Hvor mye vann er det i golvkretsene, utenom akkumulatortanken? Er hoderegningen min riktig?
Sett at du bruker 17 mm varmerør, regn 15 mm indre diameter (jeg har ikke målt det; dette er "back of envelope"-beregninger!). 7,5 mm radius gir areal rundt 175 kvmm. Røravstand 20 cm gir fem meter pr rør pr kvm golv. 5 m * 175 kvmm = 875 kvmm*m - det er 875 kbm/1.000.000 = 0,875 liter vann pr kvm. Har du 200 kvm golv, sirkulerer det 175 liter vann i golvkretsene dine. Gjør jeg noen kommafeil her? Kanskje indre diameter er mindre enn 15 mm, og kanskje det går litt bort i svingene, men er det riktig størrelsesorden?
Hvis du sirkulerer 175 liter vann i golvkretsene vil selvsagt en 50 liters akkumulatortank i tillegg gi VPen noe mer vann å varme opp før den gir seg. De ekstra 50 liter oppvarmet vann holder golvene varme noe lenger før VPen må trå til igjen. Men hvis jeg ikke har bommet på størrelsesordener: Akkumulatortanken må være på minst et par hundre liter, om det skal monne noe særlig.
Det kommer andre faktorer inn, som at de 50 liter i en akkumulator-tank ikke er direkte sammenlignbare med de 175 liter i golvkretsene - f.eks. avgir de ikke (direkte) varme til noe golvflate. Men likevel har jeg en magefølelse av at en så liten akkumulator-tank gir relativt dårlig uttelling for investeringen. Har du reelt behov for akkumulator, da har du behov for noe større.
Med inverter-pumpe har vel behovet for akkumulatortank blitt betydelig redusert. Det er stadig der for de som har slått på stortromma og kjøpt seg en "for stor" modell som aldri utnyttes på full effekt, og har en minimums-effekt som fortsatt er altfor høy store deler av høsten og våren. Har du kjøpt en mindre modell og heller satset på alternative spisslast-løsninger for ekstremkulde er behovet for akkumulatortank betydelig redusert.
Da jeg var ute en tur istad var det -3 grader bilen viste. Vet de har plassert utesensoren under verandaen, kanskje ikke den mest ideelle plassen for plassering? hmm..
Eller kanskje det er det...
Jeg vet ikke hvordan bil-temometere pleier å være satt opp, men fordamping stjeler varme (les: kjøler ned). Vind øker fordampingen (fordi den fuktige lufta fra fordampingen føres raskt bort, og det kommer til ny, tørrere luft som gi større fordamping). Det gjelder også fartsvind.
Bilens temperatur-sensor bør være rimelig godt skjermet fra vind, og bør være plassert slik at den ikke samler fuktighet som kan fordampe. Jeg aner ikke hvor perfekt dette er i praksis. Produsenten bør jo unngå at sensoren plukker opp varme fra bilen, og den jobben kan de ha gjort så godt at den blir så kald at under spesielle klimaforhold kondenserer på sensoren, som så fordamper når du begynner å kjøre.
Selvsagt kan det hende at sensorplassering under verandaen ikke er ideell. Men temperaturforskjeller kan være utrolig lokale! Jeg har ute-termometere på begge sider av huset, beskyttet mot vind og sol, men det hender likevel at de varierer med godt over én grad - og det kan være både den ene og den andre veien mellom de to. I Trondheim opplevde jeg diverse ganger at vannpyttene på Byåsen, rundt 125 moh, hadde så solid is at jeg kunne gå på dem uten at isen knakk, og når jeg ti minutter senere var nede på Stavne, 25 moh, var det overhodet ikke antydning til at det hadde vært is på pyttene den natta! Nå for tiden går jeg fra Nardo til Tyholt: På den halvtimes spaserturen er temperaturforskjellen ofte 5 grader; den kan være mer.
Uansett: Termometere fra CO eller REMA 1000 (eller som du har i bilen) er ikke kalibrerte instrumenter. De kan vise om det er kaldere eller varmere enn en tidligere avlesning, men desimaler er høyst upålitelige (selv fra samme termometer). Sett fire ulike temometere opp ved siden av hverandre, og se hvor mye de avviker! (Og bytt om på plasseringen, og les av på nytt etter ti minutter, for å fange opp påvirkning fra tilfeldige, lokale varmekilder.) Finner du to som side om side gir rimelig lik avlesing, og plasserer dem på hver sin side av huset, og de da begynner å vise ulikt, og veksler om å være kaldest avhengig av værtypen, da har du rimelig grunn til å tro at det er ulik temperatur på nord- og sør-siden av huset.
Hvilken av dem som da gir mest fornuftig input til styring av varmepumpa et ikke så lett å avgjøre! Anatagelig vil en titt på yr.no for å se hvilken temperatur-utvikling du kan forvente de neste 3, 6 og 12 timer en adskillig bedre styringsparameter enn hva temperaturen er i øyeblikket.
Det som var hovepoenget i denne omgangen var jo å få aktivert varmekolbene til 4,5kw og det har han nå fått til. Om dette er tilstrekkelig for å holde temperaturen vil tiden vise.
Dobbelmantlet bereder er både dyrt og dårlig når man har en Nibe 1155, mye bedre med egen tappevannstank, for eksempel en Nibe VBP 200R. Jeg tipper du hadde denne tanken før du kjøpte varmepumpen og at det derfor ble slik. Jeg tipper også at du ikke benytter tappevannstilkoblingen til varmepumpen men kun forvarmer tappevannet i bunnen. Litt av vitsen med en akkumulatortank er at man kan få boligvarme selv om man produserer tappevann. Jeg ser for eksempel hos meg at temperaturen i akkumulatortanken (180L) faller 5 grader på en liten time hvis varmepumpen stopper eller jobber med tappevann, uten tanken ville jeg da mistet oppvarmingen en times tid som skal hentes igjen senere, resultatet blir jevnere temperatur i rommene.
Syntes det er litt rart at rørleggeren ikke har informert om at dobbeltmantlet bereder er en dårlig løsning. Da kunne jeg jo vurdert å bytte ut denne også egentlig. Men da får det heller komme ved en annen anledning.
Har heller ikke fått noe info om dette med tappevann, og hvordan det fungerer. Der er jeg helt uviten. Ser ikke ut som om varmepumpa er koblet opp mot noe som har med tappevann å gjøre.
Nå har jeg ikke vært nede i teknisk rom å kikket enda, men idag var temperaturen sånn som den skal være, uten å ha på varmeovner rundt forbi
Var inne på prosjekttråden din og tolker det slik at du bygget nytt hus for kort tid siden. Hvis rørlegger har kommet opp med en løsning med dobbeltmantlet bereder helt fra starten av kan man lure på hvor mye denne rørleggeren kan. Har du noen bilder kanskje?
Er det ikke meningen at turen skal komme opp på 37.9 grader? Eller jobber den seg bare oppover når det er kaldere i rommene enn termostaten er satt på? Nå er det jo godt og varmt i alle rom, og var vel bare en sløyfe som er "på"
Men hvorfor er retur høyere enn tur?
Er det fornuftige tall?
Den dobbeltmantlede berederen er en OSO EP 300, 198 / 120 liter, er det virkelig en veldig dårlig løsning?
Var inne på prosjekttråden din og tolker det slik at du bygget nytt hus for kort tid siden. Hvis rørlegger har kommet opp med en løsning med dobbeltmantlet bereder helt fra starten av kan man lure på hvor mye denne rørleggeren kan. Har du noen bilder kanskje?
For å gjøre en histore kort:
Bygget nytt i 2013, garasje med leilighet på toppen. Planen var å bygge eget hus ved siden av og leie ut leiligheten. Mistet jobben i nordsjøen, og dermed litt dårligere økonomi, valgte vi istedet å bygge på eksisterende garasje/leilighet for å gjøre det til en komplett enebolig. Dette er nå 95% ferdig.
Rørleggerne den gangen er noe av det værste jeg har vært borti, de har også gått konkurs. Vi hadde ikke råd til varmepumpe da, og brukte den dobbeltmantlede berederen som oppvarming. Fikk den også billig fordi den hadde stått ute en stund, men den var visst ny da...
Har selvsagt byttet rørleggere, og min mening er at de har litt mer peiling enn tidligere rørleggere.
Den skal jobbe seg oppover ja, vet du om berederen er koblet i serie eller i parallell? Har du 2 eller 4 rør tilkoblet nederst på berederen? Fant bare EPC300 på hjemmesiden til Oso men antar den er ganske lik. Hvis du har 4 rør har du sikkert en ekstra sirkulasjonspumpe også. Turtemp skal være høyere enn retur så lange sirkulasjonspumpen går, du kan jo kjenne på rørene og sammenligne tur og retur.
Det at du allerede hadde dobbelmantlet bereder forklarer hva rørleggeren har tenkt, antakelig er det økonomien som har fått bestemme. På sikt kan du vurdere en løsning med annen type tank, men du trenger ikke å ta denne kostnaden nå om økonomien er stram. Du finner flere forslag til løsninger på nibe sin hjemmeside, her kommer også plass inn i bildet. Hvis du foreksempel klarer deg uten akkumulatortank, noe jeg med ditt forbruk tror du kan, kunne du erstattet tanken din med en ren tappevannstank med coil for å varme opp tappevannet. En relativ ny dobbelmantlet bereder er ikke verdiløs så er ikke sikkert kostnadene er så høye med å bytte.
Ellers vil jeg anbefalle å kjøpe historikkpakken på Nibe Uplink når varmepumpen er så fersk, men vent gjerne til brønnen fungerer. Da har du litt mer informasjon til å kunne avgjøre hvor godt løsningen din fungerer, sette kurve etc.
Ser nå bildene dine og det er enklere nå og forstå, varmepumpen jobber mot tanken i bunnen av berederen mens en ekstern sirkulasjonspumpe sirkulerer rundt i boligen. Jeg kan ikke se at det går ledninger mellom varmepumpen og tanken. Nibe leverer med en temperatursensor som skal festes på tanken, har du denne montert? Med denne sensoren vil varmepumpen jobbe kun mot tanken og kun forsøke å holde temperaturen i tanken, det vil være en god løsning hvis vi ser på boilgvarmen. Når det gjelder tappevannet ditt så forvarmes det bare, røret som er blindet av i toppen av pumpen din er nok ment for varmtvann. Da vil du slippe å bruke elkoble ved tappevannsproduksjon. I ditt tilfelle ville det optimale være å bruke to eksterne tanker, begge med coil fra varmepumpen, en til boligvarmen koblet på samme måte og en kun for tappevann. Men det krever jo litt rørleggerarbeid også så kanskje ikke på topp på prioriteringslisten.
Det som derimot ikke er dyrt er isolasjon til rørene mellom tank og varmepumpe, hvis du ikke får brukt varmen fra disse rørene til noe bør du vurdere å isolere de med Armaflex. Brinerørene dine skulle også vært isolert, du vil få kondens fra de rørene når brønnen settes i drift.
Sett at du bruker 17 mm varmerør, regn 15 mm indre diameter (jeg har ikke målt det; dette er "back of envelope"-beregninger!). 7,5 mm radius gir areal rundt 175 kvmm. Røravstand 20 cm gir fem meter pr rør pr kvm golv. 5 m * 175 kvmm = 875 kvmm*m - det er 875 kbm/1.000.000 = 0,875 liter vann pr kvm. Har du 200 kvm golv, sirkulerer det 175 liter vann i golvkretsene dine. Gjør jeg noen kommafeil her? Kanskje indre diameter er mindre enn 15 mm, og kanskje det går litt bort i svingene, men er det riktig størrelsesorden?
Hvis du sirkulerer 175 liter vann i golvkretsene vil selvsagt en 50 liters akkumulatortank i tillegg gi VPen noe mer vann å varme opp før den gir seg. De ekstra 50 liter oppvarmet vann holder golvene varme noe lenger før VPen må trå til igjen. Men hvis jeg ikke har bommet på størrelsesordener: Akkumulatortanken må være på minst et par hundre liter, om det skal monne noe særlig.
Det kommer andre faktorer inn, som at de 50 liter i en akkumulator-tank ikke er direkte sammenlignbare med de 175 liter i golvkretsene - f.eks. avgir de ikke (direkte) varme til noe golvflate. Men likevel har jeg en magefølelse av at en så liten akkumulator-tank gir relativt dårlig uttelling for investeringen. Har du reelt behov for akkumulator, da har du behov for noe større.
Med inverter-pumpe har vel behovet for akkumulatortank blitt betydelig redusert. Det er stadig der for de som har slått på stortromma og kjøpt seg en "for stor" modell som aldri utnyttes på full effekt, og har en minimums-effekt som fortsatt er altfor høy store deler av høsten og våren. Har du kjøpt en mindre modell og heller satset på alternative spisslast-løsninger for ekstremkulde er behovet for akkumulatortank betydelig redusert.
Eller kanskje det er det...
Jeg vet ikke hvordan bil-temometere pleier å være satt opp, men fordamping stjeler varme (les: kjøler ned). Vind øker fordampingen (fordi den fuktige lufta fra fordampingen føres raskt bort, og det kommer til ny, tørrere luft som gi større fordamping). Det gjelder også fartsvind.
Bilens temperatur-sensor bør være rimelig godt skjermet fra vind, og bør være plassert slik at den ikke samler fuktighet som kan fordampe. Jeg aner ikke hvor perfekt dette er i praksis. Produsenten bør jo unngå at sensoren plukker opp varme fra bilen, og den jobben kan de ha gjort så godt at den blir så kald at under spesielle klimaforhold kondenserer på sensoren, som så fordamper når du begynner å kjøre.
Selvsagt kan det hende at sensorplassering under verandaen ikke er ideell. Men temperaturforskjeller kan være utrolig lokale! Jeg har ute-termometere på begge sider av huset, beskyttet mot vind og sol, men det hender likevel at de varierer med godt over én grad - og det kan være både den ene og den andre veien mellom de to. I Trondheim opplevde jeg diverse ganger at vannpyttene på Byåsen, rundt 125 moh, hadde så solid is at jeg kunne gå på dem uten at isen knakk, og når jeg ti minutter senere var nede på Stavne, 25 moh, var det overhodet ikke antydning til at det hadde vært is på pyttene den natta! Nå for tiden går jeg fra Nardo til Tyholt: På den halvtimes spaserturen er temperaturforskjellen ofte 5 grader; den kan være mer.
Uansett: Termometere fra CO eller REMA 1000 (eller som du har i bilen) er ikke kalibrerte instrumenter. De kan vise om det er kaldere eller varmere enn en tidligere avlesning, men desimaler er høyst upålitelige (selv fra samme termometer). Sett fire ulike temometere opp ved siden av hverandre, og se hvor mye de avviker! (Og bytt om på plasseringen, og les av på nytt etter ti minutter, for å fange opp påvirkning fra tilfeldige, lokale varmekilder.) Finner du to som side om side gir rimelig lik avlesing, og plasserer dem på hver sin side av huset, og de da begynner å vise ulikt, og veksler om å være kaldest avhengig av værtypen, da har du rimelig grunn til å tro at det er ulik temperatur på nord- og sør-siden av huset.
Hvilken av dem som da gir mest fornuftig input til styring av varmepumpa et ikke så lett å avgjøre! Anatagelig vil en titt på yr.no for å se hvilken temperatur-utvikling du kan forvente de neste 3, 6 og 12 timer en adskillig bedre styringsparameter enn hva temperaturen er i øyeblikket.
Dobbelmantlet bereder er både dyrt og dårlig når man har en Nibe 1155, mye bedre med egen tappevannstank, for eksempel en Nibe VBP 200R. Jeg tipper du hadde denne tanken før du kjøpte varmepumpen og at det derfor ble slik. Jeg tipper også at du ikke benytter tappevannstilkoblingen til varmepumpen men kun forvarmer tappevannet i bunnen.
Litt av vitsen med en akkumulatortank er at man kan få boligvarme selv om man produserer tappevann. Jeg ser for eksempel hos meg at temperaturen i akkumulatortanken (180L) faller 5 grader på en liten time hvis varmepumpen stopper eller jobber med tappevann, uten tanken ville jeg da mistet oppvarmingen en times tid som skal hentes igjen senere, resultatet blir jevnere temperatur i rommene.
Da kunne jeg jo vurdert å bytte ut denne også egentlig.
Men da får det heller komme ved en annen anledning.
Har heller ikke fått noe info om dette med tappevann, og hvordan det fungerer. Der er jeg helt uviten.
Ser ikke ut som om varmepumpa er koblet opp mot noe som har med tappevann å gjøre.
Nå har jeg ikke vært nede i teknisk rom å kikket enda, men idag var temperaturen sånn som den skal være, uten å ha på varmeovner rundt forbi
Hvis rørlegger har kommet opp med en løsning med dobbeltmantlet bereder helt fra starten av kan man lure på hvor mye denne rørleggeren kan.
Har du noen bilder kanskje?
Var nede å kikket i teknisk rom og har nå følgende verdier:
Tur: 27.3
Retur 27.5
Beregnet turledning: 37,9
Utetemp: 4 grader
gradminutter: -295
Er det ikke meningen at turen skal komme opp på 37.9 grader?
Eller jobber den seg bare oppover når det er kaldere i rommene enn termostaten er satt på?
Nå er det jo godt og varmt i alle rom, og var vel bare en sløyfe som er "på"
Men hvorfor er retur høyere enn tur?
Er det fornuftige tall?
Den dobbeltmantlede berederen er en OSO EP 300, 198 / 120 liter, er det virkelig en veldig dårlig løsning?
For å gjøre en histore kort:
Bygget nytt i 2013, garasje med leilighet på toppen. Planen var å bygge eget hus ved siden av og leie ut leiligheten.
Mistet jobben i nordsjøen, og dermed litt dårligere økonomi, valgte vi istedet å bygge på eksisterende garasje/leilighet for å gjøre det til en komplett enebolig. Dette er nå 95% ferdig.
Rørleggerne den gangen er noe av det værste jeg har vært borti, de har også gått konkurs.
Vi hadde ikke råd til varmepumpe da, og brukte den dobbeltmantlede berederen som oppvarming.
Fikk den også billig fordi den hadde stått ute en stund, men den var visst ny da...
Har selvsagt byttet rørleggere, og min mening er at de har litt mer peiling enn tidligere rørleggere.
Skal få tatt noen bilder så det blir enklere å se
Det at du allerede hadde dobbelmantlet bereder forklarer hva rørleggeren har tenkt, antakelig er det økonomien som har fått bestemme. På sikt kan du vurdere en løsning med annen type tank, men du trenger ikke å ta denne kostnaden nå om økonomien er stram. Du finner flere forslag til løsninger på nibe sin hjemmeside, her kommer også plass inn i bildet. Hvis du foreksempel klarer deg uten akkumulatortank, noe jeg med ditt forbruk tror du kan, kunne du erstattet tanken din med en ren tappevannstank med coil for å varme opp tappevannet. En relativ ny dobbelmantlet bereder er ikke verdiløs så er ikke sikkert kostnadene er så høye med å bytte.
Ellers vil jeg anbefalle å kjøpe historikkpakken på Nibe Uplink når varmepumpen er så fersk, men vent gjerne til brønnen fungerer. Da har du litt mer informasjon til å kunne avgjøre hvor godt løsningen din fungerer, sette kurve etc.
Når det gjelder tappevannet ditt så forvarmes det bare, røret som er blindet av i toppen av pumpen din er nok ment for varmtvann. Da vil du slippe å bruke elkoble ved tappevannsproduksjon. I ditt tilfelle ville det optimale være å bruke to eksterne tanker, begge med coil fra varmepumpen, en til boligvarmen koblet på samme måte og en kun for tappevann. Men det krever jo litt rørleggerarbeid også så kanskje ikke på topp på prioriteringslisten.
Det som derimot ikke er dyrt er isolasjon til rørene mellom tank og varmepumpe, hvis du ikke får brukt varmen fra disse rørene til noe bør du vurdere å isolere de med Armaflex. Brinerørene dine skulle også vært isolert, du vil få kondens fra de rørene når brønnen settes i drift.