Ser mye ulovelig lasting på jobb omtrent hver dag,
Feks: leca paller som står uten snøring, sementpaller, alt egentlig av paller setter folk oppå tilhengeren løst.
Det er også ille når det kommer folk som lager seg lastestativ av 48x48 oppå railsen og laster på med materialer.
Jeg prøver med de kundene jeg har og få det til og stroppe og laste mest mulig sikkert ivertfall men er nok mange som ikke bryr seg også om sikker lasting..
Siden sist har jeg fått min 1300kg Tysse henger med en aksel og skru tipp.
Har reddet alt fra den alt for tunge rotstokken på kastanjetreet (til ved) som ble rullet opp på planet. Har tatt 2 stk blytunge vedovner av hengeren med sekketralle de var så tunge at det ikke var så spennnede å skulle løfte dem ned. Store baljer med grus til en støpejobb kunne også trekkes av hengeren uten at de måtte "hoppe ned" på bakken.
Med tipp så får du automatisk hjulene på rett sted (så langt ut som mulig, han gir seg ikke med det der ...)
For og baklem kan vippes ned (evt tas av) så lange ting laster også godt. En kan henge en stropp i gaflene på trucken hvis en ikke kan skyve pallen inn fra enden og for oss som ikke bygger hele tiden er det viktigst å ha en god alround henger også.
Da har ikkje du sett mykje.... Kva som ulovlig med det meiner du? Eg veit ikkje om noko så langt eg ser.
Uten disp. og uten merking er denne ekvipasjen, så langt jeg kan forstå reglene, for bred. Last skal ikke være bredere enn hengeren.
Om det er noen regel om høyde/tyngde i forhold til akselbredde, vet jeg ikke, men at dette er en trygg transport er jeg hellig overbevist om at det ikke er. Det finnes regler for aktsom kjøring, som kan brukes selv om det ikke nødvendigvis finnes en regel som sier at du ikke kan frakte en seilbåt stående på et hjemmesnekret stativ.
«Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.»
Uten disp. og uten merking er denne ekvipasjen, så langt jeg kan forstå reglene, for bred. Last skal ikke være bredere enn hengeren.
Jeg prøvde meg med denne feilen her på BB for en stund tilbake, tok ikke lange tiden før den ble korrigert av andre ;D
Lasten kan nå stikke 15cm ut på hver side. Ikke helt sikker på om vi ble enige om det var utenfor kassemålet eller skjermkanten for oss som har utenpåliggende hjul. Reglene er endret så du har egentlig vært grundig, men statens vegvesen vil helst endre slikt uten å fortelle det til noen ...
Om lovligheten tør jeg ikke si noe. har båten 200kg i kjølen så gjør dette mye på tyngdepunktet. Men ofte er det spesialbygde hengere der kjølkassen kommer så langt ned som mulig.
Og om lasset ligger oppå karmene eller på hengerdørken spiller strengt tatt ingen rolle i en nødsituasjon; er det surret skikkelig (dvs ikke bare stroppet fra en krok, over lasset og til kroken på motsatt side, men også et helt kast rundt bunten, både foran og bak) sitter det uansett, er det ikke surret skikkelig sitter det ikke uansett. Derimot blir tyngdepunktet høyere om det ligger oppå...
Hvis man ikke understøtter (med paller e.l. som snektrikker gjør) så bøyer man ned karmene som papp ved en bråstopp (jada det kommer ann på tyngden på lasset). Da mister man strammingen på kastet rundt lasset og vips har man lasset i bakenden på bilen.
Lurer på å kjøpe henger selv og vurderer Tysse 6208 NF (+stort kassemål), Gaupen D1430N (- litt lavere nyttelast enn de andre, + stort kassemål) og Brenderup 4260 STB 1300kg (- mindre kassemål, +skikkelige staker). Noen som kan anbefale/fraråde noe av dette?
Uten disp. og uten merking er denne ekvipasjen, så langt jeg kan forstå reglene, for bred. Last skal ikke være bredere enn hengeren.
Jeg prøvde meg med denne feilen her på BB for en stund tilbake, tok ikke lange tiden før den ble korrigert av andre ;D
Lasten kan nå stikke 15cm ut på hver side. Ikke helt sikker på om vi ble enige om det var utenfor kassemålet eller skjermkanten for oss som har utenpåliggende hjul. Reglene er endret så du har egentlig vært grundig, men statens vegvesen vil helst endre slikt uten å fortelle det til noen ...
Om lovligheten tør jeg ikke si noe. har båten 200kg i kjølen så gjør dette mye på tyngdepunktet. Men ofte er det spesialbygde hengere der kjølkassen kommer så langt ned som mulig.
La oss si at hengeren er 1,8 m bred, ganske vanlig bredde på stor henger. Båten er f.eks i underkant 2,5 m, den stikker da 35 cm ut på hver side av hengeren. Den har antagelig ikke vanlig kjøl, men senterbord som bare veier få kilo, vekt båt anslagsvis 350 -400 kg hvor mesteparten av vekten befinner seg ca 3-3,5 meter over bakken.
Tror ikke den hadde bestått hverken elgtest eller andre tester.
Det er ingen krav til elgtest for tilhenger eller til plassering av tyngdepunkt. Eg antar den har bulbkjøl og tyngdepunktet på ein slik båt tipper eg ligger rett over vannlinja, dvs. eg tipper 1,2-1,5 m over hengerbunnen, dvs. totalt i overkant av 2 m over veibana.
Jeg prøvde meg med denne feilen her på BB for en stund tilbake, tok ikke lange tiden før den ble korrigert av andre ;D
Lasten kan nå stikke 15cm ut på hver side. Ikke helt sikker på om vi ble enige om det var utenfor kassemålet eller skjermkanten for oss som har utenpåliggende hjul. Reglene er endret så du har egentlig vært grundig, men statens vegvesen vil helst endre slikt uten å fortelle det til noen ...
Litt riktig...15 cm grense utanfor kjøretøyet i bredderetning gjelder generell last , for båt - ja båt - er grensa 40 cm utanfor baklysa, men maks 2,55 m totalt bredde.
Det hjelper lite med krav til elgtest eller ikke, hvis politiet og veivesenet mener denne ekvipasjen er feillastet. Da finner de en paragraf, f.eks 3 som henvist til, som de kan bruke. Regner med at de først ville prøvet stabiliteten.
Er tyngdepunktet rett over vannlinja som du skriver, vil jeg uansett anta at dette ligger mer enn 2 meter over veibanen, ellers er hengeren enda mindre og lettere enn antatt. Dvs anslagsvis flere hundre kilo i den høyden.
En stor varebil kan ha maks 100 kilo som taklast på en bil som veier ca 2 tonn, dette regner jeg har sterkt med stabiliteten og gjøre. Her veier antagelig lasten mer enn hengeren.
Jeg har vært borti typegodkjente seilbåthengere så jeg vet det kan se mer dramatisk ut enn det er. Men som beskrevet, på disse er kjølvekten lagt så langt ned som mulig så derfor vil jeg ikke automatisk godkjenne denne. Kjølvekt kan være høy så tyngdepunt ligger langt under bunn av skrog.
Og om lasset ligger oppå karmene eller på hengerdørken spiller strengt tatt ingen rolle i en nødsituasjon; er det surret skikkelig (dvs ikke bare stroppet fra en krok, over lasset og til kroken på motsatt side, men også et helt kast rundt bunten, både foran og bak) sitter det uansett, er det ikke surret skikkelig sitter det ikke uansett. Derimot blir tyngdepunktet høyere om det ligger oppå...
Hvis man ikke understøtter (med paller e.l. som snektrikker gjør) så bøyer man ned karmene som papp ved en bråstopp (jada det kommer ann på tyngden på lasset). Da mister man strammingen på kastet rundt lasset og vips har man lasset i bakenden på bilen.
Lurer på å kjøpe henger selv og vurderer Tysse 6208 NF (+stort kassemål), Gaupen D1430N (- litt lavere nyttelast enn de andre, + stort kassemål) og Brenderup 4260 STB 1300kg (- mindre kassemål, +skikkelige staker). Noen som kan anbefale/fraråde noe av dette?
Jeg har gaupen både hestehenger og vanlig tilhenger. Jeg har kjørt mye med tilhenger i det siste pga flytting. Kjørt både tysse, tunhovd, tredal og gaupen. Beste tilhenger jeg har kjørt er tredal. Utrolig god fjæring på den både med lass og uten. Men alt i alt så syns jeg gaupen er best, ikke fordi at vi selge den men den triller så lett. Vi har d2030 på jobb og den kan man fint manøvrere alene forde om dem veier 390 kg. Jeg manøvrere også fint hestehengeren som er 700 kg alene.
Feks: leca paller som står uten snøring, sementpaller, alt egentlig av paller setter folk oppå tilhengeren løst.
Det er også ille når det kommer folk som lager seg lastestativ av 48x48 oppå railsen og laster på med materialer.
Jeg prøver med de kundene jeg har og få det til og stroppe og laste mest mulig sikkert ivertfall men er nok mange som ikke bryr seg også om sikker lasting..
Nils-Kristian
Har reddet alt fra den alt for tunge rotstokken på kastanjetreet (til ved) som ble rullet opp på planet. Har tatt 2 stk blytunge vedovner av hengeren med sekketralle de var så tunge at det ikke var så spennnede å skulle løfte dem ned. Store baljer med grus til en støpejobb kunne også trekkes av hengeren uten at de måtte "hoppe ned" på bakken.
Med tipp så får du automatisk hjulene på rett sted (så langt ut som mulig, han gir seg ikke med det der ...)
For og baklem kan vippes ned (evt tas av) så lange ting laster også godt. En kan henge en stropp i gaflene på trucken hvis en ikke kan skyve pallen inn fra enden og for oss som ikke bygger hele tiden er det viktigst å ha en god alround henger også.
Anbefaler bøyler og lastetrekk (proff typen).
Uten disp. og uten merking er denne ekvipasjen, så langt jeg kan forstå reglene, for bred. Last skal ikke være bredere enn hengeren.
Om det er noen regel om høyde/tyngde i forhold til akselbredde, vet jeg ikke, men at dette er en trygg transport er jeg hellig overbevist om at det ikke er. Det finnes regler for aktsom kjøring, som kan brukes selv om det ikke nødvendigvis finnes en regel som sier at du ikke kan frakte en seilbåt stående på et hjemmesnekret stativ.
«Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.»
(Veitrafikkloven § 3)
Jeg prøvde meg med denne feilen her på BB for en stund tilbake, tok ikke lange tiden før den ble korrigert av andre ;D
Lasten kan nå stikke 15cm ut på hver side. Ikke helt sikker på om vi ble enige om det var utenfor kassemålet eller skjermkanten for oss som har utenpåliggende hjul. Reglene er endret så du har egentlig vært grundig, men statens vegvesen vil helst endre slikt uten å fortelle det til noen ...
Om lovligheten tør jeg ikke si noe. har båten 200kg i kjølen så gjør dette mye på tyngdepunktet. Men ofte er det spesialbygde hengere der kjølkassen kommer så langt ned som mulig.
Hvis man ikke understøtter (med paller e.l. som snektrikker gjør) så bøyer man ned karmene som papp ved en bråstopp (jada det kommer ann på tyngden på lasset). Da mister man strammingen på kastet rundt lasset og vips har man lasset i bakenden på bilen.
Lurer på å kjøpe henger selv og vurderer Tysse 6208 NF (+stort kassemål), Gaupen D1430N (- litt lavere nyttelast enn de andre, + stort kassemål) og Brenderup 4260 STB 1300kg (- mindre kassemål, +skikkelige staker). Noen som kan anbefale/fraråde noe av dette?
La oss si at hengeren er 1,8 m bred, ganske vanlig bredde på stor henger. Båten er f.eks i underkant 2,5 m, den stikker da 35 cm ut på hver side av hengeren. Den har antagelig ikke vanlig kjøl, men senterbord som bare veier få kilo, vekt båt anslagsvis 350 -400 kg hvor mesteparten av vekten befinner seg ca 3-3,5 meter over bakken.
Tror ikke den hadde bestått hverken elgtest eller andre tester.
Eg antar den har bulbkjøl og tyngdepunktet på ein slik båt tipper eg ligger rett over vannlinja, dvs. eg tipper 1,2-1,5 m over hengerbunnen, dvs. totalt i overkant av 2 m over veibana.
Litt riktig...15 cm grense utanfor kjøretøyet i bredderetning gjelder generell last , for båt - ja båt - er grensa 40 cm utanfor baklysa, men maks 2,55 m totalt bredde.
Reglene gjelder fra 1.1.2014.
Fulltekst her:
http://www.vegvesen.no/_attachment/562540/binary/907439?fast_title=Endringer+i+%C2%A7+3-4+i+kraft+fra+1.+januar+2014+%E2%80%93+informasjon+til+bransjen.pdf
Er tyngdepunktet rett over vannlinja som du skriver, vil jeg uansett anta at dette ligger mer enn 2 meter over veibanen, ellers er hengeren enda mindre og lettere enn antatt.
Dvs anslagsvis flere hundre kilo i den høyden.
En stor varebil kan ha maks 100 kilo som taklast på en bil som veier ca 2 tonn, dette regner jeg har sterkt med stabiliteten og gjøre. Her veier antagelig lasten mer enn hengeren.
Jeg har gaupen både hestehenger og vanlig tilhenger.
Jeg har kjørt mye med tilhenger i det siste pga flytting.
Kjørt både tysse, tunhovd, tredal og gaupen.
Beste tilhenger jeg har kjørt er tredal.
Utrolig god fjæring på den både med lass og uten.
Men alt i alt så syns jeg gaupen er best, ikke fordi at vi selge den men den triller så lett.
Vi har d2030 på jobb og den kan man fint manøvrere alene forde om dem veier 390 kg.
Jeg manøvrere også fint hestehengeren som er 700 kg alene.
Så jeg ville gått for gaupen Sin om jeg var deg
Nils-Kristian