Ser den eydybdal... Regulering av gulvarm er såre enkelt, men når det er 20-30 blå ute vil du nok shunte ut opp mot 50 grader til gulvene , velger du riktig parkett, tåler den det. Varmebehovet i rommet holder da overflaten under 27 grader. Kjenner to men nye hus, uten peis, som må det for å holde romtemp oppe... Men så liker de å ha 23-24 grader i stua da
Jeg har vanlig uponor styring på hver kurs, og kun romfølere. Gulvfølere er ikke vanlig med vbv . Badet er bypass.. Der kan det strengt talt aldri bli for varmt
Anbefaler deg å rett og slett bestemme deg hva du vil at varmepumpa skal varme, og dinensjonere derretter.
Utendørs boblekar koster ikke all verden å drifte, det hadde jeg bare kjørt på strøm.
Skal du ha basseng i hagen, kjøp en billig luft/vann basseng pumpe til det når den tid kommer. Koster fra 10 lapper og oppover.
Faktisk billigere enn å lage ett mega anlegg som fyrer alt inkludert månen..
Husk at skal du ha en super power væske/vann så koster det dype borrehullet mye, eller så må du ha to( noe som også kan by på problemer)
Jeg ville tatt en pumpe for tappevann og huset, riktig dimensjonert.. Alle planer som er "kanskje, hvis jeg vil, har lyst, får trua" ville jeg ikke planlagt i den... Men det er min mening...
Ikke direkte dårlig, men det virker som du har din egen teori om hvordan varmestyringen skal foregå
Først og fremst må du og innse at om du åpner en ventil 10% eller 100% så er temperaturen den samme.
Gjør et forsøk i kjøkkenspringen din.
Vri hendelen helt til venstre, slik at den står på det varmeste. Om du åpner kranen 10%, eller 100%, så er temperaturen den samme. Nå må du selvsagt ta i betraktning at om du går ut å åpner kranen 10% så vil det ta lengre tid før det kommer varmt vann, fordi vannet som står i rørene blir avkjølt når det står i ro. Lar du det renne på 10% i 5 minutter, så er det like varmt som når det renner på 100% i 5 minutter.
Er du enig så langt? Visst du ikke er enig i dette, så bør du få en rørlegger til å installere hele anlegget for deg
Så kommer vi til det punktet hvor du ønsker å redusere temperaturen, fordi du ikke ser poenget med å varme opp alt. Før du kan ta en slik vurdering så må du se på hvilke varmesløyfer du har behov for.
Radiatorer regner jeg med du ikke har behov for, og det har du jo for så vidt forklart.
Har du varmesløyfer/PEX-rør som er innstøpt i betong?
Vannbatteri på ventilasjonsanlegg?
Håndkletørker på badet som varmes opp av varmeanlegget? Skal du forvarme varmtvannet?
Skal du ha innendørs eller utendørsbasseng?
Skal du ha snøsmelteanlegg?
Alle disse faktorene er avhengig av ulike temperaturer på varmeanlegget for at de skal fungere. Den sløyfen som har behov for høyest temperatur, er den sløyfen som bestemmer hvilken temperatur du er avhengig av på varmeanlegget. Så finnes det en rekke ulike måter å løse dette på. Derfor er alfa omega, som nevnt igjen, du er nødt til å ha en skisse over varmeanlegget ditt for å kunne si noe om temperatur og sirkulasjonsbehov, for deretter å finne kompontene som står i forhold til behovet ditt.
Ja jeg er enig i at vannet har samme temperatur, men i det tilfellet vil jo vannet ha minimalt tap underveis. Når man legger over 100 meter med vannsløyfe og tilhørende varmefordelingsplater forventer jeg at noe av varmen går ut i gulvet og returen er kaldere enn turen. Det er jo derfor man legger turvannet langs ytterveggen slik at det er noe varmere der enn midt på gulvet. Jeg vet ikke akkurat hva slags temperaturer vi snakker om men la oss si at turtemperaturen er 40 grader og returtemperaturen 35 grader, kan det være noen lunde riktig? Helst skal ikke overflatetemperaturen på parketten min overstige 27 grader i følge leverandør. Hvis man sier at dette er tilfelle med ventilen 50% åpen, hva skjer da hvis ventilen er 10% åpen eller 100% åpen? Vil ikke temperaturen i gulvet og rommet da følge etter ventilen?
Som sagt, jeg er ikke rørlegger, og heller ikke varmeingeniør. Men jeg ønsker å forstå hvordan dette fungerer før jeg setter all min lit til en leverandør.
Du har ett godt poeng når det gjelder forskjellige temperaturer til forskjellig formål, det hadde helt sikkert vert enklere å lage en skisse på dette. Det kan jo jeg se om jeg får gjort om kort tid.
Varmepumpene jeg har vurdert lager alle to forskjellige temperaturer, en til tappevann og en til boligoppvarming. Håper jeg ikke har skremt dere for mye helt enda Jeg har mine ideer ja men jeg skriver jo på forumet for å få innspill.
Inverterpumper er vel neppe så farlig å dimmensjonere opp litt.
Hvis man sier at dette er tilfelle med ventilen 50% åpen, hva skjer da hvis ventilen er 10% åpen eller 100% åpen? Vil ikke temperaturen i gulvet og rommet da følge etter ventilen?
Vanlig PIC-regulering på dette fungerer ved at man har et settpunkt for ønsket temperatur, la oss si du vil ha 22*C i stua. Når temperaturen synker ned til eksempelvis 21*C så vil ventilen åpne 10%. Dersom temperaturen synker ned til 20,5*C så vil ventilen åpne eksempelvis 50% fordi temperaturen synker fortsatt, og pådraget er for lite. Synker temperaturen i rommet ned til 20*C så er pådraget fortsatt for lite, og ventilen vil åpne 100%. Når temperaturen nærmer seg 22*C igjen vil ventilen begynne å strupe igjen. Når temperaturen har passert 22*C vil ventilen stenge. Pådragskurver og settpunkt kan vanligvis stilles inn på avanserte termostater og regulatorer.
Det er flere måter å legge varmerør i gulvet, og vanligvis vil man begynne langs yttervegger og områder med store vindusflater da oppvarmingsbehovet vil være størst i de områdene. I gulvvarme for parkett ønsker man i hovedsak å ha en sirkulasjonstemperatur på rundt 30 grader. Turvann-temperaturen settes da ofte til 35*C, med ønske om at retur-temperaturen ikke er lavere enn 30*C. En benytter så noen beregningsformler for å se hvor mange liter pr sekund som må sirkulere i sløyfen for at man skal klare å holde 30*C returtemperatur. Dersom retur-temperaturen faller under 30*C så vil man kunne risikere at gulvet ikke får tilført nok varme, og at man ikke får noe særlig oppvarming i stua.
Flott, da er vi enige! Det er nettopp en slik regulering jeg har planer om å benytte (GIRA KNX for den nysgjerrige) og da tror jeg vi er enige om at rundt 35 grader bør være passelig fra fordelingstokken. Jeg monterer også gulvføler midt på sløyfene siden romfølerene mine har en slik funksjon også kan man velge hvor mye de forskjellige temperaturene skal vektlegges i reguleringen. Man kan også broadcaste nattsenking, feriemodus etc til disse kontrollerene men jeg tror det holder i denne tråden. Jeg har muligheten for å lese av posisjonen til disse servoventilene og jeg mener da at ventilene sjelden skal innom 100% åpen, da er det jo ikke noe å regulere lengre, men jeg ser for meg at temperaturen fra fordeleren kan settes så lav som mulig men ikke så lavt at noen av ventilene åpner 100%. Deler du den teorien?
Hva tror du om temperaturen på ett batteri i ventilasjonen trenger da? Skal ha en roterende varmeveksler så det er mest sannsynlig ikke stort varmebehov. Det enkleste hadde jo vert om jeg kunne brukt samme fordelingen som på gulvvarmen, altså rundt 35 grader. Samme type regulering men en luftsensor i spirorøret for temperaturmåling. Jeg har kun lagt 2 rør opp på loftet da jeg snart skal lukke igjen veggen hvor alle stigerørene går.
Tråden har jo sporet av nå og tatt for seg litt mer enn akkumulatortank men nå er det for sent å snu
Du jobber deg frem mot akkumulatortanken, du har bare snudd rundt på tråden slik at du kan se hvilke behov du faktisk har, for å til slutt konkludere om akkumulator er nødvendig eller ikke.
Håper du nå har forstått litt at en elementær ting i et varmeanlegg er sirkulasjon, naturligvis, og nøkkeldataene er da hvor mange liter pr sekund man behøver for å kunne tilføre nok varme.
Poenget her er at alle sløyfen vil ha et sirkulasjonsbehov. Dersom dette behovet er stort, så kan det hende varmepumpen din vil fungere best i kombinasjon med en stor akkumulator. Her er det antall liter pr sekund som skal sirkulere i anlegget som er de viktige faktorene.
La oss splitte opp anlegget ditt:
- Fordelingsstokk i 2 etasje, hvilke varmekurser skal du ha ut herfra? Er det kun gulvvarme under parkett? Ingen gulvvarme innstøpt i betong? Ingen flisegulv? Ingen håndkletørker? Ingen radiatorer? Osv osv....
- Fordelingsstokk i 1 etasje, hvilke varmerkurser skal du ha ut herfra?
Ventilasjonsanlegg bør vanligvis ligge på 50 - 60*C. Årsaken er at ventilasjonsanlegget har høy luftgjennomstrømning, som kjøler ned vannbatteriet betraktelig, selv om luften er forvarmet av roterende varmeveksler. I et vannbatteri ønsker man vanligvis rundt 15 - 20*C differanse mellom tur og retur for å oppnå best effekt og utnyttelse av anleggene. La oss si du har 35*C på vannbatteriet, så vil returtemperaturen være 20*C. Da håper jeg du og begynner å se at 20*C er gjerne alt for lite, når du ønsker å ha 22*C i stua di. Derfor er det er det behov for vesentlig høyere temperatur på vannbatterier i ventilasjonsanlegg.
Om ventilen gir 40 grader turtemp med 10% pådrag gir den også 40grader med 100% pådrag. Det er returtemperaturen som blir forskjellig. Altså jo mere flow, jo mindre temperaturforskjell på tur/retur. 40-45grader turtemp bør holde i massevis på et riktig dimensjonert anlegg og TEK10 hus. Er det lagt for lite overflate med rør i gulvet og varmebehovet er stort må man øke turtemp for å få akseptabel retur temperatur.
Ser produsentene for HVAC/vannbatteri oppgir verdier på 60 grader turtemp, men da gir batteriet til mitt aggregat 3,5kw. ved 90 grader gir det 6,1kw. Tipper at ved temperatur på ca 45 grader gir den like mye som den elektriske ettervarmeren. (Disse er typisk kun 1,7kw)
Nå brukes jo ikke varme i ventilasjonsanlegget til å varme opp boligen, det er alt for liten flow til det, ettervarmeren her er kun for å ikke trekke inn kald luft. Turtemperatur på HVAC bør vel ikke være så mye mer enn 18 grader. En klarer fint å holde 25 grader i stuen likevel med vannbåren varme.
Bassenget kan også fint varmes opp på 40-45 grader, en trenger bare større varmeveksler enn ved 60 grader turtemp.
Fordelen med høyere temperatur (60 grader) er lavere flow(mindre pumpe), mindre rørdimensjoner og mindre varmeveksler eller mer effekt. + en får større opplagring av energi med mindre vannvolum. På bekostning av større varmetap i alle ledd og dårligere virkningsgrad på varmepumpen.
Men ser ikke problemet i det hele tatt, er helt enig med KE her. Hvis vekslerene ikke gir nok et eller annet sted (ventil er 100% uten ønsket temperatur) så kjører systemet temperaturen fra varmepumen oppover til det blir nok. Da kan en egentlig legge seg på 35 grader i tank om man vil det. Eller best av alt, en setter ingen fast temperatur, det er hver enkelt sløyfe som avgjør temperaturen i systemet. Om sommeren kan en altså falle under 30 grader på systemet siden det kun er bad som trenger varme.
Det er dette som er fordelen med et smart hus og dum varmepumpe. Helst uten noen form for elektronikk eller tanker innebygd, så dum som overhode mulig. Men gjerne en frekvensomformer på kompressor og sirkulasjonspumpe. Da har en full kontroll selv og kan optimalisere kjøringen til sitt system kontinuerlig.
Dette er helt klart den beste tekniske og mest energieffektive løsningen, men ikke for alle. Hvis du ikke har smarthus og liker å programmere selv er den beste løsningen en ferdig pakke med alt innebygget. Et lite komprimiss på energieffektivitet, men mye enklere, og penere
Siste redigering: Friday, July 17, 2015 6:17:50 AM av WF
Regulering av gulvarm er såre enkelt, men når det er 20-30 blå ute vil du nok shunte ut opp mot 50 grader til gulvene , velger du riktig parkett, tåler den det. Varmebehovet i rommet holder da overflaten under 27 grader.
Kjenner to men nye hus, uten peis, som må det for å holde romtemp oppe... Men så liker de å ha 23-24 grader i stua da
Jeg har vanlig uponor styring på hver kurs, og kun romfølere. Gulvfølere er ikke vanlig med vbv . Badet er bypass.. Der kan det strengt talt aldri bli for varmt
Anbefaler deg å rett og slett bestemme deg hva du vil at varmepumpa skal varme, og dinensjonere derretter.
Utendørs boblekar koster ikke all verden å drifte, det hadde jeg bare kjørt på strøm.
Skal du ha basseng i hagen, kjøp en billig luft/vann basseng pumpe til det når den tid kommer. Koster fra 10 lapper og oppover.
Faktisk billigere enn å lage ett mega anlegg som fyrer alt inkludert månen..
Husk at skal du ha en super power væske/vann så koster det dype borrehullet mye, eller så må du ha to( noe som også kan by på problemer)
Jeg ville tatt en pumpe for tappevann og huset, riktig dimensjonert.. Alle planer som er "kanskje, hvis jeg vil, har lyst, får trua" ville jeg ikke planlagt i den...
Men det er min mening...
Først og fremst må du og innse at om du åpner en ventil 10% eller 100% så er temperaturen den samme.
Gjør et forsøk i kjøkkenspringen din.
Vri hendelen helt til venstre, slik at den står på det varmeste. Om du åpner kranen 10%, eller 100%, så er temperaturen den samme. Nå må du selvsagt ta i betraktning at om du går ut å åpner kranen 10% så vil det ta lengre tid før det kommer varmt vann, fordi vannet som står i rørene blir avkjølt når det står i ro. Lar du det renne på 10% i 5 minutter, så er det like varmt som når det renner på 100% i 5 minutter.
Er du enig så langt? Visst du ikke er enig i dette, så bør du få en rørlegger til å installere hele anlegget for deg
Så kommer vi til det punktet hvor du ønsker å redusere temperaturen, fordi du ikke ser poenget med å varme opp alt. Før du kan ta en slik vurdering så må du se på hvilke varmesløyfer du har behov for.
Radiatorer regner jeg med du ikke har behov for, og det har du jo for så vidt forklart.
Har du varmesløyfer/PEX-rør som er innstøpt i betong?
Vannbatteri på ventilasjonsanlegg?
Håndkletørker på badet som varmes opp av varmeanlegget?
Skal du forvarme varmtvannet?
Skal du ha innendørs eller utendørsbasseng?
Skal du ha snøsmelteanlegg?
Alle disse faktorene er avhengig av ulike temperaturer på varmeanlegget for at de skal fungere. Den sløyfen som har behov for høyest temperatur, er den sløyfen som bestemmer hvilken temperatur du er avhengig av på varmeanlegget. Så finnes det en rekke ulike måter å løse dette på. Derfor er alfa omega, som nevnt igjen, du er nødt til å ha en skisse over varmeanlegget ditt for å kunne si noe om temperatur og sirkulasjonsbehov, for deretter å finne kompontene som står i forhold til behovet ditt.
Hvis man sier at dette er tilfelle med ventilen 50% åpen, hva skjer da hvis ventilen er 10% åpen eller 100% åpen? Vil ikke temperaturen i gulvet og rommet da følge etter ventilen?
Som sagt, jeg er ikke rørlegger, og heller ikke varmeingeniør. Men jeg ønsker å forstå hvordan dette fungerer før jeg setter all min lit til en leverandør.
Du har ett godt poeng når det gjelder forskjellige temperaturer til forskjellig formål, det hadde helt sikkert vert enklere å lage en skisse på dette. Det kan jo jeg se om jeg får gjort om kort tid.
Varmepumpene jeg har vurdert lager alle to forskjellige temperaturer, en til tappevann og en til boligoppvarming. Håper jeg ikke har skremt dere for mye helt enda Jeg har mine ideer ja men jeg skriver jo på forumet for å få innspill.
Inverterpumper er vel neppe så farlig å dimmensjonere opp litt.
Vanlig PIC-regulering på dette fungerer ved at man har et settpunkt for ønsket temperatur, la oss si du vil ha 22*C i stua. Når temperaturen synker ned til eksempelvis 21*C så vil ventilen åpne 10%. Dersom temperaturen synker ned til 20,5*C så vil ventilen åpne eksempelvis 50% fordi temperaturen synker fortsatt, og pådraget er for lite. Synker temperaturen i rommet ned til 20*C så er pådraget fortsatt for lite, og ventilen vil åpne 100%. Når temperaturen nærmer seg 22*C igjen vil ventilen begynne å strupe igjen. Når temperaturen har passert 22*C vil ventilen stenge. Pådragskurver og settpunkt kan vanligvis stilles inn på avanserte termostater og regulatorer.
Det er flere måter å legge varmerør i gulvet, og vanligvis vil man begynne langs yttervegger og områder med store vindusflater da oppvarmingsbehovet vil være størst i de områdene. I gulvvarme for parkett ønsker man i hovedsak å ha en sirkulasjonstemperatur på rundt 30 grader. Turvann-temperaturen settes da ofte til 35*C, med ønske om at retur-temperaturen ikke er lavere enn 30*C. En benytter så noen beregningsformler for å se hvor mange liter pr sekund som må sirkulere i sløyfen for at man skal klare å holde 30*C returtemperatur. Dersom retur-temperaturen faller under 30*C så vil man kunne risikere at gulvet ikke får tilført nok varme, og at man ikke får noe særlig oppvarming i stua.
Jeg har muligheten for å lese av posisjonen til disse servoventilene og jeg mener da at ventilene sjelden skal innom 100% åpen, da er det jo ikke noe å regulere lengre, men jeg ser for meg at temperaturen fra fordeleren kan settes så lav som mulig men ikke så lavt at noen av ventilene åpner 100%. Deler du den teorien?
Hva tror du om temperaturen på ett batteri i ventilasjonen trenger da? Skal ha en roterende varmeveksler så det er mest sannsynlig ikke stort varmebehov. Det enkleste hadde jo vert om jeg kunne brukt samme fordelingen som på gulvvarmen, altså rundt 35 grader. Samme type regulering men en luftsensor i spirorøret for temperaturmåling. Jeg har kun lagt 2 rør opp på loftet da jeg snart skal lukke igjen veggen hvor alle stigerørene går.
Tråden har jo sporet av nå og tatt for seg litt mer enn akkumulatortank men nå er det for sent å snu
Håper du nå har forstått litt at en elementær ting i et varmeanlegg er sirkulasjon, naturligvis, og nøkkeldataene er da hvor mange liter pr sekund man behøver for å kunne tilføre nok varme.
Poenget her er at alle sløyfen vil ha et sirkulasjonsbehov. Dersom dette behovet er stort, så kan det hende varmepumpen din vil fungere best i kombinasjon med en stor akkumulator. Her er det antall liter pr sekund som skal sirkulere i anlegget som er de viktige faktorene.
La oss splitte opp anlegget ditt:
- Fordelingsstokk i 2 etasje, hvilke varmekurser skal du ha ut herfra? Er det kun gulvvarme under parkett? Ingen gulvvarme innstøpt i betong? Ingen flisegulv? Ingen håndkletørker? Ingen radiatorer? Osv osv....
- Fordelingsstokk i 1 etasje, hvilke varmerkurser skal du ha ut herfra?
Ventilasjonsanlegg bør vanligvis ligge på 50 - 60*C. Årsaken er at ventilasjonsanlegget har høy luftgjennomstrømning, som kjøler ned vannbatteriet betraktelig, selv om luften er forvarmet av roterende varmeveksler. I et vannbatteri ønsker man vanligvis rundt 15 - 20*C differanse mellom tur og retur for å oppnå best effekt og utnyttelse av anleggene. La oss si du har 35*C på vannbatteriet, så vil returtemperaturen være 20*C. Da håper jeg du og begynner å se at 20*C er gjerne alt for lite, når du ønsker å ha 22*C i stua di. Derfor er det er det behov for vesentlig høyere temperatur på vannbatterier i ventilasjonsanlegg.
Om ventilen gir 40 grader turtemp med 10% pådrag gir den også 40grader med 100% pådrag. Det er returtemperaturen som blir forskjellig. Altså jo mere flow, jo mindre temperaturforskjell på tur/retur. 40-45grader turtemp bør holde i massevis på et riktig dimensjonert anlegg og TEK10 hus.
Er det lagt for lite overflate med rør i gulvet og varmebehovet er stort må man øke turtemp for å få akseptabel retur temperatur.
Ser produsentene for HVAC/vannbatteri oppgir verdier på 60 grader turtemp, men da gir batteriet til mitt aggregat 3,5kw. ved 90 grader gir det 6,1kw.
Tipper at ved temperatur på ca 45 grader gir den like mye som den elektriske ettervarmeren.
(Disse er typisk kun 1,7kw)
Nå brukes jo ikke varme i ventilasjonsanlegget til å varme opp boligen, det er alt for liten flow til det, ettervarmeren her er kun for å ikke trekke inn kald luft.
Turtemperatur på HVAC bør vel ikke være så mye mer enn 18 grader.
En klarer fint å holde 25 grader i stuen likevel med vannbåren varme.
Bassenget kan også fint varmes opp på 40-45 grader, en trenger bare større varmeveksler enn ved 60 grader turtemp.
Fordelen med høyere temperatur (60 grader) er lavere flow(mindre pumpe), mindre rørdimensjoner og mindre varmeveksler eller mer effekt. + en får større opplagring av energi med mindre vannvolum. På bekostning av større varmetap i alle ledd og dårligere virkningsgrad på varmepumpen.
Men ser ikke problemet i det hele tatt, er helt enig med KE her.
Hvis vekslerene ikke gir nok et eller annet sted (ventil er 100% uten ønsket temperatur) så kjører systemet temperaturen fra varmepumen oppover til det blir nok.
Da kan en egentlig legge seg på 35 grader i tank om man vil det.
Eller best av alt, en setter ingen fast temperatur, det er hver enkelt sløyfe som avgjør temperaturen i systemet. Om sommeren kan en altså falle under 30 grader på systemet siden det kun er bad som trenger varme.
Det er dette som er fordelen med et smart hus og dum varmepumpe. Helst uten noen form for elektronikk eller tanker innebygd, så dum som overhode mulig. Men gjerne en frekvensomformer på kompressor og sirkulasjonspumpe.
Da har en full kontroll selv og kan optimalisere kjøringen til sitt system kontinuerlig.
Dette er helt klart den beste tekniske og mest energieffektive løsningen, men ikke for alle. Hvis du ikke har smarthus og liker å programmere selv er den beste løsningen en ferdig pakke med alt innebygget. Et lite komprimiss på energieffektivitet, men mye enklere, og penere