Vind har veldig lite å si for temperatur om man har vindsperre.
Du må vel langt tilbake i tid for å finne bolighus uten vindsperre. I mitt 1959-hus er det en papp påsmørt et svart lag (litt som gamle dagers tjærepapp), og en tynn plastfolie på toppen av det. Jeg vet ikke om det er noe som brukes i dag, men mistenker at plastfolie var relativt nytt på slutten av 50-tallet. Tjærepapp var ihvertfall i bruk det meste av 1960-tallet, og jeg mistenker også 1970-tallet.
Jeg har empirisk belegg for at vind definitivt betyr en del for nedkjøling av huset! Det er nok mest merkbart om isolasjonen er dårlig: Når vinden stadig blåser ny, kald luft over ytterpanelet slik at enhver varme som ledes gjennom veggen umiddelbart blåses bort, og ny kald luft kommer til, da gir det større varmetap. (Hvorfor er det vifte på utedelen til LL-VP-er?).
Mitt hus har ganske god isolasjon etter 1959-standard (15 cm), men er nok likevel mer følsomt for vind enn et hus etter TEK17. Med TEK17-standard er også varmeledningen drastisk redusert; du blir lang mindre følsom også for temperaturendringer.
Huset mitt blir nedkjølt betydelig når stormen raser på utsiden, også med vindsperre. "Hvis det skjer, må det være mulig", som man sier. En teori som hevder at det ikke skjer, er ikke fullstendig.
Ok burde skrevet skikkelig vindsperre Uansett, regulering av vannbåren varme er et skikkelig minefelt...
God utekompensering sørger for grovjusteringen av anlegget i mine øyne og er viktig for økonomien om man har varmepumpe. Men som keal sier så får man problemer med å tune dette helt riktig for alle rom i huset. Vi merker feks at rommene mot sør blir varmere enn de mot nord pga sola, men ikke i januar eller gråvær. Ngenic greier å kompensere for sol, men det blir iskaldt mot nord (altså 18 og ikke 22 grader, iskaldt for samboere
Så er spørsmålet hvordan finjustere. Her er jeg skeptisk til vanlige termostater, varmesystemet er for tregt og utekompensering gjør reguleringen ytterligere komplisert. I tillegg vil beboerne sabotere ytterligere, feks lufte godt på soverommet før de legger seg - > termostat oppdager at det er kaldt, åpner og vips er det grisevarmt fire timer senere... Ergo jeg trenger noe med mer intelligens, foreløpig usikker på hva.
Hvis ikke tykk papp med plastovertrekk kvalifiserer som "skikkelig" vindsperre, da kvalifiserer neppe 15 cm isolasjon som "skikkelig" isolasjon heller. Så kanskje det at vinden ikke betyr så mye først og fremst gjelder TEK17-hus. Det tror jeg nok er sant og riktig.
I tillegg vil beboerne sabotere ytterligere, feks lufte godt på soverommet før de legger seg - > termostat oppdager at det er kaldt, åpner og vips er det grisevarmt fire timer senere...
Du vil neppe få noe problem med Ngenic der, siden den har én eneste temperaturføler - og den har du neppe plassert på soverommet.
Det skrives mye om utekompensering her. Jeg er av den oppfatning at utekompensering er bra når man ikke har noe annen regulering av romtemperstur. Derimot vil ikke en varmepumpe vite noe om energibehovet i ett rom, det blir cirka. Jeg mener at temperaturen fra varmepumpen heller bør styres på bakgrunn av hvordan ventilene jobber. Dette kreves større grad av integrering men er veien å gå om man ønsker full kontroll og en effektiv pumpe. Eksempelvis vil det være helt unødvendig å justere opp turtemperaturen selv om der blir kaldere hvis alle ventilene er 5% åpen. Det er kun romtermostater som vet behovet i rommet og som kan regulere romtemperstur nøyaktig. Om man skal spå det som kommer vil der være bedre å påvirke romtermostatet, eksempelvis senke ønsket temperstur når solenergi treffer boligen. Det samme kan man si om strømprisene, har mer tro på senking av romtemp i timene med høy strømpris, varmpumpen følger etter. Har du fått på plass varmepumpe nå Keal, er spent på erfaringene du gjør deg?
Det er kun romtermostater som vet behovet i rommet og som kan regulere romtemperstur nøyaktig.
En vanlig romtermostat vet lite om varmebehovet, den vet kun om det er varmt eller for kaldt akkurat nå. For å få til en effektiv regulering av et tregt varmesystem trengs det flere parametre enn bare dette, men spørsmålet er hvilke og hvordan man skal integrere dem. Jeg tror det er nyttig å vite noe om forventet utetemp, sol etc siden man tar beslutninger som først får effekt timer senere.
En romtermostat vet iallefall hva om det er behov for mer eller mindre energi til det aktuelle rommet. Men nei den vet ikke hva som kommer. Jeg mener likevel man bør påvirke romtermostatet hvis man kan spå varmebehovet fremover, eksempelvis med å variere ønsket romtemperatur i takt med den beregnede effekten. Men det er litt avhengig av hvilke romtermostater man bruker og hvordan disse kan styres. Har man nattsenkingsfunksjonen kunne denne bli benyttet eksempelvis. Noen romtermostater bruker også gulvtemperatur aktivt i sin regulering. Utekompensering er jo en enkel og grei måte å redusere energibruken til varmepumpen på ved å senke temperaturen så lavt som mulig, men dette blir mer effektiv når man lar ventilenes posisjon bestemme turtemperaturen. Man kan i prinsippet fjerne utekompensering og erstatte det med behovstyrt turtemperatur på bakgrunn av ventiler.
Ideen med utekompensering er at straks utetemperaturen begynner å synke, øker en varmepådraget inne. En forsøker å komme tidsforsinkelsen i tungt, tregt betonggulv i forkjøpet. Med utekompensering vil innetemperaturen får en overshoot i påvente av at varmebehovet vil komme til å øke. Med kun innetermostater vil en få en tilsvarende undershoot mens en venter på at gulvet skal bli varmt.
I et mindre godt system kan disse fenomenene motvirke hverandre.
Jeg har en plan om å kople barometerstanden inn i reguleringssløyfen til varmepumpen. Her på Vestlandet er været meget forutsigbart etter lufttrykket. Det vil gi god styring på riktig temperatur fra den.
Du må vel langt tilbake i tid for å finne bolighus uten vindsperre. I mitt 1959-hus er det en papp påsmørt et svart lag (litt som gamle dagers tjærepapp), og en tynn plastfolie på toppen av det. Jeg vet ikke om det er noe som brukes i dag, men mistenker at plastfolie var relativt nytt på slutten av 50-tallet. Tjærepapp var ihvertfall i bruk det meste av 1960-tallet, og jeg mistenker også 1970-tallet.
Jeg har empirisk belegg for at vind definitivt betyr en del for nedkjøling av huset! Det er nok mest merkbart om isolasjonen er dårlig: Når vinden stadig blåser ny, kald luft over ytterpanelet slik at enhver varme som ledes gjennom veggen umiddelbart blåses bort, og ny kald luft kommer til, da gir det større varmetap. (Hvorfor er det vifte på utedelen til LL-VP-er?).
Mitt hus har ganske god isolasjon etter 1959-standard (15 cm), men er nok likevel mer følsomt for vind enn et hus etter TEK17. Med TEK17-standard er også varmeledningen drastisk redusert; du blir lang mindre følsom også for temperaturendringer.
Huset mitt blir nedkjølt betydelig når stormen raser på utsiden, også med vindsperre. "Hvis det skjer, må det være mulig", som man sier. En teori som hevder at det ikke skjer, er ikke fullstendig.
I vindtett regntøy på sjøen, du må på med to ekstra gensere når det blåser.
God utekompensering sørger for grovjusteringen av anlegget i mine øyne og er viktig for økonomien om man har varmepumpe. Men som keal sier så får man problemer med å tune dette helt riktig for alle rom i huset. Vi merker feks at rommene mot sør blir varmere enn de mot nord pga sola, men ikke i januar eller gråvær. Ngenic greier å kompensere for sol, men det blir iskaldt mot nord (altså 18 og ikke 22 grader, iskaldt for samboere
Så er spørsmålet hvordan finjustere. Her er jeg skeptisk til vanlige termostater, varmesystemet er for tregt og utekompensering gjør reguleringen ytterligere komplisert. I tillegg vil beboerne sabotere ytterligere, feks lufte godt på soverommet før de legger seg - > termostat oppdager at det er kaldt, åpner og vips er det grisevarmt fire timer senere... Ergo jeg trenger noe med mer intelligens, foreløpig usikker på hva.
Hvis ikke tykk papp med plastovertrekk kvalifiserer som "skikkelig" vindsperre, da kvalifiserer neppe 15 cm isolasjon som "skikkelig" isolasjon heller. Så kanskje det at vinden ikke betyr så mye først og fremst gjelder TEK17-hus. Det tror jeg nok er sant og riktig.
Du vil neppe få noe problem med Ngenic der, siden den har én eneste temperaturføler - og den har du neppe plassert på soverommet.
Det er her finjusteringen kommer inn, men denne er jeg foreløpig usikker på hvordan jeg skal implementere...
En vanlig romtermostat vet lite om varmebehovet, den vet kun om det er varmt eller for kaldt akkurat nå. For å få til en effektiv regulering av et tregt varmesystem trengs det flere parametre enn bare dette, men spørsmålet er hvilke og hvordan man skal integrere dem. Jeg tror det er nyttig å vite noe om forventet utetemp, sol etc siden man tar beslutninger som først får effekt timer senere.
Utekompensering er jo en enkel og grei måte å redusere energibruken til varmepumpen på ved å senke temperaturen så lavt som mulig, men dette blir mer effektiv når man lar ventilenes posisjon bestemme turtemperaturen. Man kan i prinsippet fjerne utekompensering og erstatte det med behovstyrt turtemperatur på bakgrunn av ventiler.
Innetermostat = «korrektivt vedlikehold
Ideen med utekompensering er at straks utetemperaturen begynner å synke, øker en varmepådraget inne. En forsøker å komme tidsforsinkelsen i tungt, tregt betonggulv i forkjøpet. Med utekompensering vil innetemperaturen får en overshoot i påvente av at varmebehovet vil komme til å øke. Med kun innetermostater vil en få en tilsvarende undershoot mens en venter på at gulvet skal bli varmt.
I et mindre godt system kan disse fenomenene motvirke hverandre.