Hvis du med formuleringen "Varme i tak" mener å spørre om effekten av dette i underetasjen, som har taket:

Strålingsvarme kan være meningsfylt i tak. Men VBV er ikke stråling. Får du overhodet registrerbar effekt i underetasjen er det tett oppunder taket. Underetasjen vil være like golvkald som før.

Du får null og niks oppvarming fra taket i underetasjen fra VBV med varmefordelingsplater mot etasjen over. (Selv uten varmefordelingsplatene ville du ikke fått nevneverdig varme nedover.)

For etasjen over ser jeg ingen grunn til å "spinke og spare" ved å ikke legge tre og tre varmefordelingsplater. Ett argument er jamn fordeling av varmen over golvet. Et annet er at du med tre, istedetfor to, spor mellom hver bjelke får mulighet for å tilføre halvannen gang så mye varme (uten å gå opp i en temperatur som skader parketten din).

Er det noen spesiell grunn til at du ikke vil legge dette på oppsiden?

Han vil sikkert ikje rive opp gulvene, men hvorfor ikke fylle opp med isolasjon ? Det er en risiko for t kald luft lekker inn og stjeler varme. Så legg isolasjon helt opptil

Takvarme fungerer men da må du i tillegg ha et sett plater til nedover og en rørsløyfe til.

Tror det er Bluesmann som har gitt linken til Sintef sin guide for takvarme/kjøling

Jeg forstå skissen hans som at han legger dette "på oppsiden". Varmefordelingsplatene i skissen ligger rett under parketten. Forstår ikke egentlig hvor dette med "i tak" kommer. Hvis parketten hans ligger på tvers av bjelkelaget er det sannsynligvis stivt nok.

Naturligvis kan TS legge et lag gips mellom varmefordelingsplatene og parketten. Jeg har alltid handtert varmefordeling i sporplater av spon eller EPS; da har behovet for ekstra avstiving vært begrenset. Det ser ut som om TS tenker ganske "svevende" varmefordelingsplater - da må han antagelig ha f.eks. et lag gips over dem for avstiving. Men hvordan skal varmefordelingsplatene festes?

Hvis du må legge på gips for avstiving, over varmerørene: Er det ikke bedre å legge varmerørene i avstivingen, i fiberplater, rett oppunder parketten? Det vil gi mye mer direkte kontroll over varmen, mye mindre treghet.

Nei, les innlegget hans igjen han klemmer varmefordelingsplatene opp mot eksisterende gulv og så lukker han taket under etterpå.

Det vil fungere men trenger litt varmere vann enn om det ligger oppå

Hvor mye varmere vann vil man trenge tenker du, sammenligne med å legge det i sporplater på oppsiden?
Jeg har eksempelvis lagt ett tynt lag med isoporkuler som Right Tiles anbefalte meg, det isolerere sikkert 4 grader har jeg kommet frem til, skal ha dette bort når det skal utvides. Helt idiotisk å måtte varme vannet så mye for å få lunk i gulvene. Særlig når man har varmepumpe bør man holde seg til så lav temperatur som mulig.

Har bekjente som har gjort det slik, de stiftet varmefordelingsplatene fast oppunder. Det er varmeledning gjennom tykkere gulvbord som bidrar til at temperatur må opp, husker i farten ikke hvor mange grader han sa det var.

Temperaturfallet er direkte propsjonalt med tykkelsen/varmeledingsevnen og overført varmemengde og kan enkelt regnes ut.

oblygre Tuesday, November 26, 2019

Temperaturfallet er direkte propsjonalt med tykkelsen/varmeledingsevnen og overført varmemengde og kan enkelt regnes ut.

Regner du dette ut for oss? La oss anta 22mm spon + 12mm gips + 14mm parkett.

Varmeledningsevne furu/gran 0.12 W/(m K)
Varmeledningsevne gips 0.25 W/(m K)
Varmeledningsevne spon 0.15 W/(m K)

Varmeledningsevnen til typiske toppsjikt på parkett (eik, ask) er noe høyere enn furu/gran, men siden mesteparten av parkettens tykkelse er furu/gran regner jeg med dette.

Målet med denne utregningen er å finne ut hva slags vanntemperatur du trenger for å oppnå en gitt varmeeffekt, altså watt/kvadratmeter.

For eksempelet sin del setter jeg avgitt varme = 60 W/m^2:

Siden varmefluxen er den samme gjennom alle materialene, kan man regne temperaturdifferansen over hvert enkelt sjikt:

14 mm parkett:
0.12 [W/(m K)] / 0.014 [m] = 8.57 [W/(m^2 K)]
60 [W/m^2] / 8.57 [W/(m^2 K)] = 7.00 [K]

12 mm gips:
0.25 [W/(m K)] / 0.012 [m] = 20.83 [W/(m^2 K)]
60 [W/m^2] / 20.83 [W/(m^2 K)] = 2.88 [K]

22 mm spon:
0.15 [W/(m K)] / 0.022 [m] = 6.82 [W/(m^2 K)]
60 [W/m^2] / 6.82 [W/(m^2 K)] = 8.8 [K]

Gitt at 60 [W/m^2] avgis ved en overflatetemperatur på 27 grader, blir nødvendig temperatur på undersiden av disse tre lagene:
27 + 7.00 + 2.88 + 8.8 = 45.6

I praksis må man nok ytterligere noe opp på vanntemperatur, på grunn av dårlig kontakt mellom lagene og ujevnt fordelt varme på undersiden.

Har man f.eks. 2 mm parkettunderlag med lambda=0.040 W/(m K), bidrar dette til at du trenger ytterligere 3 grader høyere vanntemperatur ved 60 watt/m^2.

Tallene 60 W/m^2 eller overflatetemperatur på 27 grader må selvfølgelig tilpasses det enkelte hus/sted.