Låne penger er for tiden bortimot gratis. Har man tilgang på kapital vil tilnærmet et hvert fond eller index fond gi betydelig bedre avkastning enn noe annen løsning. Så hadde jeg idag fått en mil eller to hadde den gått rett i fond/index fond med god spredning.
Nå er vi off-topic så det holder, men slik jeg tolker deg nå anbefaler du altså at det er mer "god økonomi" å beholde både billån og "husstøv"(?) for å pøse alle de lånte pengene inn i "et hvilket som helst fond", enn det du mener er IKKE god økonomi, å betale ned billånet med "husstøvet"? Det kan i alle fall ikke sies å være god økonomi. Joda, akkurat nå får du nok bedre avkastning på fondene enn på husstøvet, men om du klarer å "slå" den mye høyere renta på billånet er et annet spørsmål. Det som er dårlig økonomi er å ta opp billånet til å begynne med, ikke å "refinansiere" (innfri) det med boliglån (som man da bør betale ned tilsvarende del av raskere) eller frie midler fra boligsalg så snart man har anledning til det.
Når det gjelder det med å bo "vegg i vegg" med foreldre/svigerforeldre, så har jeg (alt for) lang og ikke spesielt god erfaring med det. Ikke like ille som denne 50-åringen som selger gården komplett med en kranglete far som (generelt sitat fra lenger ned i saken; om det gjelder den konkrete 79-åringen vet de vel best selv...) "sliter med å gi slipp og gir den yngre generasjonen råd de ikke ønsker" og samtidig har livsvarig borett, men jeg kjenner meg alt for godt igjen i akkurat det jeg valgte å sitere.
Du er jo selv inne på hva som kan skje med ett samlivsbrudd, hvis du vil ut av ekteskapet kan kona da beholde huset? Hva hvis en av dere blir syk og huset må selges? Eller dere ønsker å gjøre det samme som svigers, skalere ned etterhvert? Hvis dere er heldig/uheldig så lever svigers til de er 90 år? Når det er sagt så angrer jeg ikke på valget jeg selv gjorde
Jeg har ikke fasit på disse spørsmålene og som jeg nevnte tidligere så er det umulig å ta høyde for alt. Det er 1000 ting som kan skje også her vi bor i dag, og skal man krisemaksimere alt så vil man aldri få gjort noe som helst her i livet.
Jeg føler meg trygg (nok) på at svigers ikke kommer til å bo oppå oss, og det er vel viktigste når alt kommer til alt mtp det praktiske.
Vi deler tomannsbolig med svigers, og synes det er helt uproblematisk. De er som enhver annen nabo, som ringer før besøk og lar oss ha litt privatliv selv om vi bor tett på med barnebarna deres. Nå som vi skal bygge, velger vi å bygge på nabotomta, for ser faktisk bare fordeler med å bo tett på familie.
Man kan ikke sikre seg mot absolutt alt. Her leier ikke svigers av oss, men om de skulle leiet, hadde jeg nok gitt en snill familiepris og ikke gjengs leie.
Nå er vi off-topic så det holder, men slik jeg tolker deg nå anbefaler du altså at det er mer "god økonomi" å beholde både billån og "husstøv"(?) for å pøse alle de lånte pengene inn i "et hvilket som helst fond", enn det du mener er IKKE god økonomi, å betale ned billånet med "husstøvet"? Det kan i alle fall ikke sies å være god økonomi. Joda, akkurat nå får du nok bedre avkastning på fondene enn på husstøvet, men om du klarer å "slå" den mye høyere renta på billånet er et annet spørsmål. Det som er dårlig økonomi er å ta opp billånet til å begynne med, ikke å "refinansiere" (innfri) det med boliglån (som man da bør betale ned tilsvarende del av raskere) eller frie midler fra boligsalg så snart man har anledning til det.
Når det gjelder det med å bo "vegg i vegg" med foreldre/svigerforeldre, så har jeg (alt for) lang og ikke spesielt god erfaring med det. Ikke like ille som denne 50-åringen som selger gården komplett med en kranglete far som (generelt sitat fra lenger ned i saken; om det gjelder den konkrete 79-åringen vet de vel best selv...) "sliter med å gi slipp og gir den yngre generasjonen råd de ikke ønsker" og samtidig har livsvarig borett, men jeg kjenner meg alt for godt igjen i akkurat det jeg valgte å sitere.
https://www.nationen.no/landbruk/her-er-ekspertenes-tips-til-a-unnga-konflikt-ved-generasjonsskifte/
Jeg har ikke fasit på disse spørsmålene og som jeg nevnte tidligere så er det umulig å ta høyde for alt. Det er 1000 ting som kan skje også her vi bor i dag, og skal man krisemaksimere alt så vil man aldri få gjort noe som helst her i livet.
Jeg føler meg trygg (nok) på at svigers ikke kommer til å bo oppå oss, og det er vel viktigste når alt kommer til alt mtp det praktiske.
Man kan ikke sikre seg mot absolutt alt. Her leier ikke svigers av oss, men om de skulle leiet, hadde jeg nok gitt en snill familiepris og ikke gjengs leie.
Idag er det mine foreldre som "passer på" min morfar. Kunne ikke bo hjemme hadde det ikke vært noen i nærheten.