Ja? Det er jo da det begynner å bli interessant. Gjerne forvarming av forbruksvann og. Trodde kanskje dette var gjennomførbart med et par hundre tonn med stein.
Ja? Det er jo da det begynner å bli interessant. Gjerne forvarming av forbruksvann og. Trodde kanskje dette var gjennomførbart med et par hundre tonn med stein.
Skulle jeg kommet rundt året i nulll med solvarme ser det ut til at rørpakken skulle vært 140 rør. Varmelageret ville være på topp i inngangen av oktober, og må holde på 8000kWt. Det samlede varmetapet beregnet til 1972 kWt (Litt over 5 om dag). Minimumtemperatur i lager før solvarme gir bidrag igjen bør ikke under 40, for ellers må det lager varmvann med EL. Alt under 8000kWt lagerkapasitet vil således i teorien være "tap" mot potensiale om en først skulle lage et varmelager i volum like stort som huset.
Hva om man inkluderer en liten l/v vp i beregningen?
Tenker en som er tilstrekkelig til å holde huset varmt ved f.eks +2 grader uten å tappe varmelagret og som ved behov utover dette får tilskuddsvarme fra lageret?
Det reduserer behovet for opplagret varme ved inngang av sessong samtidig som lagret kan tappes lengre ned i temperatur og med det får større kapasitet.
Redigert:Som jeg ser er utgagnspunktet til TS.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hva om man inkluderer en liten l/v vp i beregningen? Tenker en som er tilstrekkelig til å holde huset varmt ved f.eks +2 grader uten å tappe varmelagret og som ved behov utover dette får tilskuddsvarme fra lageret? Det reduserer behovet for opplagret varme ved inngang av sessong samtidig som lagret kan tappes lengre ned i temperatur og med det får større kapasitet.
En L/V må inn uansett for å sikre nok energi i dårlige år. Da kan det første være å bruke den for å senke makstemp i lage, slik at en bytter varmetapet mot forbruk på L/V. Likeså blir virkningsgraden på solvarmen noe bedre, men poenget i utgangspunktet er vel å ta ut alt i sol? Alternativ, snu det. Hvor stort varmelager kan man bygge, og så dimensjonere solvarme opp mot det.
Vet ikke hvor mange timer jeg totalt har sittet og grublet og regnet på hvordan ulike varmelagre kan både lagre nok energi, unngå å tape den, hente den ut mest mulig effektivt, og samtidig ikke koste en formue.
Denne kombinasjonen finnes dessverre ikke, hverken til varme eller elektrisitet, i tilfellet godt bortgjemt, for det er nok det største hinderet fra å gå fra tradisjonelle "start opp når du trenger"-energikilder" til fornybare "utnytt når du kan"-energikilder.
Skal ikke drepe tråden med at det er derfor jeg har mest tro på fleksible og kombinerte energiløsninger, det har bare blitt den mest gjennomførbare måten å gjøre det så effektivt som mulig på.
Selv et gjennomsnittlig sørvendt hustak i Norge mottar solinnstråling 5 ganger mer enn vi bruker, så hele nøkkelen ligger kun i å klare å ta imot, lagre og få utnyttet til en totalvirkningsgrad på ca 20%.
20% virkningsgrad høres jo såpass lavt ut at det burde absolutt være en mulighet en dag å få klødd seg nok i hodet til å finne en god nok løsning! Hvertfall med så mange kreative sjeler samlet på en plass som her på forumet
virker som om energilager under huset blir knapt medmindre man fyller det med vann og godtar at det faller til 0 grader og fryser til is.
Lar du vannet fryse til is kan du hente ut like mye varme her som du kan ved å senke vanntemp fra omtrent 70 grader til null -> lagringskapasiteten dobles i forhold til om du ikke lar det fryse.
Problemet blir da at varmepumpen du trenger for å hente ut denne varmen ved så lav temperatur nok ville får bedre vilkår i en brønn som sannsyligvis koster mindre..
Alternativt må man ha et varmelager som får denne faseovergangen ved f.eks 10 grader.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Her er det et leilighetshus i Østerike som er ca 95% selvforsynt med varmtvann og romoppvarming ved hjelp av solen. Varmelageret består av en "forholdsvis stor" akkumulator på ikke mindre en 205.000 liter.
virker som om energilager under huset blir knapt medmindre man fyller det med vann og godtar at det faller til 0 grader og fryser til is.
Lar du vannet fryse til is kan du hente ut like mye varme her som du kan ved å senke vanntemp fra omtrent 70 grader til null -> lagringskapasiteten dobles i forhold til om du ikke lar det fryse.
Problemet blir da at varmepumpen du trenger for å hente ut denne varmen ved så lav temperatur nok ville får bedre vilkår i en brønn som sannsyligvis koster mindre..
Alternativt må man ha et varmelager som får denne faseovergangen ved f.eks 10 grader.
Det blir brukt saltløsninger med svært høy varmekapasitet, og som også utnytter potensialet i faseendring. Det er vel nærmest standard etterhvert i solkraftverk med konsentrert og svært høytemperatur varme som driver dampturbiner. Prisen på dette og utstyr som trengs er igjen hinderet for småskala i bolig.
Her er det et leilighetshus i Østerike som er ca 95% selvforsynt med varmtvann og romoppvarming ved hjelp av solen. Varmelageret består av en "forholdsvis stor" akkumulator på ikke mindre en 205.000 liter.
Jennihaus har bevist i ca 30 år at det er mulig, men i nærheten av Calgary, Canada er det laget et nærvarmeanlegg basert på solvarme, korttids- og sesonglagring hvor det år for år nå nærmer seg 100% dekningsgrad fra solvarme. Disse; Drake Landing Solar Community har "verdensrekorden" på 97% og er svært interessant. Har lastet ned en App hvor drift og resultater kan følges med på. Her er link: www.dlsc.ca
Dette kan være svært aktuelt også i Norge med lignende fellesløsninger, og tviler ikke på at vi her kan sette tilsvarende "verdensrekord" iform av det nordligste.
Økonomisk sett er det også mulig å komme innenfor fornuftens grenser om det blir gjort stort nok. Større bygg hvor det ofte uansett gjøres store arbeider i grunnen burde ha mulighet til å ta inn slike tanker/idéer uten altfor stor ekstrakost. Det spesielle på Drake Landing er hvordan sesonglageret med energibrønnene er utført. Her sesonglagres varme på svært høye temperaturer, og er langt over de forsøksprosjektene som gjøres her i kombinasjon med varmepumpe.
Som sammenligning per husstand så har de altså et korttidslager på nærmere 5000 liter i tank og sesonglager i bakken på nærmere 700m3. Det har tatt ca 5 år å gradvis fylle sesonglageret nok til å holde gjennom vinteren og komme opp i full dekningsgrad.
Noen saftige lagre, langt fra realiserbare for en etablert norboers hustand. Det får bli å klamre seg til en god metode for styring av energi innom levelige dimensjoner av utstyr og anskaffelseskostnad. Derfor, det Bettum er inne på å få til en effektiv kombinering av alternative kilder er det som passer en enkelt husstand. Det passer også fint for meg som teknokrat ;D
Hei.
Har pakket tema inn i mitt beregningsunderlagt på "100-rør" prosjekt: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg439426/#msg439426
Skulle jeg kommet rundt året i nulll med solvarme ser det ut til at rørpakken skulle vært 140 rør.
Varmelageret ville være på topp i inngangen av oktober, og må holde på 8000kWt. Det samlede varmetapet beregnet til 1972 kWt (Litt over 5 om dag). Minimumtemperatur i lager før solvarme gir bidrag igjen bør ikke under 40, for ellers må det lager varmvann med EL.
Alt under 8000kWt lagerkapasitet vil således i teorien være "tap" mot potensiale om en først skulle lage et varmelager i volum like stort som huset.
Tenker en som er tilstrekkelig til å holde huset varmt ved f.eks +2 grader uten å tappe varmelagret og som ved behov utover dette får tilskuddsvarme fra lageret?
Det reduserer behovet for opplagret varme ved inngang av sessong samtidig som lagret kan tappes lengre ned i temperatur og med det får større kapasitet.
Redigert:Som jeg ser er utgagnspunktet til TS.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
En L/V må inn uansett for å sikre nok energi i dårlige år. Da kan det første være å bruke den for å senke makstemp i lage, slik at en bytter varmetapet mot forbruk på L/V. Likeså blir virkningsgraden på solvarmen noe bedre, men poenget i utgangspunktet er vel å ta ut alt i sol?
Alternativ, snu det. Hvor stort varmelager kan man bygge, og så dimensjonere solvarme opp mot det.
Denne kombinasjonen finnes dessverre ikke, hverken til varme eller elektrisitet, i tilfellet godt bortgjemt, for det er nok det største hinderet fra å gå fra tradisjonelle "start opp når du trenger"-energikilder" til fornybare "utnytt når du kan"-energikilder.
Skal ikke drepe tråden med at det er derfor jeg har mest tro på fleksible og kombinerte energiløsninger, det har bare blitt den mest gjennomførbare måten å gjøre det så effektivt som mulig på.
Selv et gjennomsnittlig sørvendt hustak i Norge mottar solinnstråling 5 ganger mer enn vi bruker, så hele nøkkelen ligger kun i å klare å ta imot, lagre og få utnyttet til en totalvirkningsgrad på ca 20%.
20% virkningsgrad høres jo såpass lavt ut at det burde absolutt være en mulighet en dag å få klødd seg nok i hodet til å finne en god nok løsning! Hvertfall med så mange kreative sjeler samlet på en plass som her på forumet
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Lar du vannet fryse til is kan du hente ut like mye varme her som du kan ved å senke vanntemp fra omtrent 70 grader til null -> lagringskapasiteten dobles i forhold til om du ikke lar det fryse.
Problemet blir da at varmepumpen du trenger for å hente ut denne varmen ved så lav temperatur nok ville får bedre vilkår i en brønn som sannsyligvis koster mindre..
Alternativt må man ha et varmelager som får denne faseovergangen ved f.eks 10 grader.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
http://www.jenni.ch/index.html?html/Heizen%20mit%20Sonne/MFH/mfh.htm
http://www.jenni.ch/
Det blir brukt saltløsninger med svært høy varmekapasitet, og som også utnytter potensialet i faseendring. Det er vel nærmest standard etterhvert i solkraftverk med konsentrert og svært høytemperatur varme som driver dampturbiner. Prisen på dette og utstyr som trengs er igjen hinderet for småskala i bolig.
Jennihaus har bevist i ca 30 år at det er mulig, men i nærheten av Calgary, Canada er det laget et nærvarmeanlegg basert på solvarme, korttids- og sesonglagring hvor det år for år nå nærmer seg 100% dekningsgrad fra solvarme. Disse; Drake Landing Solar Community har "verdensrekorden" på 97% og er svært interessant. Har lastet ned en App hvor drift og resultater kan følges med på. Her er link: www.dlsc.ca
Dette kan være svært aktuelt også i Norge med lignende fellesløsninger, og tviler ikke på at vi her kan sette tilsvarende "verdensrekord" iform av det nordligste.
Økonomisk sett er det også mulig å komme innenfor fornuftens grenser om det blir gjort stort nok. Større bygg hvor det ofte uansett gjøres store arbeider i grunnen burde ha mulighet til å ta inn slike tanker/idéer uten altfor stor ekstrakost. Det spesielle på Drake Landing er hvordan sesonglageret med energibrønnene er utført. Her sesonglagres varme på svært høye temperaturer, og er langt over de forsøksprosjektene som gjøres her i kombinasjon med varmepumpe.
Som sammenligning per husstand så har de altså et korttidslager på nærmere 5000 liter i tank og sesonglager i bakken på nærmere 700m3. Det har tatt ca 5 år å gradvis fylle sesonglageret nok til å holde gjennom vinteren og komme opp i full dekningsgrad.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Derfor, det Bettum er inne på å få til en effektiv kombinering av alternative kilder er det som passer en enkelt husstand. Det passer også fint for meg som teknokrat ;D