2,132
14
0
VA-ledning uten tinglysning
18
Oslo
0
Det ble gjort en vedlikeholdsavtale om VA-ledning over tomt mellom tidligere eier og kommunen. Denne avtalen ble aldri tinglyst.
Er det noen (hobby)-jurister der ute som vil synse noe om hva dette betyr? Har kommunen hevd på en alik avtale? Avtalen nærmer seg 50 år gammel.
Jeg har ingen planer om å kreve å få den lagt om, men ønsker å bygge en garasje nærmere enn 4 meter fra ledningen.
Er det noen (hobby)-jurister der ute som vil synse noe om hva dette betyr? Har kommunen hevd på en alik avtale? Avtalen nærmer seg 50 år gammel.
Jeg har ingen planer om å kreve å få den lagt om, men ønsker å bygge en garasje nærmere enn 4 meter fra ledningen.
Da har du en høne å plukke med selgeren. Men avtalen gjelder nok fremdeles.
Hvem går denne ledningen til, og hvorfor er den lagt ?
Nei, tidligere eier signerte bare på å følge VA-reglementet som bl.a. innebærer regler som byggeavstand til ledning, osv.
Ledningen er endel av VA-anlegget i området, men det går litt på kryss og tvers og det er ikke så lett å gjette at dette er en kommunal ledning.
Når jeg leser om tinglysning på wikipedia så anser jeg meg som en "tredjemann". Og ettersom denne avtalen ikke står i grunnboka vil jeg tro at denne ikke lenger gjelder om man følger prinsippet om "positiv og negativ troverdighet"?
https://no.wikipedia.org/wiki/Tinglysing#Gyldighet_overfor_tredjemann
Dersom avtalen ikke er tinglyst, og ikke er å finne i grunnboken for din eiendom, så er det en avtale mellom forrige eier og kommunen.
Med andre ord, er den så vidt jeg kan forstå like gyldig, men kun for forrige eier, du som ny eier kjente ikke til denne avtalen, og er ikke bundet av den.
I såfall har jeg mange naboer som har et problem
Det er jo nettopp av hensyn til tredjemann at tinglysing er viktig.
Ved å tinglyse får også disse kjennskap til avtalen og må forholde seg til den.
Tinglyste dokumenter, som gjelder fast eiendom, føres inn i en sentral elektronisk database kalt grunnboken.
Grunnboken har positiv og negativ troverdighet. Dette betyr at vi skal kunne stole på de opplysningene vi finner der.
Det vil si at en ny eier, kreditorer eller andre, ikke kan påberope seg at de ikke kjente til opplysningene, dersom opplysningene framgår av grunnboken. Dette kalles grunnbokens positive troverdighet.
Men på den annens side kan heller ikke rettigheter gjøres gjeldende mot en ny eier, kreditor eller andre, dersom de ikke har grunnlag for å kjenne til rettigheten og den heller ikke står omtalt i grunnboken. Det er dette som er grunnbokens negative troverdighet.
Dersom forrige eier hadde en avtale med kommunen, så er det ikke dermed sagt at ny eier har den samme avtalen med kommunen dersom det ikke er tinglyst en heftelse i grunnboken, faktisk vil det være mer sannsynlig at den avtalen forrige eier hadde med kommunen, ikke berører ny eier, som ikke kjenner til, eller er part i, avtalen.