Ble satt til å male dvs beise mors veranda. Alt av hammocker og geranier måtte bæres inn, deretter ble det klart gulvfjølene, aldri vært behandlet på ti år, måtte slipes pene og rene. Mors vask rakk ikke.

Til slikt har jeg brukt en pex 300. En grei maskin, enkel i sjelen, den rister jo revmatismen min til galskap, men den får gjort jobben etter hvert.

Idag var jomfrupussen til nyinnkjøpt gex.  Det var en skjellsettende opplevels. Jeg hadde vel mistanke om proff verktøys fortefferlighet fra mine makita, men denne 125-150 ave var bare sååå deilig å slipe med. Ikke ristet det, ikke et støvkorn føk ut, deilig! 

Det var som å beføle veranda gulvet med ei fløyels silkepute med korssting broderier, helt klart en lett sensuell affeksjon. Da jeg var ferdig, var revmaen like fin, ingen øresus, jeg kunne slipt ti slik golv til.  Jo jo, jeg skal jo slipe min egen, den er myye verre.

Så hva gjør jeg med den grønne pex. Gir den bort til skampris på finn? Eller beholder den. Den nye blå stakk av med alle feriepengene mine, burde gjort noe med det. . Hmmm.