2,132    14    0  

VA-ledning uten tinglysning

 18     Oslo     0
Det ble gjort en vedlikeholdsavtale om VA-ledning over tomt mellom tidligere eier og kommunen. Denne avtalen ble aldri tinglyst.

Er det noen (hobby)-jurister der ute som vil synse noe om hva dette betyr? Har kommunen hevd på en alik avtale? Avtalen nærmer seg 50 år gammel.

Jeg har ingen planer om å kreve å få den lagt om, men ønsker å bygge en garasje nærmere enn 4 meter fra ledningen.

   #1
 291     0
Er det en avtale, så er det en avtale. Da gjelder den selv om den ikke er tinglyst. Hevd er ikke aktuelt, for det er noe man kan opparbeide seg gjennom bruk hvis man tror man har en rettighet, og det tror man ikke hvis man har gjort en avtale.
   #2
 154     0
Er det ikke slik at man ikke kan "arve" slike avtaler fra gamle eiere uten at dem er tinglyst? Er det ikke derfor ting tinglyses?
  (trådstarter)
   #3
 18     Oslo     0
@jonsberg Var det jeg også trodde. Har lest avtaleteksten og den bruker ordlyden "forplikter likeledes meg og senere eiere til å overholde ...". Jeg ble ikke opplyst om denne avtalen ved salget.
   #5
 677     Norge     0
Vent litt, er du som tomteeier forpliktet til å vedlikeholde VA-ledningen?

Hvem går denne ledningen til, og hvorfor er den lagt ?
  (trådstarter)
   #6
 18     Oslo     0
@adeneo
Vent litt, er du som tomteeier forpliktet til å vedlikeholde VA-ledningen?

Hvem går denne ledningen til, og hvorfor er den lagt ?


Nei, tidligere eier signerte bare på å følge VA-reglementet som bl.a. innebærer regler som byggeavstand til ledning, osv.
Ledningen er endel av VA-anlegget i området, men det går litt på kryss og tvers og det er ikke så lett å gjette at dette er en kommunal ledning.
  (trådstarter)
   #7
 18     Oslo     0
Jeg ble ikke opplyst om denne avtalen ved salget.

Da har du en høne å plukke med selgeren. Men avtalen gjelder nok fremdeles.

Når jeg leser om tinglysning på wikipedia så anser jeg meg som en "tredjemann". Og ettersom denne avtalen ikke står i grunnboka vil jeg tro at denne ikke lenger gjelder om man følger prinsippet om "positiv og negativ troverdighet"?

https://no.wikipedia.org/wiki/Tinglysing#Gyldighet_overfor_tredjemann

   #8
 677     Norge     0
Som nevnt ovenfor av baardern, så forstår jeg det på samme måten.

Dersom avtalen ikke er tinglyst, og ikke er å finne i grunnboken for din eiendom, så er det en avtale mellom forrige eier og kommunen.

Med andre ord, er den så vidt jeg kan forstå like gyldig, men kun for forrige eier, du som ny eier kjente ikke til denne avtalen, og er ikke bundet av den.
   #9
 291     0
Som nevnt ovenfor av baardern, så forstår jeg det på samme måten.

Dersom avtalen ikke er tinglyst, og ikke er å finne i grunnboken for din eiendom, så er det en avtale mellom forrige eier og kommunen.

Med andre ord, er den så vidt jeg kan forstå like gyldig, men kun for forrige eier, du som ny eier kjente ikke til denne avtalen, og er ikke bundet av den.

I såfall har jeg mange naboer som har et problem Wink Både mht veiretter og V/A-ledninger. Nei, jeg tror nok ikke du kommer så langt i retten med den forståelsen. Det har vært veldig vanlig opp igjennom årene å ikke tinglyse slikt. Men sikker kan man ikke være. Derfor er det en stor fordel å tinglyse, det fjerner all tvil.
   #10
 677     Norge     0
I såfall har jeg mange naboer som har et problem Wink Både mht veiretter og V/A-ledninger. Nei, jeg tror nok ikke du kommer så langt i retten med den forståelsen.


Det er jo nettopp av hensyn til tredjemann at tinglysing er viktig.
Ved å tinglyse får også disse kjennskap til avtalen og må forholde seg til den.


Tinglyste dokumenter, som gjelder fast eiendom, føres inn i en sentral elektronisk database kalt grunnboken.
Grunnboken har positiv og negativ troverdighet. Dette betyr at vi skal kunne stole på de opplysningene vi finner der.

Det vil si at en ny eier, kreditorer eller andre, ikke kan påberope seg at de ikke kjente til opplysningene, dersom opplysningene framgår av grunnboken. Dette kalles grunnbokens positive troverdighet.

Men på den annens side kan heller ikke rettigheter gjøres gjeldende mot en ny eier, kreditor eller andre, dersom de ikke har grunnlag for å kjenne til rettigheten og den heller ikke står omtalt i grunnboken. Det er dette som er grunnbokens negative troverdighet.

Dersom forrige eier hadde en avtale med kommunen, så er det ikke dermed sagt at ny eier har den samme avtalen med kommunen dersom det ikke er tinglyst en heftelse i grunnboken, faktisk vil det være mer sannsynlig at den avtalen forrige eier hadde med kommunen, ikke berører ny eier, som ikke kjenner til, eller er part i, avtalen.