Man kalkulerer forventet forbruk basert på husets størrelse, byggestandard, geografisk beliggenhet og estimert tappevannsforbruk. Så legger man inn investeringskost, strømpris, realistisk COP og estimert levetid. Til slutt kost for alternativ løsning (og levetid), og helst kapitalkostnader (penger er ikke gratis).
Long time no see. Lurte på om du hadde gjort noe nye beregninger med kalkulatoren nå som strømprisene har økt litt.
Man kalkulerer forventet forbruk basert på husets størrelse, byggestandard, geografisk beliggenhet og estimert tappevannsforbruk. Så legger man inn investeringskost, strømpris, realistisk COP og estimert levetid. Til slutt kost for alternativ løsning (og levetid), og helst kapitalkostnader (penger er ikke gratis).
Long time no see. Lurte på om du hadde gjort noe nye beregninger med kalkulatoren nå som strømprisene har økt litt.
Jeg brukte vel årsgjennomsnitt basert på siste 10 år (SSB), og la på 10-20% for å ta høyde for noe økte strømpriser.
VVB drømmen ble ikke lønnsomt på et (nytt) hus på 240m2 (østlandet), det med pumpe som går problemfritt 15 år etter at garantien har gått ut.
Da tok jeg heller ikke høyde for kapitalkostnader.
Å plukke ut kortvarige topper i strømprisene for så å ekstrapolere slike tall over 20 år bruker jeg ikke tid til å regne på.
Og før noen påpeker det åpenbare, på dårligere isolerte hus/større hus, så vil selvsagt premissene for regnestykket (og følgelig utfallet) kunne endre seg dramatisk.
Jeg fikk aldri svar fra noen av varmepumpeleverandørene eller forhandlerne på spørsmålet om lønnsomhet. Alle utregningene de ønsker å tilby er ved bytte av eldre systemer i eldre hus.
Så korte svaret, nei - her er vi desverre ikke kommet særlig lenger, men jeg er sikker på at bransjen gjør det bra om dagen. 😊
Hadde du valgt vbv med elektrisk oppvarming kunne du fortsatt hatt muligheten til å velge varmepumpe når som helst om regnestykket skulle vise noe annet i fremtiden.
Man kalkulerer forventet forbruk basert på husets størrelse, byggestandard, geografisk beliggenhet og estimert tappevannsforbruk. Så legger man inn investeringskost, strømpris, realistisk COP og estimert levetid. Til slutt kost for alternativ løsning (og levetid), og helst kapitalkostnader (penger er ikke gratis).
Long time no see. Lurte på om du hadde gjort noe nye beregninger med kalkulatoren nå som strømprisene har økt litt.
Jeg brukte vel årsgjennomsnitt basert på siste 10 år (SSB), og la på 10-20% for å ta høyde for noe økte strømpriser. [...] Å plukke ut kortvarige topper i strømprisene for så å ekstrapolere slike tall over 20 år bruker jeg ikke tid til å regne på.
Så påstanden din er ikke at vbv med varmepumpe er ulønnsomt å investere i i dag, men at det ville ha vært ulønnsomt på et hypotetisk TEK17-hus bygd mange år før TEK17 fantes?
Det er vel heller ingen som har sagt at man skal "plukke ut kortvarige topper". Du kan fint regne med snittpris for noen måneder tilbake, eller høre på alle eksperter som sier vi må forvente høye priser framover. Og så er det selvfølgelig helt irrelevant å gjøre som du tilsynelatende har gjort og tatt snittpris gjennom året da de færreste har samme oppvarmingsbehov når strømmen er billig om sommeren som når den er dyr om vinteren.
Så påstanden din, basert på slik du fremstiller regnestykket ditt bør egentlig være at vbv med varmepumpe ville ha vært ulønnsomt å installere i et hypotetisk TEK17-hus som kom før TEK17 hvis man har samme oppvarmingsbehov året rundt.
Hadde du valgt vbv med elektrisk oppvarming kunne du fortsatt hatt muligheten til å velge varmepumpe når som helst om regnestykket skulle vise noe annet i fremtiden.
Hvis jeg skal investere 200 000 i noe, så ville jeg heller valgt noe annet enn å låse summen i en satsning på signifikant høyere strømpriser. Prisene på L/V varmepumper er ikke fallende. Det er meldt mer nedbør. Trenden siste tiårene er mer mildvær, og forskerne tror på det i fremtiden også. Solpaneler faller som en stein i pris. L/L varmepumper koster en brøkdel, og fungerer fint på de kaldeste dagene. Det samme gjør vedfyring. Det er også risiko forbundet med investeringen, for eks. at varmepumpen må byttes før man går brake even.
Man finner sikkert argumenter for at strømprisene kan stige også. Jeg liker investeringer jeg har litt mer kontroll over.
Man kalkulerer forventet forbruk basert på husets størrelse, byggestandard, geografisk beliggenhet og estimert tappevannsforbruk. Så legger man inn investeringskost, strømpris, realistisk COP og estimert levetid. Til slutt kost for alternativ løsning (og levetid), og helst kapitalkostnader (penger er ikke gratis).
Long time no see. Lurte på om du hadde gjort noe nye beregninger med kalkulatoren nå som strømprisene har økt litt.
Jeg brukte vel årsgjennomsnitt basert på siste 10 år (SSB), og la på 10-20% for å ta høyde for noe økte strømpriser. [...] Å plukke ut kortvarige topper i strømprisene for så å ekstrapolere slike tall over 20 år bruker jeg ikke tid til å regne på.
Så påstanden din er ikke at vbv med varmepumpe er ulønnsomt å investere i i dag, men at det ville ha vært ulønnsomt på et hypotetisk TEK17-hus bygd mange år før TEK17 fantes?
Det er vel heller ingen som har sagt at man skal "plukke ut kortvarige topper". Du kan fint regne med snittpris for noen måneder tilbake, eller høre på alle eksperter som sier vi må forvente høye priser framover. Og så er det selvfølgelig helt irrelevant å gjøre som du tilsynelatende har gjort og tatt snittpris gjennom året da de færreste har samme oppvarmingsbehov når strømmen er billig om sommeren som når den er dyr om vinteren.
Så påstanden din, basert på slik du fremstiller regnestykket ditt bør egentlig være at vbv med varmepumpe ville ha vært ulønnsomt å installere i et hypotetisk TEK17-hus som kom før TEK17 hvis man har samme oppvarmingsbehov året rundt.
Vi kan ikke spå fremtiden. Desverre. Men vi har en del tall som forteller oss ganske mye.
Gjennomsnitt forbruk (varmebehov) per kvm basert på isolering og geografi
Investeringskost
COP faktor
Forventet levetid
Drift og vedlikeholdskostnader
Kapitalkostnader
Jeg har ikke regnet med kapitalkostnader (som ville gjort regnestykket enda dårligere for VBV), og jeg har antatt at strømprisene øker noe (som snakker for VBV, de kan jo like gjerne synke - eller holde seg der de er). Og jeg har antatt at pumpen til 100 000 holder i hele 20 år (som snakker for VBV, produsenter flest tør vel ikke gi mer enn 5 år).
Altså, iboende risiko her allerede - i favør av VBV.
Har også brukt et over normalt stort hus (jf. snitt størrelse nye eneboliger på Finn). Jeg forsøkte til og med å legge inn eneboligen i Norges kaldeste området for å stressteste regnestykket.
På østlandet gikk det ikke i pluss etter 100 år (!). Altså, man snakker signifikant økt strømpris (snitt over mange år til produktet er nedbetalt) for at ROI er positiv nok til å forsvare risiko.
Å regne for "noen måneder tilbake" kan du jo gjøre hver vinter, så klappe deg på skulderen fordi du sparte noen tusenlapper.
Utfordringen er bare at noen tusenlapper ikke sparer nedbetaler en investering på flere hundre tusen. Det tar flere år. Produktet må betale seg ned innenfor sin levetid, så det er jo egentlig snitt strømpris innenfor den levetiden som er avgjørende.
Mange har forsøkt å spå fremtidens strømpris før oss. Det er et par faktorerer som snakker mot høyere strømpriser på sikt. Stadig mer nedbør (fullere vannmagasin) , og stadig mildere vintere (lavere energibehov). Så kan man sikkert argumentere for utenlandskabler etc.
Varmepumper har, for de aller fleste av oss som ikke er glad i rør og durende bokser, kun en misjon i livet - spare penger. Og her snakker man da om et produkt som overhodet ikke sparer deg en krone i dag, men man skal ut med 200-400 000 i tilfelle (!) trenden skulle snu dramatisk i fremtiden sammenlignet med de siste 20 årene. Og den nye trenden må holde seg der i de neste 10-20 år, uten større driftsproblemer, til boksen er nedbetalt.
Gambling?
Og det er jo heller ikke slik at man kan trekke seg ut av investeringen om man ønsker eller må bruke pengene på noe annet.
Hva er egentlig så galt med eiendom, aksjefond, pensjonsparing etc.? Historisk har det jo gitt mange ganger høyere avkastning enn å forsøke å spå de neste 20 års strømpriser, og man trenger ikke legge alle eggene i en kurv.
Jeg noterer meg at heller ikke bransjen virker å pushe disse produktene til nybygg. Jeg var også i kontakt med et par produsenter (deriblant Nibe). "Problemet" er at vi har generelt lave strømpriser i Norge. Vi er sikkert ikke billigst i Europa på installasjon heller.
Ikke en eneste leverandør (*), produsent eller rørlegger ville regne på lønnsomhet i et nytt hus. Selv en "energirådgiver" hoppet over den øvelsen. På eldre hus hjelper de deg gjerne. Burde jo gå en varsellampe der kanskje.
(*)Flexit var unntaket.
Til slutt, ingen av disse regnestykkene sammenligner med noe annet enn elektrisk fyring (jeg la med varmefolie for epler mot epler hva angår komfort). En moderne l/l varmepumpe kan hjelpe godt på de kaldeste (eller varmeste) dagene. Vedfyring kan også bli ganske billig, avhengig av hva man betaler for ved selvsagt. Tar man toppene med det, så kan mye være gjort til en rimelig penge.
Vedfyring er billig - eh, nei. Ved koster ca 1kr per kWh varme (nå koster det mer). Da får du break even med en dårlig varmepumpe med COP på 3 ved strømpris på 300 øre. Får du veden gratis sier du? Ah, ja, da kan du selge veden for 1kr per kWh og bruke pengene på strøm.
Investeringskostnad på en ferdig montert luft til luft varmepumpe er nok også lavere enn for peisovn, selv om man ikke regner med pipa.
Problemet med regnestykkene rundt vbv er at man regner med urealistiske alternativkostnader, feks glemmer at det finnes luft til luft varmepumper eller solceller. Også pleier man å sette kapitalkostnader og inflasjon til null, bare for å gjøre regnestykket helt urealistisk i bedriftsøkonomisk sammenheng.
Men - jeg har både vbv og peis, komfort er også verdt noe 😜
Vedfyring er billig - eh, nei. Ved koster ca 1kr per kWh varme (nå koster det mer). Da får du break even med en dårlig varmepumpe med COP på 3 ved strømpris på 300 øre. Får du veden gratis sier du? Ah, ja, da kan du selge veden for 1kr per kWh og bruke pengene på strøm.
Jada, ved er dyrt sammenlignet med en god varmepumpe. Jeg har også regnet på det, og det er mulig vedfyring lønner seg for meg på de aller kaldeste dagene med aller dyrest strøm. Men da kommer varmeregulering inn - når man (i hvertfall jeg) fyrer med ved så fyrer man jo gjerne til det er litt varmere i rommet enn ønskelig og sløser dermed noen kWh som man ikke ville ha sløst med elektrisk varmekilde.
Kor mange er det som kjøper ved for anna enn kos? Ein del med eg vil tru men dei fleste som fyrer litt som er hogger veden sjølv. Eg rydder etter kraftlaget som sager ned rundt linjene; har nå 70 storsekker fint lødd. Corona medførte at me var heime i vekesvis og gutane måtte få litt å gjera på når alt var stengt, så vedhogst i vårmånandene var fin avveksling.
Long time no see. Lurte på om du hadde gjort noe nye beregninger med kalkulatoren nå som strømprisene har økt litt.
Jeg brukte vel årsgjennomsnitt basert på siste 10 år (SSB), og la på 10-20% for å ta høyde for noe økte strømpriser.
VVB drømmen ble ikke lønnsomt på et (nytt) hus på 240m2 (østlandet), det med pumpe som går problemfritt 15 år etter at garantien har gått ut.
Da tok jeg heller ikke høyde for kapitalkostnader.
Å plukke ut kortvarige topper i strømprisene for så å ekstrapolere slike tall over 20 år bruker jeg ikke tid til å regne på.
Og før noen påpeker det åpenbare, på dårligere isolerte hus/større hus, så vil selvsagt premissene for regnestykket (og følgelig utfallet) kunne endre seg dramatisk.
Jeg fikk aldri svar fra noen av varmepumpeleverandørene eller forhandlerne på spørsmålet om lønnsomhet. Alle utregningene de ønsker å tilby er ved bytte av eldre systemer i eldre hus.
Så korte svaret, nei - her er vi desverre ikke kommet særlig lenger, men jeg er sikker på at bransjen gjør det bra om dagen. 😊
Så påstanden din er ikke at vbv med varmepumpe er ulønnsomt å investere i i dag, men at det ville ha vært ulønnsomt på et hypotetisk TEK17-hus bygd mange år før TEK17 fantes?
Det er vel heller ingen som har sagt at man skal "plukke ut kortvarige topper". Du kan fint regne med snittpris for noen måneder tilbake, eller høre på alle eksperter som sier vi må forvente høye priser framover. Og så er det selvfølgelig helt irrelevant å gjøre som du tilsynelatende har gjort og tatt snittpris gjennom året da de færreste har samme oppvarmingsbehov når strømmen er billig om sommeren som når den er dyr om vinteren.
Så påstanden din, basert på slik du fremstiller regnestykket ditt bør egentlig være at vbv med varmepumpe ville ha vært ulønnsomt å installere i et hypotetisk TEK17-hus som kom før TEK17 hvis man har samme oppvarmingsbehov året rundt.
Hvis jeg skal investere 200 000 i noe, så ville jeg heller valgt noe annet enn å låse summen i en satsning på signifikant høyere strømpriser.
Prisene på L/V varmepumper er ikke fallende. Det er meldt mer nedbør. Trenden siste tiårene er mer mildvær, og forskerne tror på det i fremtiden også. Solpaneler faller som en stein i pris. L/L varmepumper koster en brøkdel, og fungerer fint på de kaldeste dagene. Det samme gjør vedfyring.
Det er også risiko forbundet med investeringen, for eks. at varmepumpen må byttes før man går brake even.
Man finner sikkert argumenter for at strømprisene kan stige også. Jeg liker investeringer jeg har litt mer kontroll over.
Vi kan ikke spå fremtiden. Desverre. Men vi har en del tall som forteller oss ganske mye.
Jeg har ikke regnet med kapitalkostnader (som ville gjort regnestykket enda dårligere for VBV), og jeg har antatt at strømprisene øker noe (som snakker for VBV, de kan jo like gjerne synke - eller holde seg der de er). Og jeg har antatt at pumpen til 100 000 holder i hele 20 år (som snakker for VBV, produsenter flest tør vel ikke gi mer enn 5 år).
Altså, iboende risiko her allerede - i favør av VBV.
Har også brukt et over normalt stort hus (jf. snitt størrelse nye eneboliger på Finn). Jeg forsøkte til og med å legge inn eneboligen i Norges kaldeste området for å stressteste regnestykket.
På østlandet gikk det ikke i pluss etter 100 år (!). Altså, man snakker signifikant økt strømpris (snitt over mange år til produktet er nedbetalt) for at ROI er positiv nok til å forsvare risiko.
Å regne for "noen måneder tilbake" kan du jo gjøre hver vinter, så klappe deg på skulderen fordi du sparte noen tusenlapper.
Utfordringen er bare at noen tusenlapper ikke sparer nedbetaler en investering på flere hundre tusen. Det tar flere år. Produktet må betale seg ned innenfor sin levetid, så det er jo egentlig snitt strømpris innenfor den levetiden som er avgjørende.
Mange har forsøkt å spå fremtidens strømpris før oss. Det er et par faktorerer som snakker mot høyere strømpriser på sikt. Stadig mer nedbør (fullere vannmagasin) , og stadig mildere vintere (lavere energibehov). Så kan man sikkert argumentere for utenlandskabler etc.
Varmepumper har, for de aller fleste av oss som ikke er glad i rør og durende bokser, kun en misjon i livet - spare penger. Og her snakker man da om et produkt som overhodet ikke sparer deg en krone i dag, men man skal ut med 200-400 000 i tilfelle (!) trenden skulle snu dramatisk i fremtiden sammenlignet med de siste 20 årene. Og den nye trenden må holde seg der i de neste 10-20 år, uten større driftsproblemer, til boksen er nedbetalt.
Gambling?
Og det er jo heller ikke slik at man kan trekke seg ut av investeringen om man ønsker eller må bruke pengene på noe annet.
Hva er egentlig så galt med eiendom, aksjefond, pensjonsparing etc.? Historisk har det jo gitt mange ganger høyere avkastning enn å forsøke å spå de neste 20 års strømpriser, og man trenger ikke legge alle eggene i en kurv.
Jeg noterer meg at heller ikke bransjen virker å pushe disse produktene til nybygg. Jeg var også i kontakt med et par produsenter (deriblant Nibe). "Problemet" er at vi har generelt lave strømpriser i Norge. Vi er sikkert ikke billigst i Europa på installasjon heller.
Ikke en eneste leverandør (*), produsent eller rørlegger ville regne på lønnsomhet i et nytt hus. Selv en "energirådgiver" hoppet over den øvelsen. På eldre hus hjelper de deg gjerne. Burde jo gå en varsellampe der kanskje.
(*)Flexit var unntaket.
Til slutt, ingen av disse regnestykkene sammenligner med noe annet enn elektrisk fyring (jeg la med varmefolie for epler mot epler hva angår komfort). En moderne l/l varmepumpe kan hjelpe godt på de kaldeste (eller varmeste) dagene. Vedfyring kan også bli ganske billig, avhengig av hva man betaler for ved selvsagt. Tar man toppene med det, så kan mye være gjort til en rimelig penge.
Jeg liker strømregninger jeg har litt mer kontroll over.
Investeringskostnad på en ferdig montert luft til luft varmepumpe er nok også lavere enn for peisovn, selv om man ikke regner med pipa.
Problemet med regnestykkene rundt vbv er at man regner med urealistiske alternativkostnader, feks glemmer at det finnes luft til luft varmepumper eller solceller. Også pleier man å sette kapitalkostnader og inflasjon til null, bare for å gjøre regnestykket helt urealistisk i bedriftsøkonomisk sammenheng.
Men - jeg har både vbv og peis, komfort er også verdt noe 😜
Jada, ved er dyrt sammenlignet med en god varmepumpe. Jeg har også regnet på det, og det er mulig vedfyring lønner seg for meg på de aller kaldeste dagene med aller dyrest strøm. Men da kommer varmeregulering inn - når man (i hvertfall jeg) fyrer med ved så fyrer man jo gjerne til det er litt varmere i rommet enn ønskelig og sløser dermed noen kWh som man ikke ville ha sløst med elektrisk varmekilde.
Ein del med eg vil tru men dei fleste som fyrer litt som er hogger veden sjølv.
Eg rydder etter kraftlaget som sager ned rundt linjene; har nå 70 storsekker fint lødd.
Corona medførte at me var heime i vekesvis og gutane måtte få litt å gjera på når alt var stengt, så
vedhogst i vårmånandene var fin avveksling.