For ordens skyld: Det er en lukket sløyfe i brønnen. Denne skal brukes til innvendig oppvarming med varmepumpe. I tillegg kommer det opp ca. 40-50L vann i minuttet som holder ca. 9 grader. Dette renner p.t. rett ut i drenering etter råd fra rørlegger og entreprenøren som har drenert. Etter sigende kan man påvirke brønnen negativt om dette plugges for raskt etter boring. Det er dette vannet jeg er nysgjerrig på om jeg kan bruke til å varme opp oppkjørselen gratis. Tanken er da å la dette vannet gå inn på en varmeveksler for å varme opp en glykolblanding som sendes ut i oppkjørselen med en sirkulasjonspumpe. Etter at vannet fra brønnen har gått igjennom varmeveksleren var tanken at det renner videre ut dreneringen.
Jeg må innrømme at jeg er skeptisk til å la vannet fra brønnen gå rett ut i dreneringen, men det er rådet fra rørlegger. Det ble drenert rundt huset for et års tid siden og i den forbindelse også anlagt fordrøyningsbasseng på 25 m3, så jeg skulle tro det kan ta unna ganske mye. Bør jeg høre på rørlegger eller søke andre om råd? Det kan jo være at brønnen bør plugges?
Når det gjelder avrenning fra gårdsplass tenkte jeg også at det kunne gå ut i dreneringen. Det ligger en dreneringsgrøft fra nedre hjørne og ut i fordrøyningsbassenget. I så fall bør jeg vel også sørge for varme i rør ned til drenering for å unngå at det fryser tett?
Fagfolk skal naturligvis prosjektere dette, men er bare litt nysgjerrig på hva som er mulig. Jeg måker gjerne litt snø, men tanken om gratis oppvarming av oppkjørselen er besnærende...
Jeg skal love keal at 30cm med kliss blaut snø ikke går gjennom den, det var så vidt min 13HK fikk sparket snøen opp på fjellrabben min ved siden av innkjørselen før nyttår. Ellers er jo 60cm ikke uvanlig på Norberg selv om det har variert mye de siste årene.
Rundt her er det sjelden at nysnø er "kilss blaut". Nå snør det jo gjerne på stigende temperatur, og går det et stykke over null blir jo snøen våtere. Men da faller også 30 cm nysnø sammen til 5 cm vanntung snø.
Jeg hadde i alle år en stadig tilbakevendene diskusjon med min gamle mor: Hun nektet å gi seg på at snøen blir tyngre når det blir mildt. Vel å merke selv om det ikke kommer mer snø. Hun var overbevist om at på våren, når sola begynte å smelte snøen, var det viktig å få måket den av taket - hun "visste" om mange tilfeller der tak hadde brutt sammen av den større vekta når vårsola kom ... Jeg har faktisk hatt den diskusjonen med mange mennesker, men da gjerne som engangs-diskusjoner, ikke noe stadig tilbakevendende.
Mine naboer kan bekrefte at dengang jeg slet med Hondaen lot jeg det gjerne gå alt for lenge før jeg gikk løs på oppkjørselen - jeg har alltid gått til jobben, så det daglige behovet for å få ut bilen har vært begrenset. Det skyldtes i all hovedsak at Hondaen var altfor stor og tung og uhåndterbar, selv om det bare var en beskjeden 3,5 HK modell.
Stigaen har 1800 W motor, det er 2,5 HK, ikke like sterk, men for nysnø er det mer enn nok kraft. Og den er så mye lettere å ta ut - jeg tenker knapt på det når jeg løfter den i én hånd - at jeg gjør det mye lettere, og oftere. Terskelen er dramatisk redusert for å få unna snøen med det samme, mens den enda er nysnø!
At det kan ligge 60 cm snø på Norberg regner jeg som helt selvsagt. Men snøfall på 60 cm, i én eneste runde, er vel fortsatt sånn at det skaper overskrifter i avisene. Du skal ikke se bort fra at hvis Yr varslet et forventet snøfall her på 60 cm, kunne jeg gått ut etter av 30 cm av det hadde lagt seg, for å få det bort før resten kom. Men jeg kan ikke huske noe enkelt-snøfall som har målt 60 cm når været har klarnet opp. Ikke her i Trondheim. Det er for ganske mye mer høyereliggende strøk.
Bør jeg høre på rørlegger eller søke andre om råd? Det kan jo være at brønnen bør plugges?
Jeg ville absolutt forhørt meg med kommunens tekniske etat. Ihvertfall her i Trondheim synes de å være svært kompetente, og realistiske med hensyn på hva som er "lurt" å gjøre. Jeg vil tro at det er skikkelige folk i Oslo også
(For å ta en av mine erfaringer: Jeg sendte en henvendelse med spørsmål om jeg trengte å søke om tillatelse for å grave ned en 5 kbm tank for å samle regnvann fra taket - både for fordøying og for å ha til hagevanning i tørkeperioder. Svaret var omtrent, i min fortolking: Å så flott! Kan du ikke prøve å få andre til å gjøre det samme? Selvsagt kan du bruke det til vanning av kjøkkenhagen, også om det kommer generelle vanningsrestriksjoner.)
Skulle tro at dette burde fungere fint, men jeg ville bygget det med tanke på at du kan miste tilgangen til dette vannet slik at du enkelt kan koble om til å bruke glykolen fra brønnen, eller hente varmen fra fordeler etter varmepumpen. Du kan også forsøke å begrense lengden på sløyfene, da kan du få mer energi ut av rørene gitt samme temperatur. Altså legge flere fremfor lange. Har sett andre her inne som holder plassen sin snø og isfri ved hjelp av glykolen fra brønnen. Men det er jo avhengig av temperaturen man får opp.
Våt snø som går over til regn kan virkelig bli kliss bløt.
Men veldig usikker på om en får noe positiv tilbakemelding på å ha 40-50l /min i overvannsledning, kan ikke forstå annet enn at en vil få pålegg om å gjøre noe med det. Dette er ca 3m3 pr time.
I og med at dette betegnes som en artesisk brønn, vil jeg tro at den er like naturlig som en bekk - bare at det er en bekk som kommer opp av jorda - det vi også kaller et "oppkomme" - på eiendommen til TS. Der bekken tidligere har rent vil den antagelig fortsette å renne. Hvis du har en bekk rennende over eiendommen din, vil du ikke få noe pålegg om å få bekken til å slutte å renne
Hvis bekken til nå har hatt et naturlig løp, og du endrer på det, fører vannet vekk fra et naturlig bekkeløp og over i et "kunstig" overvanns-avløp, da bør naturligvis kommunale myndigheter ha noe å si. Hvis bekken allerede blir fanget opp i overvanns-avløpet bør det være mye enklere.
Takk for mange gode innspill!
For ordens skyld:
Det er en lukket sløyfe i brønnen. Denne skal brukes til innvendig oppvarming med varmepumpe. I tillegg kommer det opp ca. 40-50L vann i minuttet som holder ca. 9 grader. Dette renner p.t. rett ut i drenering etter råd fra rørlegger og entreprenøren som har drenert. Etter sigende kan man påvirke brønnen negativt om dette plugges for raskt etter boring. Det er dette vannet jeg er nysgjerrig på om jeg kan bruke til å varme opp oppkjørselen gratis. Tanken er da å la dette vannet gå inn på en varmeveksler for å varme opp en glykolblanding som sendes ut i oppkjørselen med en sirkulasjonspumpe. Etter at vannet fra brønnen har gått igjennom varmeveksleren var tanken at det renner videre ut dreneringen.
Jeg må innrømme at jeg er skeptisk til å la vannet fra brønnen gå rett ut i dreneringen, men det er rådet fra rørlegger. Det ble drenert rundt huset for et års tid siden og i den forbindelse også anlagt fordrøyningsbasseng på 25 m3, så jeg skulle tro det kan ta unna ganske mye. Bør jeg høre på rørlegger eller søke andre om råd? Det kan jo være at brønnen bør plugges?
Når det gjelder avrenning fra gårdsplass tenkte jeg også at det kunne gå ut i dreneringen. Det ligger en dreneringsgrøft fra nedre hjørne og ut i fordrøyningsbassenget. I så fall bør jeg vel også sørge for varme i rør ned til drenering for å unngå at det fryser tett?
Fagfolk skal naturligvis prosjektere dette, men er bare litt nysgjerrig på hva som er mulig. Jeg måker gjerne litt snø, men tanken om gratis oppvarming av oppkjørselen er besnærende...
Rundt her er det sjelden at nysnø er "kilss blaut". Nå snør det jo gjerne på stigende temperatur, og går det et stykke over null blir jo snøen våtere. Men da faller også 30 cm nysnø sammen til 5 cm vanntung snø.
Jeg hadde i alle år en stadig tilbakevendene diskusjon med min gamle mor: Hun nektet å gi seg på at snøen blir tyngre når det blir mildt. Vel å merke selv om det ikke kommer mer snø. Hun var overbevist om at på våren, når sola begynte å smelte snøen, var det viktig å få måket den av taket - hun "visste" om mange tilfeller der tak hadde brutt sammen av den større vekta når vårsola kom ... Jeg har faktisk hatt den diskusjonen med mange mennesker, men da gjerne som engangs-diskusjoner, ikke noe stadig tilbakevendende.
Mine naboer kan bekrefte at dengang jeg slet med Hondaen lot jeg det gjerne gå alt for lenge før jeg gikk løs på oppkjørselen - jeg har alltid gått til jobben, så det daglige behovet for å få ut bilen har vært begrenset. Det skyldtes i all hovedsak at Hondaen var altfor stor og tung og uhåndterbar, selv om det bare var en beskjeden 3,5 HK modell.
Stigaen har 1800 W motor, det er 2,5 HK, ikke like sterk, men for nysnø er det mer enn nok kraft. Og den er så mye lettere å ta ut - jeg tenker knapt på det når jeg løfter den i én hånd - at jeg gjør det mye lettere, og oftere. Terskelen er dramatisk redusert for å få unna snøen med det samme, mens den enda er nysnø!
At det kan ligge 60 cm snø på Norberg regner jeg som helt selvsagt. Men snøfall på 60 cm, i én eneste runde, er vel fortsatt sånn at det skaper overskrifter i avisene. Du skal ikke se bort fra at hvis Yr varslet et forventet snøfall her på 60 cm, kunne jeg gått ut etter av 30 cm av det hadde lagt seg, for å få det bort før resten kom. Men jeg kan ikke huske noe enkelt-snøfall som har målt 60 cm når været har klarnet opp. Ikke her i Trondheim. Det er for ganske mye mer høyereliggende strøk.
Jeg ville absolutt forhørt meg med kommunens tekniske etat. Ihvertfall her i Trondheim synes de å være svært kompetente, og realistiske med hensyn på hva som er "lurt" å gjøre. Jeg vil tro at det er skikkelige folk i Oslo også
(For å ta en av mine erfaringer: Jeg sendte en henvendelse med spørsmål om jeg trengte å søke om tillatelse for å grave ned en 5 kbm tank for å samle regnvann fra taket - både for fordøying og for å ha til hagevanning i tørkeperioder. Svaret var omtrent, i min fortolking: Å så flott! Kan du ikke prøve å få andre til å gjøre det samme? Selvsagt kan du bruke det til vanning av kjøkkenhagen, også om det kommer generelle vanningsrestriksjoner.)
Du kan også forsøke å begrense lengden på sløyfene, da kan du få mer energi ut av rørene gitt samme temperatur. Altså legge flere fremfor lange. Har sett andre her inne som holder plassen sin snø og isfri ved hjelp av glykolen fra brønnen. Men det er jo avhengig av temperaturen man får opp.
Men veldig usikker på om en får noe positiv tilbakemelding på å ha 40-50l /min i overvannsledning, kan ikke forstå annet enn at en vil få pålegg om å gjøre noe med det. Dette er ca 3m3 pr time.
Hvis bekken til nå har hatt et naturlig løp, og du endrer på det, fører vannet vekk fra et naturlig bekkeløp og over i et "kunstig" overvanns-avløp, da bør naturligvis kommunale myndigheter ha noe å si. Hvis bekken allerede blir fanget opp i overvanns-avløpet bør det være mye enklere.