Ser at kaldtloft føller utetemperatur og ute RF men ligger litt under hele tiden, det tyder på at lufting, varme gjennomgang (isolasjon) og difftetting fungere bra.
I utebod vil jeg vært lit bekymret, verdiene på RF ligger litt for høyt i forhold til ute, kan tyde på at fukt hoper seg opp. Kunne utebod vært bedre luftet?
Høres bra ut. Flott at du tar deg tid til å vurdere plottene!
Utebod tror jeg er tilstrekkelig luftet. Det er god sprekk under døra, og også åpen ventil i bakkant. Siden loggoppstart i vår er snitt-RF i utebod 75.6 og 74.2 ute, samtidig som snitt-temp er 11.6 i utebod og 11.65 ute. Temperaturforskjell er neppe signifikant her, da målerene sikkert har en systematisk bias i denne størrelsesorden.
Siste måned derimot, som er det som er plottet, der er snitt ute-RF 74.8% mens utebod har 81.5%, så dette kan kanskje kalles en fuktopphopning, eventuelt så er det bare en konsekvens av at temperaturene går ned mens det går mot vinter.
... Måler de ikke under 30%? Eller blir det ikke under 30% RF? Ser at du er så vidt under 30% der et par ganger, men kurven din ser fortsatt litt trunkert ut syntes jeg (i forhold til formen på resten av kurvene).
Jeg har sett på alle tallene mine, og det ser ikke ut som det er en trunkering på 30%. Histogrammet over alle registrerte RF glir jevnt forbi 30%, men disse tallene er definitivt ute på halen.
OK jeg så på RF-målingene dine fra stue og soverom, og så at de var veldig høyt korrelert men med en forskyvning (som jeg antar er temperatureffekt), men bare helt til stue nådde 30%. Lang trening i å se mønstre som ikke finnes :) I mine er et en ganske tydelig strek på 30% i alle fall.
De enkle (billige) typene fuktmålere funker ikke bra under 20-30% eller over 90%. Og det er selvfølgelig de du finner i billige målere. Så det du ser er nok et mønster som faktisk finnes.
Jeg har veldig god erfaring med Sensirion SHTxx sensorer, men du må snekre din egen måler basert på den. En Arduino burde gjøre jobben om du fifler med slikt. Disse sensorene måler både fukt og temperatur. De er ikke billige, men ytelse står til prisen.
Om du bruker de billige så må du nok bare trunkere data utenfor disse områdene. Men nå kan man jo si at de uansett er utenfor det akseptable.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Jeg har gått litt videre, og har nå startet en OpenHAB-installasjon i huset. Garasjeventilasjon er nå en kombinasjon av avfukter (som før), men i tillegg duggpunktstyrte vifter. Det er to stk vifter, en blåser inn og en annen blåser ut, hvis duggpunktet utendørs er to-tre grader lavere enn duggpunkt i garasjen, RH i garasjen er over 45, og temperatur i garasjen er over 4. Jeg ser for meg at det da skal gi meg litt billigere tørking enn bare å bruke avfukter.
Plottet viser dagens situasjon. Jeg har vasket bil i minusgrader og satt våt bil inn i garasjen for tørking ca kl 15:00. Litt vanskelig kanskje å følge grøn/gul og rød strek, de ligger delvis oppå hverandre.
Viftene styres med en Fibaroplugg, og jeg bruker effektavlesing fra en annen Fibaroplugg til å avgjøre om avfukteren går (Meaco DDL8). "Automatisk ventilasjon" er bare en virtuell bryter jeg har i OpenHAB for å indikere om jeg ønsker at viftene skal gå automatisk, eller om jeg skal styre dem manuelt.
Plottingen er også ny med Grafana (koblet mot InfluxDB som populeres fra OpenHAB).
De enkle (billige) typene fuktmålere funker ikke bra under 20-30% eller over 90%. Og det er selvfølgelig de du finner i billige målere. Så det du ser er nok et mønster som faktisk finnes.
Jeg tror jeg kan dra den øvre grensa for nøyaktighet ned til minst 80%..
Jeg har satt opp en Netatmo utendørs-sensor 30 cm fra en av de eksisterende sensorene jeg har ("billig-typen" - fra lohelectronics som lenket til øverst). Plottet mot hverandre over ca en måned avslører at billigsensoren aldri går lenger opp enn noe og åtti prosent, mens Netatmo sin ser mer riktig ut.
Jeg har (fått) montert balansert ventilasjon - igangsatt mandag sist uke. Dette gir utslag på diverse målinger - her tar jeg med plottet jeg har for kondensfare på kaldloft. De første dagene i plottet så er det litt kondensfare ca. hver dag. Så kommer det noen dager med høy temperatur på kaldloft - dette er fordi luka til kaldloftet stod åpent så lenge montøren jobbet.. I løpet av mandag 20. så skrus anlegget på, og det har ikke vært kondensfare siden (og så har jeg vært 3 dager oppe på kaldloft og jobbet selv kan man se - siste dag er sol!).
Framgang! Fire stk Sensirion SHT31-D fukt og temperatursensorer (takk for tips Einar_S) er montert i hvert sitt kammer. Koblet via I2C til en Raspberry Pi Zero som rapporterer via MQTT til OpenHAB.
Jeg har bare hatt det i drift i noen timer i dag, så jeg er ikke sikker på at alle beregningene mine er riktige. Jeg har laget et slikt display for å kunne sjekke status på ventilasjonsanlegget:
Temperatur og fukt er det som måles, resten beregnes. Duggpunkt og entalpi beregnes via kjente formler (MetPy).
Beregnet virkningsgrad er både på temperatur og på entalpi. Jeg beregner det som (tilluft - inntak)/(fraluft - avkast) for både temperatur og entalpi. Virkningsgraden for temperatur blir nærmere 1 fordi den ikke tar hensyn til ulik fuktinnhold i inntak og fraluft, derfor beregner jeg også virkningsgrad for entalpi (som skal ta høyde for dette).
Jeg er usikker på hvilken virkningsgrad man refererer til vanligvis når man snakker om varmevekslere, både på om det er temperatur/entalpi og på hvilke størrelser som sammenlignes over og under brøkstreken
I tillegg beregner jeg fuktproduksjonen i huset, dette er endring i 'mixing ratio' (norsk?) mellom fraluft og tilluft. Den slo ihvertfall veldig ut når dusjen var i bruk (opp til 6).
Kort fortalt, det er i hvilken grad fraluften blir kjølt helt ned til utetemperatur - greit nok, så jeg har endret min egen formel til å passe med dette. Entalpivirkningsgrad vet jeg ikke helt hva jeg skal definere som eller brukes til.
Ventilasjonsanlegget mitt (VSR-300) ligger på 75-78% for tiden. Noe snodig så går virkningsgraden ned både når anlegget kjøres på maks og når det kjøres på lav (70%).
Høres bra ut. Flott at du tar deg tid til å vurdere plottene!
Utebod tror jeg er tilstrekkelig luftet. Det er god sprekk under døra, og også åpen ventil i bakkant. Siden loggoppstart i vår er snitt-RF i utebod 75.6 og 74.2 ute, samtidig som snitt-temp er 11.6 i utebod og 11.65 ute. Temperaturforskjell er neppe signifikant her, da målerene sikkert har en systematisk bias i denne størrelsesorden.
Siste måned derimot, som er det som er plottet, der er snitt ute-RF 74.8% mens utebod har 81.5%, så dette kan kanskje kalles en fuktopphopning, eventuelt så er det bare en konsekvens av at temperaturene går ned mens det går mot vinter.
Uteboden/hageskapet er forøvrig dokumentert her:
http://www.byggebolig.no/garasje-anneks-og-smahus/berland-hageskap
OK jeg så på RF-målingene dine fra stue og soverom, og så at de var veldig høyt korrelert men med en forskyvning (som jeg antar er temperatureffekt), men bare helt til stue nådde 30%.
Lang trening i å se mønstre som ikke finnes :) I mine er et en ganske tydelig strek på 30% i alle fall.
Jeg har veldig god erfaring med Sensirion SHTxx sensorer, men du må snekre din egen måler basert på den. En Arduino burde gjøre jobben om du fifler med slikt. Disse sensorene måler både fukt og temperatur. De er ikke billige, men ytelse står til prisen.
Om du bruker de billige så må du nok bare trunkere data utenfor disse områdene. Men nå kan man jo si at de uansett er utenfor det akseptable.
Plottet viser dagens situasjon. Jeg har vasket bil i minusgrader og satt våt bil inn i garasjen for tørking ca kl 15:00.
Litt vanskelig kanskje å følge grøn/gul og rød strek, de ligger delvis oppå hverandre.
Viftene styres med en Fibaroplugg, og jeg bruker effektavlesing fra en annen Fibaroplugg til å avgjøre om avfukteren går (Meaco DDL8). "Automatisk ventilasjon" er bare en virtuell bryter jeg har i OpenHAB for å indikere om jeg ønsker at viftene skal gå automatisk, eller om jeg skal styre dem manuelt.
Plottingen er også ny med Grafana (koblet mot InfluxDB som populeres fra OpenHAB).
Jeg tror jeg kan dra den øvre grensa for nøyaktighet ned til minst 80%..
Jeg har satt opp en Netatmo utendørs-sensor 30 cm fra en av de eksisterende sensorene jeg har ("billig-typen" - fra lohelectronics som lenket til øverst). Plottet mot hverandre over ca en måned avslører at billigsensoren aldri går lenger opp enn noe og åtti prosent, mens Netatmo sin ser mer riktig ut.
De første dagene i plottet så er det litt kondensfare ca. hver dag. Så kommer det noen dager med høy temperatur på kaldloft - dette er fordi luka til kaldloftet stod åpent så lenge montøren jobbet.. I løpet av mandag 20. så skrus anlegget på, og det har ikke vært kondensfare siden (og så har jeg vært 3 dager oppe på kaldloft og jobbet selv kan man se - siste dag er sol!).
Temperatur og fukt er det som måles, resten beregnes. Duggpunkt og entalpi beregnes via kjente formler (MetPy).
Beregnet virkningsgrad er både på temperatur og på entalpi. Jeg beregner det som (tilluft - inntak)/(fraluft - avkast) for både temperatur og entalpi. Virkningsgraden for temperatur blir nærmere 1 fordi den ikke tar hensyn til ulik fuktinnhold i inntak og fraluft, derfor beregner jeg også virkningsgrad for entalpi (som skal ta høyde for dette).
Jeg er usikker på hvilken virkningsgrad man refererer til vanligvis når man snakker om varmevekslere, både på om det er temperatur/entalpi og på hvilke størrelser som sammenlignes over og under brøkstreken
I tillegg beregner jeg fuktproduksjonen i huset, dette er endring i 'mixing ratio' (norsk?) mellom fraluft og tilluft. Den slo ihvertfall veldig ut når dusjen var i bruk (opp til 6).
Kort fortalt, det er i hvilken grad fraluften blir kjølt helt ned til utetemperatur - greit nok, så jeg har endret min egen formel til å passe med dette. Entalpivirkningsgrad vet jeg ikke helt hva jeg skal definere som eller brukes til.
Ventilasjonsanlegget mitt (VSR-300) ligger på 75-78% for tiden. Noe snodig så går virkningsgraden ned både når anlegget kjøres på maks og når det kjøres på lav (70%).