De betaler i dag nesten 17.000,- i mnd i rekkehuset der de bor inkl alt av bo-utgifter. Der har de større plass, 3 fulle etasjer, men dette er jo nå altfor mye når det kun er de to og det er derfor de ser etter noe mindre og har spurt oss flere ganger om vi ikke skal bygge så de kan bo der, fordi de vet at jeg har lyst til å bygge.
Dette her kan nok kalles et høyrisiko-prosjekt av dimensjoner. Og da tenker jeg ikke kun på det finansielle.
Svigers ønsker å bo billigere for å kanskje frigjøre penger som de kan leve litt bedre for. -Kanskje reise jorda rundt, kose seg. Ikke unaturlig eller unormalt det. Dem ønsker å flytte inn et sted det er splitter nytt, sikkert og god standard iht siste byggekrav. Dem ønsker å kunne være med å bestemme utforming av stedet de skal bo. Dem ønsker å bo billig. -Ikke akkurat enkle krav ute i leiemarkedet dette kan man si, men hva om dem får svigersønn til å bygge??
Man bør også tenke på hvor nært man tåler å ha svigers innpå over tid. Alt kan være fryd og gammen i starten, men ting kan endres. Hva om svigers klage på støy og aktivitet i det uendelige? Hva om svigers er på kaffe/middagsbesøk hver eneste dag? Hva om sviger klage på plenklipp/bilvask/sykkelparkering/husmaling/barnas leker, etc hver eneste dag/uke? Hva om svigers betaler leie for sent? Hva om svigers slutter å betale leie (sykdom, ryker uklar, etc)? Hva om forholdet til svigers surner?
Tåler forholdet mellom trådstarter og damen i huset dette tro?
Min mor sa alltid i gamle dager at barna gjerne kunne bo i samme by/sted, men det måtte likevel være så langt unna at man må ta på ytterklær og sko om man skal gå på besøk. Tror det er mye sannhet i den.
Her var det mange gode punkter, takk for veldig bra innspill! Dette er også ting vi har tenkt på.
Dette "prosjektet" har ikke noe med svigers økonomi å gjøre. Det er ikke sånn at det er de som presser på, men de vet at jeg lenge har hatt lyst til å bygge bolig også har de nevnt at hvis vi vil, så kan de godt dele bolig med oss. De har hele tiden tenkt å kjøpe en mindre leilighet og har vært på et par visninger, men ikke funnet en bolig som har vært helt slik de ønsker. Å leie har egentlig aldri vært et alternativ. De har sin campingvogn og har ikke vært lengre enn Danmark på de årene jeg har kjent de, så livsstilen blir nok like nøktern som nå. Ikke er de folkene som går ut på byen og spiser eller koser seg heller, de gjør generelt sett veldig lite.
Men de ser nok fordeler med å bo med oss. For deres del så handler det jo om at de da bor nær familie, de har oss i huset som en trygghet etterhvert som de blir eldre (er nå 61 år) også kan de jo f.eks betale ned noe billån for penger som er til overs når de selger nåværende bolig istedet for å legge dette i ny leilighet. For vår del så er det lettere å hjelpe de senere i livet når de trenger det, vi kan oftere/lettere f.eks dra alene på hytta i helgene (ungene på 13 og 16år er jo ikke superinteressert i å være med) og vi har også noen som stort sett alltid er i huset. Akkurat de tingene er jo vinn/vinn.
Men, jeg merker at jeg er litt skeptisk til nærheten, fordi svigerfar er trygdet og i perioder veldig sosial. Samtidig så er kona veldig direkte og hun ville ikke hatt noe problem med å si ifra, noe hun også kan gjøre nå også dersom han f.eks ringer daglig uten at det er noe viktigere enn at han vil skravle. Det tåler han og det er han vant til, dersom han blir for ivrig. Vi har også gjort det veldig klart at vi ønsker at de f.eks har uteplass enten på annen etasje eller motsatt side av huset for oss, slik at vi kan leve hver våre liv. Og at vi generelt sett ønsker en løsning hvor vi bor "hver for oss" selv om vi er i samme hus.
Når svigermor går av med pensjon om et par år, så vet jeg at hun kommer til å sette på bremsen om han blir for sosial, for hun er ikke samme typen og skjønner at det kan bli mye. Det vil uansett alltid være mye som kan gå galt, og vi prøver å tenke på det meste, men jeg føler det blir feil å fokusere på alt som kan skje negaitvt også.
Jeg mener, hva hvis jeg blir skilt fra kona i dag? Hvem skal ha huset da? Må vi selge hytta? Tenk om hun finner en annen på den festen til helga? De tankene kan man jo ikke gå rundt å tenke på, akkurat som at man ikke kan tenke på alt som kan gå galt her, men jeg er helt enig at det må med i en vurdering.
Kona har et veldig godt forhold til begge foreldrene sine og vi har vært sammen i 20 år nå, så jeg kjenner de jo godt jeg også. De vet hvor de har oss og motsatt.
Poenget mitt var at man må tenke litt på hva man bygger seg inn i.
Klart trivelig med familie og svigers, men ofte så vet man ikke selv hvor store doser man tåler når man plutselig en dag ikke bare er på besøk. Dette går alle veier.
(Disse som planlegger å sende folk til planeten Mars er bekymret for akkurat dette, og de neste 10 årene går ut på å finne folk som ikke åpner luftslusa når de er lei de sure sokkene som lagkameraten har slengt på gulvet for 780 gangen og de vet at dette skal de hanskes med hver dag til de dør.)
Ved en konflikt mellom trådstarter og damen i huset, hvem lurer på hvem svigers står bak i tykt og tynt.
Jeg har vokst opp med besteforeldre i sokkeletasjen med felles inngang, men trappen opp til familien i 2.
Med litt kjøreregler så har vi kun hatt positive erfaringer. De hang en bjelle i gangen nede som ble brukt som signal at de kom en tur opp hvis det var noe de ville. Nå var vi mindre enn barn til TS så vi hadde alltid barne-TV nede så vi barna hadde det bra slik.
Så hadde vi alltid fredagskaffen nede hvis vi ikke var bortreist.
Bare for å gjøre det 100% tydelig. Å betale ned et billån med penger fra husstøv er ikke akkurat god økonomi, ikke det at bil noen gang er det.
Være 70 år og uten egen bolig kan være ganske kjipt. Stiller ikke først i køen på leiemarkedet.
Hvis man selger leiligheten sin, aldri skal kjøpe bolig igjen og har nok penger etter salget til å betale ned hele billånet så må det vel være bedre å gjøre det enn å la pengene stå også fortsette å betale på bilen?
Dersom de skal leie hos oss så er jo planen at det er deres siste bosted.
Enig i at en skal tenke gjennom momenter som nevnt lenger opp. Imidlertid, å bo hos svigers har vært vanlig på gårdsbruk i hundrevis av år. Når bonden blir gammel overtar ungfolket og bonden sjøl flytter ut i kårboligen. Osv.
Sikkert ikke alltid så enkelt, mye avhengig av de aktuelle personer.
Har levd med en variant av dette mesteparten av livet, er noe man bør tenke nøye igjennom Vokste opp med besteforeldre i kjelleren, fantastisk med å lære alt mulig av bestefar under oppveksten. Men husker også krangel pga av at foreldrene mine mente at det ble for tett sosialt
I voksen alder så flyttet jeg og kona hjem for å lette alderdommen til min mor som da var blitt enke, hun flyttet ned i sokkel, men eide fortsatt huset. Gikk veldig bra mens hun var relativt sprek, men ble en enorm slitsje siste 2-3 år når alderdommen og helsa ble dårlig, ble vanskelig å reise bort fordi hun ikke likte å være alene om natten osv. Selv med en enorm tålmodig Thailandsk kone som er vant til fra egen kultur å ta vare på de eldre så gikk det en kule varmt.
Du er jo selv inne på hva som kan skje med ett samlivsbrudd, hvis du vil ut av ekteskapet kan kona da beholde huset? Hva hvis en av dere blir syk og huset må selges? Eller dere ønsker å gjøre det samme som svigers, skalere ned etterhvert? Hvis dere er heldig/uheldig så lever svigers til de er 90 år? Når det er sagt så angrer jeg ikke på valget jeg selv gjorde
Hvis man selger leiligheten sin, aldri skal kjøpe bolig igjen og har nok penger etter salget til å betale ned hele billånet så må det vel være bedre å gjøre det enn å la pengene stå også fortsette å betale på.
Låne penger er for tiden bortimot gratis. Har man tilgang på kapital vil tilnærmet et hvert fond eller index fond gi betydelig bedre avkastning enn noe annen løsning. Så hadde jeg idag fått en mil eller to hadde den gått rett i fond/index fond med god spredning.
Lurt å lage kjøreregler om at trafikk begge veier ikke skal være "alltid" på besøk og heller ikke at besteforeldre alltid skal være barnevakter. Det er nok noen dette ikke passer for men de tror jeg allerede vet dette etter erfaring en har fått hittil. Er det slik tror jeg ikke det blir noe vellykket prosjekt.
Her var det mange gode punkter, takk for veldig bra innspill! Dette er også ting vi har tenkt på.
Dette "prosjektet" har ikke noe med svigers økonomi å gjøre. Det er ikke sånn at det er de som presser på, men de vet at jeg lenge har hatt lyst til å bygge bolig også har de nevnt at hvis vi vil, så kan de godt dele bolig med oss. De har hele tiden tenkt å kjøpe en mindre leilighet og har vært på et par visninger, men ikke funnet en bolig som har vært helt slik de ønsker. Å leie har egentlig aldri vært et alternativ. De har sin campingvogn og har ikke vært lengre enn Danmark på de årene jeg har kjent de, så livsstilen blir nok like nøktern som nå. Ikke er de folkene som går ut på byen og spiser eller koser seg heller, de gjør generelt sett veldig lite.
Men de ser nok fordeler med å bo med oss. For deres del så handler det jo om at de da bor nær familie, de har oss i huset som en trygghet etterhvert som de blir eldre (er nå 61 år) også kan de jo f.eks betale ned noe billån for penger som er til overs når de selger nåværende bolig istedet for å legge dette i ny leilighet. For vår del så er det lettere å hjelpe de senere i livet når de trenger det, vi kan oftere/lettere f.eks dra alene på hytta i helgene (ungene på 13 og 16år er jo ikke superinteressert i å være med) og vi har også noen som stort sett alltid er i huset. Akkurat de tingene er jo vinn/vinn.
Men, jeg merker at jeg er litt skeptisk til nærheten, fordi svigerfar er trygdet og i perioder veldig sosial. Samtidig så er kona veldig direkte og hun ville ikke hatt noe problem med å si ifra, noe hun også kan gjøre nå også dersom han f.eks ringer daglig uten at det er noe viktigere enn at han vil skravle. Det tåler han og det er han vant til, dersom han blir for ivrig. Vi har også gjort det veldig klart at vi ønsker at de f.eks har uteplass enten på annen etasje eller motsatt side av huset for oss, slik at vi kan leve hver våre liv. Og at vi generelt sett ønsker en løsning hvor vi bor "hver for oss" selv om vi er i samme hus.
Når svigermor går av med pensjon om et par år, så vet jeg at hun kommer til å sette på bremsen om han blir for sosial, for hun er ikke samme typen og skjønner at det kan bli mye. Det vil uansett alltid være mye som kan gå galt, og vi prøver å tenke på det meste, men jeg føler det blir feil å fokusere på alt som kan skje negaitvt også.
Jeg mener, hva hvis jeg blir skilt fra kona i dag? Hvem skal ha huset da? Må vi selge hytta? Tenk om hun finner en annen på den festen til helga? De tankene kan man jo ikke gå rundt å tenke på, akkurat som at man ikke kan tenke på alt som kan gå galt her, men jeg er helt enig at det må med i en vurdering.
Kona har et veldig godt forhold til begge foreldrene sine og vi har vært sammen i 20 år nå, så jeg kjenner de jo godt jeg også. De vet hvor de har oss og motsatt.
Klart trivelig med familie og svigers, men ofte så vet man ikke selv hvor store doser man tåler når man plutselig en dag ikke bare er på besøk. Dette går alle veier.
(Disse som planlegger å sende folk til planeten Mars er bekymret for akkurat dette, og de neste 10 årene går ut på å finne folk som ikke åpner luftslusa når de er lei de sure sokkene som lagkameraten har slengt på gulvet for 780 gangen og de vet at dette skal de hanskes med hver dag til de dør.)
Ved en konflikt mellom trådstarter og damen i huset, hvem lurer på hvem svigers står bak i tykt og tynt.
Anyways, lykke til med det sosiale eksperimentet.
Med litt kjøreregler så har vi kun hatt positive erfaringer. De hang en bjelle i gangen nede som ble brukt som signal at de kom en tur opp hvis det var noe de ville. Nå var vi mindre enn barn til TS så vi hadde alltid barne-TV nede så vi barna hadde det bra slik.
Så hadde vi alltid fredagskaffen nede hvis vi ikke var bortreist.
Være 70 år og uten egen bolig kan være ganske kjipt. Stiller ikke først i køen på leiemarkedet.
Om du øker avdrag tilsvarende et selvstendig billån så et det da ikke så bortkasta, men det er vel ingen som gjør det
Hvis man selger leiligheten sin, aldri skal kjøpe bolig igjen og har nok penger etter salget til å betale ned hele billånet så må det vel være bedre å gjøre det enn å la pengene stå også fortsette å betale på bilen?
Dersom de skal leie hos oss så er jo planen at det er deres siste bosted.
Imidlertid, å bo hos svigers har vært vanlig på gårdsbruk i hundrevis av år. Når bonden blir gammel overtar ungfolket og bonden sjøl flytter ut i kårboligen. Osv.
Sikkert ikke alltid så enkelt, mye avhengig av de aktuelle personer.
Vokste opp med besteforeldre i kjelleren, fantastisk med å lære alt mulig av bestefar under oppveksten.
Men husker også krangel pga av at foreldrene mine mente at det ble for tett sosialt
I voksen alder så flyttet jeg og kona hjem for å lette alderdommen til min mor som da var blitt enke, hun flyttet ned i sokkel, men eide fortsatt huset. Gikk veldig bra mens hun var relativt sprek, men ble en enorm slitsje siste 2-3 år når alderdommen og helsa ble dårlig, ble vanskelig å reise bort fordi hun ikke likte å være alene om natten osv.
Selv med en enorm tålmodig Thailandsk kone som er vant til fra egen kultur å ta vare på de eldre så gikk det en kule varmt.
Du er jo selv inne på hva som kan skje med ett samlivsbrudd, hvis du vil ut av ekteskapet kan kona da beholde huset?
Hva hvis en av dere blir syk og huset må selges?
Eller dere ønsker å gjøre det samme som svigers, skalere ned etterhvert?
Hvis dere er heldig/uheldig så lever svigers til de er 90 år?
Når det er sagt så angrer jeg ikke på valget jeg selv gjorde
Låne penger er for tiden bortimot gratis. Har man tilgang på kapital vil tilnærmet et hvert fond eller index fond gi betydelig bedre avkastning enn noe annen løsning. Så hadde jeg idag fått en mil eller to hadde den gått rett i fond/index fond med god spredning.