Det ligger i godkjenningen av produktene. En sikring er ok til å koble fra en og annen gang men ikke daglig. En lastbryter er bygget som en bryter og kan derfor brukes som betjeningsbryter.
Hvis du lurer på definisjoner og presiseringer så har NK64 en nettside med et eget avsnitt FAQ. Der har mange elektrikere spurt om slike og lignende ting og fått svar fra Normforfatterene.
Her kan du se hva de skriver om sikring kontra betjeningsbryter, steamdusj, boblebad... Ta deg en stund med denne nettsiden og en stund med Montørhåndboka så vil du kunne få korrekte svar på mye som gjelder normen.
Ellers så bruker jeg "servicesikringen" til badet ca 0,5 ganger/år når jeg skifte lysstoffrør. Med den lasten som er på badet burde det ligge godt innenfor den Ics som de fleste vern burde greie spør du meg.
Montørhåndboka er på plass, men bør nok oppgradere utgave jfr NEK2010.
Det ligger i godkjenningen av produktene. En sikring er ok til å koble fra en og annen gang men ikke daglig. En lastbryter er bygget som en bryter og kan derfor brukes som betjeningsbryter.
Hvis du lurer på definisjoner og presiseringer så har NK64 en nettside med et eget avsnitt FAQ. Der har mange elektrikere spurt om slike og lignende ting og fått svar fra Normforfatterene.
Her kan du se hva de skriver om sikring kontra betjeningsbryter, steamdusj, boblebad... Ta deg en stund med denne nettsiden og en stund med Montørhåndboka så vil du kunne få korrekte svar på mye som gjelder normen.
Det er jo ikke snakk om daglig bruk. Dette er brytere som brukes i forbindelse med service på utstyret. Det betyr vel at de brukes i snitt en gang hvert 5te år (hvor ofte har du service på boblebad og steamdusj?).Kan ikke se at FAQen gir noe utdypende svar. Den sier vel bare at "sånn er det".
Vi må nok bare følge kravene som settes, ikke alle er tuftet på fornuft men det blir feil hvis vi ikke følger normen. Gjør jeg som det står i boka så får jeg ikke problemer etterpå.
Det ligger i godkjenningen av produktene. En sikring er ok til å koble fra en og annen gang men ikke daglig. En lastbryter er bygget som en bryter og kan derfor brukes som betjeningsbryter.
Hvis du lurer på definisjoner og presiseringer så har NK64 en nettside med et eget avsnitt FAQ. Der har mange elektrikere spurt om slike og lignende ting og fått svar fra Normforfatterene.
Her kan du se hva de skriver om sikring kontra betjeningsbryter, steamdusj, boblebad... Ta deg en stund med denne nettsiden og en stund med Montørhåndboka så vil du kunne få korrekte svar på mye som gjelder normen.
Skal dette forstås slik at en etter en jordfeilautomat MÅ ha en servicebryter? Gjerne i skapet?
Logikken er som følger: En sikring er ikke godkjent som daglig lastskillebyter. Derfor kan den ikke brukes f.eks. som servicebryter ved lampeskifte på bad (ca 1 gang/år) og en MÅ ha en egen lastskillebryter i skapet ved siden av sikringen eller ved badedøra. OK. På min nyinnkjøpte jordfeilautomat står det: "Jordfeilfunksjonen skal testes jevnlig" La oss si en gang/mnd? Det er 12 ganger oftere enn nevne lampeskifte.
Konklusjonen må bli:
a) krav til servicebryter (for sjelden service jfr lampeskift) er tøys - en kan bruke jordfeilautomaten, eller b) en må ha en servicebryter før eller etter jordfeilautomaten siden denne ikke er bygget som en lastskillebryter. (Er det dokumenert hvor mange ganger den skal fungere før den er utslitt?)
Normer og regler er greit, men da må jeg ha en snev av forståelse for hvorfor og her ser jeg ikke logikken. Noen som kan kaste lys over dette?
PS Jeg snakker her ikke om at det kan være praktisk med en bryter der det er ofte service på et utstyr.
Det er langtifra alt man skal forstå. Fornuft vinner sjelden.
På våtrom er det noe mer forståelig at bryteren er topolt (IT\TT nett) siden Ola slår av bryteren, ikke sikringen. Men det igjen fører til at han tror at en enpolt bryter gjør samme nytten.
I visse tilfeller kan en topolt bryter i en tavle være med på å bygge opp barrierer. Kontordama slår gjerne opp en sikring med fjorten teipbiter over, men lastbryteren nede i hjørnet ser hun sjelden.
Det er slik NEK tenker. Men noen ganger forstår vi ikke helt hvorfor. Feks synes jeg det burde vært krav til topolt bryter i alle rom. På nye anlegg spiller dette ingen rolle ettersom tilførselen uansett ligger i veggboksene. Riktignok kun behov for det i IT og TT nett, men ikke gjør ting vanskelig, ta med TN også.
Grunnen til at jeg mener dette er Ola Nordmanns behov for å bytte lamper selv. Bryter av = ingen spenning tror han. NEK har ordnet dette til DCL plugg i taket eller fast montering kun lovlig utført av registrert firma. Gjett hva som funker best?
Når man slår av bryteren som man fysisk ser at steamdusjen er koblet til, så er man så sikker som man kan bli på at den faktisk blir frakoblet. Tar man sikringen merket "steamdusj" er det en fare for å ta feil sikring, f.eks. fordi kursfortegnelsen er feil.
Ang. utelys så er det kanskje litt spesielt å ha egen kurs bare til dette. Hvis Ola Dunk tar sikringen, og mister alt omkringliggende lys også, så skifter han heller lyspære med strømmen på. Derfor må det være bryter. Dessuten er det samme problemstilling som over - du har mange sikringer, men bare få brytere i sikringsskapet. Utelysbryteren vi har er en modulbryter i skapet, men den ser ikke ut som en sikring.
Det er jo fint dere prøver å finne rasjonale bak dette pålegget, men jeg synes ikke argumentene holder mål, hverken kontordamen eller feilmerket sikring. Er dette forankret i internasjonale normer, eller der det en særnorsk lov?
Jeg prøver ikke å argumentere for at norm og foreskrift krever diverse. Jeg er direkte uenig med NEK på enkelte punkt. Men jeg bryr meg også lite om hva du mener om at eksemplene ikke holder mål, rett og slett fordi det er blant annet jeg som jobber med dette og dermed vet hva slags situasjoner som kan oppstå i mitt yrke.
Allpolig brudd kan kalles særnorskt fordi "resten av verden" har TN nett. De bruker ikke vern i N leder heller, hvertfall ikke de stedene jeg har vært. Om de bryter N lederen i en låsbar servicebryter tør jeg ikke si sikkert, men jeg tviler.
Hvis du lurer på definisjoner og presiseringer så har NK64 en nettside med et eget avsnitt FAQ.
Der har mange elektrikere spurt om slike og lignende ting og fått svar fra Normforfatterene.
http://nk64.no/NK64_NEK400_FAQ_list.aspx
Her kan du se hva de skriver om sikring kontra betjeningsbryter, steamdusj, boblebad...
Ta deg en stund med denne nettsiden og en stund med Montørhåndboka så vil du kunne få korrekte svar på mye som gjelder normen.
Ellers så bruker jeg "servicesikringen" til badet ca 0,5 ganger/år når jeg skifte lysstoffrør. Med den lasten som er på badet burde det ligge godt innenfor den Ics som de fleste vern burde greie spør du meg.
Montørhåndboka er på plass, men bør nok oppgradere utgave jfr NEK2010.
Gjør jeg som det står i boka så får jeg ikke problemer etterpå.
Skal dette forstås slik at en etter en jordfeilautomat MÅ ha en servicebryter? Gjerne i skapet?
Logikken er som følger: En sikring er ikke godkjent som daglig lastskillebyter. Derfor kan den ikke brukes f.eks. som servicebryter ved lampeskifte på bad (ca 1 gang/år) og en MÅ ha en egen lastskillebryter i skapet ved siden av sikringen eller ved badedøra. OK. På min nyinnkjøpte jordfeilautomat står det: "Jordfeilfunksjonen skal testes jevnlig" La oss si en gang/mnd? Det er 12 ganger oftere enn nevne lampeskifte.
Konklusjonen må bli:
a) krav til servicebryter (for sjelden service jfr lampeskift) er tøys - en kan bruke jordfeilautomaten, eller
b) en må ha en servicebryter før eller etter jordfeilautomaten siden denne ikke er bygget som en lastskillebryter. (Er det dokumenert hvor mange ganger den skal fungere før den er utslitt?)
Normer og regler er greit, men da må jeg ha en snev av forståelse for hvorfor og her ser jeg ikke logikken. Noen som kan kaste lys over dette?
PS Jeg snakker her ikke om at det kan være praktisk med en bryter der det er ofte service på et utstyr.
På våtrom er det noe mer forståelig at bryteren er topolt (IT\TT nett) siden Ola slår av bryteren, ikke sikringen. Men det igjen fører til at han tror at en enpolt bryter gjør samme nytten.
I visse tilfeller kan en topolt bryter i en tavle være med på å bygge opp barrierer. Kontordama slår gjerne opp en sikring med fjorten teipbiter over, men lastbryteren nede i hjørnet ser hun sjelden.
Det er slik NEK tenker. Men noen ganger forstår vi ikke helt hvorfor. Feks synes jeg det burde vært krav til topolt bryter i alle rom. På nye anlegg spiller dette ingen rolle ettersom tilførselen uansett ligger i veggboksene. Riktignok kun behov for det i IT og TT nett, men ikke gjør ting vanskelig, ta med TN også.
Grunnen til at jeg mener dette er Ola Nordmanns behov for å bytte lamper selv. Bryter av = ingen spenning tror han. NEK har ordnet dette til DCL plugg i taket eller fast montering kun lovlig utført av registrert firma. Gjett hva som funker best?
Ang. utelys så er det kanskje litt spesielt å ha egen kurs bare til dette. Hvis Ola Dunk tar sikringen, og mister alt omkringliggende lys også, så skifter han heller lyspære med strømmen på. Derfor må det være bryter. Dessuten er det samme problemstilling som over - du har mange sikringer, men bare få brytere i sikringsskapet. Utelysbryteren vi har er en modulbryter i skapet, men den ser ikke ut som en sikring.
Allpolig brudd kan kalles særnorskt fordi "resten av verden" har TN nett. De bruker ikke vern i N leder heller, hvertfall ikke de stedene jeg har vært. Om de bryter N lederen i en låsbar servicebryter tør jeg ikke si sikkert, men jeg tviler.