Ja eksisterende boliger, og stort sett all bygging av tradisjonelle eneboliger på romslige tomter vil bli veldig omfattende.
Teoretisk og praktisk er det derimot fullt mulig, og i byer/tettbebyggelser der det er større prosjekter i sving, med leilighetsblokker, rekkehus etc kan dette være vel så gjennomførbart som som fyringssentraler, varmepumper til fjern-/nærvarme.
Legg merke til dybden på borehullene; det er valgt langt flere men mye grunnere enn hva som brukes til bergvarme. Hvordan sesonglageret lades og tappes er også veldig interessant. Temperaturnivåene de klarer å holde over så lang tid er også er også veldig imponerende.
Jeg har lekt litt med tanken om å ha store akkumulatortanker med vann i en kjeller som ikke brukes til noe fornuftig uansett. Bør sikkert plassbygge tankene for å utnytte volumet i rommet, og få ned kostnaden.
Legg merke til dybden på borehullene; det er valgt langt flere men mye grunnere enn hva som brukes til bergvarme. Hvordan sesonglageret lades og tappes er også veldig interessant. Temperaturnivåene de klarer å holde over så lang tid er også er også veldig imponerende.
At det går å holde på varmen kommer vell av at varmelagerets vegger er flere hundre meter tykke stein/jordvegger. Det tar 5 år å varme opp lageret (reservoaret og "isolasjonen"). 100 meter stein med dT 100 taper noe slikt som 2W/m2, eller er det tørr jord så blir det rundt 0,1 W/m2. Men å komme dit tar nok 5 år for å bygge temperaturgradienten gjennom "veggen".
Ja, og lageret lades og tappes innenfra og ut slik at det alltid er varmest i sentrum. Dette er også et anderledes prinsipp enn hvordan energibrønner for VP blir kombinert med solvarme ellers.
Hvordan sikrer en at ikke underjordiske vannstrømmer stikker av med all varmen og ledere den til "naboen"? For enerigbrønner er det vanligvis slik at en ønsker slik vannstrøm for hele tiden å lade hullet.
Grunnundersøkelser må vell til. Går ikke å kombinere brønn og lager. En effektiv brønn vil "spise" all tilført energi, og et borehull egnet for lager vil fryse til på en "blunk" om en tok ut mer enn bevist tilført for lagring.
God brønner for VP er tilsvarende dårlig som varmelager, men det er jo endel som sliter med nedkjølte hull fordi det er lite eller ingen gjennomstrømming. For disse er allerede idag kombinasjonen med solvarme noe som kan løse et problem.
At brønnene/varmelageret i Drake Landing er 35 meter istedetfor 150-250 som er normalt her til VP gjør vel også at risikoen for å ikke treffe på noen underjordiske "elver" er langt mindre. De har også fylt borehullene med en spesiell sementblanding med høy varmeledningsevne.
God brønner for VP er tilsvarende dårlig som varmelager, men det er jo endel som sliter med nedkjølte hull fordi det er lite eller ingen gjennomstrømming. For disse er allerede idag kombinasjonen med solvarme noe som kan løse et problem. At brønnene/varmelageret i Drake Landing er 35 meter istedetfor 150-250 som er normalt her til VP gjør vel også at risikoen for å ikke treffe på noen underjordiske "elver" er langt mindre. De har også fylt borehullene med en spesiell sementblanding med høy varmeledningsevne.
Har man kommet ut for å være eier av en brønn som fryser, må overdimensjonert solvarme være tingen. Send overskuddet til brønnen.
God brønner for VP er tilsvarende dårlig som varmelager, men det er jo endel som sliter med nedkjølte hull fordi det er lite eller ingen gjennomstrømming. For disse er allerede idag kombinasjonen med solvarme noe som kan løse et problem.
At brønnene/varmelageret i Drake Landing er 35 meter istedetfor 150-250 som er normalt her til VP gjør vel også at risikoen for å ikke treffe på noen underjordiske "elver" er langt mindre. De har også fylt borehullene med en spesiell sementblanding med høy varmeledningsevne.
Borehull på bare 35m synes pussig, nær overflaten med ditto varmetap. Hvor eventell vanngjennomstrømning er størst er vel heller ikke så lett å ha noen formening om.
Vil det hjelpe å erstatte vann i selve borehullet med varmeledende betong? Neppe, fjellet rundt hullet kjøles av gjennomstrømmende vann og varmestøpen sørger for at kollektorsløyfta "oppdager" det umiddelbart.
Mer egnet i et større anlegg er geovarme, men da snakker vi hull på tusen(er) av meter. En annen ulempe er at en da vil øke Jordens utvikling til å bli en kald dverg.
Har man kommet ut for å være eier av en brønn som fryser, må overdimensjonert solvarme være tingen. Send overskuddet til brønnen.
Ja, det er ikke så uvanlig heller, men var borti flest tilfeller vintrene for to og tre år siden da det var så lange og harde kuldeperioder. Jo dårligere brønn jo bedre blir de som langtidslager for solvarme, så det er jo hell i uhell på en måte. Det uheldige er jo at det allerede er brukt store summer på noe som ikke fungerer som forventet, og eneste gode løsning er å bruke en god del mer for å løse problemet. Etterpå blir det derimot bedre enn om de hadde hatt en god brønn...
Borehull på bare 35m synes pussig, nær overflaten med ditto varmetap. Hvor eventell vanngjennomstrømning er størst er vel heller ikke så lett å ha noen formening om.
Vil det hjelpe å erstatte vann i selve borehullet med varmeledende betong? Neppe, fjellet rundt hullet kjøles av gjennomstrømmende vann og varmestøpen sørger for at kollektorsløyfta "oppdager" det umiddelbart.
Mer egnet i et større anlegg er geovarme, men da snakker vi hull på tusen(er) av meter. En annen ulempe er at en da vil øke Jordens utvikling til å bli en kald dverg. :o
Jeg kan absolutt ikke for mye om dette, men å gå i bredden vil sørge for at de fleste hull grenser til et annet oppvarmet, så varmetapet blir tilsvarende som leilighet i blokk med varme naboer vs eneboliger med varmetap langs alle vegger. Brønnsystemet er også isolert godt i toppen hvor det er bygget en park ovenpå. Det er vel også sansynligvis lettere å undersøke hvordan grunnen er med hull på 35 kontra 185. Når det fylles med støp ned i alle hullene vil ikke dette også sørge for å til en stor grad stoppe eventuell strømning? At vannet der nede blir stående stille? I dette tilfelle er det 144 hull á 35 meter i en diameter på 35 meter.
Uansett så har de hvertfall bevist at dette virkelig kan være måten å langtidslagre varme på, og virkelig varme også siden lageret har oppnådd temperaturer på ca 90C.
Noe tap utover er det jo nødt til å bli, så de bidrar til å unngå at jorden blir en kald dverg
Teoretisk og praktisk er det derimot fullt mulig, og i byer/tettbebyggelser der det er større prosjekter i sving, med leilighetsblokker, rekkehus etc kan dette være vel så gjennomførbart som som fyringssentraler, varmepumper til fjern-/nærvarme.
Legg merke til dybden på borehullene; det er valgt langt flere men mye grunnere enn hva som brukes til bergvarme. Hvordan sesonglageret lades og tappes er også veldig interessant. Temperaturnivåene de klarer å holde over så lang tid er også er også veldig imponerende.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
At det går å holde på varmen kommer vell av at varmelagerets vegger er flere hundre meter tykke stein/jordvegger. Det tar 5 år å varme opp lageret (reservoaret og "isolasjonen"). 100 meter stein med dT 100 taper noe slikt som 2W/m2, eller er det tørr jord så blir det rundt 0,1 W/m2. Men å komme dit tar nok 5 år for å bygge temperaturgradienten gjennom "veggen".
I tillegg er lageret isolert i toppen.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
For enerigbrønner er det vanligvis slik at en ønsker slik vannstrøm for hele tiden å lade hullet.
Grunnundersøkelser må vell til. Går ikke å kombinere brønn og lager. En effektiv brønn vil "spise" all tilført energi, og et borehull egnet for lager vil fryse til på en "blunk" om en tok ut mer enn bevist tilført for lagring.
At brønnene/varmelageret i Drake Landing er 35 meter istedetfor 150-250 som er normalt her til VP gjør vel også at risikoen for å ikke treffe på noen underjordiske "elver" er langt mindre. De har også fylt borehullene med en spesiell sementblanding med høy varmeledningsevne.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Har man kommet ut for å være eier av en brønn som fryser, må overdimensjonert solvarme være tingen. Send overskuddet til brønnen.
Borehull på bare 35m synes pussig, nær overflaten med ditto varmetap. Hvor eventell vanngjennomstrømning er størst er vel heller ikke så lett å ha noen formening om.
Vil det hjelpe å erstatte vann i selve borehullet med varmeledende betong? Neppe, fjellet rundt hullet kjøles av gjennomstrømmende vann og varmestøpen sørger for at kollektorsløyfta "oppdager" det umiddelbart.
Mer egnet i et større anlegg er geovarme, men da snakker vi hull på tusen(er) av meter. En annen ulempe er at en da vil øke Jordens utvikling til å bli en kald dverg.
Ja, det er ikke så uvanlig heller, men var borti flest tilfeller vintrene for to og tre år siden da det var så lange og harde kuldeperioder. Jo dårligere brønn jo bedre blir de som langtidslager for solvarme, så det er jo hell i uhell på en måte. Det uheldige er jo at det allerede er brukt store summer på noe som ikke fungerer som forventet, og eneste gode løsning er å bruke en god del mer for å løse problemet. Etterpå blir det derimot bedre enn om de hadde hatt en god brønn...
Jeg kan absolutt ikke for mye om dette, men å gå i bredden vil sørge for at de fleste hull grenser til et annet oppvarmet, så varmetapet blir tilsvarende som leilighet i blokk med varme naboer vs eneboliger med varmetap langs alle vegger. Brønnsystemet er også isolert godt i toppen hvor det er bygget en park ovenpå. Det er vel også sansynligvis lettere å undersøke hvordan grunnen er med hull på 35 kontra 185. Når det fylles med støp ned i alle hullene vil ikke dette også sørge for å til en stor grad stoppe eventuell strømning? At vannet der nede blir stående stille? I dette tilfelle er det 144 hull á 35 meter i en diameter på 35 meter.
Uansett så har de hvertfall bevist at dette virkelig kan være måten å langtidslagre varme på, og virkelig varme også siden lageret har oppnådd temperaturer på ca 90C.
Noe tap utover er det jo nødt til å bli, så de bidrar til å unngå at jorden blir en kald dverg
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)