Jeg vet ikke om det er noe klart skille mellom riller og rifler (Bokmålsordboka gir tilnærmet samme beskrivelse av de to). Det kan godt hende at du har rett i at er mer vanlig at riller går på tvers av lengderetningen og rifler langsetter. Men hensikten med riflene i ei rifle er jo å gi kula et spinn, så de slynger seg rundt løpet; de er ikke rette. De rillene vi er mest vant med - ihvertfall vi gamlekara, fra vinyl-tiden - gikk jo helst i spiral. . Årsaken til at rør som regel har rillene/riflene på tvers er at det da er mulig å bøye dem. Rifler langsetter vil gi en større stivhet, tilsvarende som i en I-bjelke, som gjør dem tilnærmet umulige å bøye. Men ser du på varmevekslere (de som er lukkede enheter) har de ofte rillene/riflene langsetter rørene.
Jeg var ikke så nøye med hvilket ord jeg brukte, siden "alle" snakker halv-engelsk når vi er inne på tekniske uttrykk. "Alle" sier korrugerte rør - verken rillede eller riflete. Snakk med en borehull-VP-mann, og fortell ham at fisken legges i brine før den tørkes: Det er stor sjanse for at han vil tro at det skal pumpes opp vann fra borehullet! ("Brine" heter "lake" på norsk; det er det ikke mange som vet). Vi har massevis av slike ord som mange nordmenn ikke kjenner den "vanlige", ikke-tekniske, betydningen av.
Men til pumpemotstand: Tverrsnittet er arealet av en sirkel, π r2. Det store røret har r=20 mm (halvparten av diameteren), areal π*202 mm2, eller 400 π mm2. Det lille røret har r=10 mm, og areal π*102 = 100π mm2. Så fire tynne rør gir et areal på 400 π mm2. (pi-tegnet i standard-skriften på forumet er håpløs - det ser nesten ut som en liten N - nå har jeg prøvd å tvinge det til et annet skriftsnitt. Jeg håper det slår gjennom hos alle!)
Det kommer jo inn noen noen andre småfaktorer som påvirker pumpemotstand og væskeflyt (f.eks. turbulens ved koblinger etc.). Som en god første-tilnærming står væskeflyt ved et gitt trykk i direkte forhold til rørtversnitt (og lengden på røret), og pumpemotstanden er omvendt proporsjonal. Så fire rør med 100 π mm2 tversnitt gir i utgangspuktet både samme pumpemotstand og væskeflyt som ett rør med 400 π mm2 tverrsnitt, gitt samme lengde.
Tenk deg at du har en rett, firkantet vannkanal på 1 m bredde og 1 m dybde. Så setter du ned en tynn vertikal skillevegg langsetter vannstrømmen, midt i kanalen. Den påvirker ikke strømmen nevneverdig. På samme måte setter du inn en horisontal skillevegg en halv meter ned i vannet. Den påvirker heller ikke vannstrømmen særlig mye. Nå har du fire del-kanaler som hver er halvparten så brede, og høye, som hele kanalen. Vannet flyter tilnærmet like lett, og vannmengden er den samme; de tynne skilleveggene som deler kanalen i fire deler hindrer vannstrømmen minialt.
At vi her har delt det firkantede kanal-tversnittet opp i fire små-firkanter med halvparten så lang sidekant, er akkurat det samme som å dele et stort sirkel-tverrsnitt opp i fire små-sirkler med halvparten så stor radius. Men kanskje det er lettere å se at det er slik hvis du tenker på det som en vannkanal med firkantet tverrsnitt der du setter ned skillevegger langsetter strømmen.
keal skriver: Samme med riflede rør (på nynorsk ofte kalt «korrugerte rør.
Han synes å mene at riflede rør er norsk mens korrugerte rør er engelsk. I prinsippet er jeg enig med keal i at en bør forsøke å skrive norsk på norsk og engelsk på engelsk.
I dette tilfellet synes det uklart hva som er rett. Det er hel klart at Springfield 1855 satte «rifle» på kartet. Her i form av helix-formede bommer i et løp. Løpet er riflet, or rifled. Riflet rør kan føre sine aner tilbake til riflede våpenrør og mye lenger tilbake en 1855. 1450 er nevnt i litteraturen. Riflede rør er mao like «nynorsk» som korrugerte rør. https://en.wikipedia.org/wiki/Springfield_Model_1855
Korrugert defineres gjerne som repeterende bølger og daler. Beste oversettelse til norsk er kanskje bølge. Vi kjenner det fra bølgepapp og bølgeblikk, begge med ordet corrugated på engelsk. SNL definerer korrugert rør som et rør med bølger, på tvers: https://snl.no/korrugert_rør_-_plastrør
Tilsvarende definerer SNL en rille som et spor, en grop, en bruddanvisning, en forsenkning. https://snl.no/rille
Et lake-rør kan ha helix-formede bommer og riller innvendig. Det er mao riflet, men ikke innvendig korrugert.
keal skriver: Samme med riflede rør (på nynorsk ofte kalt «korrugerte rør. Han synes å mene at riflede rør er norsk mens korrugerte rør er engelsk. I prinsippet er jeg enig med keal i at en bør forsøke å skrive norsk på norsk og engelsk på engelsk.
Bokmålsordboka har faktisk "korrugert plate" som oppslagsord, men ikke "korrugert" som selvstendig adjektiv (ja, det er litt pussig): "papp, plate med bølge- eller knekkprofil".
Når du sier "bølgblikk", da vet folk hva det er. Sier du "korrugerte plater" er det ikke mange prosent som vet hva du snakker om. Sier du "korrugerte rør" er den noen (men slett ikke mange) som vet at "Å ja, den typen rør som du bruker i varmevekslere og gjennomstrømmings-vannvarmere, ja!", men for de fleste er det bare "en slags type rør"; de aner ikke at ordet "korrugert" direkte viser til rillene/riflene. Det er på nivå med "brine": Mange nordmenn vet at det er vannet i borehullet til VP-en, men aner ikke hvilken rolle brine har på kjøkkenet.
Vi pleide å vitse om "Hvorfor bruke fremmedord når det finnes så mange adekvate synonymer?" I dag har det blitt til at "Hvorfor bruke velkjente og lettforståelige norske ord når det finnes engelske termer som vi kan bruke til å skille mellom oss som vet hva de betyr og de som ikke har peiling?" Vi bruker stammespråk for å skille mellom dem og oss. De som vet hva brine i korrugerte rør er, mot de som ikke vet det. I dag er stammespråket ofte engelsk (ikke minst innen mitt fag, databehandling). Vi tror (eller påstår) at det er mer "presist" - men det skyldes at vi ofte kjenner én eneste, helt spesifikk bruk av ordet, og aner ikke kan det kan forstås på et dusin andre måter.
Hvis Sopps gamle "riflet makaroni" ble relansert under navnet "korrugert makaroni" ville det neppe bli noen stor suksess. En svært liten andel av kundemassen ville ane at det var den samme riflede makaronien i engelsk språkdrakt - de fleste ville vel tro at det var en spesiell behandling eller fremstillingsmåte. Jeg synes det er et godt prinsipp å velge de ord som blir umiddelbart forstått av flest mennesker. Og der ligger riflet/rillet/bølget skyhøyt over korrugert.
Så i stede for en kollektor på 40mm bær man ha 4 kollektorer på 20mm, fordi det gir samme motstand for pumpa, men dobbler overflaten pr meter kollektorer?
Nå er ikke jeg noe mattematiker men det høres ut som gratis energi og det har jeg lært at ikke finnes?
Spørs om det må bli noe slags kumme øverst på jordet da, med en liten utluftingsventil?
Her er det varmeveksling som gjelder, og da er det areal som sier hvor bra varmevekslingen blir. Ikke noe gratis energi her. Større areal bedre varmeveksling.
Jeg skjønner prinsippet med en firkantet vannleder som man setter inn to skillevegger i og får fire vannleder med samme mengde vann igjennom, men 1/4 av tverrsnitt og dobling av overflaten ut mot jorden. Det jeg ikke skjønner er at fire ledere med halvert tverrsnitt kan gi samme pumpemotstand som en leder. Man dobler vel kubbikken? Eller er det noe jeg misser her? 😲
Altså en kollektor på 40mm kan da umulig ha samme pumpemotstand som 4 kollektorer på 20mm, når lengden er den samme?
Tverrsnittet - araealet - er det samme. 40mm er ikke arealet, men diameteren.
Om du deler et firkantet rør på 40×40mm i fire på 20×20mm er tverrsittet det samme; eneste forskjell er skilleveggene langsetter strømmen, og de betyr ikke stort. Om du gir de firkantede rørene runde hjørner, endrer det ikke på at tverrsnittet er det samme. Eller om du runder av så mye at de blir runde.
Det slo meg nå: Kanskje problemet er at du er vant med å tenke elektriske ledere. For ledninger angir man dimensjonen i mm2 tverrsnitts-areal, ikke i mm diameter slik man gjør for vannrør. Skal du føre fram 16A strøm bruker du minmum en 2,5 mm2 leder, men hva blir det i diameter? (Svaret er vel rundt 0,9 mm totalt tverrsnitt, men det brukes ofte mange tynne ledere som samlet har 2,5 mm2 areal, som er det som betyr noe.)
Angitt slik man gjør for ledninger har et 40mm vannrør en dimensjon på 1256 mm2, et 20mm rør på 314mm2 (π r2 - radien r er halvdelen av diameteren som vi angir som rørdimensjon). Så 4 rør på 20mm har samme tverrsnitt som ett på 40mm.
Spør gjerne: Hvorfor kunne ikke elektrikere og rørleggere angi dimensjon på samme måten? Tja... Hvorfor blåser sønnavind i samme retning som en nordgående havstrøm? Det har bare blitt sånn.
BTW: trodde rifler var mer langsgående og at riller var mer sammsvarende med det som også heter korrugert.
Jeg var ikke så nøye med hvilket ord jeg brukte, siden "alle" snakker halv-engelsk når vi er inne på tekniske uttrykk. "Alle" sier korrugerte rør - verken rillede eller riflete. Snakk med en borehull-VP-mann, og fortell ham at fisken legges i brine før den tørkes: Det er stor sjanse for at han vil tro at det skal pumpes opp vann fra borehullet! ("Brine" heter "lake" på norsk; det er det ikke mange som vet). Vi har massevis av slike ord som mange nordmenn ikke kjenner den "vanlige", ikke-tekniske, betydningen av.
Men til pumpemotstand: Tverrsnittet er arealet av en sirkel, π r2. Det store røret har r=20 mm (halvparten av diameteren), areal π*202 mm2, eller 400 π mm2. Det lille røret har r=10 mm, og areal π*102 = 100π mm2. Så fire tynne rør gir et areal på 400 π mm2. (pi-tegnet i standard-skriften på forumet er håpløs - det ser nesten ut som en liten N - nå har jeg prøvd å tvinge det til et annet skriftsnitt. Jeg håper det slår gjennom hos alle!)
Det kommer jo inn noen noen andre småfaktorer som påvirker pumpemotstand og væskeflyt (f.eks. turbulens ved koblinger etc.). Som en god første-tilnærming står væskeflyt ved et gitt trykk i direkte forhold til rørtversnitt (og lengden på røret), og pumpemotstanden er omvendt proporsjonal. Så fire rør med 100 π mm2 tversnitt gir i utgangspuktet både samme pumpemotstand og væskeflyt som ett rør med 400 π mm2 tverrsnitt, gitt samme lengde.
Tenk deg at du har en rett, firkantet vannkanal på 1 m bredde og 1 m dybde. Så setter du ned en tynn vertikal skillevegg langsetter vannstrømmen, midt i kanalen. Den påvirker ikke strømmen nevneverdig. På samme måte setter du inn en horisontal skillevegg en halv meter ned i vannet. Den påvirker heller ikke vannstrømmen særlig mye. Nå har du fire del-kanaler som hver er halvparten så brede, og høye, som hele kanalen. Vannet flyter tilnærmet like lett, og vannmengden er den samme; de tynne skilleveggene som deler kanalen i fire deler hindrer vannstrømmen minialt.
At vi her har delt det firkantede kanal-tversnittet opp i fire små-firkanter med halvparten så lang sidekant, er akkurat det samme som å dele et stort sirkel-tverrsnitt opp i fire små-sirkler med halvparten så stor radius. Men kanskje det er lettere å se at det er slik hvis du tenker på det som en vannkanal med firkantet tverrsnitt der du setter ned skillevegger langsetter strømmen.
keal skriver: Samme med riflede rør (på nynorsk ofte kalt «korrugerte rør.
Han synes å mene at riflede rør er norsk mens korrugerte rør er engelsk. I prinsippet er jeg enig med keal i at en bør forsøke å skrive norsk på norsk og engelsk på engelsk.
I dette tilfellet synes det uklart hva som er rett.
Det er hel klart at Springfield 1855 satte «rifle» på kartet. Her i form av helix-formede bommer i et løp. Løpet er riflet, or rifled. Riflet rør kan føre sine aner tilbake til riflede våpenrør og mye lenger tilbake en 1855. 1450 er nevnt i litteraturen. Riflede rør er mao like «nynorsk» som korrugerte rør. https://en.wikipedia.org/wiki/Springfield_Model_1855
Korrugert defineres gjerne som repeterende bølger og daler. Beste oversettelse til norsk er kanskje bølge. Vi kjenner det fra bølgepapp og bølgeblikk, begge med ordet corrugated på engelsk. SNL definerer korrugert rør som et rør med bølger, på tvers: https://snl.no/korrugert_rør_-_plastrør
Tilsvarende definerer SNL en rille som et spor, en grop, en bruddanvisning, en forsenkning.
https://snl.no/rille
Et lake-rør kan ha helix-formede bommer og riller innvendig. Det er mao riflet, men ikke innvendig korrugert.
Bokmålsordboka har faktisk "korrugert plate" som oppslagsord, men ikke "korrugert" som selvstendig adjektiv (ja, det er litt pussig): "papp, plate med bølge- eller knekkprofil".
Når du sier "bølgblikk", da vet folk hva det er. Sier du "korrugerte plater" er det ikke mange prosent som vet hva du snakker om. Sier du "korrugerte rør" er den noen (men slett ikke mange) som vet at "Å ja, den typen rør som du bruker i varmevekslere og gjennomstrømmings-vannvarmere, ja!", men for de fleste er det bare "en slags type rør"; de aner ikke at ordet "korrugert" direkte viser til rillene/riflene. Det er på nivå med "brine": Mange nordmenn vet at det er vannet i borehullet til VP-en, men aner ikke hvilken rolle brine har på kjøkkenet.
Vi pleide å vitse om "Hvorfor bruke fremmedord når det finnes så mange adekvate synonymer?" I dag har det blitt til at "Hvorfor bruke velkjente og lettforståelige norske ord når det finnes engelske termer som vi kan bruke til å skille mellom oss som vet hva de betyr og de som ikke har peiling?" Vi bruker stammespråk for å skille mellom dem og oss. De som vet hva brine i korrugerte rør er, mot de som ikke vet det. I dag er stammespråket ofte engelsk (ikke minst innen mitt fag, databehandling). Vi tror (eller påstår) at det er mer "presist" - men det skyldes at vi ofte kjenner én eneste, helt spesifikk bruk av ordet, og aner ikke kan det kan forstås på et dusin andre måter.
Hvis Sopps gamle "riflet makaroni" ble relansert under navnet "korrugert makaroni" ville det neppe bli noen stor suksess. En svært liten andel av kundemassen ville ane at det var den samme riflede makaronien i engelsk språkdrakt - de fleste ville vel tro at det var en spesiell behandling eller fremstillingsmåte. Jeg synes det er et godt prinsipp å velge de ord som blir umiddelbart forstått av flest mennesker. Og der ligger riflet/rillet/bølget skyhøyt over korrugert.
Her er det varmeveksling som gjelder, og da er det areal som sier hvor bra varmevekslingen blir.
Ikke noe gratis energi her. Større areal bedre varmeveksling.
Det jeg ikke skjønner er at fire ledere med halvert tverrsnitt kan gi samme pumpemotstand som en leder. Man dobler vel kubbikken? Eller er det noe jeg misser her? 😲
Altså en kollektor på 40mm kan da umulig ha samme pumpemotstand som 4 kollektorer på 20mm, når lengden er den samme?
Om du deler et firkantet rør på 40×40mm i fire på 20×20mm er tverrsittet det samme; eneste forskjell er skilleveggene langsetter strømmen, og de betyr ikke stort. Om du gir de firkantede rørene runde hjørner, endrer det ikke på at tverrsnittet er det samme. Eller om du runder av så mye at de blir runde.
Det slo meg nå: Kanskje problemet er at du er vant med å tenke elektriske ledere. For ledninger angir man dimensjonen i mm2 tverrsnitts-areal, ikke i mm diameter slik man gjør for vannrør. Skal du føre fram 16A strøm bruker du minmum en 2,5 mm2 leder, men hva blir det i diameter? (Svaret er vel rundt 0,9 mm totalt tverrsnitt, men det brukes ofte mange tynne ledere som samlet har 2,5 mm2 areal, som er det som betyr noe.)
Angitt slik man gjør for ledninger har et 40mm vannrør en dimensjon på 1256 mm2, et 20mm rør på 314mm2 (π r2 - radien r er halvdelen av diameteren som vi angir som rørdimensjon). Så 4 rør på 20mm har samme tverrsnitt som ett på 40mm.
Spør gjerne: Hvorfor kunne ikke elektrikere og rørleggere angi dimensjon på samme måten? Tja... Hvorfor blåser sønnavind i samme retning som en nordgående havstrøm? Det har bare blitt sånn.