Enig i at flate tak og lufting ikke er 100% Problemet er vel at før 2011? var det standard måte å bygge flate tak. Samme med takrenne innfelt i vegg, hvordan ser det kledning og sperrfot ut etter 10år? I mitt hus fra 1960 er ising og frostsprengde takrenner et problem/skadested. Blir bedre etter ny lufting og isolering etter ny byggemetode. Men det tar nesten 1-2 time per mellomrom mellom sperr + at det er vond å ligge på loft på oppstikende 3 toms spiker..fra himling Skal innfelte takrenner monteres ville eg lagt et beslag eller sanafild bak.Hvis det blir is i takrenne og vannet renner "feil" vei, bak kledning?
SINTEF blandt annet har vitenskapelige og praktiske tester med konstruksjoner. I tillegg har byggevare produsentene det. Så det finnes selvfølgelig, en kan ikke sette opp et hus på lykke og fromme......
Dette får meg til å tenke på boken Bad Pharma (av Ben Goldacre), som jeg leser akkurat nå... Det handler om medisinsk forskning, men det er muligens mye grunnleggende som er overførbar til bygging... Det gjennomføres helt sikkert noe forskning om bygging. Men det er rart at det ikke gjøres mer og at man ikke hører mer om det...
Jeg har veldig lite tro på "forskning" fra byggevareprodusenter, faktisk enda mindre tro enn på forskning fra farmasøytisk industri...
Med så lite grunnleggende kunnskap, setter vi ALLE opp hus på lykke og fromme...
Du forutsetter at det ikke gjøres forskning av den grunn at du ikke har hørt om det. Nå vet ikke jeg hva du jobber med, men dokumentasjon og forskning er tilgjengelig for dem som trenger det. Noe ligger tilgjengelig i produktgodkjenninger hos SINTEF. Noe blir publisert i fagblad og annet på seminarer. Byggebransjen har fokus på å unngå byggskader gjennom opplæring og videreutdanning. Det blir dessverre gjort feil i den bransjen som i andre bransjer. Feilene kan koste mye penger selvsagt.
Du forutsetter at det ikke gjøres forskning av den grunn at du ikke har hørt om det. Nå vet ikke jeg hva du jobber med, men dokumentasjon og forskning er tilgjengelig for dem som trenger det.
Hvis forskningen rundt bygging ikke er lett tilgjengelig, så er det et stort problem. Forskningsformidling - det skal egentlig hete "forskningskommunikasjon" nå - er noe staten generelt er svært opptatt av. Jeg tror ikke at forskning rundt bygging er et unntak, siden det er mange vanlige mennesker som pusser opp husene sine.
Jeg er forsker. De fleste av vennene mine er forskere, i forskjellige fag. Vi gjør ikke annet enn å diskutere begrensninger og problemer med forskning. Det kan bli for mye av det noen ganger. Vi er sikkert veldig sære. (Jeg skulle gjerne kjent flere håndverkere.) Det er mange felles trekk på tvers av fag, og det er én ting som alle forskere lærer, før eller siden: hvor lite de egentlig vet. Jeg tror ikke det er annerledes for bygging enn for andre områder...
Det er lett tilgjengelig for dem som trenger det. For deg også. Det er ditt ansvar å sette deg inn i hvordan du skal oppgradere huset om du gjør det selv. Det er lett å finne om du vet hvor du skal lete. Vil tro de fleste her på forumet vet det. Kjøper du et produkt på byggevaren så finner du en monteringsanvisning på pakken eller eget blad. Monteringsanvisningen er stort sett basert på SINTEF sine anbefalinger. Problemet ditt kommer når du skal sammenfatte en hel konstruksjon. Det er ofte ikke gitt hvermansen å gjøre. Det er derfor det finnes utdannelse i de fleste byggfag. Det gjelder å kjenne sine egne begrensninger.
Når en river byggskader,så ser en resultat av kondens og annet. Problemmet er at "billig og minimalistis" for utbygger ofte er dyrt i lengden for kunde. Det som før var NBI og nå er Sintef er ett erfaringsbasert byggdetaljblad som består av 20 store permer og tar for seg alt fra overflatevannshåndtering til hvordan lys bør monteres på soverom. Problemet er at det er fortjeneste for utbygger i å ta snarveier. Løsninger somm gir redusert levetid er ikke "ulovlig"..
Det er ofte ikke gitt hvermansen å gjøre. Det er derfor det finnes utdannelse i de fleste byggfag. Det gjelder å kjenne sine egne begrensninger.
Ja, det er akkurat derfor jeg sier her at jeg regner med at artiktektene som tegner disse husene vet (stort sett) hva de gjør. De har sikkert gjort en vurdering av fordeler og ulemper. Arkitekter får også opplæring i byggeteknikk. Jeg startet tråden fordi jeg lurte på hvordan arkitektene tenker når de utformer slike hus, ikke fordi jeg mener en teknikk er riktig eller gal...
Jeg skulle gjerne funnet en dyktig arkitekt eller byggeingeniør å snakke med. Kanskje møter jeg på den en eller annen gang. Da har vi i hvert fall noe å snakke om...
Min oppfatning og erfaring er at det går å bygge uten takutstikk, men det krever mer vedlikehold av bygget stort sett. Det går nok å bygge fasaden med produkter som har lengre vedlikeholdsintervall enn trevirke, feks i metall eller steni lignende produkt. Men da skal en like disse produktene estetisk.
Arkitekter kan ikke mye om byggskader. Mange løsninger ser ok ut, men skader huset. Det merker en når en bygger. Ofte går for eksempel betongdekke for langt ut i vegg. Hadde arkitekter kunnet selve utførelsen, så hadde løsninger vært "enklere" tegnet. En kan få samme visuelle løsninger og kan en uførelsen vil en ofte tegne det anderledes, slik at det går minst mulig arbeidstimer å utføre arbeidet. Velger en formica plater, så kan en bygge uten overbygg. Det finns vel kledning med 50% plast som tåler mer. Det virker som arkitekter gjerne tenker, er det mulig eller ikke? Svart/hvit tenking. For eksempel flate terassetak med fall innover, mot gipsvegg kled med noe over. Hva som skjer når takrennen fryser og vannet renner mot gips tenker ikke arkitekten på... Den som må rive opp skaden, mener ofte at arkitekt har lite kunnskap om byggskader..Velger en matrialer som tåler mer, blir skade mindre. I england har eg sett blå styrofoam over taksperr. Da blir det iskalt over styrofoam, og "varmt" under. Ikke ising, fordi det ikke er restvarme i bygget som kommer ut. Men det virker som det pris som bestemmer løsninger i norge. Selv om løsninger er blitt brukt i 20 år i utlandet, brukes det ikke her..
Jeg har veldig lite tro på "forskning" fra byggevareprodusenter, faktisk enda mindre tro enn på forskning fra farmasøytisk industri...
Med så lite grunnleggende kunnskap, setter vi ALLE opp hus på lykke og fromme...
Det er din påstand. Du får fortelle det til SINTEF!
Hjulet er allerede oppfunnet, du trenger ikke finne det opp en gang til.
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Du forutsetter at det ikke gjøres forskning av den grunn at du ikke har hørt om det. Nå vet ikke jeg hva du jobber med, men dokumentasjon og forskning er tilgjengelig for dem som trenger det. Noe ligger tilgjengelig i produktgodkjenninger hos SINTEF. Noe blir publisert i fagblad og annet på seminarer. Byggebransjen har fokus på å unngå byggskader gjennom opplæring og videreutdanning. Det blir dessverre gjort feil i den bransjen som i andre bransjer. Feilene kan koste mye penger selvsagt.
Hvis forskningen rundt bygging ikke er lett tilgjengelig, så er det et stort problem. Forskningsformidling - det skal egentlig hete "forskningskommunikasjon" nå - er noe staten generelt er svært opptatt av. Jeg tror ikke at forskning rundt bygging er et unntak, siden det er mange vanlige mennesker som pusser opp husene sine.
Jeg er forsker. De fleste av vennene mine er forskere, i forskjellige fag. Vi gjør ikke annet enn å diskutere begrensninger og problemer med forskning. Det kan bli for mye av det noen ganger. Vi er sikkert veldig sære. (Jeg skulle gjerne kjent flere håndverkere.) Det er mange felles trekk på tvers av fag, og det er én ting som alle forskere lærer, før eller siden: hvor lite de egentlig vet. Jeg tror ikke det er annerledes for bygging enn for andre områder...
Ja, det er akkurat derfor jeg sier her at jeg regner med at artiktektene som tegner disse husene vet (stort sett) hva de gjør. De har sikkert gjort en vurdering av fordeler og ulemper. Arkitekter får også opplæring i byggeteknikk. Jeg startet tråden fordi jeg lurte på hvordan arkitektene tenker når de utformer slike hus, ikke fordi jeg mener en teknikk er riktig eller gal...
Jeg skulle gjerne funnet en dyktig arkitekt eller byggeingeniør å snakke med. Kanskje møter jeg på den en eller annen gang. Da har vi i hvert fall noe å snakke om...
Hjulet er allerede oppfunnet, du trenger ikke finne det opp en gang til.
Selv syns jeg det er rart at det ikke satses mer på å få ned kostnader for modulhus. Der tror jeg det kunne vært mye å hente.