305
13
18
nabolov-naboskjønn(granneskjønn)
4
Norge
2
Hei!
Om man leser naboloven og ser på gl. § 7 første ledd:
"Spørsmål om korleis eit tiltak bør setjast i verk, så det ikkje kjem i strid med denne lova, kan
kvar av grannane få avgjort føreåt med granneskjøn. Vil andre enn den som set tiltaket i verk, krevja
slikt skjøn, må det gjerast seinast 4 veker etter at han fekk varsel som nemnt i § 6. Kravet om skjøn
kan i alle høve avvisast når det ikkje har rimeleg grunn. Når skjøn er kravt, må tiltaket ikkje setjast i
verk utan serskilt samtykke av skjønet før endeleg avgjerd ligg føre i skjønssaka.
(resten av gl. § 7 )
Finn skjønet at tiltaket kjem i strid med denne lova, set det forbod mot at tiltaket vert fremja når
det er fare for at iverksettinga kjem til å valda alvorleg skade på annan manns eigedom. Endå om det
ikkje er slik fare, skal det setjast forbod som nemnt, dersom det er klårt at tiltaket kjem i strid med
lova.
Skjønet kan taka avgjerd om førehandstrygd for ansvar etter § 9. Likeins kan det taka avgjerd om
føregjerder etter § 5 og om skyldnad for partane etter § 13.
Granneskjønn kan ikkje krevjast når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnt i § 10 første
stykket bokstav (b)"
Leser fra en Masteroppgave fra nettet(Martin Homlong Ølstadløkken Masteroppgave i JUR-3902, Mai 2017)
"Ut i fra ordlyden i gl. § 7 første ledd er granneskjønn er en forhåndsavgjørelse som både tiltakshaver og den berørte nabo kan kreve. Et granneskjønn skal i forkant av tiltaket ta stilling til hvorvidt det kan nektes gjennomført – enten i sin helhet eller på måten som er forespeilet i de aktuelle planene – på bakgrunn av privatrettslige regler. Granneskjønn er forøvrig en midlertidig avgjørelse. Et granneskjønn vil derfor ikke være det samme som en fastsettelsesdom på at et tiltak er i strid med loven. Skulle en domstol ved granneskjønn f.eks. komme til at et tiltak er i strid med loven vil tiltakshaver fortsatt kunne prøve kravet ved en ordinær domstol i ettertid"
Er det noen som har benyttet seg av dette være seg tiltakshaver, eller nabo?
Hvor leverer man en "begjæring om granneskjønn"?
Møter man da opp i en rett, eller sender man bare så god dokumentasjon og argumentasjon ett eller annet sted?
I mitt tilfelle blir jeg skadelidende av et "lite selvstendig byggeprosjekt" som mye tyder på at jeg taper, etter en samtale med kommune, som ikke hensyn tar nabo i noen grad ser det ut til.
Her er det snakk om å begjære om granneskjønn, med grannelova. § 7 første ledd, slik at vurdering blir tatt før første spatak.
Bør være en vesentlig kostnadforskjell, enn å gå til sak?
Det rare her er at jeg har pratet med jus tlf til Huseierne som ikke kunne svare.
3 forskjellige kommuner + 2 eiendomsadvokater, han ene mente jeg tok feil, at det gikk ikke å bruke skjønn, når det ikke var noen tiltak som var godkjent, og var det det, så går man til sak? han hadde i tillegg skjønn og eiendom/ plan-bygning i beskrivelsen, så han bør jo vite.
Så fullt mulig det er jeg som ikke skjønner noe her. Får jo nesten inntrykk av at tilogmed tiltakshaver blir oppfordret til å benytte seg av dette for å være mer sikker på sin avgjørelse.
Fint å fått noen synspunkter her da tiden er i ferd med å renne ut.
Om man leser naboloven og ser på gl. § 7 første ledd:
"Spørsmål om korleis eit tiltak bør setjast i verk, så det ikkje kjem i strid med denne lova, kan
kvar av grannane få avgjort føreåt med granneskjøn. Vil andre enn den som set tiltaket i verk, krevja
slikt skjøn, må det gjerast seinast 4 veker etter at han fekk varsel som nemnt i § 6. Kravet om skjøn
kan i alle høve avvisast når det ikkje har rimeleg grunn. Når skjøn er kravt, må tiltaket ikkje setjast i
verk utan serskilt samtykke av skjønet før endeleg avgjerd ligg føre i skjønssaka.
(resten av gl. § 7 )
Finn skjønet at tiltaket kjem i strid med denne lova, set det forbod mot at tiltaket vert fremja når
det er fare for at iverksettinga kjem til å valda alvorleg skade på annan manns eigedom. Endå om det
ikkje er slik fare, skal det setjast forbod som nemnt, dersom det er klårt at tiltaket kjem i strid med
lova.
Skjønet kan taka avgjerd om førehandstrygd for ansvar etter § 9. Likeins kan det taka avgjerd om
føregjerder etter § 5 og om skyldnad for partane etter § 13.
Granneskjønn kan ikkje krevjast når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnt i § 10 første
stykket bokstav (b)"
Leser fra en Masteroppgave fra nettet(Martin Homlong Ølstadløkken Masteroppgave i JUR-3902, Mai 2017)
"Ut i fra ordlyden i gl. § 7 første ledd er granneskjønn er en forhåndsavgjørelse som både tiltakshaver og den berørte nabo kan kreve. Et granneskjønn skal i forkant av tiltaket ta stilling til hvorvidt det kan nektes gjennomført – enten i sin helhet eller på måten som er forespeilet i de aktuelle planene – på bakgrunn av privatrettslige regler. Granneskjønn er forøvrig en midlertidig avgjørelse. Et granneskjønn vil derfor ikke være det samme som en fastsettelsesdom på at et tiltak er i strid med loven. Skulle en domstol ved granneskjønn f.eks. komme til at et tiltak er i strid med loven vil tiltakshaver fortsatt kunne prøve kravet ved en ordinær domstol i ettertid"
Er det noen som har benyttet seg av dette være seg tiltakshaver, eller nabo?
Hvor leverer man en "begjæring om granneskjønn"?
Møter man da opp i en rett, eller sender man bare så god dokumentasjon og argumentasjon ett eller annet sted?
I mitt tilfelle blir jeg skadelidende av et "lite selvstendig byggeprosjekt" som mye tyder på at jeg taper, etter en samtale med kommune, som ikke hensyn tar nabo i noen grad ser det ut til.
Her er det snakk om å begjære om granneskjønn, med grannelova. § 7 første ledd, slik at vurdering blir tatt før første spatak.
Bør være en vesentlig kostnadforskjell, enn å gå til sak?
Det rare her er at jeg har pratet med jus tlf til Huseierne som ikke kunne svare.
3 forskjellige kommuner + 2 eiendomsadvokater, han ene mente jeg tok feil, at det gikk ikke å bruke skjønn, når det ikke var noen tiltak som var godkjent, og var det det, så går man til sak? han hadde i tillegg skjønn og eiendom/ plan-bygning i beskrivelsen, så han bør jo vite.
Så fullt mulig det er jeg som ikke skjønner noe her. Får jo nesten inntrykk av at tilogmed tiltakshaver blir oppfordret til å benytte seg av dette for å være mer sikker på sin avgjørelse.
Fint å fått noen synspunkter her da tiden er i ferd med å renne ut.
Er det brudd på reguleringsplan er en klage til kommunen mer effektivt
Går mer for oss at vi får en farlig og uoversiktlig ut/ innkjøring av gårdsplass ut på privatvei.
Altså en veldig stor ulempe for oss. Spørs om alle andre ser det samme.
Vil også sperre den lille utsikten vi har, og sol/ snøsmelting på gårdsplassen- ulempe, men ikke så stor.
1meter fra tomtegrense, det samme mot privat vei
Søppel bil, og evnt andre større biler vil få det trangt pga takutstikk, det går, men ganske sikker på at de vil bli påkjørt før eller senere.
Plan- og bygningsloven regulerer byggetiltak, og det er denne loven som er aktuell for naboens garasje. Er garasjen høyere enn grensene i unntaket i byggesaksforskriften, må de søke. Da må de også nabovarsle og dere kan komme med merknader til søknaden.
Om innkjøringen i min egen gårdsplass hadde blitt til en ulempe, og det var jeg selv som skulle/ hadde bygd noe, så hadde jeg ikke trengt noen råd annet enn å selge verktøy og måleutstyr.
Spørsmålet var jo egentlig om noen hadde brukt naboskjønn, spesielt før byggestart.
Jeg er eneste "klager" men ikke levert klagen enda.
Nå kan det hende det løser seg etter nytt møte.
Det blir ikke bra, men kansje bra nok til å ikke la dette ødelegge livet neste 6-12mnd.
Jeg tror denne gl. § 7 første ledd er såpass lite brukt, at dermed får man standard svar, som at da er det plan og byggningsloven som gjelder.
Jeg har lest meg opp ganske godt på plan og byggningsloven, og naboloven.
Så det var i den forbindelse jeg kom over dette med granneskjønn
Uttdrag fra Masteroppgaven:
Granneskjønn er en særskilt prosessform forbeholdt naboer og er forankret i grannelova (gl.). 1 De tilfeller hvor reglene om granneskjønn kan påberopes finner vi i gl. §§ 7, 8, 14 og 15. Felles for samtlige av bestemmelsene – i tråd med det sentrale formålet bak granneskjønn – er både å forhindre potensiell eiendomsskade, samt å dempe konfliktnivået mellom naboene.
Det er derfor mer interessant å belyse rekkevidden og innholdet av gl. § 7, da den er anvendelig for tiltak som er i strid med samtlige av bestemmelsene i granneloven. Oppgaven vil derfor vise til hvor stor rekkevidde granneskjønnsbestemmelsen i § 7 er gitt, særlig da den kan anvendes overfor påståtte overtredelser på tålegrensen i gl. § 2
Naboforhold er ofte gjenstand for konflikt og tvist, noe som kanskje kan forklares i at tiltak på naboens eiendom kan ramme både trivselsmessige og økonomiske interesser. Granneskjønn skal sørge for langsiktige løsninger som harmonerer både med tiltakshaver og den berørte nabos interesser. Videre er granneskjønn, som tidligere nevnt, tiltenkt en prosessbesparende funksjon. En begjæring om granneskjønn i forkant av tiltaket vil ikke bare kunne sørge for et godt naboskap, men tar også sikte på å unngå en senere rettsak om stansing, retting eller erstatning.
Legger ved den masteroppgaven for de som vil lese
Her er link evnt:https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/11472/thesis.pdf?sequence=2
thesis.pdf
TS vil trolig sitte igjen med saksomkostninger til motparten også
Som det står her er det en konfliktdempende og prosessbesparende handling. Den kommer altså inn når du går til sak for en privatrettslig konflikt, for å unngå at det går til retten med de kostnader og tid det medfører. Det kan for eksempel være dersom naboen din ønsker å sette opp et enormt tre rett foran vinduet i utsikten din. Det er ikke et byggetiltak, så det er ingen byggesak du kan sende inn merknader til. Men da kan du si at du vil utøve grannskjønn, fordi du mener at treet er til «urimelig eller uturvande for deg.