Jeg har fått svar fra Enova at jeg kan bruke ABB sine effektmålere hvis de oppfyller EN 50470-3 hvilket de gjør. Da får jeg finne en som passer derfra, hadde ikke gjort noe om jeg kunne lest av eksternt også.
Jeg heller mot å bruke en AHP akkumulatortank, da trenger jeg også en ekstra sirkulasjonspumpe, noe jeg i utgangspunktet ville forsøke å forhindre. Jeg har tenkt følgende årsaker til bruk av slik tank: -reduserer antall start og stopp, varmepumpen kan lade opp tanken til en viss temperatur og deretter vente med å lade til temperaturen har sunket til ett visst nivå. Den separate sirkulasjonspumpen jobber mot ett fast trykk til fordelerene og justerer hastigheten etter hvordan varmebehovet er, servoventilene vil gradvis åpne og stange etterhvert som ett rom trenger mer eller mindre varme. -så lenge jeg henter ut mer varme enn det laveste varmepumpen kan produsere vil den aldri stoppe. Den vil også kunne produsere tappevann lengre uten at det går på bekostning ev boligvarmen. Når både tappevann og tanken er varm nok vil den kunne produsere bassengvarme, det vil med tanken gå litt tid før vanntemperaturen synker. -med tanken kan jeg lade mer energi i "lavpris" timene, dette kan for eksempel gjøres ved å heve temperaturen i tanken nattestid. -eneste ulempen jeg kan se er at det er noe varmetap i en slik tank, denne varmen vil uansett bli inne i boligen.
Kom gjerne med innspill om jeg tenker feil her. Jeg tror dette kan bli en fin og fremtidsrettet løsning.
En eventuellt forvarming av tappevann kan jeg ta via varmeveksler, jeg tviler på det blir nødvendig med mer varmtvann i dusjen.
Ulempen slik jeg ser det er jo at i tillegg til å få et mer komplisert system med flere ting som kan feile at varmepumpen vil jobbe med høyere turtemperatur. Pumpetapet blir også litt større. Gitt at du ønsker f.eks. 30grader turtemperatur på gulvene, kan vi anta at akkumulatoren i gjennomsnitt ligger på 30 grader. Noe sjikting å snakk om blir det neppe. Pumpen vil jo da få i værste fall 30grader inn, og optimaliserer den interne sirkulasjonpumpen til å gi en delta på ~5 (?) grader over varmeveksleren og vil dermed produsere 35grader i snitt til akkumulatoren. Kjører du direkte fra pumpa vil du jo sende 30grader ut fra pumpa og få ~25grader i retur. Med sammenkobling av retur fra gulv og tur inn til pumpa i et T-stykke på bunnen vil nok forskjellen være mindre i praksis antar jeg - men det er klart at om du skal lade opp akkumulatoren må du nødvendigvis opp på en høyere temperatur enn hva du trenger ved kontinuerlig drift. sCOP vil hvertfall bli lavere.
Om du har nok plass til akkumulator og vil forstørre volumet tror jeg heller bare jeg ville koblet turen inn på Nibe AHP, og returen fra AHP inn på gulvvarmen. Da får du større volum på systemet, forvarming på tappevannet og slipper ekstra sirkulasjonspumpe. Igjen: 3kW varmer 270 liter med 1 grad på 6 minutt. Tror Nibe 1255 vil kjøre sirkulasjonspumpa også når kompressoren er av, og dermed vil jo akkumulatoren gjøre at gulvene får en jevnere temperatur selv om du ikke har ekstra pumpe.
Jeg har så lite hus at jeg vil helst ha et skap der akkumulator kunne stått. Jeg vil nok få lavest effektbehov, kanskje under 500watt, på sommerstid når det bare er badegulvene skal varmes opp til komforttemp. Da vil nok temperaturen på gulvene variere endel dersom ikke pumpa skal starte og stoppe veldig tett. Jeg lurer litt på å sette inn en platevarmeveksler på returen fra gulvene, med glykolkrets på andre siden. Denne kretsen vil varme garasjen på vinteren og litt varme i drivhus om natta på sommeren, eller på kalde dager litt på dagtid også. Glykolkretsen får egen sirkulasjonspumpe og dermed kan jeg styre hvor mye energi jeg henter ut med hastighet på den pumpa. Noe tilsvarende kunne jo du også gjort hvis du tenker bassengvarming? Fint å hente ut energien med minste potensial. Evt kan du kjøpe AHPS istedenfor AHP og bruke solspiralen til bassengvarming.
Forvarming av tappevann får jeg ikke med AHP tank, kan få det med AHPS tanken men denne er betydelig dyrere. Jeg vil kunne forvarme tappevenn ved hjelp av en varmeveksler i fordelingsskapet om nødvendig, jeg tror ikke det er nødvendig.
Tanken vil stå ved siden av varmepumpen, litt varmetap får man nok men tvilsomt noe å snakke om, da vil nok den ekstra sirkulasjonspumpen bruke mer strøm enn det varmetapet utgjør. Siden jeg skal ha servoventiler så vil ikke turtemperaturen alene bestemme romtemperaturen, turtemperaturen avgjør bare om det er tilstrekkelig varmt for boligen eller ikke. Det er ønskelig å ha så lav turtemperatur som mulig og det finnes det reguleringer til det i disse servoventilene (den med høyest flow bestemmer turtemperatur).
Dette med egen tank er fortsatt ikke avgjort, det kan godt hende jeg ender opp med å ikke ha egen tank, men skal jeg først ha en tank kan den like godt ha samme design som pumpen og være stor. Prisforkjellen på en stor og en liten tank er nærmest fraværende.
Til basseng vil jeg kjøre pool-40 settet, hvis temperatur i tappevannstanken og akkumulatortanken er oppnått vil den veksle over på bassengoppvarming. Da kan den eksterne sirkulasjonspumpen fortsette å varme boligen fra akkumulatortanken mens varmepumpen varmer opp varmeveksler mot basseng, dette vil også bidra til ferre start og stopp. For å varme basseng kreves høyere temperatur enn gulvvarmen gjør så det er bedre at varmepumpen produserer enten eller slik at den ikke må produsere høy temperatur hele tiden. Hvis du bare skal dumpe litt varme til garrasjen blir det annerledes, ett basseng uansett størrelse krever nok høyere temperatur.
Har fått priser på disse AHP og AHPS tankene og den første koster rundt 9000,- og den andre 18 tusen. Forskjellen på disse to er at AHPS har to coiler, den ene er ganske stor mens den andre mindre og i bunnen. Den minste er beregnet på solvarme, jeg er dog litt skeptisk til hva man kan få igjen av litt solvarme sommerstid når man først har bergvarme, det hjelper kun til varme av bolig, noe det er lite brukt for når solvarme er effektiv. Skal ikke utelukke solvarme men det alene er iallefall ikke god grunn til å velge en AHPS. Den andre coilen er derimot litt interresant, den kan brukes til å forvarme tappevannet slik at man får mer tilgjengelig varmtvann i dusjen, og den kan kanskje brukes til å varme opp vann som sirkulerer mot ett snøsmelteanlegg. Jeg planlegger snøsmelteanlegg på ett senere tidspunkt og da må jeg ha en varmeveksler uansett. En får nok varmevekslere til langt under prisdifferansen på AHP og AHPS, fordelen med AHPS er at man ikke trenger å finne plass til varmeveksleren. Jeg er veldig i tvil om jeg skal spandere disse 9 lappene på AHPS, ikke vet jeg om tappevannsmengden blir noe problem (tvilsomt) og ikke vet jeg om det er noe god løsning med hensyn til snøsmelting, ved snøsmelting vil jeg jo måtte forholde meg til turtemperaturen i tanken og ha det som begrensning, samtidig er jo dette gjerne de kaldeste dagene på Vestlandet og da er kanskje temperaturen høy nok. Argumentene for AHP tanken blir økonomisk og "gjør det enkelt". Fint om jeg kunne fått litt innspill på dette.
Hva er business caset med AHPS tanken? Jeg vil tro at hvis besparelsen er under 1.000 kwt pr år, så hadde jeg ikke valgt å gå for AHPS men valgt AHP. (Med rentefrie betingelser, slik det nesten er nå, så vil du få en nedbetaingstid på 15 år dersom du har en besparelse på 800 kwt pr år, med en strømpris på 0,75 øre pr kwt).
Og ja, det å gjøre det enkelt er ikke så dumt. Man kan nok få til litt ekstra besparelse her og der, men det baller også på seg med både kompleksitet og rørleggerkostnader.
Jeg kommer nok til å velge AHP tanken, av samme grunn som du påpeker. Men jeg ville iallefall vurdere løsningen med AHPS, men ser at det bare blir fordyrene, mer komplekst og liten gevinst. Jeg stoler på at Nibe har valgt en fornuftig størrelse på tappevannstanken i varmepumpen, jeg håper jeg kan ha så lav temperatur på tappevannet at elkolbe ikke er nødvendig, 55 grader skulle sikkert holde.
Har laget ett forslag til løsning som jeg ønsker innspill på. Passiv kjøling helt til høyre er ikke med på tegnebrettet i denne omgangen men vil iallefall lage klart to ventiler som jeg kan koble dette til senere. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal tegne koblingspunkter, har bare satt inn en sort runding i koblingspunktene. Til venstre er det 3 skap, øverst blir fordelingstokk til overettasje, nederst (blir likt overettasje) fordelingstokk til underettasje og det i midten blir til diverse, kanskje en varmeveksler mot snøsmelting eller lignende. Har også satt inn noen manometre (P) og termometre (T), trenger jeg flere av disse? De grønne rundingene er Uponor bokser hvor rørene går inn i veggen og fortsetter i rør-i-rør inn til tappevannskapet, drenering fra overløp er også tenkt inn der slik at væske ikke blir liggende på varmepumpen eller lignende. Alt det tekniske er tenkt montert over varmepumpen og tanken (AHP). Har tegnet inn både nivåkar og ekspansjonskar til brine, dette skyldes at energibrønnens topp ligger over teknisk rom, det må derfor være en lukket krets uten lufting, med nivåkaret som likevel følger med pumpen skulle man likevel kunne holde øye med væske-/luftnivået. Jeg har ikke satt på rørdimmensjoner heller men regner med jeg bruker relativt tykke rør mellom varmepumpe, tank og varmeveksler iallefall. Håper på gode innspill!
Noen spørsmål / kommentarer, se figur med nummerering.
1 og 2 – hva skal du med disse temperaturmålerne. Du kan lese av tur og returtemperatur på displayet på varmepumpen. De små nålene på figuren inne i selve varmepumpen er vel temperaturmålere.
3 – Trenger du manometer her? Du skal vel ikke trykkesette kuldebærersiden? Tror heller ikke det er normalt å ha ekspansjonskar på kuldebærersiden, da det er liten temperatursvingning der.
4a og 4b – Trykket blir vel det samme på begge disse? Altså holder det med en av de?
Har du tenkt å ha mikrobobleutskiller? Kan ikke finne den igjen på tegningen. Er det to små boksene filtere? Hvis ikke bør du ha filtere i anlegget.
http://m.clasohlson.com/no/3-fase-strømmåler-med-LCD-display/36-5337
Da får jeg finne en som passer derfra, hadde ikke gjort noe om jeg kunne lest av eksternt også.
Jeg har tenkt følgende årsaker til bruk av slik tank:
-reduserer antall start og stopp, varmepumpen kan lade opp tanken til en viss temperatur og deretter vente med å lade til temperaturen har sunket til ett visst nivå. Den separate sirkulasjonspumpen jobber mot ett fast trykk til fordelerene og justerer hastigheten etter hvordan varmebehovet er, servoventilene vil gradvis åpne og stange etterhvert som ett rom trenger mer eller mindre varme.
-så lenge jeg henter ut mer varme enn det laveste varmepumpen kan produsere vil den aldri stoppe. Den vil også kunne produsere tappevann lengre uten at det går på bekostning ev boligvarmen. Når både tappevann og tanken er varm nok vil den kunne produsere bassengvarme, det vil med tanken gå litt tid før vanntemperaturen synker.
-med tanken kan jeg lade mer energi i "lavpris" timene, dette kan for eksempel gjøres ved å heve temperaturen i tanken nattestid.
-eneste ulempen jeg kan se er at det er noe varmetap i en slik tank, denne varmen vil uansett bli inne i boligen.
Kom gjerne med innspill om jeg tenker feil her. Jeg tror dette kan bli en fin og fremtidsrettet løsning.
En eventuellt forvarming av tappevann kan jeg ta via varmeveksler, jeg tviler på det blir nødvendig med mer varmtvann i dusjen.
Gitt at du ønsker f.eks. 30grader turtemperatur på gulvene, kan vi anta at akkumulatoren i gjennomsnitt ligger på 30 grader. Noe sjikting å snakk om blir det neppe. Pumpen vil jo da få i værste fall 30grader inn, og optimaliserer den interne sirkulasjonpumpen til å gi en delta på ~5 (?) grader over varmeveksleren og vil dermed produsere 35grader i snitt til akkumulatoren.
Kjører du direkte fra pumpa vil du jo sende 30grader ut fra pumpa og få ~25grader i retur.
Med sammenkobling av retur fra gulv og tur inn til pumpa i et T-stykke på bunnen vil nok forskjellen være mindre i praksis antar jeg - men det er klart at om du skal lade opp akkumulatoren må du nødvendigvis opp på en høyere temperatur enn hva du trenger ved kontinuerlig drift.
sCOP vil hvertfall bli lavere.
Om du har nok plass til akkumulator og vil forstørre volumet tror jeg heller bare jeg ville koblet turen inn på Nibe AHP, og returen fra AHP inn på gulvvarmen. Da får du større volum på systemet, forvarming på tappevannet og slipper ekstra sirkulasjonspumpe.
Igjen: 3kW varmer 270 liter med 1 grad på 6 minutt.
Tror Nibe 1255 vil kjøre sirkulasjonspumpa også når kompressoren er av, og dermed vil jo akkumulatoren gjøre at gulvene får en jevnere temperatur selv om du ikke har ekstra pumpe.
Jeg har så lite hus at jeg vil helst ha et skap der akkumulator kunne stått.
Jeg vil nok få lavest effektbehov, kanskje under 500watt, på sommerstid når det bare er badegulvene skal varmes opp til komforttemp. Da vil nok temperaturen på gulvene variere endel dersom ikke pumpa skal starte og stoppe veldig tett.
Jeg lurer litt på å sette inn en platevarmeveksler på returen fra gulvene, med glykolkrets på andre siden. Denne kretsen vil varme garasjen på vinteren og litt varme i drivhus om natta på sommeren, eller på kalde dager litt på dagtid også. Glykolkretsen får egen sirkulasjonspumpe og dermed kan jeg styre hvor mye energi jeg henter ut med hastighet på den pumpa. Noe tilsvarende kunne jo du også gjort hvis du tenker bassengvarming? Fint å hente ut energien med minste potensial. Evt kan du kjøpe AHPS istedenfor AHP og bruke solspiralen til bassengvarming.
Forvarming av tappevann får jeg ikke med AHP tank, kan få det med AHPS tanken men denne er betydelig dyrere. Jeg vil kunne forvarme tappevenn ved hjelp av en varmeveksler i fordelingsskapet om nødvendig, jeg tror ikke det er nødvendig.
Tanken vil stå ved siden av varmepumpen, litt varmetap får man nok men tvilsomt noe å snakke om, da vil nok den ekstra sirkulasjonspumpen bruke mer strøm enn det varmetapet utgjør.
Siden jeg skal ha servoventiler så vil ikke turtemperaturen alene bestemme romtemperaturen, turtemperaturen avgjør bare om det er tilstrekkelig varmt for boligen eller ikke. Det er ønskelig å ha så lav turtemperatur som mulig og det finnes det reguleringer til det i disse servoventilene (den med høyest flow bestemmer turtemperatur).
Dette med egen tank er fortsatt ikke avgjort, det kan godt hende jeg ender opp med å ikke ha egen tank, men skal jeg først ha en tank kan den like godt ha samme design som pumpen og være stor. Prisforkjellen på en stor og en liten tank er nærmest fraværende.
Til basseng vil jeg kjøre pool-40 settet, hvis temperatur i tappevannstanken og akkumulatortanken er oppnått vil den veksle over på bassengoppvarming. Da kan den eksterne sirkulasjonspumpen fortsette å varme boligen fra akkumulatortanken mens varmepumpen varmer opp varmeveksler mot basseng, dette vil også bidra til ferre start og stopp. For å varme basseng kreves høyere temperatur enn gulvvarmen gjør så det er bedre at varmepumpen produserer enten eller slik at den ikke må produsere høy temperatur hele tiden. Hvis du bare skal dumpe litt varme til garrasjen blir det annerledes, ett basseng uansett størrelse krever nok høyere temperatur.
Den andre coilen er derimot litt interresant, den kan brukes til å forvarme tappevannet slik at man får mer tilgjengelig varmtvann i dusjen, og den kan kanskje brukes til å varme opp vann som sirkulerer mot ett snøsmelteanlegg. Jeg planlegger snøsmelteanlegg på ett senere tidspunkt og da må jeg ha en varmeveksler uansett. En får nok varmevekslere til langt under prisdifferansen på AHP og AHPS, fordelen med AHPS er at man ikke trenger å finne plass til varmeveksleren. Jeg er veldig i tvil om jeg skal spandere disse 9 lappene på AHPS, ikke vet jeg om tappevannsmengden blir noe problem (tvilsomt) og ikke vet jeg om det er noe god løsning med hensyn til snøsmelting, ved snøsmelting vil jeg jo måtte forholde meg til turtemperaturen i tanken og ha det som begrensning, samtidig er jo dette gjerne de kaldeste dagene på Vestlandet og da er kanskje temperaturen høy nok. Argumentene for AHP tanken blir økonomisk og "gjør det enkelt". Fint om jeg kunne fått litt innspill på dette.
Hva er business caset med AHPS tanken? Jeg vil tro at hvis besparelsen er under 1.000 kwt pr år, så hadde jeg ikke valgt å gå for AHPS men valgt AHP.
(Med rentefrie betingelser, slik det nesten er nå, så vil du få en nedbetaingstid på 15 år dersom du har en besparelse på 800 kwt pr år, med en strømpris på 0,75 øre pr kwt).
Og ja, det å gjøre det enkelt er ikke så dumt. Man kan nok få til litt ekstra besparelse her og der, men det baller også på seg med både kompleksitet og rørleggerkostnader.
Har også satt inn noen manometre (P) og termometre (T), trenger jeg flere av disse?
De grønne rundingene er Uponor bokser hvor rørene går inn i veggen og fortsetter i rør-i-rør inn til tappevannskapet, drenering fra overløp er også tenkt inn der slik at væske ikke blir liggende på varmepumpen eller lignende. Alt det tekniske er tenkt montert over varmepumpen og tanken (AHP). Har tegnet inn både nivåkar og ekspansjonskar til brine, dette skyldes at energibrønnens topp ligger over teknisk rom, det må derfor være en lukket krets uten lufting, med nivåkaret som likevel følger med pumpen skulle man likevel kunne holde øye med væske-/luftnivået. Jeg har ikke satt på rørdimmensjoner heller men regner med jeg bruker relativt tykke rør mellom varmepumpe, tank og varmeveksler iallefall.
Håper på gode innspill!
1 og 2 – hva skal du med disse temperaturmålerne. Du kan lese av tur og returtemperatur på displayet på varmepumpen. De små nålene på figuren inne i selve varmepumpen er vel temperaturmålere.
3 – Trenger du manometer her? Du skal vel ikke trykkesette kuldebærersiden? Tror heller ikke det er normalt å ha ekspansjonskar på kuldebærersiden, da det er liten temperatursvingning der.
4a og 4b – Trykket blir vel det samme på begge disse? Altså holder det med en av de?
Har du tenkt å ha mikrobobleutskiller? Kan ikke finne den igjen på tegningen.
Er det to små boksene filtere? Hvis ikke bør du ha filtere i anlegget.