942
59
29
Gammel (udokumentert?) veirett på eiendommen min går utover naboens faktiske behov
270
0
Jeg har kjøpt et hus som ble oppført på 70-tallet. Veien til naboen går over min og en annen nabos tomt (50/50). Her finnes det helt sikkert en historisk enighet, uten at jeg har klart å finne noe dokumentasjon på dette. Mesteparten av denne veiretten er helt uproblematisk, men det jeg ikke skjønner er hvorfor naboen tydeligvis har veirett på min tomt, selv etter at han har kommet inn på egen tomt med mer enn nok plass til å kjøre videre på.
Området jeg mener naboen burde klart seg uten er illustrert med lilla og grønt rektangel i tegningen nedenfor. Til venstre for disse rektanglene er det satt opp et gjerde, slik at lilla og grønt område i praksis inngår som en del av naboens uteområde. Bredden på dette området mener jeg er omtrent 2m.
Grunnen til at dette har betydning for meg er at jeg gjerne kunne tenke meg å bygge ut inngangspartiet med et par meter, men helst fortsatt kunne parkere to biler ved siden av.
Finnes det noen regler som regulerer dette med veirett som kan brukes i mitt case? Og hvordan kan jeg finne informasjon om hva som i sin tid er avtalt? Og hva om det ikke finnes noe skriftlig?
Området jeg mener naboen burde klart seg uten er illustrert med lilla og grønt rektangel i tegningen nedenfor. Til venstre for disse rektanglene er det satt opp et gjerde, slik at lilla og grønt område i praksis inngår som en del av naboens uteområde. Bredden på dette området mener jeg er omtrent 2m.
Grunnen til at dette har betydning for meg er at jeg gjerne kunne tenke meg å bygge ut inngangspartiet med et par meter, men helst fortsatt kunne parkere to biler ved siden av.
Finnes det noen regler som regulerer dette med veirett som kan brukes i mitt case? Og hvordan kan jeg finne informasjon om hva som i sin tid er avtalt? Og hva om det ikke finnes noe skriftlig?
Det jeg lurer på hvor langt denne retten strekker seg utover behovet for adkomst til tomten. Naboen trenger jo åpenbart ikke mitt tomteareal idet han har nådd inn på sin egen tomt.
Hadde det vært en felles gruset gårdsplass med grense midt utpå så hadde det vært åpent for å stille spørsmål med hvem som disponerer hva. Med gjerdet der så må du anta at tidligere eiere har avgitt disposisjonsretten for hele området
Antagelig taper ikke naboen så mye til hverdags. I spesial-tifellene, problem-tilfellene, kan ditt ønske om å frata hen veiretten ganske drastisk redusere mulighetene for å få transportert ting til/fra naboens hus. Eller f.eks. å komme inn med ei stor campingvogn. Det er ganske klart at naboen lider et tap om du "tar tilbake" lilla og grønt område.
Hvis naboen har hatt denne retten siden 70-tallet, har han vel brukshevd på retten, uansett hva som er avtalt. Det kan være i grenseland - for eiendomsrett er hevdstiden 20 år. Men Lov om hevd, §8, sier om bruksrett:
For rett over framand eigedom til bruk som ikkje viser seg av ei fast tilstelling, er hevdstida 50 år. Dette gjeld ikkje rett til naudsynt veg eller opplagsplass.
Det kan vel i ditt tilfelle hende at naboen har brukt veien i "bare" 45-49 år, at det enda ikke har nådd 50. Men så er gjerdet der; det er antagelig "ei fast tilstelling". Dessuten må vel dette regnes som "naudsynt veg eller opplagsplass". Du kan neppe krangle på "naudsynt" med å vise til at naboen bare har en knøttliten bil .
Nr 116 og 118 har en veirettservitutt registrert i 1937. I målebrev for 116 inngår ikke grønt og fiolett areal. For nr 118 gjelder det samme, eiendomsgrensen går minst 2 meter fra grensen mot 107.
116 og 118 har mao adkomst off vei uten å belemre 107. En kan dog undres over at boligene er presset så langt mot vest med rommelig areal mot øst. Kanskje har 107, 116 og 118 en gang blitt enige om en felles innkjørsel for alle for å spare veiareal. Så er gjerdet kommet senere?
På 107 er ikke registrert noe veiservitutt.
Alle tre synes etablert i 1919 utgått fra samme hovedbøl.
En får inntrykk av at 116 har veirett over 119, men ikke over 107. Tinglyste dokumenter kan kanskje bringe klarhet i dette.
Så må en vurdere hva nabofred er verd. Kan 107 etablere ny parkering syd for sitt hus?
Så TS må trolig stille opp med lommeboka og kjøpe fri naboen fra hans rettighet
Interessant. Hvor finner du denne informasjonen?
Nabofred er ikke det vesentligste her. En utbygger har kjøpt tomten (116) med mål om å få opp flere boliger i øst, uten at vedkommende har fått nødvendige godkjenninger. Så huset forfaller og leies ut. Gjerdet er ført opp i nyere tid (mellom 2015 og 2021), men det kan godt ha vært et gjerde der før det også for alt jeg vet.
Hvis du mener at den opprinnelige veiretten ikke engang går over min tomt, er jo dette verdt å se nærmere på. Og nei, jeg har ingen plan om å nekte adkomst til tomten — jeg snakker kun om arealet innerst (lilla) som jeg faktisk kan ha stor nytteverdi av.
Sjekk «marker eiendom .
En får se at det finnes et dokument om veirett, men selve innholdet må bestilles fra Kartverket/Tinglysningen.
Ut fra kartet synes det å være tilstrekkelig plass mellom garasje og eiendomsgrense for både 116 og 118
Siden det her er snakk om riving og nybygg og kanskje ingen kjent avtale, ville jeg krevd arealet tilbake. Forutsetningene for en avtale synes bortfalt. Med utbygger må en også ta høyde for rådkjør fra utbyggers side.
Du må sjekke dokumentet om veirett. Er du heldig står det ingenting om 107 der. Da har trolig ikke 116 og 118 noen rettigheter over 107.
Takk for god hjelp. Jeg skal sjekke opp i dokumentet om veirett. Grunnen til at jeg kanskje ikke har funnet det tidligere er vel da kanskje så enkel som at min tomt ikke er inkludert i veiretten..?
Uansett ser jeg ikke problemet med å tillate veirett frem til tomtegrensen. Det er bare der tomten min grenser mot 116 at dette er en problemstilling.
Hvordan går jeg frem når jeg skal kreve arealet tilbake? Gjøres dette overfor eier av 116 eller kommunen, og er det eventuelt krav til en slik prosess?