Antar du må ta med %RF også i regnestykket, men kanskje er det viktigere for rotasjonsvarmevekslere.

deve87 Sunday, February 4, 2018

Hei. Lurer på om det er flere som har målt temperaturen på sin varmeveksler. Ifølge produsenten, skal min ha en varmegjenvinning på 85% Når jeg måler temperatur på alle fire punkter, blir dette ca 56%

Det er en kryssveksler


Formel  jeg har brukt for virkningsgrad:

1/2 * (tilluft ut + avtrekk inn - tilluft inn - avtrekk ut) / (avtrekk inn - tilluft inn)

Kvar fann du dette uttrykket?
Det ser ut som det som vert kalla "effectiveness" på engelsk (ikkje "efficiency").
På norsk kan det vere kalla effektivitet.


Verknadsgrad kan definerast på mange vis. Ein måte er
v.g. = (varme til kald straum)/(varme frå varm straum)

Om vi ser bort frå kondens og variasjon i spesifikk varmekapasitet, vil ditt tilfelle gje
v.g. =(6,1-(-6,5))/(17,1-3,3)=(12,6)/(13,8 ) = 0,89.
Men her er det rimelegvis noko kondens i den varme straumen (altså frigjeven kondensvarme), slik at du må legge litt til i nemnaren.
Då er du nær det produsenten seier du skal ha.

Kryssvekslere finnes det i bruk i norsk boligventilasjon fortsatt?
Trodde de stort sett var ute av markedet grunnet at de ikke er særlig egnet ved kalde forhold. Problemer med gjenising, dårlig virkningsgrad m.v.
Forøvrig synes jeg en lovnad om min 85% varmegjennvinning høres spenstig ut.

Ellers kan jeg desv. ikke hjelpe så mye med regnestykket annet enn at du bør finne ut hva leverandør legger til grunn i sitt regnestykke/lovnad.

Det er en leverandør som fortsatt leverer kryssveksler så vidt jeg vet. TS bør være sikker på at temperaturen på tillluft inn måles før ettervarmebatteri for ikke å ta med dette i regnestykket. Hva som er korrekt regnestykke har jeg ikke sett på.

Jeg bruker (t_fraluft - t_avkast)/(t_fraluft - t_inntak) som formel for virkningsgrad, se ligning 5.1 på side 71 i dette dokumentet:

https://www.sintef.no/globalassets/project/annex32/oppvarmingssystemer_tra6182_20061.pdf

Her kalles dette "momentan virkningsgrad" i henhold til NS-EN 832. Virkningsgraden er da et mål på hvor godt varmeveksleren klarer kjøle ned avkastlufta ned mot inntakslufta. Hvis temperatur på avkast er like lav som inntak, så har man virkningsgrad 100%.

I mitt aggregat så har jeg i snitt over siste 2 mnd målt 69% i virkningsgrad på et Villavent Save VSR-300 installert i fjor vår.

Jeg har også RH-måler i hvert av kammerene mine, og hvis jeg skal ta hensyn til fukt i tillegg til temperatur, så er det entalpi som gjelder. Tilsvarende virkningsgrad for entalpi er 62%. Entalpi kan oversettes til energi (det har enhet kJ pr kg luft). At entalpivirkningsgraden er lavere enn temperaturvirkningsgraden betyr at fukten vi lager innendørs har endel energi i seg som vi får tilbake som økt temperatur på den tørrere tillufta.

Prøvde å gjøre litt analyse på datamaterialet mitt (kun 2 måneder, se http://byggebolig.no/ventilasjon-inneklima/temp-og-fuktighetsmalinger-hva-kan-man-analysere/msg812743#msg812743), og det som ser ut til å være viktigst for virkningsgraden er utetemperatur;

Jeg har ingen god forklaring (ennå) på hvorfor det er to tilsynelatende linjer på ~78% og 72%. 

Varmeveksler jeg benytter et laget av cellulose. Ifølge produsenten, trenger ikke denne typen drenering for kondensvannet da det ikke blir noe. Virkemåten skal være at noe av fuktighet kommer tilbake igjen til boligen.

Jeg benyttet først regnestykket ditt Berland. Fikk en matte ekspert til å lage den nye formelen for meg, siden jeg hadde tempmålinger på alle fire punkter. Resultatet ble noe forskjell, ellers ganske lik  den gamle formelen...

Varmebatteriet er etter varmeveksler

Lurte mest på om flere har gjort det samme uten å ta luftfuktighet i betraktning. Anlegget kjører ca 120m2 på tilluft og 135m2 på utlufting.

69% virker ganske greit. Vet du noe om luftmengden din?

deve87 Monday, February 5, 2018

Varmeveksler jeg benytter et laget av cellulose. Ifølge produsenten, trenger ikke denne typen drenering for kondensvannet da det ikke blir noe. Virkemåten skal være at noe av fuktighet kommer tilbake igjen til boligen.

Jeg benyttet først regnestykket ditt Berland. Fikk en matte ekspert til å lage den nye formelen for meg, siden jeg hadde tempmålinger på alle fire punkter. Resultatet ble noe forskjell, ellers ganske lik  den gamle formelen...

Det vert nok kondens når du kjøler ned varm, fuktig luft.  
Det kan godt hende ei varmevekslarflate av cellulose gjer at kondensen trekker gjennom flata og fordampari til-luftstraumen. Sånn sett treng du (og produsenten) ikkje om å tenkje på drendering.

Men om du vil bokføre energirekneskapen rett (t.d. som verknadsgrad), må du ha med kondensvarmen.


Litt spent på kva ein "matte ekspert" kan tilføre her....  Ok - ein matte-ekspert som kan noko om varmeteknikk, kan tilføre noko. Men då er det vekt på den siste delen av tittelen.

"Temperaturvirkningsgraden (momentan virkningsgrad)" i Sintef-rapporten er det som i engelsk heiter "effectiveness" - og som m.a. vert omsett til effektivitet.  (Det skal ikkje  forvekslast med "efficiency", som er verknadsgrad.)

NS-EN 832 er forlengst erstatta; av noko som er erstatta av NS-EN ISO 52016-1:2017. Der er storleiken (meir generelt uttrykt) kalla  "temperature adjustment factor" (likning 115).
"Din" variant har i tillegg rekna gjennomsnitt av inn og ut av dei to straumane i teljaren (truleg fordi det er ein kryssvarmevekslar).

Jeg har ikke tilgang til denne nyere standarden. Kan du gjengi hva ligning 115 der inneholder?

...hmmm nei ... det gjekk ikkje å kopiere inn eit utsnitt her (eg får ikkje kopiert ut eit utsnitt heller -
kryptert fil)  - og det er litt for mykje å skrive av.

Men det er eit temperaturuttrykk om lag som i Sintef-rapporten, berre at det er gjort meir
generelt (for oppvarming og kjøling; fleire/lengre merketeikn på temperatursymbola)
og at temperaturane er meir presist definerte (i ulike alternativ).

Men det har altså fått (endå) eit anna namn... - og det er ikkje ein verknadsgrad;
og det er (som i Sintef-rapporten) ikkje eit gjennomsnitt mellom innløpa/utløpa,
slik trådstartar har det.