Ser man på mange av de salskbehandlerne som er satt til å forvalte lover ser man det STORE problemet det er når ikke-jurister er satt til å forvalte reglene. Med manglende forståelse for rettskilder, analogier og presedens vil man kunne få urimelige resultater. Det er tatt høyde for akkurat dette siden man kan klage, men du verden så mye enklere det hadde vært om de hadde lært seg litt elementær jus.
Og ja, jeg er jurist.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Ser man på mange av de salskbehandlerne som er satt til å forvalte lover ser man det STORE problemet det er når ikke-jurister er satt til å forvalte reglene. Med manglende forståelse for rettskilder, analogier og presedens vil man kunne få urimelige resultater. Det er tatt høyde for akkurat dette siden man kan klage, men du verden så mye enklere det hadde vært om de hadde lært seg litt elementær jus.
Og ja, jeg er jurist.
Det er eg enig i. Sjølv forvaltar eg etter eit lovverk, og gudbetre meg så mykje juss eg må forholde meg til; store deler av mitt saksfelt dreier seg om jus. Eg lærte ingenting om dette i mi utdanning. Her er det ein stor mangel. Har sjølvsagt hatt mykje kursing, og vi har juristar som vi konfererer heile tida.
Man blir filosofisk av å ha opplevd forskjellen mellom liv og lære. Her og der.
Prektighet som følger ansvarsfraskrivelse i offentlig forvalning er vanlig.
Det har noe med makt å gjøre. Hvordan vi oppfører oss i maktrollene.
Som jeg har skrevet før. Denne saksbehandleren som er "sjef" for sakens utvikling har nok et eller annet problem. Sett at du var "eier" av skikkelighet og godhet i organet og skulle stå til ansvar (det virkelig store ordet i pbl). For noen som hadde myndighet til å si: Nei dette er ikke vår standard. Gjør det rett og bedre.
Hvor ender denne saksbehandleren da? På siderommet? I arkivet, Eller på tørkeloftet.
Som nevnt en stor majoritet bl.a. i byggeforvaltningen er OK og til dels skikkelig og dyktig og følger idealer og fag. Men det finnes for store avvik.
Jurist er ingen garanti for noe som helst, hvis holdningen er fei. Og holdninger får man stort sett hjemmefra og litt i livets skole.
Nissen følger nok med på lasset. Hvis ingen passer på.
Ja også dommere f.eks
Signatur
Blogger nå om å kjøpe anleggsmaskiner fra Kina og hvordan man opparbeider et regulert tomtefelt med store tomter i NordNorge
Jeg forstår ikke helt hva du fabulerer og liksomfilosoferer om jeg (verre tåkeprat enn en kjent norsk sanger), men det må være rimelig klart at en jurist forvalter et regelverk bedre enn en ikke-jurist.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Som sag Juristutdanning er ingen garanti for at man forstår noe som helst.
Reglene hjelper litt for innsikten, men vettet og vurderingene som ligger bak både hos dem som langer reglene og de som anvender dem, kan man oftest stille alvorlige spørsmål ved. Og hvis du eller jeg var en av de som laget reglene som etter endel år ikke fungerer. Hvordan kunne jeg ikke forstå det! Og det! Og det! Vært med på å lage regler for vårt kjære storting og så få sine egne regler til anvendelse noen år senere?
Og om la oss si 50 år ville mange nok erkjenne at de tok feil, og da er de fleste regler endret eller opphevet.
Og hvordan bygger man da skikkelig og korrekt. >:(
Vet du forresten hovedprinsippet bak å bygge en varig steinbru over en elv eller i et byggfundament?
Det kan du kanskje filosofere litt over. Det står ikke i loven, eller forskriftene, eller i reglene osv
Spør dem som har gjort det eller som har vært med på det
Signatur
Blogger nå om å kjøpe anleggsmaskiner fra Kina og hvordan man opparbeider et regulert tomtefelt med store tomter i NordNorge
Jeg hevder at en jurist er mer kvalifisert til forvalte et regelverk enn hva en ikke-jurist er. Men mangler denn juristen vett er det ikke så greit. Men la oss ta utgangspunkt i at vi har en jurist med vett og en saksbehandler med vett, da vil juristen være mer kvalifisert til å forvalte regelverket fremfor ikke-juristen.
Når det gjelder å bygge stenbroer så har jeg ikke peiling på det. Jeg har aldri hatt noe behov for det, det interesserer meg ikke og problemstillingen er for meg meget lite relevant. JEG kjenner nemlig min egen begrensning, i motsetning til en del andre. Side jeg ikke kan det, eller interesserer meg for det holder jeg meg unna det.
Hvis derimot problemstillingen skulle være aktuell har min samarbeidspartner Strabag/Züblin mer enn 70.000 ansatte hvorav flere tusen er sivilingeniører med doktorgrader som helt sikkert kan bygge både den ene og den andre broen, både forskriftsmessig og til en meget rimelig penge. De bygget nettopp en motorveibro i Danmark som ble MEGET rimeligere enn hva som var budsjettert. Så trenger du en avhandling om hovedprinsippet bak å bygge en stenbro kan jeg selvsagt sørge for å få en avhandling om det, skrevet av noen fra Europas største entreprenør.
Det du sannsynligvis skriver om er at man har erfaring med å bygge i Norge i flere hundre år, og at man kan benytte seg av den erfaringen som foreligger hos de eldre. Dersom man beveger seg litt i Osloområdet, hvor ca halve Norges befolkning bor enten i eller ett par timers kjøring utenfor, er det krav til effektivitet og masseutbygging for å ivareta etterspørselen. Skal det bygges hurtig og effektivt kan man ikke benytte seg av en GAMMEL onkel eller bekjent, det må gjøres hurtig og av de folkene som har kompetanse til det gjennom ansvarsretter. Dersom man er uening i regelverket, som jeg oppfatter du er, så MÅ dette flges hos den som jobber med dette profesjonelt, ellers får man ikke ferdigattester og mulighet til å selge leilighetene videre.
At det er noe feil med regelerket kan så være, men vi er nødt til å følge det om vi liker eller ei. Vi opplever selvsagt byråkratiet i Oslo kommune som en utfordring og uforutsigbart, og bruker meget anerkjente advokatkontor innimellom for å få gjennom saker som i utgangspunktet burde være enkle. Men kravet overfor investorene som tross alt er de som bygger i hovedstadsområdet (det er nesten ikke kommunal leilighetsbygging idet hele tatt) er at prosjektene ikke må stoppe opp på grunn av finanskosnader og da må det brukes ressurser for å få kommet igang. Vi må ofte gi oss og tilpasse oss også, MEN vi må komme oss igang.
Og en investor som skal bygge stort krever ALLTID at det firmaet som skal utføre har de nødvendige ansvarsretter, kompetanse, samabeidspartnere, kontrollsystemer osv, det nytter ikke med amatører i en sånn målestokk. Det er krav til hastighet, noe selvsagt ikke selvbyggeren trenger å ta hensyn til.
Jeg oppfatter deg slik at du er opptatt av kompetanse, siden du skriver at det er mye som ikke står i lover og regler. Det er helt korrekt at kompetanse og overføring av denne er en viktig del av både opplæring og utvikling av håndverkere. En av mine partnere er en sivilingeniør i 60 årene som vært adm.dir i flere av de største entreprenørbedriftene i Norge og Tyskland og jeg tar stadig del i hans enorme kunnskap, som han gladelig også deler med meg. Men i tillegg til denne erfaringen har vi gjeldende byggeregler, basert på erfaring, som du også er inne på. Det er nå en revisjon på gang fordi erfaringen viser at de gamle reglene hadde behov for revisjon. Og denne revisjonen kom før de 50 årene som du hevder er nødvendig for at lovgiver skal skjønne at han har gjort feil. Jeg synes du har lite tilovers for våre lovgivere når det kommer til stykke.
Det kan godt være at selvbyggere at en selvbygger som får hjelp av en erfaren er greit i mange tilfeller, men for oss som bor i større bysentra er dette IKKE en mulighet, vi får ikke tilkjørt byggmasse fra en nabo, det finnes ikke elektrikere som kan gjøre jobben enkelt på noe ettermiddager, det er ikke folk på byggesakskontoret som du kan snakke enkelt med over telefon også få søknaden innvilget dagen etterpå.
I et tidligere innlegg skrev du om dett jåleriet som var fordyrende med 3D animasjoner osv ved byggesøk. Det er et MUST med slik i Oslo, Bærum og Asker nå. Huset/prosjektet skal settes inn på tomten i fra flere vinkler, og man kan få pålegg om noe så banalt som å skifte farge for å få tillatelse.
Dette er virkeligheten i Oslodistriktet. Jeg hater også byråkratiet, er stolt over ALDRI å ha jobbet i det offentlige og skal gjøre mitt for heller aldri å jobbe der, men vi må dessverre forholde oss til det, om vi liker det eller ei.
I byggebransjen i dag stilles det krav til effektivitet, ikke fabulering og filosofering.
Det er å håpe at dette var forståelig lesning. ;)
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Incognito - du må tilbake på skinnene! I tråden om Idehus Ålesund ga du råd om tilsyn i byggesaken til alibaba. Det tilsynet har ikke Alibaba fått så vidt jeg har oppfattet tråden om Idehus. Det denne saken handler om, på lik linje med Alibabas sak i Ålesund, er at noen ikke gjør jobben sin. Slikt blir det konflikter av.
La gå at mange av disse konfliktene kan være av privatrettslig karakter. Men konfliktnivået blir ikke mindre av at kommunen står på sidelinjen og ser på konflikten til tross for at mye kan avklares hvis kommunen tar ansvar for lover de er satt til å forvalte. Da spiller det ingen rolle om kommunen er representert ved en jurist, en konsulent eller en ingeniør. Det er handlingslammelsen og frykten for å gå inn i en konfliktsak som utsetter folk for å trappe opp konflikter som bygningsmyndighetene kan stoppe i en tidlig fase. Bygningsmyndighetene må ikke falle for fristelen å utpeke vinnere og tapere. De skal melde fra hva som er rett og galt, og styre sine handlinger deretter.
Incognita sitter på utbyggingssiden, Det gjør ikke nabo i denne konflikten, men er utsatt for en annen nabo som tar seg tilrette. Det er her forutsigbarhet og påregnelig utvikling i medhold av en rettskraftig reguleringsvedtak kommer inn. Utbyggere har for vane å ønske endrede spilleregler etter hvert som markedet endrer seg, og etter hva kundene vil ha. Det er ikke sikkert at et naboskap deler et slikt syn. Hvis ikke bygningsmyndighetene handler forutsigbart etter regelverk, hvem skal da gjøre det? Alternativet er å ikke handle i det hele tatt slik som i dette tilfellet. Alle kan vel se hva det fører til!
At ikke alibaba etter å ha fått så mange råd ikke klarer å overbevise kommunen om at et tilsyn er på plass er dessverre ikke mitt problem. Han har fått mange råd om hvordan han skal gå fram. men det er vel ikke aktuellt problem i denne tråden? Eller er det noe jeg har misforstått. det kan jo ha noe med måten han argumenterer på? Hva vet jeg? Men du har tydeligvis mer informasjon om hvorfor det ikke er utført tilsyn der!
Mitt forrige innlegg var forøvrig et betraktning om det gammel advokat skrev.
Du skriver at det ikke spiller en rolle om kommunen er representert med en jurist eller ikke. Det er heller ikke poenget. Poenget er at jeg hevder at en saksbehandler som ikke er jurist kan begå feil saksbehandling fordi han/hun ikke har nok kunnskap om hvordan jus fungerer. Jeg har før sagt at plan-og bygningsloven veldig forenklet er en såkalt ja-lov, dvs følger du lovens krav får du medhold.
Men er forholdet av privatrettslig karakter KAN ikke kommunen gjøre noe, dette må partene finne ut av selv, om man liker det eller ei. Dersom det ikke er privatrettslig har kommunen flere sanskjonsmuligheter, men det er den "fornærmede" som må sette igang noe. Og det er slik at det finnes saksbehandlingsregler for hvordan dette skal gjøre. Jeg er INGEN tilhenger av byråkrati, og jeg skal love deg at byråkratiet her i Oslo er betydelig mer byråkratisk enn hva det er andre steder. Men jeg som alle andre må leve med det. OG det er opp til partene å sette igang noe, bygningsmyndighetenes myndighet, gøren og laden er definert, og de kan IKKE gå inn i privatrettslige konflikter bare fordi det passer noen at de gjør det.
Jeg har forståelse for forutsigbarhet ettersom jeg skrev om det i forrige innlegg, og det er også hele hensikten med å ha lover. Jeg er enig i at de skal følges også. Jeg skjønner ikke hva du mener er relevant med å si at jeg sitter på utbyggersiden så jeg kommenterer ikke det. Dog vil jeg legge til at det som oftest er utbyggere som bygger mer enn ett hus, og det er alltid noen naboer som klager på en utbygging. Alle vil helst være i mot utbygging på nabotomten.
I den omtalte saken, uten at jeg husker så mye hva den går ut på, kan konflikten løsftes et steg videre med de mulighetene som finnes, nemlig å gå til en advokat og lage en privatrettslig sak av det. Koster penger, tid, frustrasjon med det er den måten man løser privatrettslige tvister på. Skulle det vise seg at dette allikevel er en offentligsrettslig tvist så vil jo en advokat finne ut av det i løpet av kort tid, og så ta kontakt med plan og bygg.
Jeg tror ikke du skal tillegge kommunen et ansvar de i prinisppet ikke har. Jeg har forøvrig jobbet med kommunen i mange saker om oppføring av eneboliger, og fått mange overaskelser sammen med våre arkitekter, men i min verden er det slik at tid er et viktig moment, og selv om vi vet at vi har rett og vil vinne en rettssak er det bedre å finne en løsning sammen med kommunen enn å gå til sak. At saksbehandlere husker og legger ens søknad nederst er jeg overbevist om at skjer. Det eneste som skjer er at tiltakshaver slipper gebyr, men blir stadig forsinket.
Jeg forsvarer overhode ikke jobben som blir gjort på plan og bygg, men for den som lever av volum vil tiden være viktig og da finner man løsninger i stedet for å krige.
Har du overhode noen erfaring med plan-og bygningsetaten?
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
"Jeg har før sagt at plan-og bygningsloven veldig forenklet er en såkalt ja-lov, dvs følger du lovens krav får du medhold." (incognito)
Det er helt sikkert riktig. Fornuftig er det også når spillereglene blir fulgt. Men som du vet finnes en paragraf i pbl som har iboende muligheter for å sette store deler av loven, planverk og bestemmelser ut av kraft. § 7 nærmere bestemt. Den brukes, tildels flittig noen steder. Da står det plutselig dårlig til med forutsigbarheten.
Så vil du sikkert parere med at fylkesmannen slår til. Det kan han gjøre, men han legger seg skjelden og aldri bort i kommunens frie skjønn. Han skal bare kontrollere legaliteten.
Begrepet "særlige grunner" i §7 som gir mulighet til å fravike rettslig bindende bestemmelser bla, forvaltes av kommuneNorge så mangslungent og fjærnt fra forarbeidene til pbl, at vanlige folk neppe vil begipe at det kan forekomme. Det er denne situasjonen mange møter, og mange oppfatter som forandring av spillereglene under spillets gang. Under veis blir dette en politisk avgjørelse. Og er det noe lokalpolitikere hater så er det sentrale lover og forordringer som setter begrensninger for deres ønske om å styre og ha makt. Når politikken er brakt inn i byggesaker vil det meste kunne bli uforutsigbart. Slik er det bare.
Å kjøre et slikt løp kan selvfølgelig ta tid. Jeg registrer at du anser tiden som viktig for det du driver med. Det er ikke sikkert alle er av samme oppfatning, og i særdeleshet ikke de som bygger først og spør (søker) etterpå.
Incognito tar helt av og vandrer ut på store vidder i forhold til problemet.
Å få myndigheten til å gjøre sin plikt. Å beslutte noe. Helst med en begrunnelse som holder. Kanskje sier de ja til Tujah hekken i grenselinjen!
Så enkelt er det. Myndighet har ansvar som halv motpol. Stikker man av så stikker man av.
Trådstarter har krav på handling. Fylkesmannen bør gi pålegg.
Ellers blir innbyggerne det skal forvaltes over som fritt vilt å rette skudd mot.
Denn "smarte" leflingen med byggeorganet kan kanskje store utbyggere drive med. Men rettferdigheten skal være lik for den lille kvinne og mann som vil lage et tilbygg som krever tillatlse og ikke bare varsling. Da møter man liksom ikke kjenninger på kontoret men en makt man aldri før har forholdt seg til. Da settes forvalteren på prøve. Kompis-dispensasjon etter § 7 kanskje. Er det ønskelig?
Jurister bør ha objektive rettferdighetsnormer med på lasset. Lærte de ikke for - og - imot? Og ikke bare ensidighet. I argumentasjonen
Signatur
Blogger nå om å kjøpe anleggsmaskiner fra Kina og hvordan man opparbeider et regulert tomtefelt med store tomter i NordNorge
Og ja, jeg er jurist.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Det er eg enig i. Sjølv forvaltar eg etter eit lovverk, og gudbetre meg så mykje juss eg må forholde meg til; store deler av mitt saksfelt dreier seg om jus. Eg lærte ingenting om dette i mi utdanning. Her er det ein stor mangel. Har sjølvsagt hatt mykje kursing, og vi har juristar som vi konfererer heile tida.
Menneskene i rollene sin kvalitet.
Man blir filosofisk av å ha opplevd forskjellen mellom liv og lære. Her og der.
Prektighet som følger ansvarsfraskrivelse i offentlig forvalning er vanlig.
Det har noe med makt å gjøre. Hvordan vi oppfører oss i maktrollene.
Som jeg har skrevet før. Denne saksbehandleren som er "sjef" for sakens utvikling har nok et eller annet problem. Sett at du var "eier" av skikkelighet og godhet i organet og skulle stå til ansvar (det virkelig store ordet i pbl). For noen som hadde myndighet til å si: Nei dette er ikke vår standard. Gjør det rett og bedre.
Hvor ender denne saksbehandleren da? På siderommet? I arkivet, Eller på tørkeloftet.
Som nevnt en stor majoritet bl.a. i byggeforvaltningen er OK og til dels skikkelig og dyktig og følger idealer og fag. Men det finnes for store avvik.
Jurist er ingen garanti for noe som helst, hvis holdningen er fei. Og holdninger får man stort sett hjemmefra og litt i livets skole.
Nissen følger nok med på lasset. Hvis ingen passer på.
Ja også dommere f.eks
http://handlefrakina.blogspot.no
epost arn-haga@online.no
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Reglene hjelper litt for innsikten, men vettet og vurderingene som ligger bak både hos dem som langer reglene og de som anvender dem, kan man oftest stille alvorlige spørsmål ved. Og hvis du eller jeg var en av de som laget reglene som etter endel år ikke fungerer. Hvordan kunne jeg ikke forstå det! Og det! Og det! Vært med på å lage regler for vårt kjære storting og så få sine egne regler til anvendelse noen år senere?
Og om la oss si 50 år ville mange nok erkjenne at de tok feil, og da er de fleste regler endret eller opphevet.
Og hvordan bygger man da skikkelig og korrekt. >:(
Vet du forresten hovedprinsippet bak å bygge en varig steinbru over en elv eller i et byggfundament?
Det kan du kanskje filosofere litt over. Det står ikke i loven, eller forskriftene, eller i reglene osv
Spør dem som har gjort det eller som har vært med på det
http://handlefrakina.blogspot.no
epost arn-haga@online.no
Når det gjelder å bygge stenbroer så har jeg ikke peiling på det. Jeg har aldri hatt noe behov for det, det interesserer meg ikke og problemstillingen er for meg meget lite relevant. JEG kjenner nemlig min egen begrensning, i motsetning til en del andre. Side jeg ikke kan det, eller interesserer meg for det holder jeg meg unna det.
Hvis derimot problemstillingen skulle være aktuell har min samarbeidspartner Strabag/Züblin mer enn 70.000 ansatte hvorav flere tusen er sivilingeniører med doktorgrader som helt sikkert kan bygge både den ene og den andre broen, både forskriftsmessig og til en meget rimelig penge. De bygget nettopp en motorveibro i Danmark som ble MEGET rimeligere enn hva som var budsjettert. Så trenger du en avhandling om hovedprinsippet bak å bygge en stenbro kan jeg selvsagt sørge for å få en avhandling om det, skrevet av noen fra Europas største entreprenør.
Det du sannsynligvis skriver om er at man har erfaring med å bygge i Norge i flere hundre år, og at man kan benytte seg av den erfaringen som foreligger hos de eldre. Dersom man beveger seg litt i Osloområdet, hvor ca halve Norges befolkning bor enten i eller ett par timers kjøring utenfor, er det krav til effektivitet og masseutbygging for å ivareta etterspørselen. Skal det bygges hurtig og effektivt kan man ikke benytte seg av en GAMMEL onkel eller bekjent, det må gjøres hurtig og av de folkene som har kompetanse til det gjennom ansvarsretter. Dersom man er uening i regelverket, som jeg oppfatter du er, så MÅ dette flges hos den som jobber med dette profesjonelt, ellers får man ikke ferdigattester og mulighet til å selge leilighetene videre.
At det er noe feil med regelerket kan så være, men vi er nødt til å følge det om vi liker eller ei. Vi opplever selvsagt byråkratiet i Oslo kommune som en utfordring og uforutsigbart, og bruker meget anerkjente advokatkontor innimellom for å få gjennom saker som i utgangspunktet burde være enkle. Men kravet overfor investorene som tross alt er de som bygger i hovedstadsområdet (det er nesten ikke kommunal leilighetsbygging idet hele tatt) er at prosjektene ikke må stoppe opp på grunn av finanskosnader og da må det brukes ressurser for å få kommet igang. Vi må ofte gi oss og tilpasse oss også, MEN vi må komme oss igang.
Og en investor som skal bygge stort krever ALLTID at det firmaet som skal utføre har de nødvendige ansvarsretter, kompetanse, samabeidspartnere, kontrollsystemer osv, det nytter ikke med amatører i en sånn målestokk. Det er krav til hastighet, noe selvsagt ikke selvbyggeren trenger å ta hensyn til.
Jeg oppfatter deg slik at du er opptatt av kompetanse, siden du skriver at det er mye som ikke står i lover og regler. Det er helt korrekt at kompetanse og overføring av denne er en viktig del av både opplæring og utvikling av håndverkere. En av mine partnere er en sivilingeniør i 60 årene som vært adm.dir i flere av de største entreprenørbedriftene i Norge og Tyskland og jeg tar stadig del i hans enorme kunnskap, som han gladelig også deler med meg. Men i tillegg til denne erfaringen har vi gjeldende byggeregler, basert på erfaring, som du også er inne på. Det er nå en revisjon på gang fordi erfaringen viser at de gamle reglene hadde behov for revisjon. Og denne revisjonen kom før de 50 årene som du hevder er nødvendig for at lovgiver skal skjønne at han har gjort feil. Jeg synes du har lite tilovers for våre lovgivere når det kommer til stykke.
Det kan godt være at selvbyggere at en selvbygger som får hjelp av en erfaren er greit i mange tilfeller, men for oss som bor i større bysentra er dette IKKE en mulighet, vi får ikke tilkjørt byggmasse fra en nabo, det finnes ikke elektrikere som kan gjøre jobben enkelt på noe ettermiddager, det er ikke folk på byggesakskontoret som du kan snakke enkelt med over telefon også få søknaden innvilget dagen etterpå.
I et tidligere innlegg skrev du om dett jåleriet som var fordyrende med 3D animasjoner osv ved byggesøk. Det er et MUST med slik i Oslo, Bærum og Asker nå. Huset/prosjektet skal settes inn på tomten i fra flere vinkler, og man kan få pålegg om noe så banalt som å skifte farge for å få tillatelse.
Dette er virkeligheten i Oslodistriktet. Jeg hater også byråkratiet, er stolt over ALDRI å ha jobbet i det offentlige og skal gjøre mitt for heller aldri å jobbe der, men vi må dessverre forholde oss til det, om vi liker det eller ei.
I byggebransjen i dag stilles det krav til effektivitet, ikke fabulering og filosofering.
Det er å håpe at dette var forståelig lesning. ;)
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
La gå at mange av disse konfliktene kan være av privatrettslig karakter. Men konfliktnivået blir ikke mindre av at kommunen står på sidelinjen og ser på konflikten til tross for at mye kan avklares hvis kommunen tar ansvar for lover de er satt til å forvalte. Da spiller det ingen rolle om kommunen er representert ved en jurist, en konsulent eller en ingeniør. Det er handlingslammelsen og frykten for å gå inn i en konfliktsak som utsetter folk for å trappe opp konflikter som bygningsmyndighetene kan stoppe i en tidlig fase. Bygningsmyndighetene må ikke falle for fristelen å utpeke vinnere og tapere. De skal melde fra hva som er rett og galt, og styre sine handlinger deretter.
Incognita sitter på utbyggingssiden, Det gjør ikke nabo i denne konflikten, men er utsatt for en annen nabo som tar seg tilrette. Det er her forutsigbarhet og påregnelig utvikling i medhold av en rettskraftig reguleringsvedtak kommer inn. Utbyggere har for vane å ønske endrede spilleregler etter hvert som markedet endrer seg, og etter hva kundene vil ha. Det er ikke sikkert at et naboskap deler et slikt syn. Hvis ikke bygningsmyndighetene handler forutsigbart etter regelverk, hvem skal da gjøre det?
Alternativet er å ikke handle i det hele tatt slik som i dette tilfellet. Alle kan vel se hva det fører til!
Mitt forrige innlegg var forøvrig et betraktning om det gammel advokat skrev.
Du skriver at det ikke spiller en rolle om kommunen er representert med en jurist eller ikke. Det er heller ikke poenget. Poenget er at jeg hevder at en saksbehandler som ikke er jurist kan begå feil saksbehandling fordi han/hun ikke har nok kunnskap om hvordan jus fungerer. Jeg har før sagt at plan-og bygningsloven veldig forenklet er en såkalt ja-lov, dvs følger du lovens krav får du medhold.
Men er forholdet av privatrettslig karakter KAN ikke kommunen gjøre noe, dette må partene finne ut av selv, om man liker det eller ei. Dersom det ikke er privatrettslig har kommunen flere sanskjonsmuligheter, men det er den "fornærmede" som må sette igang noe. Og det er slik at det finnes saksbehandlingsregler for hvordan dette skal gjøre. Jeg er INGEN tilhenger av byråkrati, og jeg skal love deg at byråkratiet her i Oslo er betydelig mer byråkratisk enn hva det er andre steder. Men jeg som alle andre må leve med det. OG det er opp til partene å sette igang noe, bygningsmyndighetenes myndighet, gøren og laden er definert, og de kan IKKE gå inn i privatrettslige konflikter bare fordi det passer noen at de gjør det.
Jeg har forståelse for forutsigbarhet ettersom jeg skrev om det i forrige innlegg, og det er også hele hensikten med å ha lover. Jeg er enig i at de skal følges også. Jeg skjønner ikke hva du mener er relevant med å si at jeg sitter på utbyggersiden så jeg kommenterer ikke det. Dog vil jeg legge til at det som oftest er utbyggere som bygger mer enn ett hus, og det er alltid noen naboer som klager på en utbygging. Alle vil helst være i mot utbygging på nabotomten.
I den omtalte saken, uten at jeg husker så mye hva den går ut på, kan konflikten løsftes et steg videre med de mulighetene som finnes, nemlig å gå til en advokat og lage en privatrettslig sak av det. Koster penger, tid, frustrasjon med det er den måten man løser privatrettslige tvister på. Skulle det vise seg at dette allikevel er en offentligsrettslig tvist så vil jo en advokat finne ut av det i løpet av kort tid, og så ta kontakt med plan og bygg.
Jeg tror ikke du skal tillegge kommunen et ansvar de i prinisppet ikke har. Jeg har forøvrig jobbet med kommunen i mange saker om oppføring av eneboliger, og fått mange overaskelser sammen med våre arkitekter, men i min verden er det slik at tid er et viktig moment, og selv om vi vet at vi har rett og vil vinne en rettssak er det bedre å finne en løsning sammen med kommunen enn å gå til sak. At saksbehandlere husker og legger ens søknad nederst er jeg overbevist om at skjer. Det eneste som skjer er at tiltakshaver slipper gebyr, men blir stadig forsinket.
Jeg forsvarer overhode ikke jobben som blir gjort på plan og bygg, men for den som lever av volum vil tiden være viktig og da finner man løsninger i stedet for å krige.
Har du overhode noen erfaring med plan-og bygningsetaten?
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Det er helt sikkert riktig. Fornuftig er det også når spillereglene blir fulgt. Men som du vet finnes en paragraf i pbl som har iboende muligheter for å sette store deler av loven, planverk og bestemmelser ut av kraft. § 7 nærmere bestemt. Den brukes, tildels flittig noen steder. Da står det plutselig dårlig til med forutsigbarheten.
Så vil du sikkert parere med at fylkesmannen slår til. Det kan han gjøre, men han legger seg skjelden og aldri bort i kommunens frie skjønn. Han skal bare kontrollere legaliteten.
Begrepet "særlige grunner" i §7 som gir mulighet til å fravike rettslig bindende bestemmelser bla, forvaltes av kommuneNorge så mangslungent og fjærnt fra forarbeidene til pbl, at vanlige folk neppe vil begipe at det kan forekomme. Det er denne situasjonen mange møter, og mange oppfatter som forandring av spillereglene under spillets gang. Under veis blir dette en politisk avgjørelse. Og er det noe lokalpolitikere hater så er det sentrale lover og forordringer som setter begrensninger for deres ønske om å styre og ha makt. Når politikken er brakt inn i byggesaker vil det meste kunne bli uforutsigbart. Slik er det bare.
Å kjøre et slikt løp kan selvfølgelig ta tid. Jeg registrer at du anser tiden som viktig for det du driver med. Det er ikke sikkert alle er av samme oppfatning, og i særdeleshet ikke de som bygger først og spør (søker) etterpå.
Å få myndigheten til å gjøre sin plikt. Å beslutte noe. Helst med en begrunnelse som holder. Kanskje sier de ja til Tujah hekken i grenselinjen!
Så enkelt er det. Myndighet har ansvar som halv motpol. Stikker man av så stikker man av.
Trådstarter har krav på handling. Fylkesmannen bør gi pålegg.
Ellers blir innbyggerne det skal forvaltes over som fritt vilt å rette skudd mot.
Denn "smarte" leflingen med byggeorganet kan kanskje store utbyggere drive med. Men rettferdigheten skal være lik for den lille kvinne og mann som vil lage et tilbygg som krever tillatlse og ikke bare varsling. Da møter man liksom ikke kjenninger på kontoret men en makt man aldri før har forholdt seg til. Da settes forvalteren på prøve. Kompis-dispensasjon etter § 7 kanskje. Er det ønskelig?
Jurister bør ha objektive rettferdighetsnormer med på lasset. Lærte de ikke for - og - imot? Og ikke bare ensidighet. I argumentasjonen
http://handlefrakina.blogspot.no
epost arn-haga@online.no