1,170
9
2
Oppdrift i forskaling- enkelt regne eksempel
18
Buskerud
0
Hei,
Jeg prøver å forstå hvor mye oppdrift som skapes i en forskaling under støping og legger frem et enkelt eksempel som jeg håper noen kan kommentere.
Forskaling er av dimensjon 60x60 cm (LxB) med støpehøyde 30cm. Forskalingen er bygget opp av en høyde 2"x8" og en høyde 2"x4". Dette utgjør støpehøyden på ca 30cm. Forskalingen er åpen i topp/bunn og plasseres på flat mark (avviker fra bilde).
Så fylles forskalingen med betong.
Spørsmålet mitt da er hvor mye vekt må det tilføres forskalingen for å hindre at den løfter seg?
For enkelhets skyld kan vi anta at forskalingen i seg selv har en egenvekt på 10kg og betongen en egenvekt på 2.4
Jeg prøver å forstå hvor mye oppdrift som skapes i en forskaling under støping og legger frem et enkelt eksempel som jeg håper noen kan kommentere.
Forskaling er av dimensjon 60x60 cm (LxB) med støpehøyde 30cm. Forskalingen er bygget opp av en høyde 2"x8" og en høyde 2"x4". Dette utgjør støpehøyden på ca 30cm. Forskalingen er åpen i topp/bunn og plasseres på flat mark (avviker fra bilde).
Så fylles forskalingen med betong.
Spørsmålet mitt da er hvor mye vekt må det tilføres forskalingen for å hindre at den løfter seg?
For enkelhets skyld kan vi anta at forskalingen i seg selv har en egenvekt på 10kg og betongen en egenvekt på 2.4
Dette er absolutt verste tilfelle. Stivheten i bruken vil redusere løftet. Legger du først ut ei pølse nederst langs sideveggene og venter 5 min så blir det vel fint lite som kryper ut under forskalingen.
Lurer derfor på om det finnes noen regnemetoder eller tommelfingerregler som gjør at man kan beregne oppdriften. Antar man må ta hensyn til synk og steinstørrelse som et minimum.
I eksempelet over, så synes oppstillingen å forvirre. Bilde viser en søyle på en forplate. Teksten omtaler kun en 30 cm høy søyle. Skal en støpe plate og søyle i ett, må en bruke stiv nok bruk, eller fylle platedelen, vente 5-15 min til plata har satt seg og deretter fylle søyledelen.
Om vi ser på bildet (og ser bort fra teksten...) i åpningsinnlegget, og anslår arealet av den ytre ringen til ca. en kvadratmeter (om den store firkanten er 1,2x1,2 og den lille 0,6x0,6 er differansen 1,08m2...) , og med "overhøyde" på 30cm blir altså oppdrifta tilsvarende 300 liter betong, og det blir vel fort 7-800kg(!) I verste tilfelle, altså, om man forutsetter at betongen er like flytende som vann. Med det andre ytterpunktet, jordfuktig betong som ikke vibreres, så kan du i praksis regne med at den oppfører seg som jord/grus, altså at det ikke trengs noe lokk over den lave delen, og heller ingen vekt, og at betongen ikke flyter utover overhodet, men må måkes og fordeles med spade. Et eller annet sted mellom disse to like usannsynlige ytterpunktene i viskositet/slump/stivhet ligger da den vekta/oppdrifta man reelt blir utsatt for og må veie opp (ned) for.
Ser at bildet/beskrivelse har skapt noe forvirring. Teksten hadde som formål å beskrive en noe enklere case med kun en kvadratisk forskaling på 60x60cm, i 30cm høyde, plassert på flatmark. Dette da jeg antok at å regne på den avbildede konstruksjonen ville gjøre det unødvendig komplisert for formålet. Jeg var mer ute etter prinsippene/regnemetoder rundt betong og oppdrift enn det faktiske eksemplet.
For å nevne litt rundt bildet, så støpte jeg fire (4) stk fundamenter av denne konstruksjonen. Hver av de fire fundamentene består av to stk selvstendige forskalinger; nedre plate 120x120x10cm og øvre boks 60x60x30cm, lett naglet til hverandre med små 50mm dykkertspiker. Hvert av de fire fundamentene ble støpt i en og samme støp med betong fra pumpebil, og det så og si uten ballast vekt på forskalingene. Jeg stod oppå på den kraftigere 60x60x30cm firkantforskalingen med pumpeslangen når jeg fyllte, bare for å hindre skvulp-bevegelser, men så fort konstruksjonen var vibrert og fylt til randen (både nedre og øvre rand på de to forskalingene), så lot jeg de ligge med to stk belegningstein som ballast på den øvre forskalingen - ingenting mer. Blandet riktignok betongen litt tykk, og brukte vibrator for å få ut luft/flyte ut betongen fra øvre til nedre forskaling.
Det er dette som fikk meg til å tenke at det er enorme forskjeller på teoretiske regne eksempler, ofte med utgangspunkt i viskositet på linje med vann og faktisk betong med fornuftig viskositet og steinstørrelse. Dette var bakgrunnen i at tråden ble startet.
Det jeg var ute etter er mer input på om dette stort sett en fagmanns (forsksalingssnekker's) vurdering på stedet, eller om det finnes forenklete tommelfinger regler/modeller/programmer for slike vurderinger? Bygger sjeldent konstruksjoner på størrelse med tårnet i Piza, så tommelfingerregler hadde vært nok, -om de finnes.