Kan heller ikke for mye om dette, men høres mystisk ut. Hvis de hadde boret til 235m ville de hatt 200m "isolasjon" over. Skulle tro at det ville være like effektivt som 1 m isopor under parken. Er tvilende til økonomien i slike anlegg.
Det kan jo hende de 3 mill $ som dette pilotanlegget kostet ekstra for alle utredninger og beregninger i forkant også inneholder noen gode argumenter på hvorfor de har valgt å gjøre det slik fremfor færre lange hull. Håper for deres skyld det hvertfall :)
Det mest vesentlige er nok at rørføringen går opp og ned 6 ganger fra hull til hull utover og innover mot midten avhengig av om det lades eller tappes. Det blir derfor en form for skikting av varmen innover mot sentrum, slik det gjøres i akkumulatortanker fra topp til bunn.
Denne form for skikting hadde vært umulig når samme rørlengde går tur/retur i kun ett langt hull, da vill temperaturen blitt mer eller mindre det samme hele veien ned, og lik i alle hull. Det hadde, som i akkumulatorer med omrøring medført mindre nyttbar høytemperatur energi å hente ut igjen. De ytterste hullene ville også blitt tilført varmere vann, og dermed tapt mer utover. Siden diameteren hadde blitt vesentlig mye mindre ville det også blitt kortere vei for varmen i midten, og ut mot "ytterveggen" som også hadde medført lettere tap av denne varmen, om f.eks et alternativt system hadde prioritert hvilke hull som skulle lades ift tilgjengelig temperatur.
Jennihaus har bevist i ca 30 år at det er mulig, men i nærheten av Calgary, Canada er det laget et nærvarmeanlegg basert på solvarme, korttids- og sesonglagring hvor det år for år nå nærmer seg 100% dekningsgrad fra solvarme. Disse; Drake Landing Solar Community har "verdensrekorden" på 97% og er svært interessant. Har lastet ned en App hvor drift og resultater kan følges med på. Her er link: www.dlsc.ca
Takker for at du deler link. Interesant lesing det der!
Noe jeg la merke til er at varme distribusjonen i husene gjøres på 37 grader tur temp helt ned til -2 grader og at de har utetemp kompensert distribusjons temperatur og flow. Dette forstod jeg var gjordt både for å redusere strøm brukt på pumper samt redusere varmetap men og for å optimalisere uttak og leveranse til lagrene.
Videre har de holdt vannoppvarming utenfor fellesanlegget noe jeg antar skyldes vanskligheter med å regulere raske svingninger i forbruk? Husene har solfangere på taket supplert med gassvarmer for vann varming.
Til sisst ser at jeg de tillegger "detaljer" som diffusorer samt inn og uttapping for riktig sjikting som avgjørende for god virkningsgrad. Dette på tross av korttids lagrings tankenes enorme størrelse og moderate sjikting på 15 grader. Effekten av dette vil jeg tror er mye større på små tanker med fire ganger så stor tempforskjell.
Alt i alt tydliggjør dette i mine øyne hvor mye det betyr at systemløsningene er gjennomtenkte og at alt syes sammen på riktig måte for å få best mulig utbytte av et anlegg.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Har lest og grublet på dette her en stund nå og kommet frem til et utkast som nok ikke kommer til å bli realiset på noen år, men som TS var inne på så er det greit å få ut av hodet dersom det allikevel ikke er noe i ideen.
Det jeg har sett på er en BTES løsning hvor man borer i fjell og sirkulerer vann i brønnen for å lagre/hente ut varmen.
Ett av de springende punktene er jo hvorvidt det er gjennomførbart å bore 6m hull på 35-41 mm i hardt fjell med enkelt håndholdt utstyr som produsentene av slik utstyr sier skal gå.
Se vedlegget for detaljene og skisse.
Edit: Ser at det mangler en blå brønn til høyre i skissen.
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ett av de springende punktene er jo hvorvidt det er gjennomførbart å bore 6m hull på 35-41 mm i hardt fjell med enkelt håndholdt utstyr som produsentene av slik utstyr sier skal gå..
Eg har bort mange hull på 6 m med håndholdt utstyr, men ein liten rigg gjør jo dette på et blunk.
Ett av de springende punktene er jo hvorvidt det er gjennomførbart å bore 6m hull på 35-41 mm i hardt fjell med enkelt håndholdt utstyr som produsentene av slik utstyr sier skal gå..
Eg har bort mange hull på 6 m med håndholdt utstyr, men ein liten rigg gjør jo dette på et blunk.
Etter å ha undersøkt litt med slekta i jula har jeg inntrykk av at 6m er et slags bestefalls kapasitet, mao at jeg ikke kan regne med å nå seks meter før jeg har prøvd.
Videre anslo vi det til ca en arbeidsukes arbeid med en liten borerigg a omtrent 2200,- pr time.
Ser ut som om denne boringen kan bli litt omfattende.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det er vel en fare for innblanding av kaldt vann fra vannårer i fjellet med en sånn løsning.
Jepp, derav linken til artikkelen om tetting med Bentonitt. Dette er finkornet leire som blandes til en tynn blanding som fylles i brønnen. Deretter trykksatte de med 4 bar til det virket tett og de sirkulerte ut leirblandingen som sto i selve brønnen.
Håpet må vel da være at bentonitten fyller eventuelle årer/sprekker rundt brønnen og dermed stopper eller redusere denne uønskede varmetransporten.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
fullt mulig å borre ned 6 meter med håndholdt utstyr.
Oppløftende. Kan du si noe om tidsbruk jeg bør budsjettere med?
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det mest vesentlige er nok at rørføringen går opp og ned 6 ganger fra hull til hull utover og innover mot midten avhengig av om det lades eller tappes. Det blir derfor en form for skikting av varmen innover mot sentrum, slik det gjøres i akkumulatortanker fra topp til bunn.
Denne form for skikting hadde vært umulig når samme rørlengde går tur/retur i kun ett langt hull, da vill temperaturen blitt mer eller mindre det samme hele veien ned, og lik i alle hull. Det hadde, som i akkumulatorer med omrøring medført mindre nyttbar høytemperatur energi å hente ut igjen. De ytterste hullene ville også blitt tilført varmere vann, og dermed tapt mer utover. Siden diameteren hadde blitt vesentlig mye mindre ville det også blitt kortere vei for varmen i midten, og ut mot "ytterveggen" som også hadde medført lettere tap av denne varmen, om f.eks et alternativt system hadde prioritert hvilke hull som skulle lades ift tilgjengelig temperatur.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Takker for at du deler link. Interesant lesing det der!
Noe jeg la merke til er at varme distribusjonen i husene gjøres på 37 grader tur temp helt ned til -2 grader og at de har utetemp kompensert distribusjons temperatur og flow. Dette forstod jeg var gjordt både for å redusere strøm brukt på pumper samt redusere varmetap men og for å optimalisere uttak og leveranse til lagrene.
Videre har de holdt vannoppvarming utenfor fellesanlegget noe jeg antar skyldes vanskligheter med å regulere raske svingninger i forbruk? Husene har solfangere på taket supplert med gassvarmer for vann varming.
Til sisst ser at jeg de tillegger "detaljer" som diffusorer samt inn og uttapping for riktig sjikting som avgjørende for god virkningsgrad. Dette på tross av korttids lagrings tankenes enorme størrelse og moderate sjikting på 15 grader. Effekten av dette vil jeg tror er mye større på små tanker med fire ganger så stor tempforskjell.
Alt i alt tydliggjør dette i mine øyne hvor mye det betyr at systemløsningene er gjennomtenkte og at alt syes sammen på riktig måte for å få best mulig utbytte av et anlegg.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det jeg har sett på er en BTES løsning hvor man borer i fjell og sirkulerer vann i brønnen for å lagre/hente ut varmen.
Ett av de springende punktene er jo hvorvidt det er gjennomførbart å bore 6m hull på 35-41 mm i hardt fjell med enkelt håndholdt utstyr som produsentene av slik utstyr sier skal gå.
Se vedlegget for detaljene og skisse.
Edit: Ser at det mangler en blå brønn til høyre i skissen.
Geotermisk lagring - Til BB xl.xls
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Eg har bort mange hull på 6 m med håndholdt utstyr, men ein liten rigg gjør jo dette på et blunk.
Etter å ha undersøkt litt med slekta i jula har jeg inntrykk av at 6m er et slags bestefalls kapasitet, mao at jeg ikke kan regne med å nå seks meter før jeg har prøvd.
Videre anslo vi det til ca en arbeidsukes arbeid med en liten borerigg a omtrent 2200,- pr time.
Ser ut som om denne boringen kan bli litt omfattende.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Jepp, derav linken til artikkelen om tetting med Bentonitt. Dette er finkornet leire som blandes til en tynn blanding som fylles i brønnen. Deretter trykksatte de med 4 bar til det virket tett og de sirkulerte ut leirblandingen som sto i selve brønnen.
Håpet må vel da være at bentonitten fyller eventuelle årer/sprekker rundt brønnen og dermed stopper eller redusere denne uønskede varmetransporten.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Oppløftende. Kan du si noe om tidsbruk jeg bør budsjettere med?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.