Dette er ikke etterslep på vedlikehold. Det er kostnader forbundet med oppgraderinger til en bedre standard som vi har forpliktet oss til å gjennomføre ihht Nordsjøavtalen. Dette gjelder i det vesentlige kloakk, rensing og ledningsnett.
Poenget er at denne oppgraderingen står politikerne fritt til å gjennomføre når de måtte ønske og du og jeg står klare til å betale det det koster. Kommunene har med andre ord ikke ei krone i utgifter med dette og det belaster således ikke kommunale budsjetter med en eneste krone.
Med andre ord: Dette er fortsatt et selvkostprinsipp der du og jeg betaler det ting koster, men ikke ei krone ekstra!
Alternativt kunne vi sagt at det er bra nok som det er og en passelig mengde dritt som går i havet. I så fall er etterslepet null.
Man har et VA-område i balanse. Så inngår man en avtale om at ikke en bæsj skal ut i havet. Plutselig er etterlepet i 100 milliardersklassen. Vi skal nemlig være best i klasse i dette landet. Det koster. Noen ganger koster det mer enn det smaker.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
For de som ikke gidder å lese det lange dokumentet er fasiten at de bare gir innbyggerne en påplussing på 20 millioner i året på VAR-gebyrene til oppgraderingen er utført.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Ok, men det står ikke noe om nordsjøavtalen der? Jeg har hvertfall blitt fortalt at det er et enormt etterslep på vedlikehold av vann og avløpsnettet. Grunnen til at vi diskuterte dette var vel, om det er riktig at kraftprodusentene tar marginalkost eller selvkost egentlig. Du mener de skal ta selvkost? Jeg mener de må ta markedspris.
Jeg mener de skal ta selvkost pluss et anstendig påslag. Dobling av prisen f.eks. Da hadde strømprisen blitt godt under det halve.
Spørsmålet man må stille seg: Er strøm en luksusvare det bør være en solid luksusskatt på?
Fra mitt ståsted er svaret nei.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
a) Til dere som mener det ikke er et fungerende marked: Vet dere hvor mange som produserer strøm i Norden?
b) Problemet (..), det er forbruket som er høyere enn produksjonen.
c) Å subsidiere strøm vil være en latterlig idé. Vi vil da få et enda større overforbruk.
d) Om noen ikke har råd til strøm finnes det støtteordninger for sånt.
a) Vattenfall, Fortum og Statkraft. E.ON bør også nevnes, selv om det riktignok er et tysk selskap. I Norge kan jeg telle dem med fingrene, og disse har godt og vel 75 % av markedet. Men det holder med én finger, er du ikke enig?
Du sier markedet fungerer. Strøm er en en monopolisert vare. Den er konsesjonsbelagt. Verken jeg eller du kan fritt importere denne varen. Prisen styres av tilbud og etterspørsel. Den selges som en hvilken som helst annen børsvare - og ja, det er faktisk mulig å spekulere i den - og selv om noen av dere ikke tror det - DET SPEKULERES I STRØMPRISENE. Dette betyr at fyllingsgrad, atomkraftverk, værmeldinger og ikke minst betalingsevnen fastsetter strømprisene. Dette betyr at ved å holde produksjonen av strøm lav, sikrer man høye priser. I Norge betyr det nedtapping (eksport) om sommeren. Dette betyr at gasskraftverk ikke er lønnsomt, fordi strømprisene ville falle. Staten - som kontrollerer markedet - vil altså ikke øke produksjonen. Og hvorfor skulle den det, når Kristy er villig til å betale 1 krone per kilowattime på en vare som koster ca. 15 øre å produsere. Hvor går smertegrensen? 2 kroner? 3? Som sagt tidligere, dagens priser har vært varslet lenge, og denne vinteren har garantert vært interessant og lønnsom for strømprodusentene.
b) Feil. Det er nedtapping av vannmagasin som er problemet. Og det er mangel på ny produksjon som er problemet. Problemet for kundene. Ikke for leverandørene og Staten. De tjener på at produksjonen holdes nede, de tjener på lav magasinfylling.
c) Hvem snakket om subsidier? Det er mye bedre å straffe Statkraft økonomisk ved for lav magasinfylling. Se f.eks forslag her: http://www.tu.no/energi/article272893.ece
d) Strøm er ingen luksusartikkel, selv om den kan være det. Dersom strømmen blir så dyr at deler av befolkningen må søke bostøtte for å holde varmen, da er det noe fundamentalt galt med markedet du synes fungerer så bra.
Til sist - du er klar over at forbruket i private husholdninger ikke har steget i senere år? Du snakker nemlig som om det er her problemet ligger.
Kjapt spørsmål. Når jeg jobber med dansker, så sier de at strøm koster godt over 2 kr KwH. Er det nettleien i Danmark som gjør at strømmen i praksis er dobbelt så dyr som i Norge?
DONG Energys normaltariff:
Transport af el 27,30 øre/kWh Avgifter 85,30 øre/kWh Pris pr. kWh ekskl. moms 112,60 øre/kWh Moms 25% 28,15 øre/kWh Pris pr. kWh inkl. moms 140,75 øre/kWh
Kraftprisene kommer i tillegg og ligger som sagt over på samme nivå som her, men med større variasjon. Og som nevnt tidligere: Det danske gjennomsnittsforbruket av strøm for en husholdning er mindre enn halvparten av det norske, rundt 5000 kWh pr år. Dette blant annet fordi de i mye større grad benytter andre kilder for oppvarming.
Poenget er at denne oppgraderingen står politikerne fritt til å gjennomføre når de måtte ønske og du og jeg står klare til å betale det det koster. Kommunene har med andre ord ikke ei krone i utgifter med dette og det belaster således ikke kommunale budsjetter med en eneste krone.
Med andre ord: Dette er fortsatt et selvkostprinsipp der du og jeg betaler det ting koster, men ikke ei krone ekstra!
Alternativt kunne vi sagt at det er bra nok som det er og en passelig mengde dritt som går i havet. I så fall er etterslepet null.
Man har et VA-område i balanse. Så inngår man en avtale om at ikke en bæsj skal ut i havet. Plutselig er etterlepet i 100 milliardersklassen. Vi skal nemlig være best i klasse i dette landet. Det koster. Noen ganger koster det mer enn det smaker.
Edit:
Et kjapt søk og jeg fant dokumentet som viser hvordan Asker kommune gjør dette:
http://www.asker.kommune.no/Documents/Sektor%20Teknisk/Kommunalteknisk%20avdeling/Vann%20og%20avl%C3%B8p/HP03%20Vannmilj%C3%B8%20og%20avl%C3%B8p.pdf
For de som ikke gidder å lese det lange dokumentet er fasiten at de bare gir innbyggerne en påplussing på 20 millioner i året på VAR-gebyrene til oppgraderingen er utført.
Spørsmålet man må stille seg: Er strøm en luksusvare det bør være en solid luksusskatt på?
Fra mitt ståsted er svaret nei.
a) Vattenfall, Fortum og Statkraft. E.ON bør også nevnes, selv om det riktignok er et tysk selskap.
I Norge kan jeg telle dem med fingrene, og disse har godt og vel 75 % av markedet. Men det holder med én finger, er du ikke enig?
Du sier markedet fungerer. Strøm er en en monopolisert vare. Den er konsesjonsbelagt. Verken jeg eller du kan fritt importere denne varen. Prisen styres av tilbud og etterspørsel. Den selges som en hvilken som helst annen børsvare - og ja, det er faktisk mulig å spekulere i den - og selv om noen av dere ikke tror det - DET SPEKULERES I STRØMPRISENE. Dette betyr at fyllingsgrad, atomkraftverk, værmeldinger og ikke minst betalingsevnen fastsetter strømprisene. Dette betyr at ved å holde produksjonen av strøm lav, sikrer man høye priser. I Norge betyr det nedtapping (eksport) om sommeren. Dette betyr at gasskraftverk ikke er lønnsomt, fordi strømprisene ville falle. Staten - som kontrollerer markedet - vil altså ikke øke produksjonen. Og hvorfor skulle den det, når Kristy er villig til å betale 1 krone per kilowattime på en vare som koster ca. 15 øre å produsere. Hvor går smertegrensen? 2 kroner? 3? Som sagt tidligere, dagens priser har vært varslet lenge, og denne vinteren har garantert vært interessant og lønnsom for strømprodusentene.
b) Feil. Det er nedtapping av vannmagasin som er problemet. Og det er mangel på ny produksjon som er problemet. Problemet for kundene. Ikke for leverandørene og Staten. De tjener på at produksjonen holdes nede, de tjener på lav magasinfylling.
c) Hvem snakket om subsidier? Det er mye bedre å straffe Statkraft økonomisk ved for lav magasinfylling. Se f.eks forslag her: http://www.tu.no/energi/article272893.ece
d) Strøm er ingen luksusartikkel, selv om den kan være det. Dersom strømmen blir så dyr at deler av befolkningen må søke bostøtte for å holde varmen, da er det noe fundamentalt galt med markedet du synes fungerer så bra.
Til sist - du er klar over at forbruket i private husholdninger ikke har steget i senere år? Du snakker nemlig som om det er her problemet ligger.
Noe alle ikke gjør.
DONG Energys normaltariff:
Transport af el 27,30 øre/kWh
Avgifter 85,30 øre/kWh
Pris pr. kWh ekskl. moms 112,60 øre/kWh
Moms 25% 28,15 øre/kWh
Pris pr. kWh inkl. moms 140,75 øre/kWh
Kraftprisene kommer i tillegg og ligger som sagt over på samme nivå som her, men med større variasjon. Og som nevnt tidligere: Det danske gjennomsnittsforbruket av strøm for en husholdning er mindre enn halvparten av det norske, rundt 5000 kWh pr år. Dette blant annet fordi de i mye større grad benytter andre kilder for oppvarming.