Jeg skjønner ikke helt hvordan en vertikal ledning kan blir FOR KORT og bli dratt ut av kontakter og brytere, da når veggen synker sammen så blir jo ledningen for lang dvs slakk??? Dessuten synker lamellhytter ekstremt lite.
Den er koblet i begge ender. Det mitt firma gjorde er at de la feks kabel fra koblingsboks oppe ved tak og ned til bryter. Disse kablene ble festet med to Letti, noen uten klammer i det hele tatt, og med god slakk. Dette var selvfølgelig med tanke på å feste og ordne dette senere når huset har satt seg. Tilsynet kom før oss og ga ut rapport på at kabler ble dradd ut av koblingsbokser osv.
Min kunnskap om tømmerhus er liten, men siger bunnen av huset mer enn toppen? Det er tross alt mer vekt.
Men vil ikke et laftet hus jobbe mer enn reisverk/stenderverk-baserte boliger.
En ting er at et laftet hus vil sige ned etter hvert som det tørker ut innefra i stokkene, men hva med sideveis jobbing i stokkene?
De stokkene du bygger med er de laminerte slik at de blir mer stabile? Jeg ser jo at på gamle laftebygg så sprekker stokkene etter noen år. Noen tar motorsaga og freser et spor i stokken for at de ikke skal sprekke ukontrollert men, jeg er usikker på hvor effektivt det er når det kommer til stykket.
Har du noe informasjon/tall/erfaringer som du har sett på i forhold til mer horisontal jobbing i treverket og hvordan det vil påvirke et skjult elektrisk anlegg?
Jeg tror måten å gå frem på overfor GE er å kunne henvise til andre laftebygg og erfaringer derfra. Det er da en del hytter som er bygget i laft det burde være mulighet for å benytte som grunnlag.
Siste redigering: Wednesday, February 16, 2011 2:50:31 PM av Aasg
Det er derfor jeg tar forbehold når jeg uttaler meg. Et rør vil gi bedre "glidesjikt" men når det gjelder bevegelse i treverk, så vil røret uansett knele for de kreftene. .
Det er voldsomme krefter når treverk i slike dimensjoner begynner å vri seg. Ieldhuset jeg pusset opp la jeg inn to stokker som var alt for dårlig tørket og den ene vred seg noe så infernalsk. Jeg måtte jekke opp en vegg for å får trukket den løs og det var mange tonns kraft den stokken løftet med.
De har ingen problemer med å rive av et rør om det faller seg slik. Og det er få som virkelig har kunnskap om laft igjen nå.
Det burde det vært sett på som positivt at noen fremdeles bygger laftahus og tar vare på en viktig byggetradisjon. Sånn sett burde Britax heller fått økonomisk tilskudd og fritak fra en del lovverk når han bygger et slikt hus. Selv om strømsparing er viktig og laftede hus bruker litt mer energi i utganspunktet så kunne de som setter opp hus med så stor viktighet for norsk byggetradisjon heller fått noe reduksjon i strømpris/nettleie.
Men vil ikke et laftet hus jobbe mer enn reisverk/stenderverk-baserte boliger.
En ting er at et laftet hus vil sige ned etter hvert som det tørker ut innefra i stokkene, men hva med sideveis jobbing i stokkene?
De stokkene du bygger med er de laminerte slik at de blir mer stabile? Jeg ser jo at på gamle laftebygg så sprekker stokkene etter noen år. Noen tar motorsaga og freser et spor i stokken for at de ikke skal sprekke ukontrollert men, jeg er usikker på hvor effektivt det er når det kommer til stykket.
Har du noe informasjon/tall/erfaringer som du har sett på i forhold til mer horisontal jobbing i treverket og hvordan det vil påvirke et skjult elektrisk anlegg?
Jeg tror måten å gå frem på overfor GE er å kunne henvise til andre laftebygg og erfaringer derfra. Det er da en del hytter som er bygget i laft det burde være mulighet for å benytte som grunnlag.
Å frese spor i bunnen på stokken er MEGET effektivt. Vi har et maskinlaftet tømmerhytte i Finland(rundtømmer 26cm) og det er stort sett kunn i bunnen av stokken det har sprukket (er noen mindre sprekkdannelser i sidene på noen av stkkene men i all hovedsak der det er frest spor)
Lamelltømmer betyr at en stokk er limt av 4-6-8 like mindre stykker som er satt sammen slik at summen av spenning i stokken blir tilnærmet 0 (årringretning forskjellig på hver av delene) Så disse vill ikke vri seg i det hele tatt. I tillegg så er det frest et meget nøyaktig profil i bunnen og toppen av stokken slik at disse går helt tett sammen.
Hovesaklig så er jo sigingen i fugene mellom tømmerstokkene, bare en mindre del er avhengig av tørking. Slik at siging over tid er tilnærmet lik, dog kan det være at glipene nederst tetter seg først slik at ledninger blir dratt ut grunnet ujevn siging. Dog er jo dette et mindre problem på en lamelltømmerhytte da glipene er meget små/ubefintlige)
Men vil ikke et laftet hus jobbe mer enn reisverk/stenderverk-baserte boliger.
En ting er at et laftet hus vil sige ned etter hvert som det tørker ut innefra i stokkene, men hva med sideveis jobbing i stokkene?
De stokkene du bygger med er de laminerte slik at de blir mer stabile? Jeg ser jo at på gamle laftebygg så sprekker stokkene etter noen år. Noen tar motorsaga og freser et spor i stokken for at de ikke skal sprekke ukontrollert men, jeg er usikker på hvor effektivt det er når det kommer til stykket.
Har du noe informasjon/tall/erfaringer som du har sett på i forhold til mer horisontal jobbing i treverket og hvordan det vil påvirke et skjult elektrisk anlegg?
Jeg tror måten å gå frem på overfor GE er å kunne henvise til andre laftebygg og erfaringer derfra. Det er da en del hytter som er bygget i laft det burde være mulighet for å benytte som grunnlag.
Sideveis vil det være liten forskjell, på samme måte som med parkett.
Jeg har laminerte stokker,de sprekker nesten ikke i det hele tatt. Det er vanlig å sage et spor under stokken før man setter sammen laftekassen for å hindre ukontrolert sprekking, og det fungerer sånn passe greit det.
Det er voldsomme krefter når treverk i slike dimensjoner begynner å vri seg. Ieldhuset jeg pusset opp la jeg inn to stokker som var alt for dårlig tørket og den ene vred seg noe så infernalsk. Jeg måtte jekke opp en vegg for å får trukket den løs og det var mange tonns kraft den stokken løftet med.
De har ingen problemer med å rive av et rør om det faller seg slik. Og det er få som virkelig har kunnskap om laft igjen nå.
Det burde det vært sett på som positivt at noen fremdeles bygger laftahus og tar vare på en viktig byggetradisjon. Sånn sett burde Britax heller fått økonomisk tilskudd og fritak fra en del lovverk når han bygger et slikt hus. Selv om strømsparing er viktig og laftede hus bruker litt mer energi i utganspunktet så kunne de som setter opp hus med så stor viktighet for norsk byggetradisjon heller fått noe reduksjon i strømpris/nettleie.
Her er alt trevirke tørket til 12%, og i tillegg er det gjengestag på alle utvendige knuter,samt over noen dører og vinduer for å sikre seg mot at stokkene vrir seg.
Lamelltømmer betyr at en stokk er limt av 4-6-8 like mindre stykker som er satt sammen slik at summen av spenning i stokken blir tilnærmet 0 (årringretning forskjellig på hver av delene) Så disse vill ikke vri seg i det hele tatt. I tillegg så er det frest et meget nøyaktig profil i bunnen og toppen av stokken slik at disse går helt tett sammen.
Hovesaklig så er jo sigingen i fugene mellom tømmerstokkene, bare en mindre del er avhengig av tørking. Slik at siging over tid er tilnærmet lik, dog kan det være at glipene nederst tetter seg først slik at ledninger blir dratt ut grunnet ujevn siging. Dog er jo dette et mindre problem på en lamelltømmerhytte da glipene er meget små/ubefintlige)
MVH Sakke
Hos meg er det 3x3 plank i yttervegger for hver stokk, og på innervegger er det 2x3plank pr stokk.
Det eneste "problemet under tørking her er at innerveggene tørker raskere enn yttervegger, samt det tårker raskere i knuter og dør/vindusåpninger pga endeved som tørker raskt.
Ikke noen krise, men det finnes plasser innendørs det er 5mm glippe mellom et par stokker,men dette setter seg helt sammen når ytterveggene også får tørket. Ytterveggene har ikke noe slikt "problem" noe plass så langt, men det kan jo ta inntill 4-5år før alt er helt på plass og uttørket.
MVH
Sakke
Min kunnskap om tømmerhus er liten, men siger bunnen av huset mer enn toppen? Det er tross alt mer vekt.
En ting er at et laftet hus vil sige ned etter hvert som det tørker ut innefra i stokkene, men hva med sideveis jobbing i stokkene?
De stokkene du bygger med er de laminerte slik at de blir mer stabile? Jeg ser jo at på gamle laftebygg så sprekker stokkene etter noen år. Noen tar motorsaga og freser et spor i stokken for at de ikke skal sprekke ukontrollert men, jeg er usikker på hvor effektivt det er når det kommer til stykket.
Har du noe informasjon/tall/erfaringer som du har sett på i forhold til mer horisontal jobbing i treverket og hvordan det vil påvirke et skjult elektrisk anlegg?
Jeg tror måten å gå frem på overfor GE er å kunne henvise til andre laftebygg og erfaringer derfra. Det er da en del hytter som er bygget i laft det burde være mulighet for å benytte som grunnlag.
De har ingen problemer med å rive av et rør om det faller seg slik. Og det er få som virkelig har kunnskap om laft igjen nå.
Det burde det vært sett på som positivt at noen fremdeles bygger laftahus og tar vare på en viktig byggetradisjon. Sånn sett burde Britax heller fått økonomisk tilskudd og fritak fra en del lovverk når han bygger et slikt hus.
Selv om strømsparing er viktig og laftede hus bruker litt mer energi i utganspunktet så kunne de som setter opp hus med så stor viktighet for norsk byggetradisjon heller fått noe reduksjon i strømpris/nettleie.
Å frese spor i bunnen på stokken er MEGET effektivt. Vi har et maskinlaftet tømmerhytte i Finland(rundtømmer 26cm) og det er stort sett kunn i bunnen av stokken det har sprukket (er noen mindre sprekkdannelser i sidene på noen av stkkene men i all hovedsak der det er frest spor)
Lamelltømmer betyr at en stokk er limt av 4-6-8 like mindre stykker som er satt sammen slik at summen av spenning i stokken blir tilnærmet 0 (årringretning forskjellig på hver av delene) Så disse vill ikke vri seg i det hele tatt. I tillegg så er det frest et meget nøyaktig profil i bunnen og toppen av stokken slik at disse går helt tett sammen.
Hovesaklig så er jo sigingen i fugene mellom tømmerstokkene, bare en mindre del er avhengig av tørking. Slik at siging over tid er tilnærmet lik, dog kan det være at glipene nederst tetter seg først slik at ledninger blir dratt ut grunnet ujevn siging. Dog er jo dette et mindre problem på en lamelltømmerhytte da glipene er meget små/ubefintlige)
MVH
Sakke
Sideveis vil det være liten forskjell, på samme måte som med parkett.
Jeg har laminerte stokker,de sprekker nesten ikke i det hele tatt.
Det er vanlig å sage et spor under stokken før man setter sammen laftekassen for å hindre ukontrolert sprekking, og det fungerer sånn passe greit det.
Her er alt trevirke tørket til 12%, og i tillegg er det gjengestag på alle utvendige knuter,samt over noen dører og vinduer for å sikre seg mot at stokkene vrir seg.
Hos meg er det 3x3 plank i yttervegger for hver stokk, og på innervegger er det 2x3plank pr stokk.
Det eneste "problemet under tørking her er at innerveggene tørker raskere enn yttervegger, samt det tårker raskere i knuter og dør/vindusåpninger pga endeved som tørker raskt.
Ikke noen krise, men det finnes plasser innendørs det er 5mm glippe mellom et par stokker,men dette setter seg helt sammen når ytterveggene også får tørket.
Ytterveggene har ikke noe slikt "problem" noe plass så langt, men det kan jo ta inntill 4-5år før alt er helt på plass og uttørket.