Dette er "tjenestevei" for et krav du bestrider, der din bestridelse ikke blir tatt til følge. Det er jo ikke slik her i verden at man bare kan bestride og så er alt greit. Det du nå har fått kalles en betalingsoppfordring, og må dokumenteres sendt før Namsmannen tar i saken. Om det har noen hensikt å svare på betalingsoppfordringen må vurderes, men siden du allerede har bestridt kravet kan det jo tyde på at partene ikke er helt enige.
Hvis du ikke betaler ihht oppfordringen så sendes kravet til Namsmannen som vil sende begjæring om oppgjør til deg. Kravet kan du skriftlig bestride til Namsmannen som så sender det til forliksrådet i din kommune for videre behandling. Svarer du ikke Namsmannen vil han begjære utleggsforretning ihht påstanden fra kreditor.
I forliksrådet, som forøvrig minner om et lotteri, skapes ingen vinnere. Det kan derfor være fornuftig å forsøke å løse saken før den havner der - men jeg kjenner ikke saken og vet ikke hvor "vanskelig" den er...
Det Timberjack sier om utleggsforretning er korrekt. Oppfatningen om forliksrådsbehandling kan jeg ikke si meg enig i. Imidlertid er jeg helt enig i at det ofte kan være fornuftig å løse saken før den går til inkasso/namsmannen/forliksrådet. Det vil raskt påløpe ytterligere omkostninger slik at et beskjedent beløp raskt kan vokse.
Saksgangen videre er gjerne avhengig av om det benyttes egeninkasso, egeninkasso ved advokat eller fremmedinkasso. Kostnader som påløper avhenger av metoden som benyttes.
Uansett hvilken metode som benyttes så er tvangsgrunnlag gjerne underliggende faktura(er). Betalingsoppfordringen kan og benyttes som tvangsgrunnlag. Før saken oversendes namsmannen må det varsles om dette, jfr tvfbl § 4-18.
Bestrid gjerne kravet om du mener dette er riktig å gjøre, men det hindrer ikke kreditor å begjære utleggsforretning gjennom namsmann. Når namsmannen mottar begjæringen vil denne forelegges deg - og du må da bestride kravet ovenfor namsmannen. Dersom saksøker har anmodet om behandling i forliksrådet ved innsigelser (nær sagt alle gjør det) vil utleggsforretningen stilles i bero og saken oversendes forliksrådet for videre behandling. Videre saksgang avhenger av utfallet her.
Dette er "tjenestevei" for et krav du bestrider, der din bestridelse ikke blir tatt til følge. Det er jo ikke slik her i verden at man bare kan bestride og så er alt greit. Det du nå har fått kalles en betalingsoppfordring, og må dokumenteres sendt før Namsmannen tar i saken. Om det har noen hensikt å svare på betalingsoppfordringen må vurderes, men siden du allerede har bestridt kravet kan det jo tyde på at partene ikke er helt enige.
Hvis du ikke betaler ihht oppfordringen så sendes kravet til Namsmannen som vil sende begjæring om oppgjør til deg. Kravet kan du skriftlig bestride til Namsmannen som så sender det til forliksrådet i din kommune for videre behandling. Svarer du ikke Namsmannen vil han begjære utleggsforretning ihht påstanden fra kreditor.
I forliksrådet, som forøvrig minner om et lotteri, skapes ingen vinnere. Det kan derfor være fornuftig å forsøke å løse saken før den havner der - men jeg kjenner ikke saken og vet ikke hvor "vanskelig" den er...
Det Timberjack sier om utleggsforretning er korrekt. Oppfatningen om forliksrådsbehandling kan jeg ikke si meg enig i. Imidlertid er jeg helt enig i at det ofte kan være fornuftig å løse saken før den går til inkasso/namsmannen/forliksrådet. Det vil raskt påløpe ytterligere omkostninger slik at et beskjedent beløp raskt kan vokse.
Saksgangen videre er gjerne avhengig av om det benyttes egeninkasso, egeninkasso ved advokat eller fremmedinkasso. Kostnader som påløper avhenger av metoden som benyttes.
Uansett hvilken metode som benyttes så er tvangsgrunnlag gjerne underliggende faktura(er). Betalingsoppfordringen kan og benyttes som tvangsgrunnlag. Før saken oversendes namsmannen må det varsles om dette, jfr tvfbl § 4-18.
Bestrid gjerne kravet om du mener dette er riktig å gjøre, men det hindrer ikke kreditor å begjære utleggsforretning gjennom namsmann. Når namsmannen mottar begjæringen vil denne forelegges deg - og du må da bestride kravet ovenfor namsmannen. Dersom saksøker har anmodet om behandling i forliksrådet ved innsigelser (nær sagt alle gjør det) vil utleggsforretningen stilles i bero og saken oversendes forliksrådet for videre behandling. Videre saksgang avhenger av utfallet her.
Og endel andre når det står følgende: "Det må blant annet foreligge et tvangskraftig tvangsgrunnlag for kravet. Tvangsgrunnlaget må ikke være foreldet. Et tvangsgrunnlag kan for eksempel være en dom eller kjennelse, en bestemmelse i lov, et uimotsagt pengekrav..."
Jeg forstår det som at det ikke er tvangskraftig når det kun er ett krav som er bedtridt uten noe mere utover det. (feks avgjørelse i forliksrådet).
Og du snakker om at kostnader er avhengig av metoden som benyttes? På hvilken måte er den det? Er ikke mine utgifter evt begrenset til det som forliksrådet idømmer og gebyret til forliksrådet? De har vel i utgangspunktet ikke rett til å slenge på gebyrer i øst og vest fordi vi ikke er enig om beløpet?
Men vi får se, går det til forliksrådet kan jo det være en interessant erfaring, dessverre er det mangel på skriftlig dokumentasjon i denne saken, som selvfølgelig gjør det vanskeligere. Men saken blir jo ikke løst av å være etterpåklok.
Siden du linker til er nok ikke helt korrekt med tanke på uimotsagt pengekrav. Dette følger av dom fra Borgarting 02.10.09 hvor det fremkommer at det er innsigelser fremsatt ovenfor namsmannen som har betydning for om utleggsforretningen skal fremmes eller ikke. Innsigelser debitor har fremsatt ovenfor kreditor direkte må således gjentas ellers blir kravet anset uimotsagt.
Kostnadene jeg refererte til er utenrettslige kostnader, dvs kostnader knyttet til inkasso/inndrivelse av kravet. Disse varierer ut i fra valgte metode. Dersom det ikke fremsettes innsigelser mot kravet ovenfor namsmannen blir de kostnader oppført i begjæringen (så fremt disse er dokumentert og i hht lovverket) lagt til grunn ved avholdelse av utleggsforretningen. Dersom det fremsettes innsigelser og saken behandles i forliksrådet er det dommen i forliksrådet som vil utgjøre tvangsgrunnlaget.
Mangel på skriftlig dokumentasjon gjør det jo ikke enklere nei. Om denne mangelen gjelder for begge parter stiller dere jo likt, og skulle således være et godt utgangspunkt for å oppnå et forlik i forliksrådet. Om begge parter er står fast på sitt vil jeg nok foreslå at saken ikke sendes namsmannen først men at dere enes om å gå direkte til forliksrådet. Dermed kan det, om forlik oppnås, i det minste spares rettsgebyr for utleggsforretningen.
Siden du linker til er nok ikke helt korrekt med tanke på uimotsagt pengekrav. Dette følger av dom fra Borgarting 02.10.09 hvor det fremkommer at det er innsigelser fremsatt ovenfor namsmannen som har betydning for om utleggsforretningen skal fremmes eller ikke. Innsigelser debitor har fremsatt ovenfor kreditor direkte må således gjentas ellers blir kravet anset uimotsagt.
Kostnadene jeg refererte til er utenrettslige kostnader, dvs kostnader knyttet til inkasso/inndrivelse av kravet. Disse varierer ut i fra valgte metode. Dersom det ikke fremsettes innsigelser mot kravet ovenfor namsmannen blir de kostnader oppført i begjæringen (så fremt disse er dokumentert og i hht lovverket) lagt til grunn ved avholdelse av utleggsforretningen. Dersom det fremsettes innsigelser og saken behandles i forliksrådet er det dommen i forliksrådet som vil utgjøre tvangsgrunnlaget.
Mangel på skriftlig dokumentasjon gjør det jo ikke enklere nei. Om denne mangelen gjelder for begge parter stiller dere jo likt, og skulle således være et godt utgangspunkt for å oppnå et forlik i forliksrådet. Om begge parter er står fast på sitt vil jeg nok foreslå at saken ikke sendes namsmannen først men at dere enes om å gå direkte til forliksrådet. Dermed kan det, om forlik oppnås, i det minste spares rettsgebyr for utleggsforretningen.
Ok, takk for tilbakemelding. Er det noen vanlig rettpraksis på dette med gebyrer? Sett fra mitt ståsted så er det jo flere ting som jeg oppfatter som urimelig i så måte:
1. At jeg skal belastes inkassogebyrer når dette er en bestridt sak? Jeg ser på det som en slags lett utpressing å kaste på gebyrer etterhvert som tiden går, til tross for at vi ikke er enige, og mener rent personlig at det er urimelig å be meg betale gebyrer for en sum som jeg ikke er enig at skal betales (ihvertfall før det eventuelt framligger en dom i forliksrådet) 2. Samme med gebyr til namsmannen, er det virkelig mitt problem om de sender til namsmannen når jeg har skrevet tidligere, og gjentatt skriftlig at kravet er bestridt? Jeg mener det er deres ansvar å ta dette rett til forliksrådet om det er de ønsker, og at jeg ikke kan lastes for at de pådrar seg gebyrer unødvendig.
Men det er jo mitt syn på saken, vet du om det er noen praksis for dette i forliksrådet/retten?
Inkassodelen av denne saksgangen er ikke det jeg kan mest om. Når du bestrider kravet er det ikke tillatt å fortsette inkassopågangen. Slik at man således kan unngå at gebyrene forhøyes i det minste, i motsetning til å forbli passiv og lar det dra seg på. Saken kan bringes videre for namsmannen eller forliksrådet.
Det er ikke gitt at rettsgebyr pålegges deg. Regningen sendes saksøker men som regel pålegges saksøkte å erstatte saksøkers utgifter ved utleggsforretning. For forliksrådet blir det litt mer vagt da det avhenger av hvem som vinner saken eller det forliket som inngås.
Det Timberjack sier om utleggsforretning er korrekt. Oppfatningen om forliksrådsbehandling kan jeg ikke si meg enig i. Imidlertid er jeg helt enig i at det ofte kan være fornuftig å løse saken før den går til inkasso/namsmannen/forliksrådet. Det vil raskt påløpe ytterligere omkostninger slik at et beskjedent beløp raskt kan vokse.
Saksgangen videre er gjerne avhengig av om det benyttes egeninkasso, egeninkasso ved advokat eller fremmedinkasso. Kostnader som påløper avhenger av metoden som benyttes.
Uansett hvilken metode som benyttes så er tvangsgrunnlag gjerne underliggende faktura(er). Betalingsoppfordringen kan og benyttes som tvangsgrunnlag. Før saken oversendes namsmannen må det varsles om dette, jfr tvfbl § 4-18.
Bestrid gjerne kravet om du mener dette er riktig å gjøre, men det hindrer ikke kreditor å begjære utleggsforretning gjennom namsmann. Når namsmannen mottar begjæringen vil denne forelegges deg - og du må da bestride kravet ovenfor namsmannen. Dersom saksøker har anmodet om behandling i forliksrådet ved innsigelser (nær sagt alle gjør det) vil utleggsforretningen stilles i bero og saken oversendes forliksrådet for videre behandling. Videre saksgang avhenger av utfallet her.
Takk for innspil, men misforstår jeg denne siden: https://www.politi.no/namsfogden_i_oslo/tvangsfullbyrdelse/
Og endel andre når det står følgende: "Det må blant annet foreligge et tvangskraftig tvangsgrunnlag for kravet. Tvangsgrunnlaget må ikke være foreldet. Et tvangsgrunnlag kan for eksempel være en dom eller kjennelse, en bestemmelse i lov, et uimotsagt pengekrav..."
Jeg forstår det som at det ikke er tvangskraftig når det kun er ett krav som er bedtridt uten noe mere utover det. (feks avgjørelse i forliksrådet).
Og du snakker om at kostnader er avhengig av metoden som benyttes? På hvilken måte er den det? Er ikke mine utgifter evt begrenset til det som forliksrådet idømmer og gebyret til forliksrådet? De har vel i utgangspunktet ikke rett til å slenge på gebyrer i øst og vest fordi vi ikke er enig om beløpet?
Men vi får se, går det til forliksrådet kan jo det være en interessant erfaring, dessverre er det mangel på skriftlig dokumentasjon i denne saken, som selvfølgelig gjør det vanskeligere. Men saken blir jo ikke løst av å være etterpåklok.
Siden du linker til er nok ikke helt korrekt med tanke på uimotsagt pengekrav. Dette følger av dom fra Borgarting 02.10.09 hvor det fremkommer at det er innsigelser fremsatt ovenfor namsmannen som har betydning for om utleggsforretningen skal fremmes eller ikke. Innsigelser debitor har fremsatt ovenfor kreditor direkte må således gjentas ellers blir kravet anset uimotsagt.
Kostnadene jeg refererte til er utenrettslige kostnader, dvs kostnader knyttet til inkasso/inndrivelse av kravet. Disse varierer ut i fra valgte metode.
Dersom det ikke fremsettes innsigelser mot kravet ovenfor namsmannen blir de kostnader oppført i begjæringen (så fremt disse er dokumentert og i hht lovverket) lagt til grunn ved avholdelse av utleggsforretningen.
Dersom det fremsettes innsigelser og saken behandles i forliksrådet er det dommen i forliksrådet som vil utgjøre tvangsgrunnlaget.
Mangel på skriftlig dokumentasjon gjør det jo ikke enklere nei. Om denne mangelen gjelder for begge parter stiller dere jo likt, og skulle således være et godt utgangspunkt for å oppnå et forlik i forliksrådet.
Om begge parter er står fast på sitt vil jeg nok foreslå at saken ikke sendes namsmannen først men at dere enes om å gå direkte til forliksrådet. Dermed kan det, om forlik oppnås, i det minste spares rettsgebyr for utleggsforretningen.
Ok, takk for tilbakemelding. Er det noen vanlig rettpraksis på dette med gebyrer? Sett fra mitt ståsted så er det jo flere ting som jeg oppfatter som urimelig i så måte:
1. At jeg skal belastes inkassogebyrer når dette er en bestridt sak? Jeg ser på det som en slags lett utpressing å kaste på gebyrer etterhvert som tiden går, til tross for at vi ikke er enige, og mener rent personlig at det er urimelig å be meg betale gebyrer for en sum som jeg ikke er enig at skal betales (ihvertfall før det eventuelt framligger en dom i forliksrådet)
2. Samme med gebyr til namsmannen, er det virkelig mitt problem om de sender til namsmannen når jeg har skrevet tidligere, og gjentatt skriftlig at kravet er bestridt? Jeg mener det er deres ansvar å ta dette rett til forliksrådet om det er de ønsker, og at jeg ikke kan lastes for at de pådrar seg gebyrer unødvendig.
Men det er jo mitt syn på saken, vet du om det er noen praksis for dette i forliksrådet/retten?
Inkassodelen av denne saksgangen er ikke det jeg kan mest om.
Når du bestrider kravet er det ikke tillatt å fortsette inkassopågangen. Slik at man således kan unngå at gebyrene forhøyes i det minste, i motsetning til å forbli passiv og lar det dra seg på.
Saken kan bringes videre for namsmannen eller forliksrådet.
Det er ikke gitt at rettsgebyr pålegges deg. Regningen sendes saksøker men som regel pålegges saksøkte å erstatte saksøkers utgifter ved utleggsforretning. For forliksrådet blir det litt mer vagt da det avhenger av hvem som vinner saken eller det forliket som inngås.