Regn «vann med egenvekt på 2,4. Du har en «vanndybde på 30 cm og kan regne ut «vanntrykket nær bunnen. Det samme vanntrykket gir oppdrift på grunnflaten av forskalingen.

Dette er absolutt verste tilfelle. Stivheten i bruken vil redusere løftet. Legger du først ut ei pølse nederst langs sideveggene og venter 5 min så blir det vel fint lite som kryper ut under forskalingen.

Ja, den har forsåvidt jeg også kommet frem til. Men denne "worst casen" er svært fjern fra virkeligheten - etter min erfaring. For å vise til noe konkret argumentasjon, så kan vi ta det innledende eksemplet hvor man i henhold til worst case måtte lagt på store mengder ekstra vekt kun for å hindre oppdrift i en stillstand kondisjon. I tilegg må man ta høyde for fylle skvulp fra renne/pumpe. Det henger ikke på greip når jeg selv har støpt dette med kun noen få kilo ekstra vekt som ballast.

Lurer derfor på om det finnes noen regnemetoder eller tommelfingerregler som gjør at man kan beregne oppdriften. Antar man må ta hensyn til synk og steinstørrelse som et minimum.

"Virkeligheten" er etter min erfaring at så lenge forskalingen er noenlunde tett (problemet oppstår først om tyntflytende betong kommer inn/ut under plankene, og da løfter den jo fortsatt bare på akkurat de kvadratcentimetrene det gjelder, der hullet/sprekka er) i bunnen, og man ikke vibrerer noe fullstendig overdrevet, så er forskalingens egenvekt mer enn tilstrekkelig.

Men betongen må da være så fast at den ikke flyter opp i hullet i den mindre boksen. Hvis en redd for dette lager en bunn i denne og da er en tilbake til oppdrifts problematikken. Jeg støpte trapp med "brønn" inn mot huset der vi skulle legge gitterrist oppå. Det var hvilken oppdrift vi fikk i denne vi ble sjokkert av. Klarte heldigvis og tynge den ned med vekt oppå, hadde betongdeler / stein som var tatt bort og som fremdeles lå ved siden av.

Kan du lage en enkel skisse TSt?

I eksempelet over, så synes oppstillingen å forvirre. Bilde viser en søyle på en forplate. Teksten omtaler kun en 30 cm høy søyle. Skal en støpe plate og søyle i ett, må en bruke stiv nok bruk, eller fylle platedelen, vente 5-15 min til plata har satt seg og deretter fylle søyledelen.

Det er en stor lav forskaling og en høy mindre som henger i luften over. Fyller en betong rundt den lille og ikke skal fylle i midten men ha dette som et hull ned så er det fare for at betong flyter opp i hullet her. Ved å sette bunn i denne vil det gå men da får en flyte problemet at denne ikke nødvendigvis holder seg i det nivået en tenker. Men når jeg leser på nytt er det kanskje motsatt TS skal ha, betong i den høye lille og rundt i den lave. Da er det ikke noe oppdrifts problem mener jeg men et problem at betong kan trenge ut under den høye og opp av den lave. Men benyttes ganske fast masse så går det evt at en venter en stund etter å ha fylt opp et stykke.

Jeg gikk ut fra beskrivelsen i teksten (som er tydelig på målene bare 60x60x30, og altså avviker fra bildet med fraværet av den ytre/nedre ramma), ikke bildet. Om man derimot har en slik forskaling hvor det skal fylles høyere i en del av forskalingen enn i resten, så må man for det første ha et tett lokk over den laveste delen (om ikke over hele, så i alle fall et godt stykke, lenger enn man kanskje tror, ut fra den høyeste; hvor langt betongen flyter ut kommer an på slump-målet. Jeg støpte en grunnmur med et 60cm høyt trinn for noen år siden; selv med et lokk på 240cm lengde bort langs den lavere delen av muren, så ville pumpe-betongen fortsatt trenge litt opp bortenfor enden, så det måtte vibrereres/stakes meget forsiktig..) , og for det andre må forskalinga totalt sett (og de forskjellige delene, inkludert lokket må henge godt sammen...) ha like mye vekt som volumet av betong som fortrenges.

Om vi ser på bildet (og ser bort fra teksten...) i åpningsinnlegget, og anslår arealet av den ytre ringen til ca. en kvadratmeter (om den store firkanten er 1,2x1,2 og den lille 0,6x0,6 er differansen 1,08m²...) , og med "overhøyde" på 30cm blir altså oppdrifta tilsvarende 300 liter betong, og det blir vel fort 7-800kg(!) I verste tilfelle, altså, om man forutsetter at betongen er like flytende som vann. Med det andre ytterpunktet, jordfuktig betong som ikke vibreres, så kan du i praksis regne med at den oppfører seg som jord/grus, altså at det ikke trengs noe lokk over den lave delen, og heller ingen vekt, og at betongen ikke flyter utover overhodet, men må måkes og fordeles med spade. Et eller annet sted mellom disse to like usannsynlige ytterpunktene i viskositet/slump/stivhet ligger da den vekta/oppdrifta man reelt blir utsatt for og må veie opp (ned) for.

Om en googler med bilder: «forskaling trapp , så ser en at åpen forskaling som vist med støp av fot og søyle fortløpende er vanlig ved trappeforskaling. En er da avhengig av rett stivhet på bruken og ev litt ventetid mellom hvert trinn.

Hei og beklager dårlig oppfølging av tråd. Skjedde ting i familien som gjorde at fokuset brått ble endret for en stund.

Ser at bildet/beskrivelse har skapt noe forvirring. Teksten hadde som formål å beskrive en noe enklere case med kun en kvadratisk forskaling på 60x60cm, i 30cm høyde, plassert på flatmark. Dette da jeg antok at å regne på den avbildede konstruksjonen ville gjøre det unødvendig komplisert for formålet. Jeg var mer ute etter prinsippene/regnemetoder rundt betong og oppdrift enn det faktiske eksemplet.

For å nevne litt rundt bildet, så støpte jeg fire (4) stk fundamenter av denne konstruksjonen. Hver av de fire fundamentene består av to stk selvstendige forskalinger; nedre plate 120x120x10cm og øvre boks 60x60x30cm, lett naglet til hverandre med små 50mm dykkertspiker. Hvert av de fire fundamentene ble støpt i en og samme støp med betong fra pumpebil, og det så og si uten ballast vekt på forskalingene. Jeg stod oppå på den kraftigere 60x60x30cm firkantforskalingen med pumpeslangen når jeg fyllte, bare for å hindre skvulp-bevegelser, men så fort konstruksjonen var vibrert og fylt til randen (både nedre og øvre rand på de to forskalingene), så lot jeg de ligge med to stk belegningstein som ballast på den øvre forskalingen - ingenting mer. Blandet riktignok betongen litt tykk, og brukte vibrator for å få ut luft/flyte ut betongen fra øvre til nedre forskaling.

Det er dette som fikk meg til å tenke at det er enorme forskjeller på teoretiske regne eksempler, ofte med utgangspunkt i viskositet på linje med vann og faktisk betong med fornuftig viskositet og steinstørrelse. Dette var bakgrunnen i at tråden ble startet.

Det jeg var ute etter er mer input på om dette stort sett en fagmanns (forsksalingssnekker's) vurdering på stedet, eller om det finnes forenklete tommelfinger regler/modeller/programmer for slike vurderinger? Bygger sjeldent konstruksjoner på størrelse med tårnet i Piza, så tommelfingerregler hadde vært nok, -om de finnes.