Ja siden TS ønsker å bygge vanskeligst mulig så må dette bli en sette bort jobb, men har TS bestemt seg for kjerneisolert betong eller skal han ha isolasjon utvendig? I vårt området har vi firma som Betongmannen uten at jeg vet så mye om dem.
Folkens etter å ha lest den artikkelen "Leca Bombe" så holder jeg meg langt unna Leca klosser.
Det blir nok plasstøpt betong, for den har vært testet i hundevis av år. Se på pyramider, de står jo den dag idag.
Men pyramidene er ikke plasstøpt betong?? 🤣🤣
.Thag
Det ble brukt sement for å bygge pyramidene. De har holdt seg bra i tusenvis av år. 5000 år f.Kr. Tenk deg det. Det er lenge det. Legg til vår tid 5000 + 2021 = 7021 år. Fytti katta.
Pyramidene i Egypt ble bygget i hovedsak ca 2600-2700 fvt. Altså for 4600-4700 år siden. Bevares, det er gammelt, men det er ikke 7000 år. Som HanFar påpeker i innlegg over så er de en høyst diskutabel påstand å se at det er brukt sement (betong) i byggingen. Alle seriøse kilder sier vel at det er tilhugget stein.
Det ble brukt sement for å bygge pyramidene. De har holdt seg bra i tusenvis av år. 5000 år f.Kr. Tenk deg det. Det er lenge det. Legg til vår tid 5000 + 2021 = 7021 år. Fytti katta.
At det ble brukt sement i pyramidene er vel en høyst diskutabel påstand? De forskerne som mener dette er vel i mindretall. De tidligste dokumenterte tilfellene av dette er romersk sement. Romerne brukte blant annet vulkansk aske i sementen sin som gjorde den mye sterkere enn dagens Portlandsement. Mangelen på tilsvarende råvarer i dag gjør at det ikke er mulig å produsere sement av samme type i industriell skala, så å sammenligne moderne betong med det de klarte å koke sammen før i tiden blir litt feil.
Det er ingen tvil om at romerne lagde en bestandig betong, men den er ikke sterkere enn dagens betong. Det er heller ikke noe problem å lage betong med den bestandigheten romerbetongen hadde. Hovedgrunnen til at de romerske strukturene står den dag i dag er at de ikke er armert. Vulkansk aske er et såkalt naturlig pozzolan (oppkalt etter en landsby ved Vesuv). Vi bruker pozzolaner i dagens sementer og betonger også. Standard FA-sement inneholder 18 % flygeaske, som er et pozzolan. Når man lager lavkarbonbetonger øker man ofte mengden flygeaske ytterligere. Powerhouse i Trondheim er for eksempel bygd med en betong hvor 50 % av sementen er flygeaske.
Det er ingen tvil om at romerne lagde en bestandig betong, men den er ikke sterkere enn dagens betong. Det er heller ikke noe problem å lage betong med den bestandigheten romerbetongen hadde. Hovedgrunnen til at de romerske strukturene står den dag i dag er at de ikke er armert. Vulkansk aske er et såkalt naturlig pozzolan (oppkalt etter en landsby ved Vesuv). Vi bruker pozzolaner i dagens sementer og betonger også. Standard FA-sement inneholder 18 % flygeaske, som er et pozzolan. Når man lager lavkarbonbetonger øker man ofte mengden flygeaske ytterligere. Powerhouse i Trondheim er for eksempel bygd med en betong hvor 50 % av sementen er flygeaske.
Ja jeg tok det friskt fra minnet fra da jeg lærte om dette under studiene for lenge siden så godt mulig det ikke var 100 % Men når jeg leser om det nå ser det ut til at de fleste kilder trekker frem de selvreparerende egenskapene til pozzolanen, særlig i kombinasjon med sjøvann, som en av hovedgrunnene til bestandigheten. Mangelen på armering ser ikke ut til å være nevnt i noen særlig stor grad?
Det lar seg gjøre å fremstille kunstig pozzolan men det koster flesk. Særlig nå som verden skal bli grønn og kullkraftverkene hvor de får flyveasken fra avvikles i økende tempo. Ser ut til at blåleire seiler opp som en god kandidat til å erstatte sement.
For en som trodde betong var noe som kom under industrialiseringen, var det temmelig overveldende å besøke Pantheon-tempelet i Roma, bygget for 1900 år siden og som den dag i dag har verdens største ikke forsterkede betongkuppel.
Det er ingen tvil om at romerne lagde en bestandig betong, men den er ikke sterkere enn dagens betong. Det er heller ikke noe problem å lage betong med den bestandigheten romerbetongen hadde. Hovedgrunnen til at de romerske strukturene står den dag i dag er at de ikke er armert. Vulkansk aske er et såkalt naturlig pozzolan (oppkalt etter en landsby ved Vesuv). Vi bruker pozzolaner i dagens sementer og betonger også. Standard FA-sement inneholder 18 % flygeaske, som er et pozzolan. Når man lager lavkarbonbetonger øker man ofte mengden flygeaske ytterligere. Powerhouse i Trondheim er for eksempel bygd med en betong hvor 50 % av sementen er flygeaske.
Ja jeg tok det friskt fra minnet fra da jeg lærte om dette under studiene for lenge siden så godt mulig det ikke var 100 % Men når jeg leser om det nå ser det ut til at de fleste kilder trekker frem de selvreparerende egenskapene til pozzolanen, særlig i kombinasjon med sjøvann, som en av hovedgrunnene til bestandigheten. Mangelen på armering ser ikke ut til å være nevnt i noen særlig stor grad?
Det lar seg gjøre å fremstille kunstig pozzolan men det koster flesk. Særlig nå som verden skal bli grønn og kullkraftverkene hvor de får flyveasken fra avvikles i økende tempo. Ser ut til at blåleire seiler opp som en god kandidat til å erstatte sement.
For å ta dette med armering først: Dagens betong er nesten alltid en armert betong. Betongen beskytter armeringen mot korrosjon, men denne evnen svekkes sakte med årene. Tykkelsen på betongen over armeringen (overdekningen) bestemmer i stor grad hvor lenge armeringen er beskyttet. Hvis armeringen begynner å ruste som følge av inntrengning av fukt, salter etc så ekspanderer den slik at betongen utenfor kan sprekke opp. Det er dette vi typisk ser på gamle broer og andre veikonstruksjoner som gjerne er kraftig utsatt for salt. Romerne slapp som sagt dette, da de ikke brukte armering! Om kunstig fremstilt pozzolan koster flesk? Vel, som nevn er det flygeaske som nå benyttes til å blande inn i sement og betong. Dette er et avfallsprodukt fra kullfyrte kraftverk. Tidligere fikk sementprodusentene betalt for å ta i mot dette, og det var et stort miljøproblem for kraftverkene. Nå får kraftverkene godt betalt for denne asken, godt hjulpet av at prisen på CO2 går oppover. Men, det er også andre kilder til flygeaske enn kullkraftverk, så det kan godt hende at andre askekilder vil være aktuelle i framtiden. Blåleire er et materiale som kan være aktuelt å bruke i sementproduksjon. Men det er ikke et pozzolan. Det må i likhet med kalkstein brennes (kalsineres) for å få sementegenskaper, men ikke i samme høye temperatur. Dermed vil det også ha lavere energibruk til produksjon og mindre utslipp.
Fortsatt litt OT, men det er jo et spennende tema!
Spennende indeed! Det putles i hvert fall med mye gøy for fagnerder på FoU-avdelingen til Norcem (og andre plasser) så blir interessant å se hvordan bransjen utvikler seg fremover
Fortsatt litt OT, men det er jo et spennende tema!
Spennende indeed! Det putles i hvert fall med mye gøy for fagnerder på FoU-avdelingen til Norcem (og andre plasser) så blir interessant å se hvordan bransjen utvikler seg fremover
Hvordan tegnet du egen villa, og brukte du plasstøpt betong?
hvor kan jeg finne en dyktig og billig betongarbeider som kan hjelpe med bygging av grunnmur og oppsett av kjellervegger og dekke i plasstøpt betong?
Tid er penger, for mange lønner det seg å jobbe overtid heller enn å bygge selv
Pyramidene i Egypt ble bygget i hovedsak ca 2600-2700 fvt. Altså for 4600-4700 år siden. Bevares, det er gammelt, men det er ikke 7000 år. Som HanFar påpeker i innlegg over så er de en høyst diskutabel påstand å se at det er brukt sement (betong) i byggingen. Alle seriøse kilder sier vel at det er tilhugget stein.
Det er ingen tvil om at romerne lagde en bestandig betong, men den er ikke sterkere enn dagens betong. Det er heller ikke noe problem å lage betong med den bestandigheten romerbetongen hadde. Hovedgrunnen til at de romerske strukturene står den dag i dag er at de ikke er armert.
Vulkansk aske er et såkalt naturlig pozzolan (oppkalt etter en landsby ved Vesuv). Vi bruker pozzolaner i dagens sementer og betonger også. Standard FA-sement inneholder 18 % flygeaske, som er et pozzolan. Når man lager lavkarbonbetonger øker man ofte mengden flygeaske ytterligere. Powerhouse i Trondheim er for eksempel bygd med en betong hvor 50 % av sementen er flygeaske.
Ja jeg tok det friskt fra minnet fra da jeg lærte om dette under studiene for lenge siden så godt mulig det ikke var 100 %
Det lar seg gjøre å fremstille kunstig pozzolan men det koster flesk. Særlig nå som verden skal bli grønn og kullkraftverkene hvor de får flyveasken fra avvikles i økende tempo. Ser ut til at blåleire seiler opp som en god kandidat til å erstatte sement.
https://forskning.no/historie-bygningsmaterialer/hvorfor-var-romersk-sement-sa-bra/524045
For å ta dette med armering først: Dagens betong er nesten alltid en armert betong. Betongen beskytter armeringen mot korrosjon, men denne evnen svekkes sakte med årene. Tykkelsen på betongen over armeringen (overdekningen) bestemmer i stor grad hvor lenge armeringen er beskyttet. Hvis armeringen begynner å ruste som følge av inntrengning av fukt, salter etc så ekspanderer den slik at betongen utenfor kan sprekke opp. Det er dette vi typisk ser på gamle broer og andre veikonstruksjoner som gjerne er kraftig utsatt for salt. Romerne slapp som sagt dette, da de ikke brukte armering!
Om kunstig fremstilt pozzolan koster flesk? Vel, som nevn er det flygeaske som nå benyttes til å blande inn i sement og betong. Dette er et avfallsprodukt fra kullfyrte kraftverk. Tidligere fikk sementprodusentene betalt for å ta i mot dette, og det var et stort miljøproblem for kraftverkene. Nå får kraftverkene godt betalt for denne asken, godt hjulpet av at prisen på CO2 går oppover. Men, det er også andre kilder til flygeaske enn kullkraftverk, så det kan godt hende at andre askekilder vil være aktuelle i framtiden.
Blåleire er et materiale som kan være aktuelt å bruke i sementproduksjon. Men det er ikke et pozzolan. Det må i likhet med kalkstein brennes (kalsineres) for å få sementegenskaper, men ikke i samme høye temperatur. Dermed vil det også ha lavere energibruk til produksjon og mindre utslipp.
Spennende indeed! Det putles i hvert fall med mye gøy for fagnerder på FoU-avdelingen til Norcem (og andre plasser) så blir interessant å se hvordan bransjen utvikler seg fremover
Hvordan tegnet du egen villa, og brukte du plasstøpt betong?