Det er jo ekstremt enkelt å se siden det står et gjerde som skiller TS fra det som er lånt bort til naboen Selger burde jo ha tatt tilbake / informert om at det er kortids utlån hvis TS skal komme noen vei her uten å komme til en ny enighet med naboen
Her vet vi jo strengt tatt ingenting om hvordan dette er kommet i stand. Gjerdet kan være satt opp av en tidligere erier av 107 for å begrense «tålt bruk .
Hevd er et vanskelig tema. Loven om hevd er vel på ca én side, boka (Berg) om hevd er på ca 500 sider.
Men en trenger ikke hevd for at en avtale er gyldig så lenge det ikke er en skult heftelse. Her lyser jo heftelsen mot TS fra første gang en gikk inn på eiendommen
Så TS må evt finne en avtale tekst et sted som begrenser bruken til mindre enn det den er i dag hvis ikke endring av avtale er eneste mulighet
Uten at jeg kan noe som helst om dette, ser jeg veldig godt logikken i å kunne hevde veirett i dette tilfellet. Det jeg ikke ser logikken i er at vedkommende skal kunne hevde veirett idet han er kommet inn på egen tomt og har Ca 8 meter med egen tomt foran huset å benytte seg av…
Men en trenger ikke hevd for at en avtale er gyldig så lenge det ikke er en skult heftelse. Her lyser jo heftelsen mot TS fra første gang en gikk inn på eiendommen
Så TS må evt finne en avtale tekst et sted som begrenser bruken til mindre enn det den er i dag hvis ikke endring av avtale er eneste mulighet
Nevnte veirett er ikke en heftelse på min tomt. Jeg trodde grensen gikk ved gjerdet, men ble gjort oppmerksom på det av selger ved en tilfeldighet.
Problemet er at tomtebiten i praksis er gitt bort til naboen når gjerdet står der. Gjerdet kom ikke opp etter at TS kjøpte slik jeg forstår det
Er det en etablert praksis at et gjerde redefinerer tomtegrensen? Mange velger jo å sette opp gjerde like innenfor tomtegrensen for å være sikker. Ender man da opp med å gi bort tomt til naboen? Høres ulogisk ut for meg…
Når nabo har bruksrett på noe så er det er areralet i praksis gitt bort. Der jeg bodde før gikk det lang tid før vi fant ut at vi ikke eide veien inn men det hadde ingen praktisk betydning. (Her benyttet ikke grunneier stikkveien selv.)
Forstår det slik at du selv har ranker om å benytte området? Da kan det i alke fall ikke skade å fjerne gjerdet og selv ta arealet delvis i bruk. Naboen bor jo ikke der. Leietakerne har en spakere stemme. Så må du få en utskrift fra tinglysningen vedr vei i 1937.
Om mulig oppsøke tidligere eiere av 107, 116 og 118.
Ev «bruksrett er også noe som må undersøkes. Nabo kan i alle fall ikke påstå at han trodde han eide området, det fremgår av Norgeskart.
Uansett, med utbygger som nabo, her bør en være fremoverlent, ellers er arealet tapt.
Kan det sette til side en brukshevd?
Selger burde jo ha tatt tilbake / informert om at det er kortids utlån hvis TS skal komme noen vei her uten å komme til en ny enighet med naboen
Gjerdet kan være satt opp av en tidligere erier av 107 for å begrense «tålt bruk .
Hevd er et vanskelig tema. Loven om hevd er vel på ca én side, boka (Berg) om hevd er på ca 500 sider.
Så TS må evt finne en avtale tekst et sted som begrenser bruken til mindre enn det den er i dag hvis ikke endring av avtale er eneste mulighet
Nevnte veirett er ikke en heftelse på min tomt. Jeg trodde grensen gikk ved gjerdet, men ble gjort oppmerksom på det av selger ved en tilfeldighet.
Er det en etablert praksis at et gjerde redefinerer tomtegrensen? Mange velger jo å sette opp gjerde like innenfor tomtegrensen for å være sikker. Ender man da opp med å gi bort tomt til naboen? Høres ulogisk ut for meg…
Så må du få en utskrift fra tinglysningen vedr vei i 1937.
Om mulig oppsøke tidligere eiere av 107, 116 og 118.
Ev «bruksrett er også noe som må undersøkes. Nabo kan i alle fall ikke påstå at han trodde han eide området, det fremgår av Norgeskart.
Uansett, med utbygger som nabo, her bør en være fremoverlent, ellers er arealet tapt.