De tjente netto 6,804 milliarder på lånene sine. Rentemarginen (veiet middel) var 1,12%. Til sammenligning utgjorde andre inntekter kr. 5,068 milliarder.
Før skatt ble netto overskudd 5,7 milliarder. Med drøye 5000 ansatte, ble det godt over en mill i overskudd pr. ansatt - og det bare på et eneste kvartal!
Jeg spurte deg hvor mye banken tjente på boliglånene sine, som er hovedtema for denne tråden. Siden du er hellig overbevist om at det er en god del så regner jeg med du har et slags anslag på det.
Jeg spurte deg hvor mye banken tjente på boliglånene sine, som er hovedtema for denne tråden. Siden du er hellig overbevist om at det er en god del så regner jeg med du har et slags anslag på det.
For 4. kvartal var margin boliglån for DNB 0.84%. Det er ikke et anslag. Det er fasiten. For øvrig opp 5 basispunkter fra 3. kvartal.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
For 4. kvartal var margin boliglån for DNB 0.84%. Det er ikke et anslag. Det er fasiten. For øvrig opp 5 basispunkter fra 3. kvartal.
Det er margin i forhold til NIBOR, ikke fortjenesten. Du må trekke fra hva det koster å finansiere disse. Så jeg lurer fortsatt på hvor mye du mener dette genererer i fortjeneste.
Så jeg lurer fortsatt på hvor mye du mener dette genererer i fortjeneste.
DNB Retail Norge er en del av DNB-konsernet og betjener ca 2,3 millioner kunder i Norge, hvorav 2,1 millioner er personkunder. 95% av utlånene er sikret i DNB Boligkreditt som obligasjoner med fortrinnsrett og kundeinnskudd. Netto renteinntekter for året 2011 utgjorde 14,397 milliarder Netto utlån til kunder var 784 milliarder og netto innskudd 405 milliarder
Margin på utlån målt mot 3 måneders NIBOR var for året 2011 1,54% Netto rentemargin er ikke oppgitt direkte men når man låner ut 784 milliarder og tjener 14,4 milliarder, tilsier det svært god butikk, spesielt siden tapene på utlån var i promilleklassen.
Vektet rentemargin, definert som sum margininntekter fra utlån og innskudd i forhold til summen av utlån og innskudd, ble redusert fra 1,24 prosent i fjerde kvartal 2010 til 1,18 prosent i fjerde kvartal 2011. Altså ikke målt mot en dritt annet en forskjellen på hva de gir og hva de tar. Marginene på boliglån målt mot 3-måneders pengemarkedsrente var 0,84 prosent.
Så kan du argumentere med at DNB er i en særstilling siden de har høye kundeinnskudd. Helt korrekt, men selv helt uten kundeinnskudd er boliglån i Norge god butikk. Meget god butikk, faktisk. Når man trekker utgifter fra inntekter, endte DNB Retail opp med etnettoresultat før skatt på 7,214 milliarder for året 2011. Slett ikke verst fortjeneste. Med andre ord er norske personkunder en stor gullgruve for DNB.
Så kan du fortsatt argumentere at det ikke fremkommer nøyaktig fortjeneste på hva som er boliglån, båtlån, billån, forbrukslån osv, men trekker du fra innskudd og næringskunder, er fortsatt nesten halvparten av utlånene sikret i DNB Boligkreditt, dvs boliglån. I tillegg finnes det selvsagt boliglån som ikke kvalifiserer for DNB Boligkreditt fordi de er utenfor lånegrensene.
Da kan man regne mer. Marginene på boliglån er 0,84% opp mot Nibor. Marginene totalt er 1,54% mot Nibor. Det er fullt mulig å regne videre, men jeg gidder ikke. Jeg har dokumentert at DNB tjener svært bra på norske personkunder. Dette samtidig som vi vet de fleste personkunder i Norge har et boliglån. Rett og slett fordi svært mange i Norge eier sin egen bolig. En bolig som i snitt ar langt, langt fra gjeldfri.
Tenk på et tall.
Tenkte du på tallet 7214 millioner? Det gjorde jeg. Og det gjør sikkert også DNB siden det var netto rentefortjeneste i personmarkedet for 2011. ;)
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Da 5års omf ligger 0,5-1% høgare enn 3mnd nibor må nødvendigvis marginalrentemarginen være ein del lågare enn 0,84% på 75%-boliglån (som hovedsaklig er sikra i omf). Eg tipper den ligger under 0,5%. Å trekke inn retail sin fortjeneste er jo tull, det omhandler jo alt dei klarer å prakke på kundane av (u)fordelsprogram, salg av strukturerte lurepakker, fonds etc. etc. Her skal me vel diskutere boligllån?
Hvordan kan DNB Retail sin fortjeneste være tull? DNB Retail har sikret det meste av sine utlån i DNB Boligkreditt, altså boliglån.
Nå er det vel slik at 8 av 10 kroner Ola Nordmann låner er boliglånskroner og DNB Retail står alene for nærmere 30% av det totale boliglånsmarkedet i Norge.
I praksis er en meget stor andel av DNB Retail norske boliglån, mens DNB Storkunde, DNB Internasjonal og DNB Markets dekker inn de andre tingene banken tjener penger på. Totalt godt over 18 milliarder i netto fortjeneste i fjor.
Så ja, det er boliglån vi diskuterer og av tallene ser du at det er en kjempegod butikk. DNB Retail er boliglån.
De 14,397 milliardene inntektene jeg skriver om i DNB Retail er rene netto renteinntekter. I tillegg hadde DNB Retail faktisk 5,010 milliarder i inntekt definert som "Andre driftsinntekter" og "Inntekter Produktleverandører" Her inngår nok strukturerte spareprodukter, fordelsprogrammer, gebyrer, lurepakker, fondspakker og andre kjekke ting du kan tenke på.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Da 5års omf ligger 0,5-1% høgare enn 3mnd nibor må nødvendigvis marginalrentemarginen være ein del lågare enn 0,84% på 75%-boliglån (som hovedsaklig er sikra i omf).
Selvsagt, dette er imidlertid umulig å skjønne for Tom. I denne tråden har det vært vist at 1) Nesten alt av boliglån går i boligkredittselskaper 2) Hva kredittpåslagene på innlån til boligkredittselskaper faktisk er i motsetning til hva Tom tror de er. 3) Hva kredittspreaden på boligutlån for en norsk bank, i dette tilfelle DNB er.
Men det bryr åpenbart ikke Tom seg om da han har bestemt seg på forhånd og helst ikke vil forvirres med elementære fakta. Hele utgangspunktet for hans resonnement (at banker kan låne inn rundt NIBOR) er borte, men konklusjonen hans har ikke endret seg av den grunn.
At analytikere som følger banker i Norge sier at banker tjener lite på boliglån gjør tydligvis heller ikke inntrykk, Men hva vet vel de?
5 års OMFer i Norge nå ligger for øvrig på rundt 1% over NIBOR. Snittkostanden for et boligkredittselskap er selvsagt lavere enn det siden gamle og ikke forfalte OMFer har betydelig lavere spread.
DNB Retail Norge er en del av DNB-konsernet og betjener ca 2,3 millioner kunder i Norge, hvorav 2,1 millioner er personkunder. 95% av utlånene er sikret i DNB Boligkreditt som obligasjoner med fortrinnsrett og kundeinnskudd. Netto renteinntekter for året 2011 utgjorde 14,397 milliarder Netto utlån til kunder var 784 milliarder og netto innskudd 405 milliarder
Margin på utlån målt mot 3 måneders NIBOR var for året 2011 1,54% Netto rentemargin er ikke oppgitt direkte men når man låner ut 784 milliarder og tjener 14,4 milliarder, tilsier det svært god butikk, spesielt siden tapene på utlån var i promilleklassen.
Vektet rentemargin, definert som sum margininntekter fra utlån og innskudd i forhold til summen av utlån og innskudd, ble redusert fra 1,24 prosent i fjerde kvartal 2010 til 1,18 prosent i fjerde kvartal 2011. Altså ikke målt mot en dritt annet en forskjellen på hva de gir og hva de tar. Marginene på boliglån målt mot 3-måneders pengemarkedsrente var 0,84 prosent.
Så kan du argumentere med at DNB er i en særstilling siden de har høye kundeinnskudd. Helt korrekt, men selv helt uten kundeinnskudd er boliglån i Norge god butikk. Meget god butikk, faktisk. Når man trekker utgifter fra inntekter, endte DNB Retail opp med etnettoresultat før skatt på 7,214 milliarder for året 2011. Slett ikke verst fortjeneste. Med andre ord er norske personkunder en stor gullgruve for DNB.
Så kan du fortsatt argumentere at det ikke fremkommer nøyaktig fortjeneste på hva som er boliglån, båtlån, billån, forbrukslån osv, men trekker du fra innskudd og næringskunder, er fortsatt nesten halvparten av utlånene sikret i DNB Boligkreditt, dvs boliglån. I tillegg finnes det selvsagt boliglån som ikke kvalifiserer for DNB Boligkreditt fordi de er utenfor lånegrensene.
Da kan man regne mer. Marginene på boliglån er 0,84% opp mot Nibor. Marginene totalt er 1,54% mot Nibor. Det er fullt mulig å regne videre, men jeg gidder ikke. Jeg har dokumentert at DNB tjener svært bra på norske personkunder. Dette samtidig som vi vet de fleste personkunder i Norge har et boliglån. Rett og slett fordi svært mange i Norge eier sin egen bolig. En bolig som i snitt ar langt, langt fra gjeldfri.
Tenk på et tall.
Tenkte du på tallet 7214 millioner? Det gjorde jeg. Og det gjør sikkert også DNB siden det var netto rentefortjeneste i personmarkedet for 2011. ;)
Her var det mye rart. Du får leve videre i troen, jeg gidder ikke mer. Jeg foreslår at du ringer rundt til folk som følger bankmarkedet i Norge og ser hvor enige de er med deg.
Noen kommentarer på tampen: - retailbanking består også av andre typer utlån enn boliglån, som f.eks kredittkort, forbrukslån, billån og mye annet. Her er marginene betydelig større enn på boliglån - skulle også bare mangle siden de har dårligere eller ingen sikkerhet. Det er også lite tap på slike lån i Norge siden folk beholder jobbene sine og tjener temmelig bra. - DNB har ikke spesielt mye kundeinnskudd, innskudd utgjør noen og 50 prosent av utlån, det er svært mange banker i Norge som har høyere innskuddsdekning enn det. - Boliglån som går i boligkredittselskapet er i sin helhet finansierte med OMFer, boligkredittselskapet har ikke et øre i kundeinnskudd. - Du vet ingen ting om hvordan en bank internavregner finansieringen mellom de ulike enhetene.
Du får leve videre i trua. Denne diskusjonen er over for min del.
Hva betyr dette? Jo det betyr at båtlån, billån, forbrukslån, kredittkortlån, grønt lån, klimalån og alle andre lån til sammen bare blir småplukk sammenlignet med boliglån. Vel, det er ingen bombe. Gammelt nytt.
Så det meste av det vi husholdninger låner er lån med pant i bolig. Samtidig tjener banker og kredittinstitusjoner tydeligvis lite på slike lån, men likevel har de rekordoverskudd på utlånene sine.....
Så hvor er feilen? Kan feilen være at bankene og kredittinstitusjonene tvert om tjener veldig, veldig bra på sine boliglån? ;)
At bankene selv synes de burde tjene enda mer er en helt annen sak.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Da 5års omf ligger 0,5-1% høgare enn 3mnd nibor må nødvendigvis marginalrentemarginen være ein del lågare enn 0,84% på 75%-boliglån (som hovedsaklig er sikra i omf).
Selvsagt, dette er imidlertid umulig å skjønne for Tom. I denne tråden har det vært vist at 1) Nesten alt av boliglån går i boligkredittselskaper 2) Hva kredittpåslagene på innlån til boligkredittselskaper faktisk er i motsetning til hva Tom tror de er. 3) Hva kredittspreaden på boligutlån for en norsk bank, i dette tilfelle DNB er.
Men det bryr åpenbart ikke Tom seg om da han har bestemt seg på forhånd og helst ikke vil forvirres med elementære fakta. Hele utgangspunktet for hans resonnement (at banker kan låne inn rundt NIBOR) er borte, men konklusjonen hans har ikke endret seg av den grunn.
Tok en titt i presentasjonen DNB hadde ang årsregnskapet. Der fant jeg en kjekk sak der DNB som stor bank med god rating skrøt litt om hvor god tilgang de hadde til rimelig finansiering. Over halvparten av finansieringen var dekket med kundeinnskudd. Der var rentemarginen selvsagt kjempegod.
En annen kjekk ting som kom fram var fasiten for hvilket rentepåslag DNB faktisk betaler. Mesteparten av innlånene var unnagjort i første halvår av 2011 og til en lavere kostnad enn for 2. halvår 2011. For 2011 var påslaget i snitt 53 basispunkter over Euribor for obligasjoner med fortrinnsrett. Snittrenten for Euribor var for 2011 rett i underkant av 1,40%. Det gir rett under 2% fundingkost for de beste innlånene. Så tar man på seg en valutarisiko, men den har stort sett gått ca i null. For 2012 ser det ut til å bli en formidabel valutagevinst.
Så mye synsing om hva som betales... Her følger fasiten hentet fra presentasjonen av 4. kvartals kjempestore overskudd. Overskuddet som forbauset alle disse forståsegpåerne og fikk DNB's aksejekurs til å fyke i været. Hverken jeg eller Rolfy trenger å synse og tro noe som helst siden DNB har gitt oss fasiten.
Renta skal antagelig ytterligere ned. Så igjen: Nå blir boliglånsrenta di grisebillig - leeenge!
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Jeg spurte deg hvor mye banken tjente på boliglånene sine, som er hovedtema for denne tråden. Siden du er hellig overbevist om at det er en god del så regner jeg med du har et slags anslag på det.
For 4. kvartal var margin boliglån for DNB 0.84%. Det er ikke et anslag. Det er fasiten.
For øvrig opp 5 basispunkter fra 3. kvartal.
Det er margin i forhold til NIBOR, ikke fortjenesten. Du må trekke fra hva det koster å finansiere disse. Så jeg lurer fortsatt på hvor mye du mener dette genererer i fortjeneste.
DNB Retail Norge er en del av DNB-konsernet og betjener ca 2,3 millioner kunder i Norge, hvorav 2,1 millioner er personkunder.
95% av utlånene er sikret i DNB Boligkreditt som obligasjoner med fortrinnsrett og kundeinnskudd.
Netto renteinntekter for året 2011 utgjorde 14,397 milliarder
Netto utlån til kunder var 784 milliarder og netto innskudd 405 milliarder
Margin på utlån målt mot 3 måneders NIBOR var for året 2011 1,54%
Netto rentemargin er ikke oppgitt direkte men når man låner ut 784 milliarder og tjener 14,4 milliarder, tilsier det svært god butikk, spesielt siden tapene på utlån var i promilleklassen.
Vektet rentemargin, definert som sum margininntekter fra utlån og innskudd i forhold til summen av utlån og innskudd, ble redusert fra 1,24 prosent i fjerde kvartal 2010 til 1,18 prosent i fjerde kvartal 2011. Altså ikke målt mot en dritt annet en forskjellen på hva de gir og hva de tar. Marginene på boliglån målt mot 3-måneders pengemarkedsrente var 0,84 prosent.
Så kan du argumentere med at DNB er i en særstilling siden de har høye kundeinnskudd. Helt korrekt, men selv helt uten kundeinnskudd er boliglån i Norge god butikk. Meget god butikk, faktisk. Når man trekker utgifter fra inntekter, endte DNB Retail opp med etnettoresultat før skatt på 7,214 milliarder for året 2011. Slett ikke verst fortjeneste. Med andre ord er norske personkunder en stor gullgruve for DNB.
Så kan du fortsatt argumentere at det ikke fremkommer nøyaktig fortjeneste på hva som er boliglån, båtlån, billån, forbrukslån osv, men trekker du fra innskudd og næringskunder, er fortsatt nesten halvparten av utlånene sikret i DNB Boligkreditt, dvs boliglån. I tillegg finnes det selvsagt boliglån som ikke kvalifiserer for DNB Boligkreditt fordi de er utenfor lånegrensene.
Da kan man regne mer. Marginene på boliglån er 0,84% opp mot Nibor. Marginene totalt er 1,54% mot Nibor. Det er fullt mulig å regne videre, men jeg gidder ikke. Jeg har dokumentert at DNB tjener svært bra på norske personkunder. Dette samtidig som vi vet de fleste personkunder i Norge har et boliglån. Rett og slett fordi svært mange i Norge eier sin egen bolig. En bolig som i snitt ar langt, langt fra gjeldfri.
Tenk på et tall.
Tenkte du på tallet 7214 millioner? Det gjorde jeg. Og det gjør sikkert også DNB siden det var netto rentefortjeneste i personmarkedet for 2011. ;)
Eg tipper den ligger under 0,5%.
Å trekke inn retail sin fortjeneste er jo tull, det omhandler jo alt dei klarer å prakke på kundane av (u)fordelsprogram, salg av strukturerte lurepakker, fonds etc. etc.
Her skal me vel diskutere boligllån?
DNB Retail har sikret det meste av sine utlån i DNB Boligkreditt, altså boliglån.
Nå er det vel slik at 8 av 10 kroner Ola Nordmann låner er boliglånskroner og DNB Retail står alene for nærmere 30% av det totale boliglånsmarkedet i Norge.
I praksis er en meget stor andel av DNB Retail norske boliglån, mens DNB Storkunde, DNB Internasjonal og DNB Markets dekker inn de andre tingene banken tjener penger på. Totalt godt over 18 milliarder i netto fortjeneste i fjor.
Så ja, det er boliglån vi diskuterer og av tallene ser du at det er en kjempegod butikk. DNB Retail er boliglån.
De 14,397 milliardene inntektene jeg skriver om i DNB Retail er rene netto renteinntekter. I tillegg hadde DNB Retail faktisk 5,010 milliarder i inntekt definert som "Andre driftsinntekter" og "Inntekter Produktleverandører" Her inngår nok strukturerte spareprodukter, fordelsprogrammer, gebyrer, lurepakker, fondspakker og andre kjekke ting du kan tenke på.
Selvsagt, dette er imidlertid umulig å skjønne for Tom. I denne tråden har det vært vist at
1) Nesten alt av boliglån går i boligkredittselskaper
2) Hva kredittpåslagene på innlån til boligkredittselskaper faktisk er i motsetning til hva Tom tror de er.
3) Hva kredittspreaden på boligutlån for en norsk bank, i dette tilfelle DNB er.
Men det bryr åpenbart ikke Tom seg om da han har bestemt seg på forhånd og helst ikke vil forvirres med elementære fakta. Hele utgangspunktet for hans resonnement (at banker kan låne inn rundt NIBOR) er borte, men konklusjonen hans har ikke endret seg av den grunn.
At analytikere som følger banker i Norge sier at banker tjener lite på boliglån gjør tydligvis heller ikke inntrykk, Men hva vet vel de?
5 års OMFer i Norge nå ligger for øvrig på rundt 1% over NIBOR. Snittkostanden for et boligkredittselskap er selvsagt lavere enn det siden gamle og ikke forfalte OMFer har betydelig lavere spread.
Her var det mye rart. Du får leve videre i troen, jeg gidder ikke mer. Jeg foreslår at du ringer rundt til folk som følger bankmarkedet i Norge og ser hvor enige de er med deg.
Noen kommentarer på tampen:
- retailbanking består også av andre typer utlån enn boliglån, som f.eks kredittkort, forbrukslån, billån og mye annet. Her er marginene betydelig større enn på boliglån - skulle også bare mangle siden de har dårligere eller ingen sikkerhet. Det er også lite tap på slike lån i Norge siden folk beholder jobbene sine og tjener temmelig bra.
- DNB har ikke spesielt mye kundeinnskudd, innskudd utgjør noen og 50 prosent av utlån, det er svært mange banker i Norge som har høyere innskuddsdekning enn det.
- Boliglån som går i boligkredittselskapet er i sin helhet finansierte med OMFer, boligkredittselskapet har ikke et øre i kundeinnskudd.
- Du vet ingen ting om hvordan en bank internavregner finansieringen mellom de ulike enhetene.
Du får leve videre i trua. Denne diskusjonen er over for min del.
La meg påpeke en liten ting:
Norske husholdninger har nå en lånegjeld på nesten 2000 milliarder. Av disse utlånene er 85,7 prosent lån med pant i bolig.
Ref: http://www.ssb.no/vis/emner/10/13/10/orbofbm/arkiv/art-2011-10-07-01.html
Hva betyr dette? Jo det betyr at båtlån, billån, forbrukslån, kredittkortlån, grønt lån, klimalån og alle andre lån til sammen bare blir småplukk sammenlignet med boliglån. Vel, det er ingen bombe. Gammelt nytt.
Så det meste av det vi husholdninger låner er lån med pant i bolig.
Samtidig tjener banker og kredittinstitusjoner tydeligvis lite på slike lån, men likevel har de rekordoverskudd på utlånene sine.....
Så hvor er feilen? Kan feilen være at bankene og kredittinstitusjonene tvert om tjener veldig, veldig bra på sine boliglån? ;)
At bankene selv synes de burde tjene enda mer er en helt annen sak.
Tok en titt i presentasjonen DNB hadde ang årsregnskapet.
Der fant jeg en kjekk sak der DNB som stor bank med god rating skrøt litt om hvor god tilgang de hadde til rimelig finansiering.
Over halvparten av finansieringen var dekket med kundeinnskudd. Der var rentemarginen selvsagt kjempegod.
En annen kjekk ting som kom fram var fasiten for hvilket rentepåslag DNB faktisk betaler. Mesteparten av innlånene var unnagjort i første halvår av 2011 og til en lavere kostnad enn for 2. halvår 2011. For 2011 var påslaget i snitt 53 basispunkter over Euribor for obligasjoner med fortrinnsrett. Snittrenten for Euribor var for 2011 rett i underkant av 1,40%. Det gir rett under 2% fundingkost for de beste innlånene. Så tar man på seg en valutarisiko, men den har stort sett gått ca i null. For 2012 ser det ut til å bli en formidabel valutagevinst.
Så mye synsing om hva som betales... Her følger fasiten hentet fra presentasjonen av 4. kvartals kjempestore overskudd. Overskuddet som forbauset alle disse forståsegpåerne og fikk DNB's aksejekurs til å fyke i været. Hverken jeg eller Rolfy trenger å synse og tro noe som helst siden DNB har gitt oss fasiten.
Renta skal antagelig ytterligere ned. Så igjen: Nå blir boliglånsrenta di grisebillig - leeenge!