Pipleife sim PEM 40 er det 0,4 W/mK. Tykkelsne er 3,7mm på PEM, mot 1,5 som TS tenker på for rusfritt. Tenker vi kan se bort fra varmeovergangstall, da det vil være god fart på brine og sjøen har bevegelse i vannet. For rør er varmegjennomgangen gir av Q = 2 π L (ti - to) / [ln(ro / ri) / k] Trenger å vite Ytre og indre temperatur, indre og ytre rørdiameter og varmegjennomgangstallet for rørveggen. I tilbud TD har er det oppgitt en rørlengde på I stedet for å regne på varmeovergangen med integralreginng, så kan en sett opp forholdet mellom alternativene. Litt langt å skrive her, men forholdet for oppgitte data blir. L_plast/L_ss=35. Altså, en sløyfe av 45mm rustfritt rør med 1,5 mm rørvegg vil ta opp/avgi samme varme som et 40mm plastrør med veggtykkelse 4,7mm 1/35 av lengden av plast. Så de 623 meter med plast kan varmeteknisk erstattes med 17,8 meter.
Siden Ø45 stålrøret har større tversnitt enn PEM40 så blir det ikke samme forhold med tanke på mengde brine. Du trenger ikke 123 liter, men 21 ganger mindre, omtrent 6 liter.
Når det gjelder vameveksler mot sirkulasjon av sjøvann forhørte jeg meg med status for sjøvannet på jobb. Det pumpes opp fra 60m dyp. Inntaket må renses to ganger for året pga av groe. Det gror ikke ikke i rør og veksler da det er stor fart på vannet. Dog er det et "bio-belegg" på veklser fordi Trondhiemfjorden har kloak! Litt for mye næringsstoffer for at det vokser på et tynt belegg av noe "liv". Han jeg snakket med anbbefalte kollektor ofr private. For den er det bare å legge ut og "glemme". Drøftet ikke type material. Men for min egen del kan jeg legge til at korrosjon og utmattingpronelamitkk for stål i saltvann gjør at det ikke ville vært førstevalget. I saltvann har ikke stål noen nedre utmattigsgrense. Så før eller siden vil det sprekke.
Lykke til.
Bra med kjøtt på beina innen feltet du :))!
Noe av poenget med spørsmålet var nettopp dette; størrelse på rustfri kollektor kontra plast.
Jeg liker ikke påstander som "rustfritt er kjempedyrt!" Hva vil det si, da?
Om vi tar utgangspunkt i det jeg betalte pr meter for min brønnkollektor, ville denne på 623M koste 66193,- inkl mva. Så må den jo være noen meter lenger siden den skal inn i huset, men på den rustfrie kollektoren må det også være plast på slutten. Ergo blir det samme tilleggskostnad.
18M rustfrie Ø42mm, tilhørende muffer og overgangskoblinger blir 11941,- inkl mva. Så de kjempedyre rustfrie rørene blir plutselig VESENTLIG BILLIGERE enn PEM.
Utmattingsproblematikken kan jo mye begrenses med å feks lage sløyfen litt i bredden, og lage en ramme som man klamrer rørene fast på.
Om dere må rense inntaket to ganger pr år... Har dere sett på løsninge med en sil eller offeranode i kobber? Spørs jo hva dere bruker sjøvannet til. I marinesammenheng er det vertfall en sinnsyk effekt å kjøre offeranoder i kobber i sjøvannsinntakene. Groen blir veldig kraftig redusert.
Takk for beregningen, skal bringe det videre så skal jeg holde dere oppdatert om det blir rustfritt
Signatur
220m2 fra 1988 med mye oppgraderinger... - Ny elektro - Nye gulv - Balansert ventilasjon - Vannbåren varme og frikjølingsanlegg med Bosch Compress 7001i 12 kW på 278M brønn - Nødstrømsaggregat og diverse annet snacks
Vet ikke detaljer på det med anoder og materialer brukt, men det er bygget etter alle "kunstens regler" som var kjent for 10 år siden i alle fall. Rensingen er også nødvendig for annet løst som draes med enn det som vokser. For ordens skyld, veggtykkelse for plastrøret i beregning jeg gjorde er 3,7mm, ikke 4,7 som jeg skrev. Største problemet i Trondhiemsfjorden er næreingsstoffer i vannet. Inntaket ligger ikke så mange km fra utløpet av renseanlegget for kloak i Trondheim, og det "leverer" vist nok en god del mat for små organismer som normalt ikke ville vokst lagvis på alle mulige flater. Tross det virker anlegget bra, leverer flere MWh i året av varme, og ikke minst er det gunstig på sommeren for frikjøling. Som eksempel på en skjelden varm dag med 25 grader og blå himmel frikjøler vi med 300kW "gratis" effekt mot 9 grader sjøvann.
Nå er du i gang igjen.... Det du sier er at i istedenfor at jeg boret 200 meter kunne klart meg med 27( 10 m aktivt hull)med rustfritt? Dette tror jeg ikke noe på. Du skal altså varme opp vann tilsvarende 9000Watt på 20 meter?
Igjen? Les "oppgaven" igjen.
Oppgaven er at, din påstand så kan han erstatte 623 meter kollektor rør med 20 meter rustfritt? Ja, vi har diskutert varmeveksling før:D
6 Liter og 9000watt hvor mye sirkulasjon trenger man da? Helt på jordet!
Omtrent 36 l/min på em 12kW ved dT 4. Og du har helt rett, om det er på jordet, i sjøen eller i fjellet. For å få brine i retur med +4 i dT må stålrøret i det her tilfellet bli 101,4m. Så takk for hintet. TS sin kalkulasjon blir mao 5 ganger "forverret", så plast og stål vil bli omtrent likt i pris. Og med tanke på korrosjon og annet med stål, så er det da sikkert noe av grunnen til at plastrør brukes til kollektorer.
Legger du syrefast rør på sjøbunnen, vil det snart bli dekket av sedimenter, og du får et oksygenfattig miljø hvor selv 316L er utsatt for korrosjon. Dessverre. Se skrekkeksempelet her:
Altså en kjetting i syrefast 316 kvalitet på anslagsvis 10 mm som er korrodert bort på 10 år.... Regner med at nevnte rør på 1.5 mm ville vært borte på mindre enn ett år.
6 Liter og 9000watt hvor mye sirkulasjon trenger man da? Helt på jordet!
Omtrent 36 l/min på em 12kW ved dT 4. Og du har helt rett, om det er på jordet, i sjøen eller i fjellet. For å få brine i retur med +4 i dT må stålrøret i det her tilfellet bli 101,4m. Så takk for hintet. TS sin kalkulasjon blir mao 5 ganger "forverret", så plast og stål vil bli omtrent likt i pris. Og med tanke på korrosjon og annet med stål, så er det da sikkert noe av grunnen til at plastrør brukes til kollektorer.
Vet ikke eksakt den rusfrie legeringen som er tenkt på, men et greit tall for varmegjennomgang for rustfri krom-nikkel stållegering er 14 W/mK. For Pipleife sim PEM 40 er det 0,4 W/mK. Tykkelsne er 3,7mm på PEM, mot 1,5 som TS tenker på for rusfritt.
Tenker vi kan se bort fra varmeovergangstall, da det vil være god fart på brine og sjøen har bevegelse i vannet.
For rør er varmegjennomgangen gir av Q = 2 π L (ti - to) / [ln(ro / ri) / k]
Trenger å vite Ytre og indre temperatur, indre og ytre rørdiameter og varmegjennomgangstallet for rørveggen.
I tilbud TD har er det oppgitt en rørlengde på I stedet for å regne på varmeovergangen med integralreginng, så kan en sett opp forholdet mellom alternativene. Litt langt å skrive her, men forholdet for oppgitte data blir.
L_plast/L_ss=35.
Altså, en sløyfe av 45mm rustfritt rør med 1,5 mm rørvegg vil ta opp/avgi samme varme som et 40mm plastrør med veggtykkelse 4,7mm 1/35 av lengden av plast.
Så de 623 meter med plast kan varmeteknisk erstattes med 17,8 meter.
Siden Ø45 stålrøret har større tversnitt enn PEM40 så blir det ikke samme forhold med tanke på mengde brine.
Du trenger ikke 123 liter, men 21 ganger mindre, omtrent 6 liter.
Når det gjelder vameveksler mot sirkulasjon av sjøvann forhørte jeg meg med status for sjøvannet på jobb. Det pumpes opp fra 60m dyp. Inntaket må renses to ganger for året pga av groe. Det gror ikke ikke i rør og veksler da det er stor fart på vannet. Dog er det et "bio-belegg" på veklser fordi Trondhiemfjorden har kloak! Litt for mye næringsstoffer for at det vokser på et tynt belegg av noe "liv".
Han jeg snakket med anbbefalte kollektor ofr private. For den er det bare å legge ut og "glemme". Drøftet ikke type material. Men for min egen del kan jeg legge til at korrosjon og utmattingpronelamitkk for stål i saltvann gjør at det ikke ville vært førstevalget. I saltvann har ikke stål noen nedre utmattigsgrense. Så før eller siden vil det sprekke.
Lykke til.
Bra med kjøtt på beina innen feltet du :))!
Noe av poenget med spørsmålet var nettopp dette; størrelse på rustfri kollektor kontra plast.
Jeg liker ikke påstander som "rustfritt er kjempedyrt!" Hva vil det si, da?
Om vi tar utgangspunkt i det jeg betalte pr meter for min brønnkollektor, ville denne på 623M koste 66193,- inkl mva. Så må den jo være noen meter lenger siden den skal inn i huset, men på den rustfrie kollektoren må det også være plast på slutten. Ergo blir det samme tilleggskostnad.
18M rustfrie Ø42mm, tilhørende muffer og overgangskoblinger blir 11941,- inkl mva. Så de kjempedyre rustfrie rørene blir plutselig VESENTLIG BILLIGERE enn PEM.
Utmattingsproblematikken kan jo mye begrenses med å feks lage sløyfen litt i bredden, og lage en ramme som man klamrer rørene fast på.
Om dere må rense inntaket to ganger pr år... Har dere sett på løsninge med en sil eller offeranode i kobber? Spørs jo hva dere bruker sjøvannet til. I marinesammenheng er det vertfall en sinnsyk effekt å kjøre offeranoder i kobber i sjøvannsinntakene. Groen blir veldig kraftig redusert.
Takk for beregningen, skal bringe det videre så skal jeg holde dere oppdatert om det blir rustfritt
- Ny elektro
- Nye gulv
- Balansert ventilasjon
- Vannbåren varme og frikjølingsanlegg med Bosch Compress 7001i 12 kW på 278M brønn
- Nødstrømsaggregat
og diverse annet snacks
For ordens skyld, veggtykkelse for plastrøret i beregning jeg gjorde er 3,7mm, ikke 4,7 som jeg skrev.
Største problemet i Trondhiemsfjorden er næreingsstoffer i vannet. Inntaket ligger ikke så mange km fra utløpet av renseanlegget for kloak i Trondheim, og det "leverer" vist nok en god del mat for små organismer som normalt ikke ville vokst lagvis på alle mulige flater. Tross det virker anlegget bra, leverer flere MWh i året av varme, og ikke minst er det gunstig på sommeren for frikjøling. Som eksempel på en skjelden varm dag med 25 grader og blå himmel frikjøler vi med 300kW "gratis" effekt mot 9 grader sjøvann.
Oppgaven er at, din påstand så kan han erstatte 623 meter kollektor rør med 20 meter rustfritt?
Ja, vi har diskutert varmeveksling før:D
Helt på jordet!
Omtrent 36 l/min på em 12kW ved dT 4. Og du har helt rett, om det er på jordet, i sjøen eller i fjellet.
For å få brine i retur med +4 i dT må stålrøret i det her tilfellet bli 101,4m.
Så takk for hintet. TS sin kalkulasjon blir mao 5 ganger "forverret", så plast og stål vil bli omtrent likt i pris.
Og med tanke på korrosjon og annet med stål, så er det da sikkert noe av grunnen til at plastrør brukes til kollektorer.
https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2785263
https://www.cruisingworld.com/how/beware-stainless-steel-corrosion/
https://www.thermofisher.com/blog/metals/is-stainless-steel-really-stainless/
Legger du syrefast rør på sjøbunnen, vil det snart bli dekket av sedimenter, og du får et oksygenfattig miljø hvor selv 316L er utsatt for korrosjon. Dessverre. Se skrekkeksempelet her:
https://baatplassen.no/i/topic/7499-rustfri-kjetting-til-moring/?do=findComment&comment=1729723
Altså en kjetting i syrefast 316 kvalitet på anslagsvis 10 mm som er korrodert bort på 10 år.... Regner med at nevnte rør på 1.5 mm ville vært borte på mindre enn ett år.
Takk! Det var bra.