Jeg tipper historien er så enkel som at ja, det har vært en enighet om at 116 skal ha veirett til tomta. Videre at det har blitt penest for 107 å forlenge rekkverket langs veien rett nord frem til egen garasje, da tidligere eier uansett ikke har hatt praktisk nytteverdi av de siste 2 metrene med bredde som kunne vært oppnådd på den siste strekningen etter at 116 har nådd sin tomtegrense.
I Rt. 2000 s. 604 var spørsmålet om eieren av en villatomt hadde ervervet eiendomsrett til et areal utenfor tomtegrensen, men innenfor hagegjerdet, ved hevd. Selv om eieren var i god tro og hadde brukt eiendommen som sin egen, hadde rettsforgjengeren vært med på en delingsforretning, og ble eller burde ha blitt kjent med de riktige tomtegrensene. Eieren av villaen fikk derfor ikke medhold i å ha ervervet eiendomsretten ved hevd."
Ja men dette er tilfelle hvis en uten avtale får hevd på å bruke et areal som en trodde en hadde lov/rett til å bruke
Men her antar vi at naboene har gjort en avtale mellom hverandre og da er det ikke hevd som regulerer dette, det er bare at avtalen ikke er tinglyst som er saken her
Ja men dette er tilfelle hvis en uten avtale får hevd på å bruke et areal som en trodde en hadde lov/rett til å bruke
Men her antar vi at naboene har gjort en avtale mellom hverandre og da er det ikke hevd som regulerer dette, det er bare at avtalen ikke er tinglyst som er saken her
Nå har du uttalt deg temmelig skråsikkert gjennom hele tråden uten å vise til en eneste kilde eller eksempel på det du sier, i motsetning til flere som er uenig med deg. Jeg har registrert synspunktet ditt, men det er ikke så veldig konstruktivt for videre dialog i tråden.
Vel når folk ikke skjønner forskjellen så er det greit å prøve å oppklare det
Hvis nabo på en hytteeiendom parkerte på gresset ditt så du ikke så dette når du var på visning og du heller ikke ble informert om dette så er det tinglysning som kanskje er det eneste som redder han. I ditt tilfelle er det gjerdet som er hovedproblemet ditt. Håper du ser forskjellen du også.
Poenget med hevd er at ikkje-tinglyste avtalar kan få rettsvern. Det må uansett ligga ein avtale der om ein skal ha ein bruksrett; og om ikkje nåverande eigar kjenner til den er han jo ikkje i god tru. Ein pliktar å setja seg inn i grensene. Var nett ei sak på ein naboeigedom av meg der ny eigar av ei hytte hevda (med hevd, gjerdet hadde stått der langt over 20 år) at han hadde bruksrett ut til gjerdet sjølv om dette stod nokre meter inn på naboen, men han gav seg fort etter et brev fra advokaten. Grensene var klare, og han kunne ikkje framvisa noko avtale.
Ja men dette er tilfelle hvis en uten avtale får hevd på å bruke et areal som en trodde en hadde lov/rett til å bruke
Sannsynligheten for at man er i god tro i 20 år om å ha en eller annen slags bruksrett på annen manns eiendom uten å tro/anta at det opprinnelig var en eller annen slags avtale (la oss heller si overenskomst, for å gjøre det mer tydelig at denne godt kunne være muntlig...) i bunnen er ikke spesielt stor. Men det er klart at på 20 (eller 50) år, så kan meningene/erindringene, kanskje mellom skiftende parter på hver side, om hva denne opprinnelige muntlige overenskomsten lød på, skille ganske betydelig.
Et gjerde i seg selv sier jo ingenting om noen bruksrett; gjerder står gjerne mellom veier og plener, helt uavhengig av hvem og hvor mange som eier, eller bruker, veien. Når eiendomsgrensa går midt i veien, som de av og til gjør, så ville det vært særdeles upraktisk å ha gjerdet der. Hadde _hele_ veien ligget på trådstarters eiendom kunne det vært logisk å ha gjerde på bortersiden, med mindre meningen er å skille mellom unger/husdyr og egen biltrafikk...
Jeg har (riktignok bare i beitesesongen, av praktiske årsaker, men det er strengt tatt irrelevant) gjerder på begge sider av gårdsveien min, jeg, en vei som henger sammen med (ligger på, rettere sagt) min eiendom på begge sider, og som det ikke er noen andre enn meg selv som har verken eiendomsrett eller bruksrett til.
Det fremgår jo helt av omgivelsene at nabo har fått en rettighet her, gjerde viser pr i dag hva nabo disponerer
Jeg tror vi må få litt mer informasjon om dette gjerde og muren. Jeg har hele tiden gått ut ifra at denne muren går på skrått oppover og at det er naturlig å sette gjerde langs muren grunnet nivåforskjellen. Om det er høyt ned vil jeg si at det taler for at gjerde ikke kan ses på som en avtalt grense for hvem som disponerer hva. Er det flatt og samme nivå på begge sider av gjerde kan det kanskje vurderes annerledes.
Trådstarter, får vi ett bilde som viser dette gjerde fra en annen vinkel? Eventuellt link til google street view...
Her står ein del om hevd:
https://www.advokatsmart.no/guide/hevd
I Rt. 2000 s. 604 var spørsmålet om eieren av en villatomt hadde ervervet eiendomsrett til et areal utenfor tomtegrensen, men innenfor hagegjerdet, ved hevd. Selv om eieren var i god tro og hadde brukt eiendommen som sin egen, hadde rettsforgjengeren vært med på en delingsforretning, og ble eller burde ha blitt kjent med de riktige tomtegrensene. Eieren av villaen fikk derfor ikke medhold i å ha ervervet eiendomsretten ved hevd."
Men her antar vi at naboene har gjort en avtale mellom hverandre og da er det ikke hevd som regulerer dette, det er bare at avtalen ikke er tinglyst som er saken her
Nå har du uttalt deg temmelig skråsikkert gjennom hele tråden uten å vise til en eneste kilde eller eksempel på det du sier, i motsetning til flere som er uenig med deg. Jeg har registrert synspunktet ditt, men det er ikke så veldig konstruktivt for videre dialog i tråden.
Hvis nabo på en hytteeiendom parkerte på gresset ditt så du ikke så dette når du var på visning og du heller ikke ble informert om dette så er det tinglysning som kanskje er det eneste som redder han. I ditt tilfelle er det gjerdet som er hovedproblemet ditt. Håper du ser forskjellen du også.
Var nett ei sak på ein naboeigedom av meg der ny eigar av ei hytte hevda (med hevd, gjerdet hadde stått der langt over 20 år) at han hadde bruksrett ut til gjerdet sjølv om dette stod nokre meter inn på naboen, men han gav seg fort etter et brev fra advokaten. Grensene var klare, og han kunne ikkje framvisa noko avtale.
Sannsynligheten for at man er i god tro i 20 år om å ha en eller annen slags bruksrett på annen manns eiendom uten å tro/anta at det opprinnelig var en eller annen slags avtale (la oss heller si overenskomst, for å gjøre det mer tydelig at denne godt kunne være muntlig...) i bunnen er ikke spesielt stor. Men det er klart at på 20 (eller 50) år, så kan meningene/erindringene, kanskje mellom skiftende parter på hver side, om hva denne opprinnelige muntlige overenskomsten lød på, skille ganske betydelig.
Et gjerde i seg selv sier jo ingenting om noen bruksrett; gjerder står gjerne mellom veier og plener, helt uavhengig av hvem og hvor mange som eier, eller bruker, veien. Når eiendomsgrensa går midt i veien, som de av og til gjør, så ville det vært særdeles upraktisk å ha gjerdet der. Hadde _hele_ veien ligget på trådstarters eiendom kunne det vært logisk å ha gjerde på bortersiden, med mindre meningen er å skille mellom unger/husdyr og egen biltrafikk...
Jeg har (riktignok bare i beitesesongen, av praktiske årsaker, men det er strengt tatt irrelevant) gjerder på begge sider av gårdsveien min, jeg, en vei som henger sammen med (ligger på, rettere sagt) min eiendom på begge sider, og som det ikke er noen andre enn meg selv som har verken eiendomsrett eller bruksrett til.
Jeg tror vi må få litt mer informasjon om dette gjerde og muren. Jeg har hele tiden gått ut ifra at denne muren går på skrått oppover og at det er naturlig å sette gjerde langs muren grunnet nivåforskjellen. Om det er høyt ned vil jeg si at det taler for at gjerde ikke kan ses på som en avtalt grense for hvem som disponerer hva. Er det flatt og samme nivå på begge sider av gjerde kan det kanskje vurderes annerledes.
Trådstarter, får vi ett bilde som viser dette gjerde fra en annen vinkel? Eventuellt link til google street view...
Skyggene kastes samme vei som gjerde så vanskelig å si. Regner med trådstarter hjelper oss her.