At turtemperaturen stiger ved synkende utetemperatur og at en kan justere kurven er greit. Det jeg er usikker på er nøyaktig hva som regulerer hva. Det er ingen mekanisk «vektarm mellom ute og inne. Så langt jeg kan se er det en føler ute som styrer setpunktet på en termostat på turvannet inne etter valgt temperaturkurve. Med termostatstyrte sløyfer/radiatorer har den opprinnelige funksjonen bortfalt. Tilbake står forskjell i COP ved produksjon av si 32° mot 23°.
Min følger i hvertfall en lineær kurve og man kan velge hvilken utetemperatur den skal begynne å øke og hvor den skal slutte, samt velge turtemperatur på begynnelsen og slutten av kurven. Man kan altså flytte kurven mot venstre eller høyre samt opp og ned, og velge hvor bratt den er.
Poenget med dette er ikke å regulere innetemperatur direkte, men å gi nok varme med høyest mulig COP. Altså i mitt hus vet jeg at ved -15 ute må jeg ha 42 grader i vannet for at vbv skal klare å holde stua varm. Ved høyere temperatur ute trenger jeg ikke å sløse energi på å holde 42 grader i turvannet.
Problemet med utekompensering er at varmepumpen ikke vet hva som er behovet til huset. Tenk deg at du er på påskefjellet en uke, man har senket romtemperaturen i hele huset mens varmepumpen fortsatt produserer høy turtemp på grunn av at det er kaldt ute. Det finnes selvsagt muligheter for den avanserte, man kan erstatte utekompensering med flat kurve som forskyves alt etter ventilenes posisjon, først da vil man få turtemperatur etter boligens behov.
Dette er født for lenge siden for å styre en oljefyr i et hus uten noen innetermostat og med radiatorer. Hensikten er å justere kjeletemperaturen opp og ned for å møte varierende varmetap ved varierende utetemperatur. Gitt en stabil tilstand, da balanseres anlegget ved å strupe returventilene på hver radiator slik at alle rom får sin andel av tilgjengelig varme. Radiatorventilene står da åpne. I drift uten utekompensering styres kjeletemperaturen av kjeletermostaten og pendler mellom si 75 og 80 grader. En struper ned etter ønske på manuell ventil på hver radiator. Uten utekomensering vil en manuelt måtte justere romtemperaturen opp og ned etter utetemperaturen/varmetapet.
Med utekompensering er det fortsatt en «termostat på kjelen. Kjelepemperaturen styres opp og ned etter utetemperatur og en kurve. En kan tenke seg kurven som en tabell. Innslaget i tabellen er utetemperaturen. Utgangen av tabellen angir dynamisk setpunkt for kjeletermostaten og dermed inn/utkobling av fyren. Nå vil turtemperaturen øke ved fallende utetemperatur. I tillegg vil turtemperturen øke straks utetemperaturen faller. En har en proaktiv foroverregulering i stedet for en reaktiv regulering som en ville hatt med konstant kjeletemperatur og termostat pr radiator eller sløyfe.
Om vi nå kobler kjelen dels til radiatorer, dels til gulvvarme via shunt. Radiatorene går op og ned etter utetemperatur. Gulvvarmen er shuntet ned til si 35 grader. Temperaturen i rommene styres av termostater og gulvvarmen er blir reaktiv. Det blir en temperaturlag i rommet om utetemperaturen faller. Det samme med radiatorene om en setter termostater på disse.
Dersom en nå setter kjeletemperaturen til max 35 grader, legger nok sløyfer til at dette kan varme huset den kaldeste dagen og lar kjeletemperaturen reguleres nedover ved økende utetemperatur, så er gulvvarmen blitt utekompensert og uten termostater. Om oljekjelen byttes med en vp, så jobber denne med lavest mulig akkumulatortemperatur, best mulig cop. Imidlertid, komforten er litt såder, en ønsker å kunne regulere temperaturen i hvert enkelt rom. Dermed settes inn aktuatorer og termostater.
Dersom en nå ønsker å kunne stille temperaturen høyere i et rom enn hva som ble valgt ved innbalansering, må turtemperaturen heves noe. En får ikke tilført mer varme enn når aktuatorventilen står åpen 100% av tiden.
Hvor mye endrer cop seg mellom 25 og 40 grader?
(Advarsel, dette er skrevet av en totalt amatør, sent på kvelden og uten korrekturlesning)
25 grader turtemp tror jeg det er veldig få som kan kjøre, det betyr at man selv med lav delta t ikke teoretisk kommer over 23 grader i gulvet - da skal huset være svært godt isolert for at effekten skal dekke varmetapet.
25 grader turtemp tror jeg det er veldig få som kan kjøre, det betyr at man selv med lav delta t ikke teoretisk kommer over 23 grader i gulvet - da skal huset være svært godt isolert for at effekten skal dekke varmetapet.
Hos meg er det 25 grader turtemperatur ved over +15 grader ute, så starter kurven oppover og maks er 42 grader ved -10 grader ute. Det funker fint så langt i hvertfall (ganske nytt opplegg), men mulig jeg justerer kurven etterhvert.
Problemet med utekompensering er at varmepumpen ikke vet hva som er behovet til huset.
Men (igjen, hos meg) er det bare et tastetrykk for å flytte kurven oppover eller nedover. Altså når jeg står på "hjemskjermen" styrer opp- og ned-tastene kurven. Et trykk oppover gir 1 grad høyere enn den definerte kurven, og et trykk nedover gir 1 grad lavere enn kurven. Så skal man på påskefjellet er det veldig fort gjort å bare senke turtemperaturen f.eks. 5 grader under kurven.
Jeg har snakket med flere som har VBV, og ikke er helt fornøyd med varmen i badegulvet. Er disse folkene ofre for utekompensering?
Her i huset er alt styrt etter ett parameter, og det er nakne føtter mot badromsgulv. I praksis vil det si 35 grader året rundt, med konstant åpen krets. Alle andre rom er styrt med termostater.
Kanskje; ein bør og legge dobbelt så tett med rør på badegulvet som ellers slik at ein kan få det varmere med samme turtemp. og derved betre COP. Nokon har varmekabler i tillegg for å sleppe sommerkjøring og/eller få høg nok temp. i badegulva. 28ºC er ca. temp. under beina, så er det kaldere enn det vil det føles kaldt på et varmeledende underlag.
Siste redigering: Thursday, December 16, 2021 9:19:27 AM av oblygre
Tror ikke man skal under 30 grader om man ønsker at baderomsgulvene skal være komfortable. En må også huske at på sommeren bruker man lite energi så besparelsen på å ha 25 grader ved 20 grader utetemperatur er i praksis veldig liten. Ett annet moment er sirkulasjonen, noen velger å bruke varmepumpens interne sirkulasjonspumpe og da vil flow til kursene være variabel. Andre velger tank og ekstern sirkulasjonspumpe, da får man en jevnere flow og riktig regulering av sløyfene om det er ventiler på de.
Man kan spare endel på å ha lav cop, men det er mindre forskjell jo høyere tallet blir: -luft/luft cop 2 sparer 50% -luft/væske cop 3 sparer 67% -bergvarme cop 4 sparer 75% -bergvarme cop 5 sparer 80% -bergvarme cop 6 sparer 83% Dette er kun grovt antatt cop
Tar man siste to tallene og ser på at ved en økning av cop fra 5 til 6 ser man at man sparer ytterligere 3% i forhold til utgangspunktet. Men man vil i denne perioden bruke forsvinnende lite strøm og man må tåle kalde baderomsgulv. Så man sparer da 3% på den forsvinnende lille mengden strøm for å skryte på seg cop 6.
Eg sirkulerer vatnet om sommaren når det er varmt med vp. avslått; tar da energi fra varme opphaldsrom og kjører det ned i betongen i kjellaren og bada.
Min følger i hvertfall en lineær kurve og man kan velge hvilken utetemperatur den skal begynne å øke og hvor den skal slutte, samt velge turtemperatur på begynnelsen og slutten av kurven. Man kan altså flytte kurven mot venstre eller høyre samt opp og ned, og velge hvor bratt den er.
Poenget med dette er ikke å regulere innetemperatur direkte, men å gi nok varme med høyest mulig COP. Altså i mitt hus vet jeg at ved -15 ute må jeg ha 42 grader i vannet for at vbv skal klare å holde stua varm. Ved høyere temperatur ute trenger jeg ikke å sløse energi på å holde 42 grader i turvannet.
Tenk deg at du er på påskefjellet en uke, man har senket romtemperaturen i hele huset mens varmepumpen fortsatt produserer høy turtemp på grunn av at det er kaldt ute.
Det finnes selvsagt muligheter for den avanserte, man kan erstatte utekompensering med flat kurve som forskyves alt etter ventilenes posisjon, først da vil man få turtemperatur etter boligens behov.
Dette er født for lenge siden for å styre en oljefyr i et hus uten noen innetermostat og med radiatorer. Hensikten er å justere kjeletemperaturen opp og ned for å møte varierende varmetap ved varierende utetemperatur. Gitt en stabil tilstand, da balanseres anlegget ved å strupe returventilene på hver radiator slik at alle rom får sin andel av tilgjengelig varme. Radiatorventilene står da åpne.
I drift uten utekompensering styres kjeletemperaturen av kjeletermostaten og pendler mellom si 75 og 80 grader. En struper ned etter ønske på manuell ventil på hver radiator. Uten utekomensering vil en manuelt måtte justere romtemperaturen opp og ned etter utetemperaturen/varmetapet.
Med utekompensering er det fortsatt en «termostat på kjelen. Kjelepemperaturen styres opp og ned etter utetemperatur og en kurve. En kan tenke seg kurven som en tabell. Innslaget i tabellen er utetemperaturen. Utgangen av tabellen angir dynamisk setpunkt for kjeletermostaten og dermed inn/utkobling av fyren.
Nå vil turtemperaturen øke ved fallende utetemperatur. I tillegg vil turtemperturen øke straks utetemperaturen faller. En har en proaktiv foroverregulering i stedet for en reaktiv regulering som en ville hatt med konstant kjeletemperatur og termostat pr radiator eller sløyfe.
Om vi nå kobler kjelen dels til radiatorer, dels til gulvvarme via shunt. Radiatorene går op og ned etter utetemperatur. Gulvvarmen er shuntet ned til si 35 grader. Temperaturen i rommene styres av termostater og gulvvarmen er blir reaktiv. Det blir en temperaturlag i rommet om utetemperaturen faller. Det samme med radiatorene om en setter termostater på disse.
Dersom en nå setter kjeletemperaturen til max 35 grader, legger nok sløyfer til at dette kan varme huset den kaldeste dagen og lar kjeletemperaturen reguleres nedover ved økende utetemperatur, så er gulvvarmen blitt utekompensert og uten termostater. Om oljekjelen byttes med en vp, så jobber denne med lavest mulig akkumulatortemperatur, best mulig cop. Imidlertid, komforten er litt såder, en ønsker å kunne regulere temperaturen i hvert enkelt rom. Dermed settes inn aktuatorer og termostater.
Dersom en nå ønsker å kunne stille temperaturen høyere i et rom enn hva som ble valgt ved innbalansering, må turtemperaturen heves noe. En får ikke tilført mer varme enn når aktuatorventilen står åpen 100% av tiden.
Hvor mye endrer cop seg mellom 25 og 40 grader?
(Advarsel, dette er skrevet av en totalt amatør, sent på kvelden og uten korrekturlesning)
For bergvarme vil jeg tippe en cop mellom 6 og 4.
25 grader turtemp tror jeg det er veldig få som kan kjøre, det betyr at man selv med lav delta t ikke teoretisk kommer over 23 grader i gulvet - da skal huset være svært godt isolert for at effekten skal dekke varmetapet.
Hos meg er det 25 grader turtemperatur ved over +15 grader ute, så starter kurven oppover og maks er 42 grader ved -10 grader ute. Det funker fint så langt i hvertfall (ganske nytt opplegg), men mulig jeg justerer kurven etterhvert.
Men (igjen, hos meg) er det bare et tastetrykk for å flytte kurven oppover eller nedover. Altså når jeg står på "hjemskjermen" styrer opp- og ned-tastene kurven. Et trykk oppover gir 1 grad høyere enn den definerte kurven, og et trykk nedover gir 1 grad lavere enn kurven. Så skal man på påskefjellet er det veldig fort gjort å bare senke turtemperaturen f.eks. 5 grader under kurven.
Her i huset er alt styrt etter ett parameter, og det er nakne føtter mot badromsgulv. I praksis vil det si 35 grader året rundt, med konstant åpen krets. Alle andre rom er styrt med termostater.
Nokon har varmekabler i tillegg for å sleppe sommerkjøring og/eller få høg nok temp. i badegulva.
28ºC er ca. temp. under beina, så er det kaldere enn det vil det føles kaldt på et varmeledende underlag.
En må også huske at på sommeren bruker man lite energi så besparelsen på å ha 25 grader ved 20 grader utetemperatur er i praksis veldig liten.
Ett annet moment er sirkulasjonen, noen velger å bruke varmepumpens interne sirkulasjonspumpe og da vil flow til kursene være variabel. Andre velger tank og ekstern sirkulasjonspumpe, da får man en jevnere flow og riktig regulering av sløyfene om det er ventiler på de.
Man kan spare endel på å ha lav cop, men det er mindre forskjell jo høyere tallet blir:
-luft/luft cop 2 sparer 50%
-luft/væske cop 3 sparer 67%
-bergvarme cop 4 sparer 75%
-bergvarme cop 5 sparer 80%
-bergvarme cop 6 sparer 83%
Dette er kun grovt antatt cop
Tar man siste to tallene og ser på at ved en økning av cop fra 5 til 6 ser man at man sparer ytterligere 3% i forhold til utgangspunktet. Men man vil i denne perioden bruke forsvinnende lite strøm og man må tåle kalde baderomsgulv. Så man sparer da 3% på den forsvinnende lille mengden strøm for å skryte på seg cop 6.
Eg sirkulerer vatnet om sommaren når det er varmt med vp. avslått; tar da energi fra varme opphaldsrom og kjører det ned i betongen i kjellaren og bada.