Hvis garasjen stod der når TS kjøpte tomten har han vel "kjøpt det han har sett". Skal garasjen fjernes må det i tilfelle være fordi den står ulovlig. Da bør i tilfelle kommunen kreve den fjernet. Jeg mener det var en høyesterettdom en gang på noe lignende. Der var tomten noe mindre enn det som sto i prospektet. Retten mente at kjøper hadde kjøpt tomten med de tomtegrenser han så og godtatt dette. At arealet ikke stemte ble ikke godtatt som erstatningsgrunn. Jeg husker ikke detaljene da dette var noe som ble nevnt i et jusskurs på BI for mange år siden. Juristene får korrigere.
Det stemmer som frikveld skriver over: Nabo A har trukket min tett til å bygge inntil hans grense, mens nabo B har bygget 1m inn på min tomt uten tinglyst rett, kun med en muntlig avtale mellom tidligere eiere av tomtene. Jeg også betrakter disse to problemstillingene som to separate. Jeg er innforstått med at det er en dårlig idé å kreve garasjen revet. Jeg tenker mer at det kan være et motargument dersom nabo B setter en stopper for planene mine. Altså, "du har garasjen din på min tomt, derfor syns jeg at vi bør få bygge uten at du protesterer". Dessuten vil innkjøringen min bli noe bedre hvis jeg kan bruke en flik av nabo B's tomt. Kanskje kan vi bli enige om et makeskifte?
Som du selv sier: Du møter deg selv i døren. Hvis du skal argumentere overfor nabo A med at din rett til å bygge inntil grensen er i behold selv om den ikke er tinglyst, kan du ikke argumentere overfor B med at du gir pokker i hans rett siden den ikke er tinglyst. Dét kan bare de med to tunger gjøre.
Enig i at du har et motargument mot nabo B. Her kan det nok være greit grunnlag for å få til en overenskomst: Han aksepterer dine byggeplaner og gir deg rett til å bruke fliken du trenger mot at du godkjenner byggingen hans. Dersom dere ikke finner at dette blir balansert, kan det kombineres med en utjevnende betaling som dere blir enige om. Avtalen bør selvsagt være skriftlig.
Samtidig kan det jo være at B vil nøye seg med å vise til at han har muntlig avtalt at bygget skal stå slik det står, og at det er tilstrekkelig.
Poenget med et slikt makeskifte er vel å få endret grensene med oppmåling, grensemerker, tinglysning og full pakke, slik at det for all framtid klargjøres eiendomsforhold som begge parter har nytte av, uten at man trenger å krangle om hva som er inngått i ikke tinglyste og muntlige avtaler?
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Hei, først og fremst må jeg innrømme at jeg ikke har lest hele tråden (langt fra...), men jeg skriver noen ord likevel hvordan vi har opplevd dette her med bygge grenser. Vår tomt er lang og smal, på den ene siden hadde vi felles garasje som står inntil husene med naboen, mao, langt fra 8 meter mellom husene. Andre siden har vi ca 3m til tomtegrensen, og naboens hus står 3 meter fra grensen, heller ikke 8 meter. Når han bygde fikk han ikke annet enn aksept. Vi ønsket å bygge på inngangs partiet på den siden, og iflg kommunen burde vi da få aksept fra naboen. Vi fikk det, jeg hadde jo trodd att dette skulle tinglyses, men det skulle det altså ikke. Vi fikk og beskjed om at om han ikke signerte så ville dette gå i orden. Pga at vi ikke ødelegger noe eller foringer hans eiendom. Det eneste kravet vi fikk var at de delene av påbygget som var vendt mot han skulle ha brannklasse. Så om jeg forsto tråden riktig, så ville jeg fokusert mer på en dialog med kommunen, enn heving av kjøp:).
Hei PetterElin! Jeg er enig med deg. Det varierer nok fra kommune til kommune hvor liberale de er til å gi dispensasjon for bygging nærmere enn 4 m til nabogrense, men tilbakemeldingen jeg har fått fra min kommune er at de har en tradisjon for dette. Incognito skriver tidligere i tråden at Plan og bygningsloven ikke overlater til kommunene å avgjøre dette. Han mener det kun kan tillates bygging nærmere enn 4 m dersom naboen aksepterer dette og/eller det er snakk om en mindre bygning som f.eks. garasje. Håper han tar feil. Som hos deg, mener jeg at et hus på min tomt hverken vil skygge for utsikt eller sol for noen av naboene. Den ene naboen har hjørnet på sitt hus 1m fra min tomt. Han føler seg kanskje litt invadert, men plasseringen av sitt eget hus må ta sin del av skylden for det. Skulle likevel ikke kommunen gå med på planene mine, får jeg finne frem plan B.
Etter å ha bedt kommunen om en vurdering som et suplement til forhåndskonferansen som jeg har vært på, har de nå kommet med svar. De kommer til å gi dispensasjon for bygging nærmere enn 4 meter uavhengig av om naboen har trukket tilbake min rett til dette. Denne avgjørelsen er jo forsåvidt ikke juridisk bindende, men sterkt retningsgivende for hva svaret blir på den endelige søknaden. Naboen ønsker likevel å kjempe for sin rett, men bedyrer at det ikke skal gå ut over naboforholdet. Jeg får forsøke å være like raus jeg også. Blir jo på en måte enklere å kjempe videre når vi er enige om å skille sak fra person.
Etter å ha bedt kommunen om en vurdering som et suplement til forhåndskonferansen som jeg har vært på, har de nå kommet med svar. De kommer til å gi dispensasjon for bygging nærmere enn 4 meter uavhengig av om naboen har trukket tilbake min rett til dette.
Eg er ikkje jurist.... (men eg har sett kommunale juristar "på plass" før....).
Sånn eg les paragrafen, oppfattar eg det (til liks med "Inkognito" - som er jurist) slik at kommunen berre kan gje dispensasjon dersom naboen går med på det. (ser bort frå "mindre" tiltak osv.) Den juridiske kompetansen i kommunane er ikkje alltid like sterk, og dersom naboen klagar kan fylkesmannen ha ei anna oppfatning av regelverket.
Det er jeg inneforstått med. Jeg har forstått at Fylkesmannen er siste klageinstans. Hva da hvis naboen ikke aksepterer at evt klage avvises der. Han kan vel da gå til rettsak, kan han ikke? Er i tilfelle jeg eller kommunen motpart? Han har jo klaget på et vedtak fattet av kommunen. Jeg forholder meg jo bare til dette vedtaket.
Som du selv sier: Du møter deg selv i døren. Hvis du skal argumentere overfor nabo A med at din rett til å bygge inntil grensen er i behold selv om den ikke er tinglyst, kan du ikke argumentere overfor B med at du gir pokker i hans rett siden den ikke er tinglyst. Dét kan bare de med to tunger gjøre.
Enig i at du har et motargument mot nabo B. Her kan det nok være greit grunnlag for å få til en overenskomst: Han aksepterer dine byggeplaner og gir deg rett til å bruke fliken du trenger mot at du godkjenner byggingen hans. Dersom dere ikke finner at dette blir balansert, kan det kombineres med en utjevnende betaling som dere blir enige om. Avtalen bør selvsagt være skriftlig.
Samtidig kan det jo være at B vil nøye seg med å vise til at han har muntlig avtalt at bygget skal stå slik det står, og at det er tilstrekkelig.
Så om jeg forsto tråden riktig, så ville jeg fokusert mer på en dialog med kommunen, enn heving av kjøp:).
Lykke til
Skriver også i INTERIØRbloggen
Eg er ikkje jurist.... (men eg har sett kommunale juristar "på plass" før....).
Sånn eg les paragrafen, oppfattar eg det (til liks med "Inkognito" - som er jurist) slik at kommunen berre kan gje dispensasjon dersom naboen går med på det. (ser bort frå "mindre" tiltak osv.)
Den juridiske kompetansen i kommunane er ikkje alltid like sterk, og dersom naboen klagar kan fylkesmannen ha ei anna oppfatning av regelverket.